– Hva er sakprosa

HVA ER SAKPROSA?

Notater fra boka Hva er sakprosa av Johann Tønnesson

 

Sakprosaen, virkeligheten og adressaten

 

• Detlef: En tekst som adressaten, ut fra sine forventinger, oppfatter som direkte ytringer om virkeligheten. Forventningene skapes bl.a ut fra den smh teksten inngår i.
• Høyst rimelig å gi plass til både sakprosa og fiksjonstekster, også når vi snakker om virkeligheten, i skolen. Sakprosa kan inneholde usannheter. Skjønnlitteratur kan inneholde sannheter. Grensen mellom sjangrene har med forventning å gjøre.
• Hva med blandingsformene? Ja, de er jo nettopp blandinger av noe, noe som kan identifiseres og skilles fra hverandre.
• Den danske bruksdef pekte på smh tekstene inngår i. De danner rammen for våre forventninger. Hvis noe gis ut som roman, er det grunn til å oppfatte den som roman, altså en indirekte ytring om virkeligheten. Ikke fordi romanen essensielt sett trenger være fiktiv, men fordi i vår tekstkultur finnes en uskreven kontrakt som fastsetter at roman – uavh av mengden historiske ref – er fiksjon.
• Ikke opp til hver enkelt samf.deltager å def dette fra gang til gang. Derfor kan ikke en ateist si at bibelen er skjønnlitteratur. Dette er kulturelle og historisk sett spesifikke kategorier. Da finnes det rimelige og urimelige fortolkninger.

 

ER VIRKELIGHETEN VIRKELIG?

• Selv i vår tid er det viktig å identifisere forh mellom en ytring og den virkelighet den henviser til. Uimotsigelig eksempel: branninstruks.

 

SAKPROSA UTEN FØLELSER OG PUBLIKUM?

• Forh mellom språk og virkelighet for komlisert til at vi lett kan slå fast at sakprosa ER direkte utsagn om virkeligheten. Den språklige vending. Språk er ikke nøytralt. Avstand mellom tegnet og det som betegnes.
• Pipping, sakprosabegrepets far. 1938.
• «Her kommer alt an på sak». Dette regnes i dag som sterkt antiteoretisk. Tekstteoretisk utdatert. Aristoteles bok er mye eldre, men ikke utdatert. Patosbegrepet Vi er avh å bevege våre lesere hvis vi skal påvirke dem, overbevise dem
• Pipping vil prinsipielt utelukke patos. Men han kan ikke fjerne verken patos eller etos med et penestrøk. Også en bevisst antiretorisk tale vil virke inn på mottagerens følelser.

 

METAFORENES MAKT

• Mye av det som omtales i språket er i seg selv språklige fenomen.
• Metaforer er noe av det som kompliserer forh mellom språk og virkelighet. Ikke bare språklig spesialeffekt og overskuddsfenomen. Uungåelige når vi omtaler verden.
• Lakoff/Johnson 1980: Metaphors we live by. Metaforer strukturerer tenkningen vår.
• Pippings def er full av metaforer.

 

ADRESSATEN OG TEGNET

• Pippings ønske om å utdefinere publikum strir mot gammel, retorisk tankegang. Også i strid med viktige retninger i moderne språkfilosofi.
• Språk som handling mellom msk. Pragmatisk retning.
• Også den tegnorienterte, semiotiske retningen er opptatt av hvem ytringene er henvendt til. Bakhtin: Adressaten er fundamental i all kom. Vi foregriper alltid noen svarende reaksjoner fra en tenkt adressat når vi ytrer oss. Enhver ytring bærer fortidige ytringer i seg – med spor av gammel mening.
• Mange sitter nok igjen med forestillingen som språk som nøytralt middel for virkelighetsgjengivelse. I vitenskapen er det få som tror på slikt. Vi kommer ikke utenom metaforer og talende tegn.
• Enda et argument for at vi fortolker når vi prøver å beskrive, er at selve perspektivet og utsnittet avgjør hvordan vi «avbilder» virkeligheten. Hvis en historiker underslår slike perspektivvalg, kan han forlede leseren som får inntrykk av at fagpersonen har sett med Guds øyne.

SAKLIGHET TROSS ALT

• Begrepet sakprosa finnes en sjelden gang i tysk, men brukes ellers så godt som utelukkende i Norden.
• Uoversettelig til engelsk. Non fiction. Men også i sakprosa kan vi skrive inn mengder med fiksjon. Diktede eksempler. Lignelser. Factual prose. Gir for mange assosiasjoner til faktapregede framstillinger. Subject oriented prose. Noe bedre.
• Ordet slo gjennom her fordi man i en historisk kontekst trengte et saklig språk som verken var forfinet elitistisk eller upresist hverdagslig. Sakprosa ble også en kategori i nordiske læreplaner.
• Sakprosaen særkjennes av sitt i hovedsak direkte forh til virkeligheten. Det er viktig å holde fast ved ambisjonen om å opprettholde et slikt forh.

 

SAKPROSAEN OG DET SKJØNNE

• Kan ikke diskuteres i et historisk-kulturelt vakuum. Begrepet kom først i 1938. Fortsatt finnes det ikke mange steder.
• Først sent på 1800-t begynner man for alvor å skille mellom skjønn.litt og annen litt. Ideen om kunstneren so geni får vind i seilene. Da måtte også det genialt utførte diktet, romanen, skuespillet, rage høyt over lærd prosa.
• En frekk skikk med simpelthen å omtale skjønnlitt som litt. Ordet forfatter brukes synonymt med skjønn.litt forfatter.
• Sakprosa regnes ikke som kunst, kulturpolitisk og markedsmessig, med noen unntak for essay og biografier med særlig litterære verdier.
• Skillet mellom kunst/ikke-kunst trekkes på feil grunnlag. Kategorimistak. Kategoriene kunst/ikke-kunst og fiksjon/ikke-fiksjon hører ikke til samme ligning.
• Også innen fiksjonslitt kan og bør det skilles mellom kunst og ikke-kunst. Glideskala.
• I kunst dreier det seg om framstillingsformer, det stilistiske. Og her kan man ikke skille mellom fiksjon og ikke-fiksjon. En særlig dyktig forfatter av en reportasjebok vil kunne konk med en novelleforfatter.
• Skjønt håndverk i saklig litteratur. Atle Næss.

