Fjell. De har en helt spesiell plass i de fleste religioner, de ruver i litteraturen, de sees på både som hindring og mål, – de har en helt spesiell plass i mitt hjerte.
Hvis det å skrive en bok er å bestige et fjell, hvis det å skrive en bok er å beseire en vanskelig klatrerute, så kan sosiale medier være et klatretau, eller et forankringspunkt.
Hvis det å skrive bok er å være en himmelstormer, så kan sosiale medier være en god stige.
Lederen av turutstyrsbutikken Stormberg, bruker sosiale medier både i sin gründervirksomhet, og når han nå skal skrive bok. Uten sosiale medier ville han faktisk latt være å ta imot tilbudet fra forlaget om å skrive bok, sier han. Han vil innlemme innlegg leserne av bloggen hans har skrevet. Han ber leserne av bloggen om ideer til boka. Han vil ha bloggleserne med i produksjonen, rett og slett.
Jeg ser for meg at jeg også kan bruke bloggen min slik. Jeg vil legge ut skisser og deler av kapitler for å få innspill fra leserne mine. Siden jeg fra dag én på studiet gikk inn for å bruke bloggen aktivt, har jeg per i dag opparbeidet meg mange faste lesere. Ved å trekke inn alle facebook-kontaktene min og be dem om hjelp også, håper jeg å få en del verdifulle innspill.
Facebook, bloggen og etterhvert kanskje Twitter, SlideShare, Nettby, YouTube og Flickr, kan vise seg veldig nyttig i en markedsføringsprosess. Har man først laget en bok, vil man selge den til så mange som mulig. Venner og venners venner bør ikke undervurderes som kontaktnett. Tidligere kolleger. Tidligere elever. Mange av dem er nå i yrker hvor de har stor påvirkningskraft på store grupper. Alle disse folkene er mye lettere å komme i kontakt med nå enn før. Dessuten kan en blogg knyttes opp mot de store nettavisene. På det meste har jeg på én dag hatt 3 500 treff på bloggen min via trafikk fra VG og Dagbladet. Hvis man i slike bloggposter markedsfører boka si, kan mye hyggelig skje.
En blogg kan også fungere som en oppdatert utgave av papirboken. Kapitler kan revideres. Kapitler kan føyes til. På nettet er det jo bedre plass. Man kan lokke med bonuskapitler som bare ligger på nett. Hovedsaklig bør slikt nettinnhold være gratis, men «premium» innhold koster ekstra. (Jamfør Chris Andersons begrep «freemium». Eirik Newth leverer forøvrig en god omtale av hele boka «Free» her).
Det er visse tegn som tyder på at det i nær framtid kan bli mer akseptabelt å ta seg betalt for innhold opå Internett. Mens norske aviser fabler om dette, går britiske aviser mer drastisk til verks.
Kjetils faglitterære blogg 