HVORDAN STIMULERE TIL LESEGLEDE OG LESEFERDIGHET PÅ YRKESFAGLIG STUDIERETNING?
– EN LÆRERS OPPLEVELSER.
Et foredrag av Kjetil Dybvik
Bærer du på drømmen om å skrive en bok selv en gang? Hvor vil du da begynne? Hva med det første avsnittet, den første setningen, det første ordet, den første bokstaven?
Begynnelse er viktig, og dermed vanskelig, både for forfattere og for foredragsholdere, og tenk hvor vanskelig det må ha vært for en Gud som skulle skape universet. Mulighetene er så mange. Med en gang man begynner, så gjør man en innsnevring. Skal man begynne med dette, eller hint? Det spørsmålet stilte jeg meg igjen da jeg skulle lage dette foredraget. Skal jeg begynne med dette, eller dette? Til slutt bestemte jeg meg for å begynne med dette. Verbet dette. Har du noen gang tenkt på hvordan man bøyer dette verbet. Å dette – detter – datt – har….
dettet.
Det var det noen av dere som gjettet mens andre svettet.
Og det er akkurat dettet mange av våre venner på yrkesfaglig studieretning har gjort. De har dettet, eller falt om du vil, av lasset. En gang var de med på det lasset, men så har de falt av underveis. For min erfaring, min opplevelse, er at også de aller fleste som går på YF blei lest for da de var små. Jeg har spurt elevene mine om det, nemlig. Og de likte å bli lest for. Og de husker hva som ble lest. Men så, ett eller annet sted kjørte høylasset over en dump og da falt en god del av høyet av. La oss kalle den dumpa for fjerde klasse, for eksempel. Rundt der er det en god del høydotter som faller av. Og så kommer en ny stor dump på ungdomsskolen. Leserne er blitt store. En og annen dott faller av der også.
Hvis noen nå tror at jeg kaller dem som faller av lasset for dotter, i negativ betydning av ordet, tro om igjen. Ja, de har av ulike grunner falt av lasset, men lasset er ikke så langt unna, og det er fullt mulig å hoppe på igjen. Da trenger de nok en liten dytt i ryggen, en håndsrekning. For lasset er like i nærheten, men våre venner som har falt av har blitt gående i en ond sirkel like utenfor, og de kommer ikke ut av den blindsirkelen på egenhånd. Og ikke hjelper det med helt vanlig undervisning heller, hvis noe slikt finnes. De trenger ett eller annet som stimulerer dem. Veien opp til lasset igjen er ikke så lang. Litt bratt kan den være og hjelp er påkrevet, men den er ikke så lang. Disse yrkesfaglige elevene som kan se ut til å ha veldig liten interesse av å lese, er ikke langt unna!
Se for deg, eller aller helst tegn på et hvitt ark, en sirkel. Blir den ikke helt rund, gjør det ingenting, for da skjønner vi lettere at det er en ond sirkel. Så tegner du en pil på skrå opp fra den sirkelen slik at den møter lasset (som du også må se for deg, eller tegne). Da vil du se at du har fått symbolet for det mannlige (en sirkel med en pil oppover). Og du vil også de at det er kontakt mellom den onde sirkelen og lasset. Med andre ord: Det finnes en vei ut, det finnes utveier!
Veien opp fra den onde sirkelen og tilbake til leselasset, går gjennom en håndsrekning fra deg. Det er det pilen på skrå oppover symboliserer, en håndsrekning, et skulderklapp, et kom-igjen, en stimulering.
Symbolet for det mannlige er i all fall i lesesammenheng slett ikke symbolet for det sterke kjønn. Tvert imot er det symbolet for det lesesvake kjønn. Vi menn er de lesesvake. Iallfall er det slik flere futter sliter med lese- og skrivevansker. Og da er det jo ikke noe gøy å lese. Da er det jo ikke noe givende. Stimulering er i sannhet på sin plass! Poenget lar seg lett illustrere. La meg spørre: Hvor mange av dere er kapable i hekling? Blant de av dere som ikke allerede kan det, vet jeg med sikkerhet at nesten ingen av dere ønsker å lære det heller. Og nesten ingen av dere tror dere kan få det til. Dere har en elendig hekleselvfølelse. Men egentlig har dere langt bedre forutsetninger enn min giktiske bestemor som tross sitt handikapp heklet kilometervis med duker. Hun begynte vel som liten og hun mistet aldri tråden. Men det har altså mange av de yrkesfaglige elevene gjort.
Jeg har mest erfaring med yrkesfaglige gutter. Problemet er størst blant gutter. Derfor vil jeg også snakke mest om gutter. Men metodene kan sikkert brukes blant jenter også. For jeg skal fortelle dere hvordan man stimulerer leseglede og ferdigheter i lesing på yrkesfaglig studieretning. Det er oppdraget jeg har fått, og jeg skal basere meg på mine opplevelser. Så, altså:
Leseglede. Leseferdighet. Sammenhengen her synes meg åpenbar. Stimulerer du gleden, stimulerer du i samme slengen ferdigheten. Derfor vil ti av ti opplegg jeg setter i gang, ha stort fokus på leseglede. Det går an å ta med seg gleden inn i mer drillpregede øvelser også.