 

Å BEGRIPE SAKPROSAEN I SIN SMH

• Sakprosabegrepet er så omfattende at vi bør operere med noen ulike betydninger på samme tid. Mange ord har en rekke delbetydninger, bør være uproblematisk.
• Avh av hvilken smh eller institusjon begrepet benyttes innenfor.
• 1. Kulturpolitikk. Innkjøpsordning.
• 2. Bokbransje. Alt det som ikke lar seg bestemme som skjønn.litt, skole- og lærebøker, verk.
• 3. Forfatterforeninger. NFFO. Må ha skrevet 100 sider tekst av «faglitterær karakter.»
• 4. Massemediene. SP stadig mer vanlig kategori hvor det anmeldes bøker som ikke er skjønn.litt.
• 5. Pedagogikk. Lenge vært viktig. Med Kunnskapsløftet enda viktigere.
• 6. Forskning og høyere utdanning. Læremiddelstudier. Vitenskapsretorikk. Medieforskning. Arbeids- og hverdagslivets tekster.
• Sakprosa er ikke som en plante, et naturprodukt, ferdig til innsamling. Kulturelt konstruert kategori. Har oppstått i bestemte smh, utviklet seg videre i andre. Å begripe SP er å forstå den i sin smh.

 

SAKPROSA OG DANNELSE

• Lerretet er slått opp med begreper som virkelighet, skjønnhet og institusjon. Dannelse mangler.
• Den dannelse vi sammen og hver for oss bygger opp ved å beskrive verden og ved å reflektere over den, kritisere den.
• Skriftens evne til å holde noe fast er viktig.
• Å reflektere over tekster er å danne seg selv og hverandre. Og de fleste tekster ytrer seg om verden på en direkte måte.

 

HVA ER DA SAKPROSA?

• Når vi def et kulturelt skapt fenomen som sp, bør vi være forsiktig med å gi vesensdef, som forsøker å gripe en grunnleggende essens, på tvers av tid og rom. Def bør være praktiske for at de skal utrette et arbeid for oss i de tekstkulturene vi opptrer i til daglig. Skal også bidra til å utv disse kulturene.
• Hva som er litteratur, bestemmes ikke av uangripelige, ikke-kulturelle eller ahistoriske kriterier for litteraritet, men etter hva samfunnet har institusjonalisert som litt. Side 33
• Tønnessons def er treleddet. En hovedbetydning, to virkeområder.
• Virkeområde 1: Den litterære institusjonen
• Virkeområde 2: «det mycket lästa»
• Sakprosaen innenfor virkeområde 1: litterær sakprosa
• Sakprosaen innenfor virkeområde 2: funksjonell sakproas

 

 

 

DEFINISJON

• Sakprosa er tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten. Kom gjennom skriftlig verbalspråk, men ofte i samspill med andre tegnsystem
• Litterær sakprosa er forlagspubliserte tekster med navngitte forfattere. Forfatteren forstås som individ. Alle litterære virkemidler står til rådighet, så sant kontrakten om den grunnleggende, direkte tilknytning til virkeligheten er opprettholdt.
• Funksjonell sakprosa er offentlig tilgjengelige tekster skrevet av private eller offentlige institusjoner eller av navngitte eller ikke-navngitte personer. Kollektiv forfatterforståelse. Sjangerkravene intimt forbundet med deres tiltenkte funksjon.

 

KAP 2: FIRE STRIDSEMNER

• Sakprosa nytt som forsknningsfelt. 1994.
• Første stridstema: Hvorfor skille mellom skjønnlitt og sakprosa?
• Både pedagogisk og etisk riktig å skille mellom de direkte og indirekte ytringene om virkeligheten når man søker sannhet.
• Å beskrive virkeligheten når sjangerkontrakten med leseren er uklar, er problematisk. Jamfør Seierstad.
• Arne Melberg vil mye opp grensene mellom skjønnlitt og sakprosa. Hans motiv synes å være at et bastant skille mellom de to kan skygge for viktige fellestrekk.
• I hele skriftkulturens historie har det foregått utv mellom talte og skrevne former, høye og lave former.
• Litterære virkemidler er ikke noe som bare har oppstått i skjønn.litt.
• De som leter etter virkemidler som kun brukes i skjønnlitt vil lete forgjeves.
• Å skrive litterært er å skrive med stil, arbeide med språket.
• Verken skjønnlitt eller sakprosa har monopol på litterære virkemidler.
• Både fiksjon og factual prose har en viktig kulturell rolle å spille ved å skape smh i det som ellers ville te seg som fragmentert, separat og meningsløst. Derfor skjer det på samme tid en prosaifisering av skjønnlitt og estetisering av sakprosa.

 

 

 

ANDRE STRIDSTEMA: HVORFOR OG HVORDAN SKAL VI DELE INN SAKPROSAEN I ULIKE SJANGRE?

