Om tekstbegrepet

HVA ER TEKST?

Du er kanskje vant til å tenke at tekst har noe med bokstaver og ord å gjøre. Det er riktig. Men tekst er mer enn som så.

Vi snakker om et utvidet tekstbegrep. Da kan tekst defineres slik:

All form for uttrykk som formidler en mening eller et budskap som det er mulig å tolke

Dermed er det veldig mye som kan regnes som tekst. Tekst er noe sammensatt, noe sammenvevd, og du har mange materialer og ressurser du kan ta i bruk når du skal lage en tekst:

Verbaltekst
Bilder
Lyd
Kropps-språk
Dans
Design
Grafikk
Mote
Arkitektur
Skrifttype

Alt du ser i listen over, kaller vi meningsbærende ressurser. Du kan se på dem som byggeklosser, eller tråder, som du bruker for å sy sammen en tekst, bygge opp en tekst, sette sammen en tekst.

Hvis du er ekstra smart, har du allerede nå skjønt at egentlig er enhver tekst sammensatt. Det finnes ikke tekster som ikke er sammensatte. Tenk deg en tekst som «bare» består av ord. Den er jo også ved nærmere ettertanke sammensatt. For du har jo valgt en bestemt skrifttype, ikke sant? Og det blir ikke det samme om du velger comic sans, eller times new roman, gjør det vel?

Og om du har mange avsnitt, eller få avsnitt, eller ingen avsnitt, det er også med å prege teksten. Hva slags lay out du velger, har også noe å si for hvordan teksten leses. Altså er også grafikk og lay out bærere av mening.

Så jeg gjentar: Enhver tekst er egentlig sammensatt. Den teksten du leser nå er sammensatt av ord, en valgt skrifttype, et bevisst valg av avsnittsinndeling, av at visse ord er uthevede. Du kan sikkert finne flere meningsbærende ressurser på denne nettsiden også hvis du leter litt og tenker etter.

Men når læreplanen bruker begrepet «sammensatte tekster» mener den egentlig komplekse sammensatte tekster. Altså tekster som i stor og tydelig grad er sammensatt av ulike meningsbærende ressurser. Som for eksempel ord og bilde sammen, ord og lyd sammen, eller ord og lyd og bilde sammen. Da snakker vi for eksempel om film, dataspill, reklamekampanjer osv.

I norskfaget er det greit å dele tekst inn i to hovedgrupper:

Saktekster (Sakprosa)
Fiksjonstekster (Skjønnlitteratur)

Saktekster er alle former for ytringer som adressaten (altså mottakeren) har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten.

Fiksjonstekster er alle former for ytringer som adressaten (mottakeren) har grunn til å oppfatte som indirekte ytringer om virkeligheten.

Disse definisjonene har jeg funnet i en bok av Norges første professor i sakprosa, Johan L. Tønnesson.

Eksempler på saktekster:
Artikler
Dokumentarfilm
Branninstruks
Selvangivelse
Klagebrev
Essay

Eksempler på fiksjonstekster:
Lyriske tekster (Dikt)
Episke tekster (Roman, novelle, fortellinger, eventyr)
Dramatiske tekster (Skuespill, spillefilm)

Mange tekster vil ligge i grenseland.

Det er viktig å merke seg at også saktekstene tar i bruk mange av de samme virkemidlene som fiksjonstekstene bruker. En saktekst vil for eksempel også ofte bruke metaforer og andre språklige bilder. Dermed er det heller ikke i saktekster noe 1:1-forhold mellom språk og virkelighet.

Det er vikig å merke seg at også fiksjonstekster forsøker å si noe om virkeligheten, bare at de gjør det på en mer indirekte måte.

Grunnspørsmålet når du skal analysere, eller selv skrive saktekster: Hvilken jobb er det denne teksten skal gjøre? Hvilken funksjon har den? Hva er formålet med den?

Grunnspørsmålet når du skal analysere, eller selv skrive fiksjonstekster: På hvilken måte kan denne teksten si oss noe om oss selv? På hvilken måte kan denne teksten virke erkjennelsesutvidende? På hvilken måte kan denne teksten være en trampoline, noe vi kan bruke som springbrett og ta av fra, for å komme oss høyere opp og lenger frem i livene våre?

En Kjetil D-produksjon. Mai 2014

Reklame

Read Full Post »

Tolkning og analyse av sakprosa og dens virkemidler

Det aller viktigste å finne ut: Hva slags jobb er denne teksten satt til å løse, og hvor godt gjør den jobben sin?