Jeg har mange elever som kan sammenlignes med en uferdig grunnmur. Og da får vi bygge grunnmur da. Selv om jeg ikke skjønner hva de bygde i barneskolen og ungdomsskolen når ikke en gang grunnmuren er ferdig..? Men også når man bygger grunnmur, som egentlig er temmelig kjedelig, går det an å flette inn litt smil og glede. Det er ikke for seint å bygge grunnmur på videregående. Forskning viser at ethvert godt leseopplegg vil være virksomt, uansett den lærendes alder. Og en leseforsker som Jeanne Chal har satt fokus på at lesing er lært over lang tid.
Jeg fant støtte for synet om at det er en nær sammenheng mellom leseglede og leseferdighet i en bok om lesevansker av Jarle Elvemo. Jeg skal ikke drive mye name-dropping i dette foredraget, flotte meg med navn, men det er av og til godt å kunne finne støtte for ens egen grunnfilosofi blant seriøse forskere. Noen av mine grunntanker er:
- Elever på yrkesfag er utrolig forskjellige. Jeg har elever som skal bli rørleggere, men som kanskje heller burde gått på musikk-dans-drama fordi de er veldig glade i å lese, synge og spille skuespill. Som jeg hørte på Dagsrevyen her en dag: Man må ikke slå alle over en kam! Nei, det skulle tatt seg ut. Men i enden av tunnelen ringer det en lampe, for alle!
- Mange elever på yrkesfag har falt av leselasset, men de er ikke langt unna.
- Mange av de samme elevene som har mistet lesegløden, er veldig glade i film. Å se (for et dårlig ord i denne sammenheng!) en film er også å lese. Det er også historiefortelling. Det har stor verdi i seg selv. Det er også en god port inn til bøkenes verden. Ved å bruke dette som «leselist» er det mulig å skape leselyst.
- Skal du kunne stimulere noe som helst hos elevene dine, må du kjenne dem godt.
- En lærer må være en som selv leser.
Jeg leser mye. Veldig mye. Snittet mitt siden januar er 64 sider i døgnet. Hvordan jeg får tid til det? Jeg ser mindre på tv enn deg. Jeg sover mindre enn deg. Det hjelper også at kona mi også er et lesende vesen. Jeg leser også veldig mye forskjellig. På den måten oppdager jeg også lettere tekster som egner seg for bruk på yrkesfag. I år har jeg for første gang i mitt liv lest bilblader. Det gjør jeg ene og alene fordi gutta på mekken og rørleggerne er veldig interessert i sånne ting. Faktisk har jeg også et par ganger sett programmet Pimp my ride på MTV. Det er et bilprogram. Med dette mener jeg på ingen måte å si at elever på yrkesfag bare skal lese enkle ting. Men det er noe med å begynne der elevene er…
I Nettavisen leste jeg om en meget spesiell biltur. Det handlet om en mann på 46 år. Altså kunne det godt vært mange av dere. Han ante fred og ingen fare da han kjørte hjemover etter jobb. Hva vet jeg, kanskje han til og med gledet seg til å komme hjem til kona. Da er det at det skjer. Artikkelens overskrift vil gi deg et hint om at de utroligste ting kan skje, og de skjer som oftest når du minst aner det:
SKADET AV FLYGENDE, FROSSEN PØLSE
Den 46-årige briten ante fred og ingen fare da han med nedrullet vindu kjørte fra jobb hjem til Essex. Plutselig kom en frossen pølse susende gjennom luften, inn i bilen og traff 46-åringen i nesa, opplyser ambulansepersonalet ifølge AP.
– Han sa at han så en bil komme i motsatt kjøreretning da han plutselig kjente en uutholdelig smerte i nesa, forteller den anonyme ambulansesjåføren.
Han forteller at mannen brakk nesa og mistet mye blod etter det ublide møtet med det flygende måltidet. Politiet i Essex opplyser at de etterforsker hendelsen.
Jeg må innrømme at i begynnelsen tenkte jeg at sjansen for å klare å skape en leseentusiasme hos Roar Rørlegger eller Magne Mekaniker, den er omtrent like stor som å få en frossen pølse inn i bilen gjennom et nedrullet vindu. Og den er jo ikke stor, selv om det altså kan skje.
Det hender jeg tenker slik om sjansene fortsatt. Men jeg tenker sjeldnere slik nå, nå som jeg har fått mine rørleggere til å lese i Bibelen. Før jeg forteller hvordan det går til, la meg fortelle om min kongstanke nummer én:
Skal du som lærer i særlig grad klare å stimulere noe som helst, må du kjenne elevene dine godt. Du bør ha et vennskaplig forhold til dem. For meg som i et decennium har vært vant til allmennfagsklasser på opptil 33 elever, har det vært flott å undervise i yrkesfagsklasser på ned til åtte elever. Det har gitt meg muligheten til å prate mer med hver enkelt. Jeg har vært på kino med dem på kveldstid. Jeg har invitert dem på besøk hjem til meg selv. Jeg har funnet fram til særinteresser hos hver enkelt. Vi spøker og ler sammen. Og det er en viktig del av min kongstanke: At v i kan le, hygge oss, slappe av, stole på hverandre.
