Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Skole’

Mangfold er bra. Mangfold er kommet for å bli.

Enten man liker det eller ikke: Nisselua må nå legges på hylla. Norge er blitt et internasjonalt land. Norge i Verden. Verden i Norge. Slik er virkeligheten. Det er best å forholde seg til den.

Og hva i all verden er «etnisk norsk»? Kan noen gi en fullgod forklaring på det? En mor i Drammen, med det norskklingende (?) etternavnet Schultheiss ønsker å flytte barnet sitt til en annen skole, skriver VG. Hun synes det gir et «skjevt utgangspunkt for læring» at klassen inneholder 22 såkalte minoritetselever og bare 4 såkalt «etnisk norske».

Jeg kan tenke meg mange andre faktorer enn etnisitet som også byr på skjeve utgangspunkt for læring. Skal jeg av den grunn frakte sønnen min med bil og buss til andre skoler, med andre skjevheter?

Schultheiss klarer ikke å se kultursammensmeltningen på Fjell skole som en ressurs. Det gjør heller ikke norske politikere. Så å si alt de sier om innvandring og integrering har som underliggende premiss at dette først ogfremst er et gedigent problem. Mange har vist at det langtfra er tilfelle. Boken «Migrasjon og frihet» er en finn innfallsport til dem som ønsker noe annet enn det samme oppgulpet man hører overalt. For dem som takler å tenke litt mer avansert enn bare svart-hvitt, for dem som takler nyanser og synes det er en god ting, kan det være mye matnyttig i denne teksten fra Kristin Clemets hånd.

Innvandrerne er overrepresentert blant de aller beste elevene i landet vårt. Basta!

Read Full Post »

FRP mener seg tydeligvis i stand til å se inn i menneskesinnet. De synes ordningen med å sette karakterer på andre menneskers oppførsel, og orden, er så god, at de nå vil utvide den.

Det er sjelden jeg bruker ordet «håpløst». Som regel er det håp. Men dette forslaget er virkelig håpløst.

* Hva er orden? Nøyaktig hvordan skal det defineres? Skrivepulten min ser kanskje ikke så veldig «ordentlig» ut, men selv om den ikke er blankskurt, så jobbes det her. Og jeg vet hvor jeg har de ulike tingene.

* Hvorfor skal «orden» skilles ut som en så utrolig viktig faktor? Hvis man først synes det er viktig å gi en ordenskarakter, bør man ikke da også gi egne karakterer i «kreativitet» og «samarbeidsevne». Eller hva med en tiltakslystkarakter?

* Hvem er FRP som tror de kan se inn i en tredjeklassings sinn og avgjøre på hvilken bakgrunn denne lille eleven oppfører seg som han gjør? De ressurs-sterke «bråkmakerne» vil ha papirer, de vil ha en diagnose, de vil bli unnskyldt. De mindre ressurssterke har kanskje ikke dette, men de kan ha en veldig trøblete familebakgrunn. Kanskje faren deres er en politiker som aldri er hjemme? Kanskje moren er alkoholiker? Kanskje de har det veldig vondt? Kanskje det er derfor de har dårlig «oppførsel»? Så kommer FRP og gir denne eleven «lite godt» i oppførsel? Det er, hvis du spør meg, uklokt og usmakelig. Dessuten er det umulig. Et slikt system kan aldri bli rettferdig.

* Karaktersystemet er beheftet med en lang rekke svakheter. Vi trenger ikke flere, men færre karakterer. Jeg har vært på  mange nok karaktermøter til å vite at det lærerne sitter der og forhandler om elevenes karakterer. Altfor ofte er det tilfeldigheter som avgjør hva resultatet blir.

* Ja til karakter, nei til karakterer!

* En god karakter bygges ved at man i skolen har gode lærere som klarer å bygge bro mellom elevene og fagstoffet. Disse lærerne klarer å skape et godt samarbeidsmiljø i klassen. De klarer å gi elevene tro på seg selv. Det er dette som gjør elevene motivert. Behandler man dem som folk, ja, beint fram vennlig, så viser de sin vennlige side tilbake.

* Det er altfor mange lærere som ikke klarer dette. De behersker nok fagstoffet sitt. Men de evner ikke å få kontakt med ungdommen. Det blir ingen bro av slikt. Nei, det blir uro. Og så velter læreren all skylda for det over på elevene, for deretter å gi elevene karakterer i orden og oppførsel.

* Hva med karakterer i orden og oppførsel for politikere? Sånn som de skjeller hverandre ut og snakker i munnen på hverandre, hadde kanskje resultatet blitt så som så?