• Bibliotekenes, bokhandlernes og forlagenes kategoriseringer kan være nyttige, men også villedende og innsnevrende. Det vet fagfolk som skriver på tvers.
• I norsk kultur en utbredt ambivalens ved å skulle gruppere fenomener. Å putte ting i bås. Motviljen skyldes en sunn skepsis mot reduksjonisme. Samtidig har vi bruk for forenklingene.
• Grepstads sjangerkatalog.
• Bruker de fire teksttypene som utgpunkt for hans fire undersjangre. Grepstad har utgreiande og argumenterande tekstar, forteljande og skildrande tekstar, pedagogiske tekstar og rettleiande tekstar.
• De fire teksttypene er: a) forklaringer. Fordi-forbindelse. b) argumentasjoner. Men-forbindelse. c) fortellinger. Først-/så-forbindelse. d) beskrivelser. Og-forbindelse.
• Grepstad mener vi har 14 sakprosasjangre som han delte videre i 4.
• Tpnesson mener det er dristig, underforstått lite vellykka, å la de basale tekststrukturene danne grunnlag for en allmenn sortering av tekster. Hvorfor? Fordi sakprosatekster vil ha innslag av mange «teksttyper» samtidig.
• Brev regnes av Grepstad under «utgreiande og argumenterande» tekster. Men mange brev vil jo ha sterke innslag av alle fire teksttypene.
• Også oppslagsverk, som er «rettleiande tekstar» kan være argumenterende.
• Til en viss grad avh tekstens overordnede preg av konteksten. bok om utvekslingslæren kan oppfattes som sterkt argumenterende av antidarwinister.
• Altså er det høyst uklart hva som danner grunnlaget for Grepstads inndeling i sakprosaens fire teksttyper.
• En fare ved sjangerkataloger er at de kan skjule variasjoner i tid og rom.
• Grepstads katalog har vist seg å være nyttig på flere måter. Blant annet egger den til akademisk motsigelse.
• Løsningen er ikke å kvitte seg med alle kategoriseringer. Tønnessons løsning er å ha en funksjonell kategorisering som skal forstås institusjonelt.
• Den litterære sakprosa skal ha verdi som åndsverk løsrevet fra krav til nytte.
• Også den litt institusjon preges av økonomisk makt og avmakt.
• Den funksjonelle sakprosa hører hjemme i en rekke andre institusjoner. Karakteren av autonomt, selvstendig åndsverk langt svakere. Tekstene representerer en institusjon. For å forstå disse tekstene må vi vite noe om institusjonen de virker innenfor.

 

TREDJE STRIDSSPØRSMÅL: HAR NOEN SJANGERE HØYERE KULTURELL VERDI ENN ANDRE

• Vi kan spørre om det virkelig finnes verdipyramider. Kan også spørre: Bør noen sjangere gis høyere verdi enn andre?
• Privat gjør vi alle forskjell.
• Verdipyramidene finnes både på individ- og gruppenivået av samfunnet.
• Tønnesson plasserer sakporsaen inn i Bourdieus koordinatsystem. Figur sude 49. Befolkningen deles inn etter hvor mye økonomisk og kulturell kapital de har. På denne måten grupperes de litterære sakprosatekstene. De funksjonelle er ikke med. De faller utenom det allmenne verdisystemet, sier Tønnesson.
• Vi bør ikke rangere sp-sjangrene verdimessig i forh til hverandre.
• Innenfor alle sjangre bør det stadig trekkes skiller mellom gode og mindre gode tekster.
• For å felle kvalitetsdommer over sjangre, må man kjenne dem godt. Noe å tenke over for en del anmeldere? Hva skjer når Mona Levin anmelder tungmetall?
• Sakprosaforskeren og kulturpolitikeren må likevel ta sjangerinterne kvalitetsdiskusjoner, men begge bør holde seg unna offentlig forsvar eller fordømmelse av hele enkeltsjangre.
• Sakprosaforskeren skal beskrive, vurdere, og analysere tekstene på deres egne premisser.
• Politikere må legge forh til rette for at det kan skapes gode tekster innen sjangre som trenger offentlig omsorg, sjangre med lav felleskulturell status.

 

FJERDE STRIDSTEMA: MAKTEN I TEKSTEN

 

• Denne striden har ikke kommet skikkelig i gang, bare ulmer
• Kjell Lars Berge forsøkte å skrive om makt i språk i maktutredningen, men få har villet lytte.
• Makt utøves i sleve språket, ikke bare ved hjelp av det.
• En tekst kan få makt hvis den klarer å overbevise leseren, så å si ved egen kraft. Må da etablere en modelleser som faktiske lesere må identifisere seg med. En annonse kan operere med en «kompis» som egentlig ikke er noen kompis, men en eier med makt. Relasjonen i teksten skjuler de reelle maktforhold.
• Den andre tekstmaktdimensjonen ligger i sjangeren. Visse typer tekstnormer har i seg selv makt. Lovtekst. Autorisert vitenskapelig artikkel.
• Tekstens ideologiske posisjon. Teksten trenger ikke være åpent ideologisk. Særlig hvis ideologien i teksten samsvarer med alminnelig godtatte meninger, kan den utøve makt på effektiv måte.
• Fredrik Engelstad: «Ved å rette oppmerksomheten mot språket selv kan det avsløres at bestemte oppfatninger blir liggende som usynlige, men styrende forutsetninger, både for aktørenes samfunnsforståelse og deres selvforståelse. Det ligger en språklig «for-forståelse» i vinkling, valg av kategorier, kontraster og retoriske virkemidler og i likestillingen av fenomener som egentlig er mer heterogene enn vi er oss bevisste til daglig.» Side 55
• Språk og tekster har forblitt et område helt i utkanten av maktforskningens interesse.
• Engelstad: Gir det mening å si at en aktør utøver makt uten å vite det eller ville det selv? Den norske veiledningen i inkluderende språkbruk eksempel på at det går an!
• Skal vi studere makt, må vi også studere hverdagens mektige tekster.
• Sakprosafeltet er nytt. Diskusjonen har ikke helt satt seg ennå. Skal det bli kamp eller dans?