Jeg har lyst til å tipse lærere som måtte ha falt inn i en litt distansert stil om følgende bok: Læreren av Inge Eidsvåg. Egentlig burde den være obligatorisk for enhver lærer. Lurer du på hvordan du skal stimulere elevene dine? Les denne boka! Pluss gjerne på med Stille stemmer – indre bilder. Om lesningens velsignelser, farer og fryd av samme forfatter. Eller ta en titt på Lesesenteret i Stavangers nettside, der du får mange gode lesetips.
Jeg sender aldri ut de rosa lappene vi har på vår skole med varsel til eleven om at han står i fare for ikke å få karakter, eller noe i den dur. Hvilken hensikt skal det tjene? Det fører ikke noe godt med seg, og du kan iallfall være sikker på at det ikke stimulerer leselyst, eller noe som helst annet. «Elevvarsel. Fravær, fare for ikke grunnlag (IG) i faget. Fare for ikke bestått standpunkt. I tillegg til stort fravær er eleven også svak faglig. Fikk 0 på siste prøven.»
Sånn kan det lyde. Hva med denne? «Lektorvarsel. Fare for ikke grunnlag i faget. I tillegg til stort fravær har lektoren også svake prestasjoner i faget hekling. Mister utrolig mange masker. Hekletøyet ser jo ikke ut. 30% fravær. Lektoren har dessuten mistet gløden»
Stimulerende? Nei. Nødvendig med slike rosa skjemaer? La meg svare med et sitat fra Elvemos bok. Han siterer der en lærer for lese- og skrivesvake i, av alle steder, Harlem. Det er neppe lettere å holde på der enn på din skole vil jeg tro. Han sier: «Det finnes ingen leseproblemer. Det finnes problemlærere og problemskoler. De fleste som ikke lykkes i å lære seg å lese i vårt samfunn, er offer for et utdanningssystem bygd opp på intensiv konkurranse som fører til at mange mislykkes og slås ut. Hvis vi underviste i kunsten å gå i våre skoler, fikk vi like mange vanføre som vi nå har elever som ikke kan lese. Å lære seg å lese er ikke vanskeligere enn å lære å gå.»
Satt på spissen, selvsagt, men ikke mer på spissen enn disse rosa skjemaene. De er temmelig spisse de også. Det verste er at mange av dem sendes ut uten noen nærmere samtaler. Noe sånt er veldig u-stimulerende!
For hva betyr ordet stimulere. Det er latinsk. Den opprinnelige betydningen er interessant:
fra latin, av stimulus ‘pigg, tagg’
Man må altså pirke borti eleven på ett eller annet vis. Men ikke med rosa ark. Jeg vil heller bruke den innebygde interessen, ja behovet, alle mennesker har for historier.
I år startet jeg opp med å gi hver og en av mine disipler en hjemmeoppgave. De skulle skrive om steinalderen. Det viktigste spørsmålet var: Hva tror du steinaldermenneskene holdt på med om kvelden? Jeg fikk en del sex-fikserte svar. Mange av elevene var også inne på at steinaldermennesket nok brukte tida til utvikling av nye redskaper og reparasjoner. Mine elever er nemlig mer praktisk anlagt enn meg. Jeg hadde ikke tenkt på at det var nødvendig. Det er klart de hadde rett i dette. Men nesten alle kom også med det svaret jeg var på jakt etter: De sa at de trodde det ble fortalt historier rundt bålet. Dermed fikk vi i fellesskap fram poenget: Helt siden de første menneskene kom til Norge, har man vært avhengig av historier. Jeg spurte rørleggerne om de trodde det gjaldt for dem også.
Det tok ikke så lang tid før det kom fram at de så mye film. Og det er etter min erfaring en glimrende innfallsvinkel til å se på hvordan en historie er konstruert. Tekstanalyse på avansert nivå går godt an på yrkesfag! Vi ser på klippeteknikk, kronologi, begynnelse og slutt, vendepunkt, rytme, brudd, overdrivelse, synsvinkel, navnemagi, titler og det hele. Veien til å bruke dette på verbaltekster er ikke så lang. Og det finnes andre linker mellom film og verbaltekst. Kun fantasien setter grenser.
La meg nevne ett eksempel: Vi har selvsagt sett den norske filmsuksessen UNO i år. Hovedpersonen der heter David, og han kjemper en kamp mot alt og alle. Det er fiender overalt. Overmakten er stor. Men David gir ikke opp. Hva kan dette minne om? Jo, en av rørleggerne skjønte tegninga. Og så leste vi bibelteksten om David og Goliat. Med film som innfallsvinkel endte vi opp i Bibelen, som jo må regnes som verdenslitteratur. De fattet stor interesse for teksten om David og Goliat. Ikke sikkert at filmskaperne har tenkt i de baner i det hele tatt, men det er ikke så farlig. Vi fikk lest en høylitterær tekst. Og det mangler ikke på aktualitet i denne teksten: Alle vet vel hvordan det er å kjempe mot en tilsynelatende overmakt. Så kan man gå videre til annen litteratur som skildrer følelsen av å kjenne seg liten. Teksten om David byr også på følgende, kanskje i særdeleshet for håndverkere, gjenkjennbare passasje: Alle israelittene flyktet for Goliat straks de fikk se ham; de var meget redde. En av dem sa: «Ser dere den mannen som kommer fram der? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gi stor rikdom og sin datter med, og hans slekt skal være fritatt for skatt i Israel.»
