Overhørt på min favorittkaffebar i Sandefjord, Håndverkeren:
– Drømmejobben? Det må være den jobben du trives med, det.
Til dette nikket de andre rundt bordet andektig. Etter å ha nikket en stund, og tenkt seg om i samme slengen, tilføyde en av de andre, litt sånn svevende, men patosfylt og alvorlig nok:
– Drømmejobben? Det er vel subjektivt hva det er.
Jeg kjente på en trang til å rope ut: JA, SELVSAGT! HØRT PÅ MAKAN TIL BANALILTETER! HVA JOBBER EGENTLIG HJERNEN DERES MED?
Jeg hadde munnen full av kaffe fra Rwanda og lot det heldigvis, av flere grunner, være.
Så var det tredjemann (som aldeles ikke var noen mann, men en dame) sin tur, og just som i eventyrene, slo tretallsloven inn, og denne gangen var uttalelsen friskere og mer levedyktig. Tredjemann, hun sa:
– Hva som helst kan være drømmejobben. Det blir hva man gjør det til. Å være vaskekjerring kan absolutt være drømmejobben!
Det fikk fart på tankene mine.Kan virkelig hva som helst være drømmejobben? Er det virkelig så subjektivt? Kan man realisere seg selv, fullt og helt, ikke stykkevis og delt, som renholdsarbeider (for det heter vel strengt og politisk korrekt talt ikke vaskekjerring lenger)?
Og hva med de som er plassert i tilsynelatende flotte og prestisjetunge jobber, som å være statsråd, som å være consul, som å være daglig leder, som å være skibsreder? Kan de dasse gjennom livet og jobben og egentlig ikke ha det så bra, eller å få utrettet så mye?
For hva handler drømmejobben mest om; å ha det bra, eller utrette mye, eller er disse to knyttet sammen i en uløselig symbiose?
De første ordene i Ibsens første skuespill:
«Jeg må! Jeg må; så byder meg en stemme i sjelens dyp, – og jeg vil følge den.»
Hører du også en slik stemme? Tenker du på jobben din som et slags kall?
Eller er det mer sånn at drømmejobber kommer og går? Det som er drømmejobben nå er ikke nødvendigvis drømmejobben om fem år…
Til sist i denne bloggposten lurer jeg på hvor du som leser dette ville ha jobbet, dersom du nå kunne valgt fritt, fra øverste hylle, hvor du ville hatt arbeidsuke. Jeg foreslår altså en ordning der voksne mennesker kunne tre ut av sin vante tilværelse, og jobb, for en uke, for å prøve noe annet.
Hva ville du ha prøvd da, og hvorfor?
Read Full Post »