 

KAPITTEL 3: SAKPROSAENS TEKSTKULTURER

• Sakprosateksten kan ikke forstås i et vakuum, inngår alltid i en kontekst som er med på å gi den mening, og denne meningen skapes i en tekstkultur.
• Tekstkultur kan def som en gruppe msk som samhandler gjennom tekster utt fra et noenlunde felles normsystem.
• «Kultur» er bedre enn «miljø» (høres for lokalt ut), «diskurs» (favner for vidt) og «fellesskap». (favner for snevert) Altså: tekstkultur.
• Kultur dannes ved at folk kommer sammen for å løse oppgaver og skape felles mening.
• Tekster er ytringer som gis status som tekst gjennom de normer kulturen er blitt enig om.
• For å forstå sakprosatekster er det ikke nok å kjenne til delvis fastlagte skjemaer for essay, kåseri osv. Vi må også forstå tekstene og sjangrene slik de inngår i det sosiale livet.
• Tønnesson besøker så noen utvalgte eksempler på tekstkulturer: menigheten, foreningen, kommunen, de tre statsmaktene, det internasjonale samfunnet og den litterære institusjonen. Så besøker han essayistikkens tekstkultur. Deretter tekstkulturen blogg. Og så medisinen.

MENIGHETEN AV DE TEKSTTRO

• Kirken er et forbilledlig eksempel på en tekstkultur.
• Hellige skrifter gis autoritet som skal regulere de fleste av livets områder.
• Formidlingen kommer ikke alltid ovenfra. Det gamle skillet mellom skriftlærde og lekfolk utfordres stadig av lekfolkenes egen opplysning. Haugianismen.
• I dag skjer mange av de tekstlige erobringstoktene på nettet.
• De hellige tekstene er sakprosa fordi den relevante adressaten forutsettes å oppfatte Skriften som direkte ytringer om virkeligheten.

 

INGEN FORENING UTEN TEKST

• Ingen forening er forening i juridisk forstand uten vedtekter. Et årsmøte skal utelukkende beskjeftige seg med sterkt normregulerende sakprosatekster. Ikke-tekstlig aktivitet, håndtrykk, rigging av teknisk utstyr osv, er formelt sett ikke del av møtet. Det er papirene som gjelder.
• «Vi er en håndballklubb, ikke et kontor.» Nja. Lite tyder på at tekstliggjøringen av foreningslivet blir mindre.
• Alle politiske partier skal jevnlig skape nytt skriftlig materiale.

 

STATEN, DET ER SAKPROSA

• I statens styringssystem er sakprosa både råvare, maskin og produkt.
• Tekst er minst like viktig for Fiskeridep som fisk.
• Bare jungelloven eller loven vest for Pecos kan være tekstløs.
• Det å lese, det å skrive, er et hovedpunkt (i den uskrevne arbeidsinstruksen).
• Amerikanske tv-serier kan få det til å se ut som kroppsspråk, antrekk og muntlig retorikk er avgjørende. Viktig nok, men i norske rettssaler leser både anklager og forsvarer høyt fra dokumenter i nesten hvert eneste innlegg.
• Både den lovgivende, dømmende og utøvende makt er tekstuniverser.

 

VERDENSSAMFUNNETS (HELLIGE) SAKPROSA

• Derrida: Det finnes ingenting utenom teksten». Dette er tøv! Ta nå bare global oppvarming, et høyst fysisk fenomen utenfor teksten. Klimaendringen er ikke et tekstlig fenomen.
• Men i arbeidet for å begrense skadevirkningene står tekster helt sentralt, også blant dem som aldri har lest dem.
• Kyoto-avtalen kan oppfattes langt på vei som en hellig tekst. Hvis ikke kan den avskrives som et stykke papir.
• Med hellig menes: Teksten er nærmest ukrenkelig. Den kan bare kritiseres for ikke å være radikal nok. Teksten kan utvides med nye evangelier på Kirkemøtet på Bali og København.
• Den er hellig fordi den skiller mellom rettroende og vantro. Bush er vantro.
• Hellig fordi den har fått et «magisk» navn på linje med Menneskerettighetserklæringen».
• Mange har verken lest kyotoprotokollen, menneskerettighetserklæringen, sitt eget lands grunnlov eller(noe særlig) i sin religions skrift. Men de er varme tilhengere av dem!

 

DEN LITTERÆRE INSTITUSJONENS TEKSTKULTUR

• Et trekk ved denne tekstkulturen er at den har et nesten like særpreget forhold til helliggjøring av tekster som religionene.
• Forlagsfolk, anmeldere, bibliotekarer osv utgjør sammen et stort presteskap som skal skille mellom gode og dårlige tekster, gjerne også gode og dårlige sjangere.
• Det blir både børs og katedral. Bøker skal selges. Samtidig må enhver kjølig økonomisk kalkyle balanseres mot sluttproduktets kulturelle verdi.
• Den litterære kulturen er i endring, hvem som helst kan uten kostnader starte sitt eget «forlag» på Internett.
• Fremdeles et avgjørende skille i den litt institusjonens tekstkultur: Tekster som skrives med tanke på autorisert forlagsutgivelse, og all den funksjonelle sakprosaen som konumeres og skapes hver dag. Skirver du bok vil du aller helst vinne Brageprisen og bli kjøpt inn av kulturrådet. Du vil få gode anmeldelser, høre at du er dyktig forfatter. Skriver du derimot avisinnlegg, venter du svar på tiltale, ikke en vurdering av hvordan du har skikket deg i skriftkulturen.

 

«VERDENS LAND OG TEKSTKULTURER»

• Kanskje burde det skrives en tekstkulturenes encyclopedi, en «Verdens land og folk» basert på deres omgang med sakprosa.
• Overgangen fra muntlig til skriftlig kultur interessant. Pågår fortsatt. Byggfagene nevnt som eksempel.

