Et bilde sier mer enn tusen ord, hevder ordtaket.
Et ord sier mer enn tusen bilder, hevder forfatteren Tor Åge Bringsværd.
Hvem har rett?
Et bilde kan si mer enn tusen ord.
Et ord kan si mer enn tusen bilder.
Det kommer helt an på.
Hva kommer det an på?
Vel, ord og bilder har hver sin affordans. De har hver sin styrke. Ord og bilder er gode på hver sine ting.
Verbalspråk, altså alt som har med ord og setninger å gjøre, er for eksempel bra på å si noe om tid.
Bilder er blant annet gode på å si noe om rom.
Å påstå at et bilde sier mer enn tusen ord, å sette det opp som en slags allmenngyldig regel, det blir det reneste sludder.
La oss se nærmere på hvilke muligheter og hvilke begrensninger (affordanser) verbalspråk og bildespråk har.
Først kan vi gjøre et tanke-eksperiment. Hva skjer dersom vi setter ord og bilde sammen? Hvilken meningsressurs blir da den sterkeste? Svaret er ordet. En bildetekst vil styre hvordan du oppfatter og leser bildet. La oss si at du har et bilde av et tjern.
Et tjern
Ok. La oss nå utstyre det med et par megetsigende bildetekster. De vil i stor grad styre hvordan bildet leses. For eksempel:
De Dødes tjern
eller
Min barndoms badetjern
Ser du hvordan bildet endrer seg?
Det er ikke så viktig å finne ut hva som sier mest, ord eller bilder. Det viktige er å finne ut hva ord er gode på og hva bilder er gode på, og så utnytte de ulike meningsressursene best mulig til å formidle noe om virkeligheten. Her følger en utdypning av bildets retorikk:
1. BEVEGER FØLELSER
Bilder har evnen til å fremstille noe på en slik måte at betrakteren får fornemmelsen av å se det med egne øyne. Det fremkaller emosjoner som ligner dem vi ville ha opplevd hvis vi selv hadde sett det samme i virkeligheten.
Bilder kan fremkalle ulike former for emosjonell identifikasjon, og dermed etos- og patosappell.
2. ILLUSTRERER
En klar retorisk verdi ved ikoniske framstillinger er at de fort og effektivt illustrerer og opplyser mottageren om både romlige/spatiale relasjoner og visuelle gestalter.
3. DOKUMENTERER
Fordi foto er “avtrykk” av virkeligheten, fungerer de indeksikalsk. Bilder kan fungere som stadfestende indeksikalske bevis og har dermed en dokumentarisk funksjon. Bildet står der som et bevis for at noe er skjedd, og hvordan det er skjedd.
I prinsippet kan man argumentere for at en betrakters tro på bildets dokumentariske troverdighet ikke kommer – eller bør komme – fra mediet selv, men fra avsenderen. Vi vet jo hvor lett det har blitt å manipulere bilder. I vårt dagligliv oppfatter vi likevel fremdeles foto og fjernsynsbilder som relativt troverdige indekser på virkeligheten.
4. PÅVIRKER HUKOMMELSEN
Ikoniske framstillinger har en særlig evne til å hjelpe hukommelsen. Bilder huskes lettere enn verbaltekst. Særlig gjelder dette hvis bildene er distinkte, oppsiktsvekkende, dynmaiske.
5. HAR RETORISK FLERTYDIGHET
Bilder er polysemiske, mer flertydige enn verbaltekster. Det skaper en spørrende holdning til meningen, noe som lar mottagerne være medskapere av det visuelle utsagnet. De er aktive og bidrar til å overbevise seg selv. Samtidig må flertydigheten være så begrenset at mottager faktisk har reell mulighet til avkoding i forhold til retors hensikt. Et godt bilde tilbyr en kontrollert frihet i tolkningen.
Polysemiens andre retoriske funksjon er at den kan tone ned eller skjule (deler av) budskapet for bestemte grupper. Bilder kan altså brukes bevisst tilslørende. Ulike grupper tolker ulikt. Man skal også være klar over at skinnenighet kan oppstå. Tenk på et symbol som flagget vårt. Flagget samler Norge. Men tenker vi på det samme?
—
Både verbaltekst og bildespråk kan brukes til å si noe sant, og til å lyve så det renner. Det kommer an på perspektiv, på forfatterens og fotografens vilje og evne til å formidle sannhet. Noen ganger har forfatteren og fotografen sine helt spesielle kunsteriske hensikter som gjør at de lyver og manipulerer med vilje. Andre ganger taler de usant uten å vite det, kanskje?
Jeg vil også peke på at verbalspråket er fullt av «bilder». Når jeg i overskriften skriver «bullshit», vil jeg ikke først og fremst at du som leser skal bli sittende og tenke på oksemøkk i altfor bokstavelig forstand.
I denne bloggposten kan du lese mer om sammensatte tekster.
Hvis du virkelig vil fordype deg i bilder som retorikk, har jeg en bloggpost om det også. Det er et sammendrag av kapittel 11 i Kjeldsens «Retorikk i vår tid».
Kjetils faglitterære blogg 