Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘språk’

Pakistans president har nettopp gitt avkall på deler av sin makt. Selvsagt burde dette vært gjort for lenge siden. Men vent! Sa jeg «selvsagt»? Hvor selvsagt er det egentlig at politikere gir avkall på makt når de først har fått den, enda så opplagt det er at de burde gjøre det?

Ta en mann som Stoltenberg. Han er altfor glad i sin egen makt, sin egen posisjon, sin egen stemme, sin egen betydning, til å bety særlig mye. Han våger ikke å gjøre sentrale forandringer. Han våger ikke være den endringsivrige lederen vårt land i vår tid trenger. Han våger ikke bruke sin makt på en dristig måte, i frykt for å miste den. Han er maktkåt og handlingslamma. Slik ser det ut for meg. Han beskytter seg selv, og han gjør det ved hjelp av språk.

Stoltenberg er en versting blant verstinger. Politikerne har lange tradisjoner for å tildekke ubehagelige sannheter bak uklare og diffuse talemåter. De gjør det helt bevisst, og det er mer enn merkelig at de slipper så lett fra det, for de gjør det ikke engang på spesielt raffinerte måter.

Stoltenberg bruker det velkjente trikset med å holde seg til en fem-seks statements som han har øvd inn på forhånd. Uansett hva han blir spurt om, holder han seg til disse, han kan finne på å repetere dem til krampa tar alle rundt ham.

Stoltenberg pjatter. På intrikate, viktige, ja, avgjørende spørsmål for landet, lirer han av seg lettvintheter og selvfølgeligheter. Vi har en statsminister med svart belte i banaliteter!

Eksempel: Stoltenberg får et helt konkret spørsmål. Han blir spurt om politiet virkelig skal få 1100 flere stillinger, slik justisministeren har sagt. Stoltenberg vrir seg unna med følgende : «Jeg er enig i at det er veldig viktig å bekjempe kriminalitet.»

Ja, selvsagt. Enhver barnehageunge kunne sagt det samme.

Ved disse enkle, men bedritne, triksene, kan politikerne, for Stoltenberg er aldeles ikke alene, vri seg unna ansvaret dag etter dag, år etter år, periode etter periode. Det er en skam. For mens de sitter i kantina med rekesmørbrødene sine og twitrer og pjatter og hvisker og tisker, går verden rundt sin skjeve gang. Og den er virkelig skjev for mange av dem som politikerne ikke tør eller gidder eller vil eller har anstendighet eller mot nok til å hjelpe.

Politikernes åleglatte tunger hjelper bare dem selv. De åleglatte tunger gir nye perioder, flere rekesmørbrød, nye perioder. Mye makt, men lite ære.

Stoltenberg, og hans etterplaprere, er uten substans. De er tomme tønner. Personlig vil jeg gå så langt som til å kalle dem juksemakere. Og la meg i samme slengen legge til feiginger. For feigt er det å redde sitt eget skinn på bekostning av fattige, innvandrere, all verdens utsatte grupper, og all verdens planter, dyr og miljø som kunne trengt politikere med vett, vågemot og virkelig skarp og klar tale. Vi trenger politikere som har noe annet enn seg selv i sentrum, noen som våger å si fra, noen som våger å sette plassen sin på spill for saker de tror på. Nok språklig grums!

Alnæs skriver i en kommentar i Aftenposten at slik tale er en hån mot enhver redelig debatt. Den som har ører, hør! La ikke politikerne få gasse seg i egen språklig unnfallenhet lenger. Bli med på en protestaksjon mot politisk tåkeprat.

Stoltenberg har bygd et språklig kratt rundt seg. Det på høy tid å finne fram hagesaksa. Med en god hagesaks kan man klippe over det meste.

Read Full Post »

hockeythoresen

Illustrasjonsbilde fra VGs artikkel

Hockey-spiller Thoresen er proff i Russland. Han er rågod til å putte pucker dit pucker puttes skal. Det er alt han gjør, det er alt han blir sett og verdsatt for. Det er litt lite. Ikke rart Thoresen kjenner seg ensom.

Thoresen snakker ikke russisk. Når han ikke putter pucker, kjenner han seg derfor veldig alene. Han blir ikke bevisst frosset ut eller lagt på is, det er bare ikke mulig å inkludere ham noe særlig når han ikke snakker russisk og alle de andre ikke snakker noe annet enn russisk. Historien skulle på ypperste vis kunne fortelle noe om hvor sentralt språk er i menneskenes liv.

Hva gjør så Thoresen? Lærer seg russisk? Nja, han snapper vel opp ett og annet etter hvert, men det er ikke den hovedløsningen han går for. Han kjøper en venn! Eller rettere sagt, han betaler en gammel venn for å komme å bo hos ham en stund i Russland. Dermed er denne personen, som heter Kim, både venn og ansatt. Er det uproblematisk? Spiller det ingen rolle, eller blir det en litt kinkig dobbeltrolle Kim skal ha?

Hva er egentlig en venn? Det vil jeg gjerne ha lesernes innspill på, siden jeg jobber med et bokkapittel om vennskap.

Read Full Post »

http://www.dagbladet.no/2009/01/28/kultur/debatt/film/norsk_film/4579699/

Norsk film er ok og vel så det. Altfor mange har bastante meninger om at norsk film er dårlig, uten at de har filla greie på film.

Det som ikke er ok, er at man neten aldri prater om lydsiden i film. Og lyd har alltid vært en del av filmen, selv i stumfilmens dager. Denne artikkelen handler om musikk i film.

Read Full Post »

BLIDE AV BILDE

Det går nok an å bo i en tunell, som radarparet Knutsen & Ludvigsen. Men det går IKKE an å oppholde seg lenge i en MR-tunell. Rasjonelt sett vet jeg at det ikke er langt ut, men følelsene mine forteller meg at det er svært ubehagelig å være innestengt.

Jeg er sikker på at om jeg kunne se vakre naturbilder mens jeg var der inne, ville det hjelpe.

Bilder er et tegnsystem som av noen regnes som språk. Andre er opptatt av at bilder må oppfattes på en annen måte enn språk. Her kan du lære mer:

https://kdybvik.wordpress.com/fellesemnet/oppsummering-av-pensumtekster/visuell-retorikk/

Og her er en artikkel i VG:

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=540197

Read Full Post »

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=536233

http://www.dagbladet.no/2009/01/22/nyheter/utenriks/island/finanskrisa/demonstrasjon/4479565/

http://www.dagbladet.no/2009/01/21/nyheter/utenriks/island/finanskrise/demonstrasjon/4476651/

Jeg har engang blitt ranet i en minibank i London. Jeg sprang etter ransmannen og fikk lagt ham i bakken. Jeg hadde overtaket. Men så fikk han dratt fram en flaske fra innerlomma. Han knuste den og truet meg med det vi kan kalle en «halvflaske». De spisse glass-skårene skremte meg fra å kjempe videre.

Det merkelige med egg er at de er et fremtredende fruktbarhetssymbol. Men når du får dem kastet mot deg i en demonstrasjon, er de ikke fullt så fruktbare lenger, iallfall ikke for den som står i skuddlinjen.

Mitt spørsmål: Er slike håndfaste og materialiserte former for «språk», fruktbare?

Om du ikke vil være med på å kalle flaskeknusing og eggkasting for språk, kan vi iallfall betegne det som kommunikative uttrykksformer. Er det i spesielle situasjoner greit å kommunisere på denne måten, eller bør man alltid holde seg til verbalspråk, altså det som har med bokstaver eller muntlig tale å gjøre?

Read Full Post »