 

ESSAYISTIKKENS ETIKK OG ESTETIKK

• Da sakprosastudent Langballe skulle undersøke essaybegrepet nøyere, fant hun et virvar av essayliknende skrivemåter blant framstående forvaltere av essayistikkens institusjonelle tekstnormer. Forlag, universitetsmiljøer, Norsk kulturråd, – det viste seg at essayforståelsen sprikte veldig.
• Alle hadde dog Georg Johannesen som felles ref og heltefigur.
• Kanskje er essay mer en tekstkultur preget av visse ideologier enn det er en sjanger?

 

ESSAYKULTURENS 12 BUD

• Essayet «Litteraturen og det etiske» av Stig Sæterbakken omtales som et vel, vel, vel-essay på UIO. Vel tenkt, vel skrevet og vel egnet som forbilde for egen skriving.
• G. Johannesen: «Essayet er en kort avhandling i god sakprosa med språklig gjennomtenkte virkemidler av retorisk eller stilistisk vellykt karakter.» Man kan merke seg at det dermed per def ikke finnes dårlige essay.
• Mye av det som utgir seg for å være essays, er enten mislykkede, eller pseudoessays.
• Informale og formale, ekte og pseudo.
• Johannesen ville fremme de informale, ekte essays. Side 68.
• Haas viser 12 holdepunkter for et godt essay i sin artikkel «Essayets særmerke og topoi:
• 1. Skal være som en vandring med omveier og avstikkere.
• 2. Skal være en samtale med leseren.
• 3. Skal være en tankeprosess, ikke ferdig resultat.
• 4. Skal ha en åpen form.
• 5. Skal møte virkeligheten på en dialektisk måte. Veie ulike synspunkt mot hverandre.
• 6. Skal være subjektivt. Tilnærme seg sannheten gjennom å skrifte perspektiv.
• 7. Skal variere og eksperimentere.
• 8. Essayisten skaper ikke systemer, og underlegger seg ikke systemer.
• 9. Er på samme tid skeptisk og moden.
• 10. Er fri og lekende i formen.
• 11. Er grunnleggende kritisk. Den kritiske form par excellence.
• 12. Former det som allerede er formet.

 

LÆRD OG ARISTOKRATISK

• Fungerer Sæterbakkens essay i forh til «kravene»?
• At han er lærd, skal framgå av innforståtthetene og mange fremmedord. «Det er jo…»
• Ofte velger vi å mime lærdhet, blir fort et narrespill.
• Er aristokratisk gjennom sin lærdhet, og ved en rolle som klarsynt profet.
• Sæterbakkens «vi» kanskje ikke så demokratisk som det først virker. Mer en profetisk tiltale ovenfra.

 

ESSAYET SOM SØKNADSSKEJMA

• Essayet kan sees på som et søknadsskjema unge litterater må fylle ut for å slippe inn i en bestemt intellektuell tekstkultur.
• På etisk, kanskje til og med sosialdemokratisk grunnlag, kan det være grunn til å reflektere kritisk over denne sakprosaiske tekstkulturens styrke og svakhet.
• Styrken kan ligge i at den fremmer uavhengige, kritiske stemmer, som kan tilføre nye innsikter og perspektiver.
• En svakhet kan være et vrengebilde av styrken: Troskap mot tekstkulturens norm kan innebære avhengighet. Hatet mot Luther, Amerika og sosialdemokratiet gjøres til sjangerkrav.
• Og: Hva ville essayet tape på at den vel skrivende og tenkende essayist viste mer ydmykhet overfor sitt publikum? Som tekstkultur ville den tape litt av sin fornemme maske. Som type tekst ville den tilby rikere muligheter til engasjerte og kunnskapsrike msk med noe på hjerte.
• Longum kritiserer det han kaller teorieksersis etter tysk mønster. Anbefaler en mer pragmatisk essayforståelse. Ikke tenke så mye i motsetningen essay – ikke-essay. I stedet for å dyrke idealet om det rene essay anbefaler han essayistisk skrivemåte.
• Da er det snakk om en innstilling til arbeidet, en framgangsmåte. Skrive med omsorg for uttrykket. Poenget er ikke hva man får til, men at man prøver. Anders Johansen.
• Å skrive essayistisk er å velge en utprøvende stil. Det kan passe i mange sjangere, f. eks biografi.
• Det essayistiske bør være en ledestjerne for en bredere tekstkultur.

 

OM BLOGG SOM TEKSTKULTUR

• En form for personlig journal
• Enhver har anledning til å skape sin egen tekstkultur via bloggens teknologi.
• Åpen ved at alle nettbrukere har teknisk adgang
• Lukkes ved at det uvilkårlig skapes normer for tekstlig atferd
• En slags offisiell dagbok. Kan i tillegg samle en rekke av offentlighetens og privatlivets sjangre i ett og samme rom.
• I forskningslitt om blogg fremheves ofte det ekshibisjonistiske. En ny scene å stille seg opp på.
• Skillet mellom offentlig og privat utviskes
• Ikke bare ekshibisjonisten, men også kikkeren får sitt.
• Blogg er dagbok og skrytealbum, men det er mer: også avis, leksikon og løpeseddel.
• Bloggere gjør ofte ivrig bruk av pekere, akkurat som henvisninger i papirleksikon.
• De som inviteres inn i en blogg forsynes med felles referanseramme.
• Mange blogger velger å skjule sin identitet
• Bloggen har mange av nettavisas kjennetegn. Har red, oppdateres, bringer små og store nyheter. (Mange aviser inviterer også bloggere til å linke til avisen)
• Så plutselig kan det finnes formuleringer som få avisredaktører ville bringe. Man er mer over i løpeseddelens land.
• Dagbokspreg. Tegnes oftere et positivt bilde av forfatteren av dagbøker på nett enn papirdagboksforfattere?
• Kommentarinflasjon? Kan noen brukere kommentere for mye, ha for mange innlegg i forh til de andre?
• Redaktøren kan avvise og sette andre på plass. Da tydelig gjør han tekstnormene. De er grunnleggende for etableringen av en tekstkultur.
• Normene bestemmer hva som aksepteres som tekster og hva som skal gjelde som gode tekster.
• Spørsmålet om gode tekster er ikke bare formelt, men også ideologisk.
• Noen normer bestemmes av det ferdige bloggprogrammet som benyttes.
• Andre normer bestemmes av redaktøren.
• De viktigste normene er kanskje de som ikke uttales direkte. Man kan utlede noen normer, anvisninger av praksis og holdning. Side 83.

