Det har slått meg at mange er skrekkelig opptatt av å kalle en spade for en spade. Jeg har gravd litt og funnet ut at uttrykket finnes også på portugisisk og engelsk. Nå kaller ikke portugiserne en spade for en spade, – de kaller den for pá. Bare det! Allerede her begynner uttrykkets mening å slå sprekker.
Et dypdykk i språkhistorien vil vise at uttrykket opphavelig er gresk. De sa: La oss kalle et trau et trau, men ved en skjebnens ironi ble uttrykket feiloversatt, og et trau ble til en spade. Sånn kan det gå: Et trau kan bli til en spade like fort som en fjær kan bli til fem høns.
Å kalle en spade for en spade er like meningsløst som å lete etter pavens skjegg, mener nå jeg. For verken verden, språket eller spaden er så enkle som så. Det kan godt hende vi en dag får en pave kalt Spade. Og hvorfor skulle det ikke plutselig en dag komme en spade på markedet med klengenavnet ”pave”? ”Pave” brukes allerede som betegnelse på krepsemager. Somlepaver er ikke nødvendigvis skrytepaver.
Og bare for å ha nevnt det: Heromdagen brukte jeg en ”jomfru” til å stampe sand og grus med.
Nei. En spade kan ikke uten videre kalles en spade. Her må det skilles, spesifiseres og nyanseres. Det er ikke likegyldig om du legger fram barkespade eller en kakespade når det er konfirmasjon. En grøftespade har et langt buet skaft som gjør den velegnet til nettopp grøfting mens det er mer hensiktmessig å gi min sønn på ett år en lekespade i hende. Så spørs det hva en smørspade er godt for? Selv har jeg tenkt at en badespade kanskje ikke var det aller dummeste? Det finnes spader i haugevis av varianter, størrelser og kvaliteter.
Dessuten: Hvis jeg i en assosiasjonslek slynger ut av meg ordet ”spade” og alle utrolig nok skulle komme til å tenke på en sementspade, kan det jo fortsatt hende at det er ulike deler av den spaden man har fokus på. En spade har jo både håndtak, skaft og blad, blant annet.
La oss ikke gjøre ting vanskeligere enn de er, sier mange. Sant det. La oss heller ikke gjøre ting enklere enn de er.
Spade