* Hvilke politikere bør utvises fra Stortinget?

Read Full Post »

Jeg synes KRF-ungdommen kommer med et godt forslag her. De baserer seg da også på forskning, ikke bare populær synsing (som enkelte andre partier har lett for å komme i skade for).

Jeg er lærer selv, og kunne gjerne tenke meg å starte (og dermed slutte) dagen litt senere. For andre lærere, og elever, passer det best å starte tidlig. Det er nettopp fleksibiliteten og valgfriheten i forslaget jeg setter pris på. Hvorfor skal alle tvinges inn i mønsteret til de mønstergyldige A-menneskene?

Og hva slags påfunn er det å dele mennesker inn i to typer hvorav den ene typen må finne seg i å bli plassert i en B-kategori? Skulle det liksom være noe dårligere, annenrangs, å være et såkalt B-menneske? I andre land kaller man det morgen- og kveldsmennesker. Det er mer nøytralt og bedre.

Så var det denne VG-journalisten, da. Vedkommende må ha hatt en trøtt og sløv dag på jobb. I løpet av artikkelen bytter nemlig lederen for KrFU navn fra Ropstad til Robstad. Det burde være et bud høyt oppe på listen for journalister: Ikke kødd med navn! På mystisk vis bytter også Ropstad, eller var det Robstad, alder. Først er han 24 år. Ikke mange avsnittene senere har han rukket å bli 25. Hvis det nå først er så viktig å få fram alderen på Robstad, eller var det Ropstad, at den må settes på trykk to ganger i løpet av en kort artikkel, så bør den i det minste være korrekt.

VG, gå og legg dere og stå opp igjen i rette tid!

Read Full Post »

Lek! Se!

http://www.dagbladet.no/2009/02/05/nyheter/skole/barn/innenriks/4707244/

Det er et knallhardt press på elever i videregående i dag. Det ser ut som det aller viktigste de lærer der i gården er: Du må prestere, du må være god hele tiden, hvis ikke har ikke samfunnet bruk for deg, og  ingen bryr seg om deg.

De aller fleste elevene jeg kjenner, bruker altfor mye tid på skole. Ti timer, kanskje 11-12, er for mye! Hjemmelekser er en uting. Slik jeg ser det, er det bedre å gi gjemmelekser. Gjemmelekser er på en måte kamuflerte oppdrag. Det ser ikke ut som lekser, fordi oppdragene er morsomme, de pirrer elevens nysgjerrighet, eleven gleder seg til å fortelle om hva han har gjort på skolen, det er et element av lek i det hele. Det er lekser, men eleven tenker ikke på det som lekser.

La oss filleriste ordet «lekse» littegrann og se hva som skjer da:

Lek! Se!

Hjemmearbeid med et element av lek, vil gi elevene mye større innsikt, og mye større glede.

Det er riktig at trening må til. Men treningen må også oppleves som motiverende. Da er det lettere å trene ofte, lenge og effektivt.

Det finnes mange dårlige trenere i norsk skole. De gir rett og slett lekse av gammel vane. Tradisjonell lekseprøve og leksesjekk er bare vissvass. Hvis vi holder oss til treningsmetaforen: Ingen utøvere blir prøvd på trening. Det er «konkurransen» som er prøven. En konkurranse er alltid varslet. Du vet når den kommer. Utøvere forbereder seg på ulike måter. Hvordan de gjør det, er deres egen sak. Lekseprøver med karakterer en en utidig innblanding fra lærernes side. De må finne mer stimulerende måter å få elevene til å vise hva de fikk ut av gjemmeleksene.

Read Full Post »

http://www.dagbladet.no/2009/01/18/nyheter/taliban/utenriks/utdanning/sharia/4419197/

Prøv Kjetils Tekster 2009. Hver måned produserer jeg en tekst som jeg sender ut til mine «abonnenter» på e-mail. Tekstene er varierte, – morsomme, underlige, saklige, kunnskapsrike, av og til kanskje også provoserende.Uansett er de ment å skape en undring hos leseren, slumrende tanker skal våkne og begynne å strekke på seg.

I tillegg til dette sender jeg i adventstiden ut én liten tekst hver dag.

Kjetils Tekster 2009 koster 300 kroner. Av disse går 225 direkte til å gi tanzanianske foreldreløse jenter utdanning. Resten går til et reisedond slik at jeg kan få råd til å dra tilbake og besøke mine venner i Tanzania.

Skriv til: kdybvik@gmail.com for å melde din interesse.

Read Full Post »