Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mai, 2014

HVA ER TEKST?

Du er kanskje vant til å tenke at tekst har noe med bokstaver og ord å gjøre. Det er riktig. Men tekst er mer enn som så.

Vi snakker om et utvidet tekstbegrep. Da kan tekst defineres slik:

All form for uttrykk som formidler en mening eller et budskap som det er mulig å tolke

Dermed er det veldig mye som kan regnes som tekst. Tekst er noe sammensatt, noe sammenvevd, og du har mange materialer og ressurser du kan ta i bruk når du skal lage en tekst:

Verbaltekst
Bilder
Lyd
Kropps-språk
Dans
Design
Grafikk
Mote
Arkitektur
Skrifttype

Alt du ser i listen over, kaller vi meningsbærende ressurser. Du kan se på dem som byggeklosser, eller tråder, som du bruker for å sy sammen en tekst, bygge opp en tekst, sette sammen en tekst.

Hvis du er ekstra smart, har du allerede nå skjønt at egentlig er enhver tekst sammensatt. Det finnes ikke tekster som ikke er sammensatte. Tenk deg en tekst som «bare» består av ord. Den er jo også ved nærmere ettertanke sammensatt. For du har jo valgt en bestemt skrifttype, ikke sant? Og det blir ikke det samme om du velger comic sans, eller times new roman, gjør det vel?

Og om du har mange avsnitt, eller få avsnitt, eller ingen avsnitt, det er også med å prege teksten. Hva slags lay out du velger, har også noe å si for hvordan teksten leses. Altså er også grafikk og lay out bærere av mening.

Så jeg gjentar: Enhver tekst er egentlig sammensatt. Den teksten du leser nå er sammensatt av ord, en valgt skrifttype, et bevisst valg av avsnittsinndeling, av at visse ord er uthevede. Du kan sikkert finne flere meningsbærende ressurser på denne nettsiden også hvis du leter litt og tenker etter.

Men når læreplanen bruker begrepet «sammensatte tekster» mener den egentlig komplekse sammensatte tekster. Altså tekster som i stor og tydelig grad er sammensatt av ulike meningsbærende ressurser. Som for eksempel ord og bilde sammen, ord og lyd sammen, eller ord og lyd og bilde sammen. Da snakker vi for eksempel om film, dataspill, reklamekampanjer osv.

I norskfaget er det greit å dele tekst inn i to hovedgrupper:

Saktekster (Sakprosa)
Fiksjonstekster (Skjønnlitteratur)

Saktekster er alle former for ytringer som adressaten (altså mottakeren) har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten.

Fiksjonstekster er alle former for ytringer som adressaten (mottakeren) har grunn til å oppfatte som indirekte ytringer om virkeligheten.

Disse definisjonene har jeg funnet i en bok av Norges første professor i sakprosa, Johan L. Tønnesson.

Eksempler på saktekster:
Artikler
Dokumentarfilm
Branninstruks
Selvangivelse
Klagebrev
Essay

Eksempler på fiksjonstekster:
Lyriske tekster (Dikt)
Episke tekster (Roman, novelle, fortellinger, eventyr)
Dramatiske tekster (Skuespill, spillefilm)

Mange tekster vil ligge i grenseland.

Det er viktig å merke seg at også saktekstene tar i bruk mange av de samme virkemidlene som fiksjonstekstene bruker. En saktekst vil for eksempel også ofte bruke metaforer og andre språklige bilder. Dermed er det heller ikke i saktekster noe 1:1-forhold mellom språk og virkelighet.

Det er vikig å merke seg at også fiksjonstekster forsøker å si noe om virkeligheten, bare at de gjør det på en mer indirekte måte.

Grunnspørsmålet når du skal analysere, eller selv skrive saktekster: Hvilken jobb er det denne teksten skal gjøre? Hvilken funksjon har den? Hva er formålet med den?

Grunnspørsmålet når du skal analysere, eller selv skrive fiksjonstekster: På hvilken måte kan denne teksten si oss noe om oss selv? På hvilken måte kan denne teksten virke erkjennelsesutvidende? På hvilken måte kan denne teksten være en trampoline, noe vi kan bruke som springbrett og ta av fra, for å komme oss høyere opp og lenger frem i livene våre?

En Kjetil D-produksjon. Mai 2014

Read Full Post »

Først noen forsøk på definisjoner:

Fra læreboka ”Nettopp norsk”:

Læra om korleis vi formidlar rein bodskap mest mogleg overtydande. (Smal def.)
God retorikk er rett og slett det samme som vellykka kommunikasjon. (Bred definisjon.)

Fra læreboka ”I språket”:

Læren om å tale godt, virkningsfullt og passende.

Aristoteles:

”Evnen til i enhver sak å se hvilke muligheter vi har til å overtale.”

Fra forelesningen ”Retorikk i tale og skrift” av Norunn Askeland ved Høgskolen i Vestfold:

Retorikk er en erkjennelsesteori. Mennesket har både tanke og følelse, og disse kan ikke så lett skilles.
Kunsten å overtale, overbevise.
En tverrfaglig teori om å skape, analysere og vurdere tekster.
En praktisk kunst, basert på studier av hva gode talere gjør.
En filosofi om mennesket som språklig vesen.

De fem arbeidsfasene (Nyttig når du selv bygger opp tekster)

Å finne. Hvordan lære seg å stille de gode spørsmålene.
Å ordne, disponere. Hvordan finne en tjenlig struktur?
Å forme. Dette er mye lettere å få til om man har gjort en god nok jobb i de to første fasene.
Å huske. Dette er mye lettere å få til dersom man har gjort en god nok jobb i de tre første fasene.
Å framføre.