 

OM MEDISINENS TEKSTKULTUR

• Utmerker seg ved å være prega av sterkt profesjonelt fellesskap
• Stadig strengere normer for hvordan man skal skrive og lese medisinsk sakprosa.
• Ekstrem bruk av forkortelser. TBF-er. Trebokstavsforkortelser.
• Enkelte subkulturer har så tett avstand mellom forkortelsene at artiklene ser krypterte ut. Nylenna, mangeårig red for Tidsskrift for den norske legeforening.
• Slik er et maktmiddel, samtidig markerer det også tilhørighet.
• Nylenna undersøkte legers forståelse av tbf-er- Dårligere enn antatt.
• Miljøet gjennomfører en undersøkelse hvi de lurer på noe. Går ikke og klør seg i hodet. Deretter publiserer de i et tidsskrift.
• Alt vurderes kritisk av kolleger før det publiseres, iallfall i teorien.
• Et viktig krav til teksten, som til tabletten, er at den skal være effektiv.
• Lesing av artikler er en av de viktigste måtene å holde seg faglig oppdatert på.
• Blir mer individuell lesing og mindre kurs. Henger noe sammen med teknologi. Artikler lettere tilgjengelig.
• Sjangeren er meget sterkt normert, og det blir bare sterkere. Det begynner med omfanget. Ikke mer enn 3000 – 4000 ord. Skal skrives på engelsk. Må innledes med abstract. Abstractet bygges opp etter IMRAD.
• Går den sterke normeringen utover den litterære kvaliteten? Bpde ja og nei. Går utover stil og retorisk nyskaping. Men gir klarhet og etterprøvbarhet, og det gjelder vel også som litterære kvaliteter.
• IMRAD og andre strukturer ikke tvangstrøye. Mer en måte å være velkledd på. Letter kom i helsevesenet.
• En klar mal, må ikke finne opp kruttet hver gang.
• Hjelpemiddel til å huske hva som skal med.
• Ofte skriver forskere artikler sammen. Da hjelper det ytterligere med et korsett for teksten.
• Også for leseren er det nyttig med noen realstandarder. Vet f.eks hvor du finner konklusjonen.
• Byråkratene som har behov for å sortere raskt kan ha nytte av det.
• Formidlerne og kollegene har også nytte av det. Ofte må materiale slås sammen for å få en god metaanalyse. Det kan gi sterkere statistisk utsagnskraft. Da er det nyttig at elementene man ser etter finnes i alle artiklene.
• Den alminnelige lege leser stort sett ikke de vitenskapelige artiklene. Formerne har derimot stor nytte av dem.
• Medforfatterproblematikk. Vancouverstandarden. Side 90.
• Det er tidsskriftredaktørene som sitter med den største normgivende makten.
• Publish or perish!
• Ikke nødvendigvis noen smh mellom emnet man studere og måten man skriver på. Men kulturenes tekstnormer forlanger slike forskjeller.
• Naturvitenskapen og språk- og kulturfagene. Et grunnleggende og beklagelig skille mellom dem.Snow.
• De er uttrykk for ulike vitenskapssyn og erkjennelsesinteresser.
• Fortellerne i de to kulturene snakker ikke sammen. Det lider f.eks genteknologi under.

 

TEKSTKULTUR OG SAKPROSAKOMPETANSE

• Våren 2007. Norskeksamen. Elever med norsk som andrespråk får oppgaver som går ut på å skrive tekster som hører hjemme i en tekstkultur utenfor skolen. F.eks: Teksten skal trykkes i Aftenposten. De som har norsk som førstespråk, og forventes å kunne norsk best, blir bedt om å skrive tekster løsrevet fra tekstkulturene utenom skolen. Altså tekster som kun plasseres i skolens interne tekstkultur.
• Dette reiser et paradoks. På én måte for annenspråkselevene den vanskeligste opg. De må forh seg til en tekstkultur de ikke oppholder seg i til daglig. På den annen side får de det lettere. De slipper å utelukkende forh seg til den abstrakte skoletekstkulturen med en ukjent sensor som innforstått leser.
• Skolens tekstkultur tillater visse meninger og utelukker andre, men uten at normene gjøres eksplisitte.
• Hvilken elevgruppe utv best sakprosakompetanse? Retorisk spørsmål. Kunnskap om tekstkulturer er nødv.

 

