Syse skulle holde foredrag i Sandefjord. Og han visste at han skulle til Sandefjord. Det var bare det at han i sin syvende sans hadde skrevet at han skulle til Larvik- Selv om at han på ett nivå hadde en bevissthet om at han skulle til Sandefjord, gikk han likevel av i Larvik. «Ordets makt er sterk», som han selv sa.
«Platon er en død greker.» Det var Syse som sa dette også. Der talte han sannhet.Men ikke den fulle sannhet. Om nå den finnes… Det var iallfall i sannhet et spennende foredrag han holdt, om dyder og laster, mest konsentert om dyden «måtehold».
Dyd-dygd-dugeliget. Dygd er det moderne ordet for dyd. Det kan være et greit ord å bruke, mente Syse, for når han talte til studentforsamlinger, tenkte studentene bare på sex når ordet «dyd» kom opp.
Han presenterte seg selv som moralfilosof og la til, nærmest i samme åndedrag, at etikk og moral slett ikke bare handler om regler, langtderifra.
«Vi skal la oss forme og etter hvert føle en trygghet ved det.» Denne setningen er ordrett sitert fra foredraget hans. Jeg merket at den utløste en spesiell sitring i meg. Dette må jeg tenke nærmere gjennom.
Idealer skal forme oss. Idealer skal bli en integret del av oss. De kan tjene som en stødig grunnmur. Grunnmur er viktig, og et godt bilde mente Syse.
Vårt samfunn har noen sterke idealer. Iallfall i teorien. Du skal lete lenge etter noen som på et foreldremøte vil reise seg opp og hevde med tyngde og patos: «Mobbing er en god ting! Mobbing er noe å strekke seg etter. La oss baktale hverandre mer!» For vårt samfunn er det «selvsagt» at det å mobbe, det å baktale, slett ikke er noe ideal, men det motsatte. Det er lett å være enige om dette, – i teorien. Derfor blir det tankefullt å se for seg barnet sitt, eller seg selv, i kø på dagligvarebutikken. Foran kassa finnes et stativ med blader og aviser. Hva er det som lyser mot oss fra førstesidene her? Det er sladder, baktaling og mobbing? Og hva er det som finnes i de mange realityseriene påtv? Kort sagt: Hva er det vi bringer videre av verdier til våre barn, – i praksis?
Paradise Hotel. Jeg sier ikke mer. Jo, forresten. Kan man komme lengre fra Paradiset?
Mot. Klokskap. Rettferdighet. Moderasjon. Noen vil gjenkjenne dette som dyder fra Platon.
Det går an å føye til tro, håp og kjærlighet. Da er man oppe i sju kardinaldyder.
Etter dette snakket Syse mest om måtehold, noe han mente nærmest var det motsatte av middelmådighet.
Er måtehold feighet? Slike tenkte Syste i yngre dager, men den tankegangen hadde han åpenbart gått vekk fra nå.
Måtehold handler om å anerkjenne at det finnes noen grenser. Et eksempel kan være: Fart dreper!
Syse reklamerte også for FInancial Times som en veldig god og ryddig avis. I disse finanskrisedager mente han at den tjente nærmest som en daglig filosofitraktat.
I finansielle kretser, og helt sikkert mange andre kretser, kanskje hele den vestlige kulturkrets, har det en tendens til å gå for fort. Det blir ikke tid til å stille spørsmål.
Akkurat dette siste satte jeg, for å si det litt ironisk, et utropstegn ved: Hva skjer når man aldri får tid til å stille spørsmål?
Mange opplever å ha dårlig tid. Interessant begrep, synes jeg, med tanke på at man kan se det slik at tid er det stoffet liv er bygget av. Hva da med de som ofte opplever å ha dårlig tid?
Måtehold har med å ta seg tid til å tenke å gjøre. Disse rommene for ettertanke må skapes. Man må rydde tid. Man må krysse ut og sette av tid.
Også når man har det travelt, er det noe som er viktigst. Det viktigst er fortsatt viktigst, selv når man har det travelt. Og det viktigste, det er selve grunnspørsmålene. Når man haster av sted, når man stresser med å få barn av gårde om morgenen, når man har travle og intense dager med viktige møter på jobben, så er det fortsatt det viktigste so mer viktigst. Det kan være sunt å filosofere litt videre på egen hånd over dette punktet.
Den som snakker om moral og etikk, vil i visse kretser og i visse situasjoner bli møtt med at man er ute med en moralsk pekefinger. Av og til kan det være berettiget kritikk. Man bryr seg for mye med en sak eller person, og man bryr seg for lite om en sak eller person. Andre ganger er det vel den som i muntlig eller skriftlig form blir «utsatt» for innspill av moralsk art som for lett stempler noe som «pekefinger».
Jeg tror det er for lite snakk om moral. Men det gjelder å finne en god form, gjerne lyttende, gjerne humoristisk, til å ta opp moralske spørsmål i.
Det klarte Henrik Syse i sitt foredrag i Sandefjord denne tirsdagskvelden.
Legg igjen en kommentar