Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘forlagsbransjen’

– En bok om engler, sier du? Og litt chakra? Nei, takk, jeg tror ikke det er så… Heter du Prinsesse Märtha, sier du. A-ha. Jeg trodde først du var en av disse evinnelige… Det er altså ikke Gro Tesk som ringer nå igjen? Prinsesse Märtha, ja. Jo. Jo, det er klart vi er interessert! Engler er skikkelig i skuddet for tida, altså. Virkelig god idé du har der. Kunne du ha kommet en tur til forlaget i morgen, eller passer det kan hende bedre at vi kommer til deg?

– En selvbiografi, sier du? En memoarbok. Nja, vi får inn fryktelig mye av den slags. Kan du å skrive, da? Hva har du å skilte med der? Du, jeg tror vi må si nei til den boka jeg, gitt fordi… Heter du Palin, sier du? Ikke selveste Sarah Palin, vel? Det er virkelig deg? Jammen, da er det bare å klinke og kline til. Skriv hva du vil, Palin. Du får et forskudd på 1, 25 millioner dollar, hvis det er ok? Så fikser vi en egen turnébuss til deg og og og… Ja, jeg tenker vi prøver med et førsteopplag på 1, 5 millioner bøker. Dette er gull! Dette kommer til å bli alle tiders selgbiografi. Ha-ha-ha. Tok du den?

Noen har visst falt av lasset der oppe på Parnasset. I dag er det om å gjøre å selge masse masse masse masse. Det hele blir litt anmassende. Det selges over en lav sko og for enhver pris. Forlagene som antar, produserer og selger bøker, er ikke lenger Parnassets voktere. De er ikke opptatt av kvalitet, først og fremst. I høysetet sitter Mammon. Det er salg for alle penga. Et forlag som Cappelen Damm presenterer seg som en kultur- og kunnskapsbedrift. Ja, de er i hvert fall en bedrift. Denne bedrfiten har tatt på seg oppdraget å selge skitt som kanel. Er det en stor bedrift?

De store forlagene styrer også bokhandlene, og se hvordan de ser ut. Ja, de ser jo ikke ut lenger. De er helt like. Svære sjokkmontre med Jo Nesbø (som forsåvidt skriver godt), Unni Lindell (som skriver som en vott) og Anne B. Ragde (som skriver som en dott). Andre bøker får du ikke kjøpt. Resten av bokhandelen er fylt av pastell, penaler, permer og pengepugende artikler av alskens sorter. I Bokklubbene, alle sammen, kan du kjøpe pledd og kakefat. Ingen selger økser og verktøykasser. Fortsatt har de enkelte bøker, men det er de samme toppselgerne overalt. Bredden er lavmål. Høydehopperen Patrick Sjöberg fikk engang spørsmål om hva det laveste han noengang han hadde hoppet var. Godt spørsmål. Omtrent så lavt mener jeg bokbransjen har senket seg. Vær så snill, gi oss variasjon. Og la det bli variasjon over ett tema: kvalitet. Ikke mer englestøv og kjendispjatt. Ikke flere veteraner som flyter på rutinen. Slipp til det som er nytt, hvis det er godt. Slipp til det som er gammelt, hvis det er godt. Og selvsagt, slipp til det som er kjent, hvis det er godt. Kort sagt: Mer katedral. Som Morgenbladet. Mindre Børs. Som Dagbladet.

Advertisements

Read Full Post »

Mads tar sats: Blytungetak venter. Det mener iallfall Aftenpostens kommentator Knut Olav Åmås når Mads Nygaard nå tar over for sin far som leder av forleggeri-flaggskipet Aschehoug. Åmås mener Mads aldri ville fått jobben om han ikke var pappas gutt, men at han samtidig er godt kvalifisert. Det er bare det at han ikke er alene om å være godt kvalifisert, og også Mads har gjort sine bommerter i andre jobber. Blant annet rakk han å lede Memo til bunns

Åmås peker ut følgende store utfordringer i tida som kommer:

* Stadig fler av bøkene selger stadig mindre

* Aschehougs bokhandlerkjede, Norli, går med store tap

*Lønnsomheten i Bokklubben, der Aschehoug er deleier, har stupt

* Digitalisering vil medføre store, usikre investeringer

Det blir spennende å se hvilke strategier Mads legger opp til. Finner han ikke den rette balansen mellom børs og katedral, kan han bli familiekonsernet Aschehougs siste forlegger, skriver Åmås.

Mads Mohikaner, hvilke faner vil du heise?

Redaktøren av Prosa mener det er den økonomiske fanen som oftest må gå til topps: Mads Nygaard må være knallhard på økonomistyring. Dette er mer kapitalisme enn kulturansvar.

Mads Nygaard får mye støtte rundtomkring. Trond Andreassen, Mr. Bok-Norge, ønsker ham velkommen. Riktig mann på rett tid, sier Geir Berdahl i Oktober. Han er et skikkelig og hederlig og anstendig menneske som det er fint å samarbeide med, og det skal man ikke undervurdere, sier Cathrine Sandnes, redaktør i Prosa.

Jan Kjærstad er kanskje den som har uttrykt det best: En forlagssjef må også være en visjonær som inspirerer og gir tilbakemeldinger til forfatterne. Selvfølgelig en umulig oppgave for en som er satt til å lede et stort konsern. Men jeg tror Nygaard vil klare det, han er et lesende menneske. Jeg merker det når jeg snakker med ham om litteratur, at han har det under skjorta.

Med dette vil jeg ønske Mads Nygaard lykke på ferden. Han trenger ingen råd fra meg. La meg derfor presentere mitt personlige innspill som en framtidsspådom:

Det er greit at han må være knallhard på økonomistyring. Men det han vil tjene mest penger på, er ikke å drive bransjen inn i et enda mer kommerst spor. Det norske folk er ikke så dumme som mange aviser, ukeblader, og forlag, vil ha det til. De fortjener større bredde, mer fokus på det nye, mer fokus på kvalitet. Noen av de gamle stornavnene, som delvis flyter på rutinen, kan få hvile seg litt. Og få nå i anstendighetens navn flyttet alle dingsene man får kjøpt hos bokhandlerne flyttet over i andre butikker.

Read Full Post »

Lederne av masterstudiet i faglitterære tekster drysser stadig ut nye skriveoppgaver som jeg må svare på. Her er den siste:

Skriv en tekst om dine muligheter og begrensninger som faglitterær forfatter i dagens digitale medievirkelighet på bakgrunn av tekstene du har lest til denne samlingen. Teksten skal inneholde en kort presentasjon av et forlag som kunne passe for en utgivelse av ditt bokprosjekt.

Du kan lese det fulle og hele svaret mitt her. Uansett hvem du er og hva slags bakgrunn du har, – legg gjerne igjen en kommentar etter at du har lest. Det er nyttig for meg.

Read Full Post »