KAPITTEL 4: Å FORSTÅ SAKPROSA

• Her blir et innlegg i Aftenpostens Signert-spalte analysert. Haatland-Matlary skriver blant annet at «Følelser forhindrer kritisk distanse og bør aldri få spalteplass.»
• Det er partituret som analysemodell som brukes. Den rommer flere andre modeler, og peker på flere og andre trekk ved tekster enn f.eks en retorisk eller fortellerteknisk analyse vil gjøre.
• Et partitur har alle orkesterets og korets stemmer under hverandre.
• Når vi skal forstå, fortolke og analysere en sakprosatekst, er vi dirigenter. VI skal aktualisere teksten og plassere den i relevante smh.
• 1. Hvilken kulturell kontekst er relevant for å forstå konteksten?
• – Gir lite mening å betrakte sakprosateksten isoloert
• – Teksten er ingen abstrakt, matematisk ligning, uavh av tid og rom
• – Må kjenne og kunne beskrive de kulturelle omgivelsene i den tiden teksten ble skapt og i vår egen tid. Identifisere de tekstkulturene som er involvert.
• 2. I hvilken situasjon ble teksten skapt, og hva skiller denne situasjonen fra vår?
• – Situasjonskonteksten er noe annet enn den mer allmenne kulturkonteksten. Her betrakter vi konkrete msk med bestemte intensjoner idet de skriver og leser teksten.
• – Situasjonen oreger både lesing og skriving. Ikke det samme om vi leser Aftenposten til morgenkaffen, eller om man leser samme tekst som forberedelse til et intervju.
• 3. Hvilken sjanger hører teksten til?
• – En sjanger kan i seg selv utøve makt
• – En sjanger er et middel både for skribenten og leseren til å oppnå noe bestemt.
• – Signert-spalten er sentralt plassert i en innflytelsesrik avis. De som slipper til her, forventes å ha særlig stor kompetanse og skriveførhet
• – Spørsmålet om sjangeren kan ofte stå helt sentralt i diskusjonen om sakprosatekster fordi det er den som bestemmer hvordan teksten skal forstås. Side 100.
• – Én sjanger kan utøve makt over andre.
• 4. Hvilke henvisninger til andre tekster finnes, og hva skal de tjene til?
• – Intertekstualitet
• – Vi ser etter spor fra andre tekster for å forstå teksten bedre og for å undersøke hvilken rolle de andre tekstene spiller.
• 5. Hvordan er teksten blitt oppfattet?
• – Resepsjonshistorie
• – At Munchs bilder provoserte, er blitt en del av disse bildenes historie.
• – Forståelsen blir enda rikere når vi kan lese historie inn i en tekst.
• 6. Hvilke medier formidles artikkelen gjennom?
• – The medium is the message. McLuhan.
• – Budskapet formes langt på vei av mediet selv.
• – Pga av nettets søke- og kontaktmuligheter er det blitt vanlig at vi leser avisartikler lenge etter at de sto på trykk. Blir ikke lenger kasta dagen etter. Gir nye, interessante komb av sit.kontekst og medium.
• 7. Hva er den språklig-retoriske strategien i teksten?
• – The intentional fallay. Vi tar det for gitt at avsenderen fullt ut bestemmer tekstens strategi.
• – Som forfatter kan man komme til å skrive noe som vekker reaksjoner vi kan kalle misforståelser, men so har god støtte i teksten.
• – For den som skal utføre språklig analyse er det fornuftig å spørre: Hvem er det som handler i teksten?
• – På fagspråket kalles den handlende «agens».
• – Agens kan være skjult. Det kan bidra til å gjøre ytringene mer autorative. Det er ikke bare noe forfatteren mener, det bare er slik. «Jeg mener følelser forhindrer kritisk distanse» kontra «Følelser forhindrer kritisk distanse.»
• – Etos, logos og patos, grunnleggende retorikk, bevismidler.
• – Etos – tilliten mellom taler og publikum – er avh av talerens troverdighet.
• – Logos – saken og omtalen av den.
• – Patos, det å vekke følelser.
• – Se etter teksttyper: beskrivende, fortellende, argumenterende og forklarende.
• – Ofte er det diskutabelt hva som er hovedtendensen i en tekst.
• – Enda en nøkkel til forståelse av tekster er hva taleren faktisk gjør eller forsøker å gjøre gjennom teksten. Nå snakker vi om bevisst strategi. Språkhandling.
• – Fem typer språkhandlinger: Kvalifisere. Ekspressiv. Komme med løfte. Gi ordre. Fremme påstand.
• – Et lett tilgjengelig redskap i tekstanalysen er metaforjakt.
• 8. Hvilke stemmer finnes i teksten?
• – Blitt stadig mer vanlig å se på sakprosatekster som flerstemmige.
• – I mange tekster vil en spennende oppgave i tekstanalysen være å finne fram til de ulike stemmene som forfatteren slipper til i sitt partitur.
• – Noen ganger kan mangelen på flerstemmighet være det mest interessante.
• 9. Hvilke forbilledlige lesemåter anviser teksten? Hvem er modelleserne?
• – Ikke tilfeldig at dette er siste spørsmål til tekstens partitur. Her må man ta hensyn til alt det foregående.
• – Umberto Eco. Leseren-i-teksten. Modelleseren. Begrepet har vært hyppig brukt. Samler mange innsikter fra tekstanalysen i en menneskelignende skikkelse.
• – Modelleseren er ikke noen virkelig leser men en eller flere lesertyper eller lesemåter som så å si skapes i teksten, og som vi som lesere kan prøve å følge etter hvis vi ønsker å lese teksten på en passende måte.
• – Det er gjerne flere modellesere i en tekst.
• – Noen modellesere kan inngå i forfatterens bevisste strategi, andre bare i den faktiske strategien.
• – Å forstå en tekst som partitur innebærer at vi undersøker hvilke temaer som står på spill i teksten. Hvordan man i kulturen og de ulike tekstkulturene forh seg til disse temaer. Men teksten framføres eller leses i bestemte situasjoner også. Både sjangeren og mediet klinger også med. Det samme gjelder de avtrykkene av andre tekster vi finner i enhver tekst. Man ser etter enstemmighet eller flerstemmighet. Når teksten har levd en stund, er også dens resepsjonshistorie, måten den er blitt lest og kommentert på, blitt en del av dens mening.
• – Til sammen former disse aspektene forbilledlige lesemåter som kan personifiseres som modellesere. Om man som leser vil identifisere seg med modelleserne i teksten, er opp til en selv.
• – Å forstå sakprosa innebærer å identifisere disse leserne, altså å forstå hvordan teksten kan leses på relevant vis.