Det er viktig å si noe om hvilken sammenheng teksten står i for å forstå hva slags virkning den kan ha. Sammenhengen bestemmer i stor grad hvem det er som vil lese teksten og hvordan teksten blir lest og brukt. Dette henger jo sammen med hvilken jobb teksten gjør og hvordan den kan gjøre jobben sin. Når du kommenterer sammenhengen, sier du jo ikke noe direkte om teksten, men noe som ligger utenfor teksten. Dette kan vi kalle det teksteksterne. Moderne litteraturteori er mer opptatt av nettopp dette enn hva man var før.

—

Noen ganger blir du bedt direkte om å bruke begreper fra retorikken. Da må du gjøre det. Andre ganger kan du gjøre det, hvis du finner det hensiktsmessig.

De mest relevante begrepene å trekke inn er etos, patos og logos. Her er en kjapp og stikkordsmessig oversikt over dem:

Etos: Handler om hvordan teksten klarer (eller ikke klarer) å vinne tillit hos mottagerne. Det du må se etter er altså: Hva gjør teksten for å vinne tillit hos mottageren, og hvordan gjør den det, og hvor vellykket er det etter din vurdering? I mange tekster vil innledningen ha en viktig etos-funksjon. Hvis teksten ikke vinner mottagerens tillit fra starten av, vil kanskje mottageren ikke bli med videre inn i resten av teksten. Når vi snakker om etos, kan vi også bruke ordet troverdighet. Hvor troverdig er teksten? Hvilke virkemidler tar den i bruk for å oppnå troverdighet?

Det går også an å skille mellom ytre og indre etos: Hvis avsenderen av teksten er professor, har han mye etos bare i kraft av sin tittel. Han har altså mye troverdighet allerede før han har begynt å skrive. Det å ha en slik troverdighet i form av en tittel eller en posisjon, kalles ytre etos. De som ikke har en slik posisjon å spille på, må kanskje jobbe enda hardere med den indre etosen. Det vil si tekstens iboende kraft. Hvis du er ekstra flink til å formulere deg, kan du oppnå indre etos. Hvis du er ekstra flink til å tenke klart og strukturere argumentene dine godt, kan du oppnå indre etos.

Patos: Her må du se etter i hvilken grad, og på hvilke måter, teksten appellerer til mottagerens følelser, verdier og oppfatninger. Du bør også prøve å si noe om hvorfor teksten du skal tolke spiller på følelser, verdier og oppfatninger. Svaret her vil jo som regel være at mennesket er slik innrettet at vi ikke lar oss bevege i nevneverdig grad, dersom ikke teksten henvender seg til denne siden av det menneskelige. Vi er mer enn bare fornuft. Retorikk omtales jo ofte som ”kunsten å overbevise”. En del av denne kunsten er altså å aktivisere følelseslivet til mottageren.

Logos: Her må du se etter i hvilken grad, og på hvilke måter, teksten appellerer til mottagerens fornuft. Dette handler i stor grad om argumentasjonslære, noe du kan lese mer om i læreboka. Her skal bare nevnes følgende sentrale spørsmål: Er argumentene relevante? Er argumentene verifiserbare? Hviler argumentene på tvilsomme premisser (Premiss betyr ”grunnlag”)?

Det er ikke tilfeldig at etos står øverst. Etos er på en måte litt overordnet de to andre. I din vurdering av tekstens etos bør du også se på balansen mellom patos og logos. Dersom teksten balanserer disse to overbevisningsmidlene godt, vil du få tillit til teksten, og den vil dermed kunne overbevise deg. Konklusjonen blir da at det er en retorisk vellykket tekst.

—

Et annet begrep fra retorikken som du kan trekke inn hvis det passer sånn, er kairos. Dette handler om å si/gjøre noe i riktig øyeblikk, altså om timing. Det vil nok ikke være like aktuelt for alle tekster, men kan du trekke det inn, så gjør det. Det vil gi deg muligheten til å vise at du kan litt mer om retorikk enn ”alle andre”.

—

Da var vi ferdig med retorikk. Nå skal vi over på et annet sett med begreper som ikke er hentet fra retorikken , men som ofte vil være nyttig likevel. Nå skal vi ta for oss begreper knytta til språkets funksjoner. En tekst vil nesten alltid ta i bruk flere språkfunksjoner på en gang, kanskje alle, men det gjelder å finne ut hva som er hovedfunksjonen og hva som mer kan sees på som hjelpefunksjoner. Ved å analysere dette, kan det bli klarere for oss hvilken jobb teksten egentlig skal gjøre, og hvor godt den klarer det.

Ekspressiv språkfunksjon: Her er fokus på avsenderen av teksten. Avsenderen forteller om seg selv, sine følelser, opplevelser, meninger.