Der har dere et tips til en flott tekst å bruke! Et helt skattefritt tips. Ellers er det å bruke film på en gjennomtenkt måte i undervisninga muligens også en måte å ta opp kampen med de agentene som tar fokuset vekk fra lesing. For en av grunnene til at disse ungdommene ikke leser, er at de opplever at de ikke har tid. Hvor mye tid har du selv? Men hvis de opplever sammenhengen mellom bøker og film, så kanskje det kan anspore dem til å ta opp ei og annen bok.
Dikt. En annen glitrende mulighet til å stimulere til leseglede. En åpenbar fordel med dikt, om vi ser bort fra Terje Vigen og noen av Wergelands mest ukontrollerte utblåsninger, er at de gjerne er korte. Det er overkommelig for de fleste også på yrkesfag å lese dette høyt. Særlig hvis de får sjansen til å forberede seg litt hjemme. Og igjen: Det hjelper at de er trygg på læreren sin, kanskje til og med glad i ham. Iallfall, dette er mitt mest suksessfulle opplegg med dikt:
La oss si at man har tolv elever i en klasse. Da tar jeg et dikt og deler det i 24 biter. Elevene får ved timens start tildelt to tall som de må huske. Disse tallene tilsvarer to brokker av diktet. Til sammen vil klassen dekke hele diktet. Det er også et poeng at de kan bare løse oppgaven tilfredsstillende sammen. To og to skal nå jobbe sammen. De skal øve på sine tildelte biter og gi hverandre tilbakemelding. Når de føler seg klare, skal vi stille oss i en ring og så framføre diktet. Mens de holder på med øvinga si, skriver jeg en setning på tavla. Det kan være hva som helst: Ba du Espen følge oss til Stavanger neste lørdag? Så viser jeg dem hva betoning, styrke, pauser, stemmefargelegging kan gjøre med en slik setning. Ba du Espen følge oss til Stavanger neste lørdag? er ikke det samme som Ba du Espen følge oss til Stavanger neste lørdag? (Jeg har vært i Rogaland to ganger og blitt syk begge gangene.) Det er altså ikke uten betydning hva slags valg de gjør. Etter dette lynkurset blir de gjerne mer vågale og kreative i sine tolkninger av teksten. Det er tid for å stille seg i ringen, et flott symbol for samhold, den representerer nå ikke lenger et null, vi er på god vi tilbake til lasset. Så kjører vi i gang med diktet Gutta av Lars Saabye Christensen.
Det oppstår nesten alltid en veldig god stemning etterpå. De har øvd på en tekst, de har fremført en tekst. Kanskje det ikke har skjedd så ofte før? Iallfall tror jeg de er litt overrasket over sin egen prestasjon. Jeg har en tanke om at mange av disse gutta har gått for lut og kaldt vann på ungdomsskolen. Potensialet deres har iallfall ikke blitt oppdaget. De har nok blitt ført gjennom pensum. Men det er gudbedre ikke for å hjelpe disse guttene. Det er mest for lærerens egen gode samvittighets skyld. Det handler om ryggdekning. Man har gått gjennom pensum og står med ryggen rak og fri. Men hva er vitsen med det? Elevene har jo, som de selv sier, ikke lært en dritt. For å sette det på spissen: Hvorfor ikke la iallfall deler av pensum seile sin egen sjø, og heller virkelig stimulere disse gutta litt. Det går nemlig an! Og blir de glad i å lese og skrive, ja, så vil de jo fortsette å lære seg selv hele livet.
Hadde jeg hatt litt større frimodighet og litt større erfaring hadde jeg kanskje fått mine elever til å stille opp på den felles skoleavslutningen med diktet Gutta. Det hadde vært noe. Det er ikke hver dag selv garvede lærere har 1000 publikummere.
I påfølgende timer passer jeg på å ha med meg interessante dikt og lyrikktekster. Håpet mitt er at en eller annen skal få lyst til å låne en sånn bok. Og det skjer! Det finnes egne diktsamlinger for gutter. Og prøv å ta med deg en plate med Jokke og Valentinerne til en time. Ypperlig som utgangspunkt for tekstanalyse. I forbindelse med cd-er, kan man også kikke nærmere på hvordan en anmeldelse skal bygges opp.
Dette foredraget skal ikke bare være en kokebok i praktiske opplegg, men det er nå engang nyttig i hverdagen da, med nettopp praktiske ting, så la meg ta med et par tips til:
Jeg leser ting jeg selv har skrevet for dem. I og med at vi har brukt mye tid på bli kjent, jeg bryr meg om dem, de bryr seg om meg, så er dette interessant for dem. Vi leser artikler jeg har skrevet i Fjell og Vidde, Jakt og Fiske, Bladet Friluftsliv og så videre. På den måten fikk jeg noen av gutta med interesser i den lei på banen. Det kan også være fint å trekke fram et kåseri, et essay eller en eller annen form for betraktning om livet som man selv har skrevet.
