Liv Gade jobber for Norli. Norli er en tung aktør i norsk business. Det lukter penger og kapital lang vei av Norli. Det er kommerst så det holder. Norsk forlags-, bokhandel- og bokbransje nipper alle til det som med rene ord for pengene kan kalles kartell. Liv Gade jobber for Norli.
Liv Gade er altså ikke noen uhildet bokinspirator.
Det er i grunn rart, synes jeg, at hun får lov til å skrive «bokanmeldelser» for Sandefjords Blad. Det gjelder å ikke blande kortene for mye. Bokanmeldelse og reklameannonse er to vesensforskjellige sjange. Både Gade og Bladet burde vite såpass.
Så er det disse foredragene hennes. De skal visst være så sprudlende og energiske. For meg står all denne sprudlingen og energien i veien for bøkene. Det er bøkene og forfatterne som bør stå i sentrum, ikke den som presenterer. Når det blir så mye energi, og så mye sprudlings, så risikerer man at det blir litt utenpåklistret, enerverende og slitsomt. Det finnes mer stillfarne måter å fremheve bokens ånd, det uutsigelige, på, som nok kan være vel så talende og overbevisende.
Jeg undrer meg også over at en bokinspirator i altoverveiende grad anbefaler skjønnlitterære bøker. Er det hun, eller er det Norli, eller er det norsk bokbransje generelt, som ikke har fått øynene opp for at også fagbøker og sakprosabøker kan være litteratur? Kun unntaksvis dukker de faglitterære bøkene opp blant anbefalingene hennes. Det er et alvorlig kategorimistak å sette likhetstegn mellom skjønnlitteratur og litteratur.
For det finnes dårlig og god skjønnlitteratur. Akkurat som det finnes god og dårlig faglitteratur. La oss reservere litteratursekken for de gode bøkene.
Gade ender, slik jeg ser det, altfor ofte opp med panegyriske lovsanger til mellomgode, skjønnlitterære bøker samtidig som hun i altfor stor grad overser de mange gode sakprosautgivelsene.
For meg finnes det mange personer og instanser som langt sterkere virker bokinspirerende enn Gade. Lærere. Bibliotekarer. Bokanmeldere. Foreningen !Les.
Gade er kanskje Norges eneste bokinspirator i navnet, men ikke i gavnet. Det er jo ikke noen beskyttet tittel, akkurat. Dermed blir det kun et reklametriks i beste fall. Dømmer man det hardere er det vel også mulig å tenke på det som en tilraning.
Jeg har et forslag til endring i tittel. Ikke lenger «bokinspirator», men «Mellomromanens høye beskytter».