Informativ språkfunksjon: Her er fokus på selve saken. Disse tekstene forsøker så godt de kan å være objektive og saklige. Avsenderen er mer usynlig. Men også disse tekstene har jo en avsender. Det kan være en interessant del av analysen å se hvordan avsenderen skjuler seg selv i informative tekster. Husk at ikke engang en leksikonartikkel er 100% objektiv. Det er jo noen som har skrevet den, og avsenderen har gjort sitt utvalg av opplysninger. Han har selektert og kombinert på sin måte.

Appellativ språkfunksjon: Her er fokus på mottageren. Teksten henvender seg direkte til et ”du”. Teksten er ofte veldig tydelig på at den vil få mottageren til å opptre på en bestemt måte, for eksempel kjøpe noe eller mene noe. Imperativer er vanlig i denne type tekster. Kjøp! Kom! Stem på oss! Reklametekster og propagandatekster er typiske tekster som i sterk grad bruker den appellative språkfunksjonen. Men, for at budskapet ikke skal virke for påtrengende på mottageren kan for eksempel reklametekster finne på å prøve å skjule seg litt. For å få til dette tar de gjerne i bruk de andre språkfunksjonene.

Poetisk språkfunksjon: Her er fokus på selve språket. Ofte vil det dreie seg om en eller annen form for lek med språket. Rim, bokstavrim, ordspill, spesielt kunstferdige formuleringer. Også i saktekster kan det være viktig og riktig å gjøre. Kanskje blir teksten mindre entydig og klar på denne måten. På den annen side kan denne type språkbruk få leseren til å stoppe opp litt, senke lesetempoet og tenke seg om en ekstra gang. Det poetiske i en saktekst kan fungere som krydder. Teksten blir mer velsmakende.

—

Tåler du et begrep til? I så fall vil jeg trekke fram begrepet agens. Det har å gjøre med hvem det er som handler. Hvor tydelig er avsenderen av teksten til stede i sin egen tekst? Prøver han å skjule seg på noen måte? Har teksten sterk grad av agensskjuling? I så fall, hvorfor? Hvilke ineteresse kan avsenderen ha av det?

Eksempel:
Jeg protesterte.
Det ble protestert.

De to skolene slo seg sammen.
De to skolene ble slått sammen.

Det finnes ulike språklige ressurser som gir oss muligheten til ikke å si hvem eller hva som står bak handlingen. Er disse brukt? I hvilken grad? Hvorfor?

—

Noen ganger blir du bedt om å tolke en sammensatt tekst. Da gjelder det å finne ut hva teksten er satt sammen av. (Det kan være ulike meningsressurser som bilde, verbaltekst, lyd, levende bilder, grafikk, fargekoder, font, oppsett). Hvilke jobber gjør de ulike meningsressursene? Jobber de godt sammen, eller står de i veien for hverandre? Med andre ord: Er det en balansert helhet?

Fortsatt gjelder alt vi har sagt i punktene overfor. Det nye her er at det legges mer vekt på hvordan de ulike meningsressursene jobber sammen.

Husk at en del forskere mener at alle tekster er sammensatte (i større eller mindre grad).

Sammensatte tekster kalles på fagspråket multimodale tekster. Det er et uttrykk som ikke er brukt i læreplanen, siden de som har laget den ikke tror at elever klarer å forstå begrepet multimodal (som direkte oversatt betyr ”flere måter”).

Hvis du vil lære mer om kombinasjonen bilde og verbaltekst, kan du lese denne blogg-posten:

https://kdybvik.wordpress.com/2012/05/01/et-bilde-sier-mer-enn-1000-ord-bullshit/

Read Full Post »

Den store sakprosatesten 2009

Sånn er det bare. Så nær det bare.

1. Drøft om dette er en saktekst eller fiksjonstekst. Ta gjerne utgangspunkt i sakprosaprofessor Tønnessons definisjon: Sakprosa er tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten.

2. Hvilke tekstyper (Egon Werlichs klassifisering) finner du realisert i eksempelteksten?

a) Instruksjon

b) Argumentasjon

c) Narrasjon

d) Beskrivelse

Hvilken teksttype er den dominerende?

3. Bruk Malinowskis begreper situasjonskontekst og kulturkontekst i en minianalyse av teksten.

4. «Språk er erindring», skriver Tønnesson et sted. Hva har det med min lille eksempeltekst å gjøre?

5. Finner du noe Bahktin bakt inn i mitt lille eksempel?

Read Full Post »

OPPSUMMERING AV PENSUMTEKSTER

Dette er vel først og fremst nyttig for meg selv og mine medstudenter, men andre tekstinteresserte kan også slumpe til å finne noe av interesse her. Foreløpig ligger det ute oppsummeringer om essayet som sjanger, orientalismen, ironi som reklamestrategi, visuell retorikk, reiseskildring som sjanger, populærvitenskapelige tekster, hva er sakprosa, den modernistiske biografi og metaforer i fagtekster. Oppsummeringene finner du her.

Read Full Post »