Arranger en multiple choice-konkurranse. La premien være en sånn liten eventyr-melkesjokolade. Som regel vil en eller annen spørre om du ikke kan lese eventyret høyt. Og da gjør man jo det. Eventyr er gangbar vare også på yrkesfag. Så kan du jo ta med et av H.C. Andersen neste gang. Da snakker vi verdenslitteratur!
Jeg har gode erfaringer med å lese høyt for dem. Det blir litt som i et godt ekteskap: Der også er det flott å lese høyt for hverandre. Og lesehistorien er full av eksempler på at høytlesing er verdifullt for et menneske gjennom hele livet. I Cuba for eksempel, der hadde man lenge en ordning som gikk ut på at arbeiderne selv betalte lesekyndige menn for å lese høyt både i arbeidstiden og i pauser. Slik fikk også de som ikke kunne lese et innblikk i litteraturen. I timene mine er elevene blitt vant til at jeg leser høyt, mens de, hvis de vil, følger med i teksten som de får utdelt. Det er en god måte å videreutvikle leseferdigheter på: De både ser og hører teksten samtidig. På denne måten har vi kommet oss gjennom noveller på opptil 25 sider, og tro meg, det tar litt tid å lese 25 sider høyt. Det er flott å merke at det går an å gjøre noe sånt og få 15 mekanikere til å følge med, alle sammen, hele tiden. Men det er klart det hjelper at det handler om kjærlighet, vakre jenter, biler, besettelse. Men det handler om mer også, og det avdekker vi litt etter litt. Vil du ha et helt konkret tips; prøv Levi Henriksens novelle Søstrene Bergkvist.
Lydbøker er også en innfallsport. Jeg har ikke brukt det så mye, men den en ene boka jeg har brukt, har falt heldig ut. Jeg visste ikke at såpass mange av disse gutta satt hjemme på fredagskvelden. Eller iallfall ser på tv på fredagskvelden. Men det var tydelig at de hadde et nært forhold til Knut Nærum. Ikke alle, men mange. Så vi hørte på Døde menn går på ski.
I forsvaret bruker man lydbøker for å bedre leseferdighetene til soldatene. 15% av soldatene som kom inn til førstegangstjeneste i 2001 hadde så store lese- og skrivevansker at de fant det svært problematisk å fylle ut et såpass enkelt dokument som en permisjonsseddel. Vanligvis vil jeg ikke forsvare Forsvaret, men dette tror jeg de gjør lurt i. Også Evensen peker på lydbøker som et godt virkemiddel.
Mange av mine yrkesfaglige elever vil tilbringe mye tid i bil. Og jeg ser dem for meg der de kjører lange turer med kjærestene sine. Da er det at Rino Rørlegger tar fram en lydbok og setter i spilleren. Jeg tror nok at dama hans vil bli litt imponert, overrasket kanskje, glad, kanskje. For jeg vet at en del av disse gutta har kjærester som oppmuntrer dem til å lese. Det gjelder å spille på lag med alle gode krefter. Noen av mine elever har sittet i fengsel. Der leste de sine første bøker. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, Nå har de blitt gamle nok til å kjøre bil, og jeg forer dem av og til med lydbøker. Målet mitt er at flest mulig elever skal bli like fanget av lydbøker som min mor, som på høylys dag, måtte stoppe bilen i en busslomme fordi det ble for spennende å lytte til Tove Nilsens Kvinner om natten mens hun kjørte.
Tove Nilsen har forøvrig gitt ut boken Skrivefest. Her summerer hun opp en del tanker om skriving og lesing etter ca 30 år i bransjen. Hun siterer blant annet den svenske vinneren av Nordisk råds litteraturpris i 1965, Olof Lagercrantz: «Man bør også huske på at de som prediker lesningens velgjørende innflytelse, taler egen sak.» Det er en påminnelse om at litteratur ikke nødvendigvis er verdens viktigste sak. Iallfall ikke for alle. Man må passe seg, sier Tove Nilsen, for det hovmodet som rommer en slags tro på at det å ha lest, det å kunne referere til, hever en over andre mennesker. Hun sier også at hun er svært glad i den mennesketypen som ikke leser. Også dette er et nyttig perspektiv å ha med seg.
Det bringer oss inn på spørsmålet om hvorfor man skal lese. Sammenhengene mellom hvorfor og hvordan er nær. Den som vet hvorfor han lever, kan holde ut et nesten som hvilket som helst hvordan, sa Nietzsche. Kanskje er det litt sånn med lesing også. Det er nesten alltid nyttig å tenke gjennom hvorfor i samband med spørsmålet om hvordan.
Hvorfor skal Morten Mekaniker, Rune Rørlegger og Frida Formgiver lære å lese? Hva er den viktigste grunnen? Er det fordi det er nyttig, matnyttig, pengenyttig? Er den viktigste grunnen at de skal lese så de kan være effektive, og tjene mest mulig penger? Det er jo en grunn, men er det den viktigste grunnen? I så fall tror jeg man kan ta det litt med ro. Det er iallfall min opplevelse og det var jo den jeg skulle snakke om. De fleste av mine elever har blitt oppfatta som latsabber, verstinger, umodne, vrange, uhøflige, slappe, ja, langt på vei håpløse av mange lærere. Men så kommer de ut i praksis det første året på vgs. Og de viser seg som meget matnyttige individer. De kommer tilbake til skolen med de beste skussmål. Mange av dem har så å si en jobb i hånda. Det viser, for dem som måtte tvile på det, at guttene har potensial. Det handler mye om motivasjon. Og det kan mange lærere bli mye, mye bedre på. Læreren må motivere! Og det står heller ikke så dårlig til, som mange vil ha det til, med elevenes funksjonelle leseferdigheter. Jeg har sett lærebøkene deres i noen av yrkesfagene. Jeg skjønner lite eller ingenting av det. Men de skjønner så å si alt.