Appellformene (Nyttig når du skal tolke andres tekster)

Etos. Talerens troverdighet. Ytre og indre.
Logos. Selve saksinnholdet. Det saklige. Det logiske.
Patos. Appell til mottagerens sanser og følelser.

Gjennom etos – behage
Gjennom logos – belære
Gjennom logos – bevege

Etos – til hjertet (troverdig og tillitsforhold)
Logos – til hodet (logikk og sak)
Patos – til magen (vi snakker om mageFØLELSE, ikke sant?)

Alle tre må være tilstede om kommunikasjonen skal fungere, men i ulik grad, avhengig av situasjon og sjanger.

Mer om etos

Etos skapes:
Gjennom innledningen og førsteinntrykket
Ved å etablere kontakt med publikum
Ved å ta utgangspunkt i situasjonen: Hvem snakker jeg til, hva er deres situasjon, hva vil jeg oppnå?
Ved å holde det man lover
Ved å følge normer
Gjennom måten teksten er skrevet på. Hvor god sammenhengen er. Hvor spennende og innbydende teksten virker.
Ytre etos oppnås gjennom tittel, rang og posisjon.

Mer om patos

Her gjelder det å finne virkemidler som appellerer til følelsene våre.
Når følelsene er aktivert, lar vi oss lettere bevege, og påvirke.
Språklig vellyd.
Treffende metaforer og bilder.
Farger, lys og musikk.
Tekstens komposisjon
Oppbygging av spenning
Toleransen for hvor sterkt du kan bruke patosstrategien varierer fra fagkultur til fagkultur.

Mer om logos

Hovedsaken her er å avgjøre om argumentene som er brukt er sanne. Kan det sjekkes. Med andre ord: Er argumentene verifiserbare?

Du bør også se etter om argumentene er relevante. Har de noe med saken å gjøre?
Viktig og riktig, det er de to hovedstikkordene her.

Et par bonusbegreper

Kairos: Å si noe til riktig tid
Aptum: Å si noe på en passende måte.

Konkrete måter å bruke begrepene på:

«Taleren bruker ulike virkemidler for å skape patos…
«Talen er patosfylt fordi…»
«Talerens patosappell oppstår/styrkes som et resultat av…»
«Taleren skaper appellformen patos ved å…»

«Taleren har høy/lav etos fordi…»
«Talerens etos oppstår/styrkes/svekkes som et resultat av..»
«Taleren bruker innledningen på en god måte til å bygge opp sin etosappell. Dette gjør han ved å…»

«Teksten har mye logosargumentasjon. Vi ser dette ikke minst ved at…»
«Når taleren har satset så sterkt på appellformen logos, kan det være fordi at…»

«Taleren har åpenbart vurdert kairos nøye ettersom talen er så vellykket».
«Jeg har vurdert tekstens kairos og kommet frem til at…»
«Fordi standup-artisten har feilvurdert kairos…»
«Teksten oppfyller kravet til aptum ved at…»
«Det er ulike måter å møte kravet til aptum på, for eksempel…»
«Fordi… kan vi si at teksten bryter med forventningene til aptum.»

Til sist:

Her er et finfint intervju med professor i retorikk, Jens E. Kjeldsen. Det er instruktivt, lettfattelig og levende om retorikk.

Read Full Post »

Du reiser deg fra stolen. Har du da reist? Hvor kort kan en reise være? Ja, hva er det egentlig å reise?

Og hvorfor reiser folk? Aftenposten skriver i dag om en økende reisetrend blant unge. Hvorfor?

Mange mennesker i verden i dag reiser fordi de . Tenk på flyktninger, for eksempel. Det er 45,2 millioner mennesker på flukt i dag, skriver Flyktninghjelpen.

jeg har skrevet en artikkel om det å reise der jeg ser nærmere på reisingens (ikke «reisningens») hva og hvorfor. Der skriver jeg meg fram til at en reisendes tenkemåte er viktigere enn den reisendes reisemål.

Slik sett kunne vel den reisende nesten vel så gjerne blitt hjemme?

Artikkelen finner du her.

Read Full Post »

Jeg har ikke noe ønske om å bite eller slite i stykker Norge. Norge virker tålelig slitesterkt også.

Men, – hva binder oss sammen? Finnes det lenger noe typisk norsk?

I 2005 arrangerte P4 i samarbeid med handelstanden konkurransen «Jakten på nasjonalskatten». Premien skulle være en skattkiste full av Freia Melkesjokolade.

Freia har vært freidige nok til å kalle melkesjokoladen sin en «norskekte nasjonalskatt». Det er vaskeekte svada!

For la oss se hvor norsk denne melkesjokoladen, som liksom skal være det norskeste av det norske, i virkeligheten er:

** Oppskriften på melkesjokolade er fra Sveits
** Kakaoen er fra Ghana og Elfenbenskysten
** Kakaoplanten ble opprinnelig dyrket av aztekerne
** Sukkeret dyrkes i Danmark og England
** På hver eneste liten sjokoladerute er det inngravert bilde av en stork. Det er Marabou-storken. Den lever i land sør for Sahara.
** Designeren av emballasjen til melkesjokoladen er gjort av Amar Aziz. Han er født i Lahore, Pakistan.
** Freia eies av Kraft Foods, et multinasjonalt selskap med base i USA.

Typisk norsk? Jommen sa jeg kakaosmør!

Et lite stykke Norge? Snarere er vel Freia Melkesjokolade et lite stykke verden.

Norge er et land med interesser og påvirkningskraft i så å si hele verden. Og så å si hele verden finnes representert i Norge.

Norge i verden. Verden i Norge.

Kilde: Bromark og Herbjørnsrød: «Norge. Et lite stykke verdenshistorie.» Cappelen Damm 2008

Read Full Post »