 

KAPITTEL 5. SAKPROSA SOM TIDSMASKIN

• Språk er erindring.
• En stor landevinning i litt.vit er innsikten om hvordan enhver tekst bærer spor av tidligere tekster.
• Truer dette forfatterens ønske om å skrive noe unikt? Nei, også de største forfatteres bøker lar seg studere som intertekster.
• Viktige navn. Bakhtin. (Og Kristeva mener noen)
• Enhver tekst er både et arkiv og et bibliotek
• Selve tiden løper gjennom teksten.
• Jeg som forfatter kan gi mitt tilskudd.
• Et ords betydning endrer seg med hver ny ytring, om enn aldri så lite.
• Tekster bærer kulturhistorie med seg Også situasjonskonteksten kan betraktes som en eller flere utsituasjoner.
• Teksten er den beste tidsmaskin.
• Ord er proppfulle av budskap om sin egen betydningshistorie.
• Hvis vi plukker opp nesten hvilket som helst ord og rister litt på det, drysser det ut minner som kan skape smh, eller avstand.
• Selve bokstaven har både innholds- og uttrykkshistorie.
• Skrifttypenes mening. Ikke lenger bare noe for typografer. Nå har alle valget mellom hundrevis av skrifttyper.
• Metaforene kan sies å høre til språkets samtidsdimensjon. Ordene har også en tidsdimensjon. Begrepshistorie. Over ser man den, kan man bli kunnskapsløs nok til å hevde at neger betyr det samme i dag som i går som for 60 år sien.
• Ordet msk.rase godt eksempel. Har beveget seg fra å være nat.vit hovedkategori til polititsk fatalt credo til tabu innen nat.vit og politikk nå.
• For å forstå situasjonen, er ytringen et nøkkelbegrep.
• Kan være både mindre og større enn en setning. Innebærer en potensiell handling.
• Når ordet, setningen, avsnittet, ikke isoleres, men tvert imot betraktes som sosial og kulturell handling, kommer ytringen til syne.
• Hvis vi ser på «Kjetil slo Trond» som setning, peker vi nøkternt på subjekt, verbal, objekt. Ser vi på «Kjetil slo Trond» som ytring, faller sympatien på Trond.
• At fortidens ytringer og tekster er tilstede som spor når vi selv skriver, tilsier at det finnes andre stemmer i teksten enn vår egen.
• Ytringen er prinsipielt flerstemmig.
• Stemmene kan skifte om å ha ordet, eller de kan ha ordet samtidig.
• Nettopp ved å slippe våre egne erfaringsbaserte motforestillinger til mens vi skriver sakprosa, kan vi yte saken større rettferdighet. Dermed kan vi også lokke framtidige lesere til å forløse tekstens mening ved å tilføye sine svar.
• Bloggen er et enkelt, men godt og aktuelt eksempel på slik flerstemmighet.
• Intertekstualitet i fingertuppene.
• Ytringa blir fra første stund bygd opp med mulig svarende reaksjoner, og det er også i det vesentlige for deres skyld den blir skapt.
• Å lese inn mulig svarende reaksjoner i sakprosatekster, kan på radikal måte åpne vår forståelse for tekstens meningspotensial.
• Den som skriver kan se for seg motstandere, bedømmere og meningsfeller.
• I enhver tekst ligger et meningspotensial som det er opp til leserne å virkeliggjøre. Potensialet er mer eller mindre mangfoldig.
• For alle forfattere og lesere er skaping av og identifikasjon med modellesere en god strategi.
• Thranes tale. Både historiebok og framtidsscenario. Fikk plass i Virksomme tekster.
• Drømmen om fortiden kan understøte kampen om fremtiden i radikal agitasjon.
• En omfattende debatt de siste tiåra om i hvilken grad det er mulig for historikere å beskrive historien slik den var. Ingen tror det er fullt ut mulig. Alle som ahr tenkt over saken, vet at de er med på å skape biler, kanskje mer korrekte enn før, men fortsatt bilder.
• Noen ganger tikker sakprosaens tidsmaskin som en hyggelig bestefarklokke, stundom som en bombe.

 

KAPITTEL 6: SAKPROSAPOLITIKK MOT 2014

• I dag utgjør sakprosa til nød en flik av kulturpolitikken.
• Sakprosaen gjelder kunnskap, kommunikasjon og demokrati. Intet mindre.
• Sakprosapolitikeren bør ha som hovedmål at det skrives sakprosa som ikke bare formidler, men som skaper ny kunnskap.
• Kunnskap ikke ensbetydende med fakta. Kunnskap blir de først når opplysningene kobles sammen i et resonnement og formidles på en forståelig måte.
• Gjøre den saklige kom stadig bedre på alle nivåer i demokratiet, arbeidslivet og kulturen.
• Språknormpolitikk, tekstutformingspolitikk, retorikk- og kommunikasjonspolitikk.
• Ofte bidrar biler og layout til å skape mer forvirring enn klarhet. Side 130
• Grunnspørsmålet er: Hvem henvender seg om hva, hvordan og hvorfor?
• Politisk mål må være at det skapes tekster som både hjelper avsenderen i strevet med å få fram sitt ærend, og mottakeren som skal bruke og forstå det som er skrevet.
• Et mål er også å skape og formidle verdifull litteratur, som kunst.
• Legge til rette for møter og motarbeide sjåvinisme mellom skjønnlitt og sakprosa.
• Selv om en stortingsmelding både er og må fortsette å være noe annet et essay, er forfatternes utgangspunkt det samme. De skal meddele seg med direkte ytringer om virkeligheten på den trefoldige måten som de romerske retorikerne beskrev slik: Må bekjentgjøre sitt stoff, docere, men også behage, delectare og bevege, movere.
• Sakprosabegrepet oppstod i en skjebnetid for demokratiet.
• Sakprosa er dagens og morgendagens agora.

 

• –

Reklame