Generelle synspunkter vedrørende buesveising av støpejern. Det benyttes 80 – 90 grader fuge, v eller x, med 2mm rotnese. Støpehuden fjernes. Sprekker bores opp i enden med 3mm ø bor. Til forarbeide kan man med fordel benytte Castolin fugeelektrode 04. Benytt relativt kort lysbue, omtrent samme lengde som elektrodediameteren. En sprekk ut mot kanten av en del sveises fra kanten og innover – ikke omvendt! Skal man avbryte sveisingen, forlenges lysbuen bakover. Derved unngår man at det dannes harde punkter. Rotstrengen skal legges så hurtig som mulig.
Jeg har vært på verkstedet og sett på arbeidet, og hei sveis! Ingen slinger i valsen der. Dette er ordentlige arbeidskarer som kan sine saker.
Men er det viktigste for oss at Morten, Rune og Frida skal lese for å nyte? Ja, da står saken straks litt dårligere. For hva gjør Morten, Rune og Frida når de skal nyte og kose seg? Jo de drar på fest. De kjører sykkel. Livet er å kaste seg på en moped å cruise av gårde. Eller crosse. Få ting er som å crosse. Jeg crosser gjerne tre-fire timer i strekk, sier Morten. Eller de spiller data. Det kan Rune gjøre en hel natt i strekk. Eller de chiller’n. Bare slapper av. Ungdommer kan ha det ganske travelt bare med det. Eller de ser på video. I enkelte aldersgrupper har nå jenter gått forbi gutter i tid brukt på video. Sagt med et bilde: Se for deg et finaleheat på hundremeter sprint i VM. De åtte finalistene representerer ulike fritidsaktiviteter som ungdom bedriver. 7 av de 8 finalistene er mørke i huden og styggraske i beina. De representerer det ungdom helst gjør på fritida si. Den åttende finalisten, som da representerer lesing, er en avdanka Geir Moen på en dårlig dag. Han vil garantert tape. Det blir siste plass. Ingen oppmerksomhet. Og Geir Moen stakkar, han gjør så godt han kan og er dønn sliten når han kommer til mål, men ingen legger merke til han.
Ja, sliten er et viktig stikkord her. For det er ikke det at de yrkesfaglige elevene ikke er opptatt av historier og kan nyte en god historie. Det er bare det at de blir slitne på en måte av å lese. Spør man dem hvorfor de ikke leser, og det bør man jo gjøre, så er min opplevelse at de ofte bruker dette ordet: De blir slitne, på en måte. Side opp og side ned, på en måte. Jeg klarer ikke å sette meg rolig ned og bare sitte der og lese, liksom. Jeg mister konsentrasjonen, på en måte. Så det er noe der. Og jeg vet ikke helt hva man kan gjøre. Men et viktig element her er å ta i bruk tekniske hjelpemidler. For mange på yrkesfag som ikke får lesing så godt til, de vil. De får det bare ikke til. De trenger hjelp fra fagpersoner. Allier deg med PP-kontoret. Og har de ikke peiling nok i din kommune, så ta kontakt med et annet kontor. For det finnes mye god programvare. Og det finnes kompetanse. Nettopp disse tekniske hjelpemidlene kan utgjøre forskjellen. Vil eleven din orke eller ikke? Teknikk alene er ikke nok. Men det kan være tungen på vektskåla.
Jeg prøver på ulikt vis å gi elevene gode leseropplevelser i timene. Jeg prøver å fore dem med aktuelle bøker og lydbøker. Jeg vil gi dem rom for lesing i nytelsesøyemed. For denne type nytelse gir innsikt.
Nå skal vi ikke bare sitte der og nyte. Men det er altså der vi må begynne. Når vi først nyter, skal vi finne ut hvorfor vi nyter. Kort sagt, vi skal analysere og tolke. Går det an på yrkesfag? Ja. Hele livet går jo ut på å tolke. Alt må tolkes. Det går fint an å komme fram til denne erkjennelsen sammen med elevene. Hvis dem litt kroppsspråk. Hvis dem noen ansiktsuttrykk. Fortell dem uttrykkelig at ikke-kommunikasjon er umulig. Fortell dem at alle teksttyper, fra lovsamlinger til science fiction, må tolkes. Fortell dem at det er en kunst å bli god til det, men ingen heksekunst. Morten Mekaniker vil lett forstå at det er viktig å ta fra hverandre en motor, bit for bit. Hver isolerte bit er viktig. Helheten er vel så viktig. Bit og helhet må sees i lys av hverandre.
Noe av det virkelige fine med å lese er jo at man kan kle på seg andre menneskers liv og se hvordan de passer. Jeg vet ikke om du ville vært villige til å prøve å kle på deg utdanningsministerens liv, jeg. For en stakket stund. Kunne jeg gjort det, ville jeg iallfall bestemt følgende:
To timer norsk i yrkesfag er altfor lite. Gi meg helst flere timer totalt sett, men gi meg iallfall muligheten til å drive med mer kontinuitet. Min klasse 2RØb har timer på fredager. Fredagen etter Kristihimmelfart hadde de fri. Fredagen før der var de i praksis. Fredagen før der var de i praksis. Fredagen før der var jeg syk. Hva holdt vi på med fredagen før der igjen? Jeg husker det knappest. Og elevene husker det garantert ikke.
Siden jeg nå er i fantasiens ønskeverden, kan jeg vel komme med en drøm til: Foreldresamarbeid på yrkesfag om språkfagene. Rett og slett obligatoriske møter der foreldre og språklærere på yrkesfag kommer sammen for å snakkes. Og kanskje det blir høytlesing? Iallfall er jeg helt sikker på at dette ville være et viktig ledd i å lykkes med det å stimulere leseglede, og dermed leseferdighet.
Og så en veldig verdifull sak, som ikke trenger å være bare en ønskedrøm: de har fått det til på Asker vgs, som et prosjekt: En stille time i uken. Et slags leseglede valgfag, kan det bli bedre? Men er det noen som har tenkt i de baner for yrkesfagene? Jeg er bortimot sikker på at det ville blitt en suksess. Her handler det om å ha en ledelse som vil, og tør. Og så må skolen ha lærere som er dyktige på motivasjon.
Noe jeg selv har stor tro på er å invitere forfattere. Så vidt jeg vet var det ingen i manns minne som hadde invitert en forfatter til å komme å være med i en norsktime på yrkesfag på Jessheim. Hvorfor ikke? Det er mulig det er stygt å si det, men jeg har jo tenkt det, så: Kanskje er man redd for at dette er å kaste perler for svin? Selv hadde jeg i år besøk av krimforfatteren Kjell Ola Dahl. Vinner av Riverton-prisen, en internasjonal kapasitet, bøkene hans selger særlig godt i Frankrike og Spania ved siden av Norge. Det var en dobbelttime det perlet av. På forhånd hadde vi lest en krimnovelle av Dahl i timen: Fluer i vinduskarmen. Den er veldig sanselig, for å si det sånn. Man kan nesten høre hvordan en finger klippes av med hagesaks, og faller til bakken. Elevene hadde mange spørsmål om hvordan han tenker når han skriver slikt. Og det er jo gode spørsmål, – som de fikk gode svar på.
Et annet prosjekt jeg gjerne skulle ha prøvd er å involvere elevene mine i musikk-dans-drama i timene på yrkesfag. Det ville blitt svært heterogene grupperinger, men det skal visstnok være bra for lesesvake elever.
Hvorfor har jeg snakket så lenge uten å si noe om bibliotekaren? Sett deg sammen med bibliotekaren i kantina hvis du kan. Spander kaffe på henne. Diskuter litteratur. Og diskuter prosjekter. Jeg angrer på at jeg ikke har fått til bedre prosjekter i samarbeid med biblioteket. Det er vel og bra med den tradisjonelle omvisningen, men det er også bra å la bibliotekaren komme på besøk i klasserommet. Det er jo klassens lune hule der de kjenner seg hjemme. 10 000 bøker kan kjennes litt overveldende, men 5 utvalgte bøker som bibliotekaren tar med seg er lettere å forholde seg til. Jeg gjentar dette tipset: Det er mye å gå på når det gjelder samarbeid bibliotek – yrkesfaglige klasser på mange skoler. Har noen noen tips, tas de mot med takk av undertegnede. Etter en av de tradisjonelle omvisningene, som var en god omvisning, fikk jeg klassens poet, i en av klassene mine er det særlig én som liker å skrive dikt, til å forfatte et hyllningsdikt til bibliotekaren. Hun er forøvrig fra Ungarn:
Ungarn er et land langt borte
Det landet det er stort, det!
Men lengre enn Norge er det ikke
I Norge er det mye man kan kikke
på.
Så det så!
Men noe av det fine med bøker
er at der kan den som søker
finne ut noe om alt
kort fortalt.
Så å lese er også å reise
Å lese er også å heise
Man kan heises opp, ned, bak og fram
Man kan bli sint som en okse, snill som et lam
Takk for den vesle titten
Ja, tusen takk for visitten
Kjøp gjerne inn mer mekanisk å lese
Det er slikt som aller best passer vår nese.
Jeg håper også at dette foredraget har passet din nese. Jeg håper du har fått en titt inn i noen tanker og opplegg som kan være matnyttige for deg. Har du blitt oppglød av noe jeg har sagt, – flott! Har du blitt provosert, så er det også vært godt for noe. Har du bare kjedet seg, så er det beklagelig.
Dette får være mine sluttord: Jeg tror en del lærere er litt fantasiløse. Og noen mangler ambisjoner på sine elevers vegne. Det er det ingen grunn til. Det skjer små undere til stadighet. Ja, det er snarere en regel enn et unntak. Min anbefaling er at du begynner å regne med disse små underne, legge opp til dem og sette pris på dem. Og om ikke alle elevene dine blir bokslukere, er det knappest verdens undergang. Det er flott om de kan nyte gode filmer også. Akkurat som det finnes gode og dårlige bøker, finnes det eksellente filmer og filmer som suger. Det er vel verdt å bruke tid i timene på å lære seg å lese bilder også. I våre dager kommer lyd-bilde-tekst i pakker. Disse pakkene har eksplosiv kraft. Ikke ignorer det!
Du påviker elevene dine. Det skjer ting. Noen ganger merker du det godt, og noen ganger merker du det på direkten. Men det skjer også ting i det skjulte. Jeg har flere ganger opplevd at når en elev har skrevet en inspirert stil, den ble faktisk temmelig lang, så bretter han den sammen så den ser liten ut, og han prøver å være sistemann ut av klasserommet, så ingen kan se at han har skrevet langt. Det er nemlig ikke tøft, det er ikke prestisje. Og sånn er det litt med lesing også. I en prosjektrapport laget ved Ørlandet folkebibliotek fant jeg at:
Aktivt lesende gutter er en delvis usynlig subkultur, og mange av disse guttene vil helst at det skal fortsette å være slik. Denne subkulturen lever dertil i en tett, ikkeformell symbiose med biblioteket. Mange vil trolig oppleve det som et svik dersom biblioteket out’er dem ved å ’avsløre’ deres leseglede i misforstått verve-iver.
Så stol på at det også skjer ting i det skjulte!
Stort sett bør du spille på elevene dine som en fløyte: Mykt. Selvsagt kan du også spille på elevene dine av og til som på en tuba. Du må ta i litt. Eller du kan være ute etter å få fram en vrengt akkord som på en el-gitar. Men jeg foretrekker i hovedsak å lokke fram de lette og lystige tonene. Det er mange likheter mellom den tøffeste fengselsfuglen i rørleggerklassen og en forskremt liten pip-pip som sitter pjuskete og regnvåt i en bortgjemt hekk. Så spørs det da, om vi klarer å lokke fram smilet, livsgleden, livsfylden, alle de små kastene livet byr på. For meg er det det undervisning handler om, litteratur handler om, livet handler om.
Utrolig bra – tusen takk! Jeg ble veldig inspirert av dette! Holder for tiden på å utdanne meg i helt «ny gate» (er tidligere grafisk designer) men tar nå norsk med yrkesfaglig profil ved siden av å jobbe som assistent på Elektro. Jeg digger å jobbe på yrkesfag, og jeg lengter etter å få ha elever som dette i norsk. Og da tenker jeg norsk som du gjør! Være kreativ! Lete opp nye inngangsporter til hva de skal/bør lære. Eksempelvis har jeg vært vikar 22 timer tilsammen nå i norsk på elektro pga sykemelding. Et par elever nevnte på at de burde ha kjøpt noen blomster til norsklæreren som var syk. Den heiv jeg meg rundt på og støttet oppunder, og hadde ikke mer enn gått over gangen til en av de andre elektroklassene for å høre om de var med, før jeg stod med 150,- i handa. Maken til rask respons!!! Elever med empati, raushet, godhet…. Det tente umiddelbart en gnist til å å gjøre noe hyggelig for dem. Jeg skulle ha disse elevene i norsk dagen etterpå, og siden vi skulle i gang med nytt tema, (reklame) tenkte jeg å bruke god tid på å sette dem inn i det, og vise div filmeksempler, samtidig som vi koste oss med både sjokoladekake og nybakte kanelsnurrer. Jeg hadde stått opp midt på natta for å bake… Mens de stod til heving ble jeg inspirert av å sette ord på det jeg følte ang de flotte elevene og deres holdning. Det resulterte i en powerpoint (synes det er gøy å øve meg…) med bilder av hva jeg drev med og hvorfor. Nemlig fordi jeg synes jeg er så heldig som får jobbe med slike flotte ungdommer, at jeg er glad i jobben min, og jeg synes jeg har det så bra! I tillegg et lite dikt om livet. Alt dette kom frem i power pointen. Jeg tenker at et slik personlig innslag bare gjør forholdet elev/lærer mer knyttet, nært og trygt. I et litt utvidet friminutt skulle vi gå samlet til den sykemeldte læreren med blomst, siden hun bor tvers over veien for skolen. Der går vi altså hele hurven (22 elever) opp i blokka, og hun slipper oss inn i stua. Det var et syn å se alle disse unge guttene gi blomst og kake, og se hvor rørt læreren ble. Det gjorde bare dagen så bra! Og alle gikk derfra med en god opplevelse. Mens så elevene sitter oppå hverandre i sofa’n benytter vi oss av å snakke om tema vi skal ha fremover. Og det var INGEN som kikket ned i en pc eller halvsov på pulten. Så ja! vi mistet noen minutter i klasserommet, men fytti så mye annet vi alle lærte av det. En slik lærer vi jeg være. En som gir mye, og som tar til meg råd og inspirasjon som jeg fikk av deg her!! Kom gjerne med flere tips og tanker fra din skolehverdag! Tusen takk igjen 🙂