Facebook er meningsløshetens Mekka

En ny oversikt viser at Facebook er verdens største nettsted. Da må det vel være noe med Facebook som gir mening? Nei, sier Ingebrigt Steen Jensen. FB er meningsløshetens Mekka. Det er 99% babbel. Noen må si fra at keiseren ikke har klær på, mener han. En hel verden er altså lurt mens Steen Jensen har forstått det. Ingen direkte mangel på selvtillit der i gården. Men kanskje skorter det på noe annet?

Selv vender jeg meg mot meningsløshetens Mekka både fire og fem ganger hver dag, og er helt uenig i Steen Jensens syn. Etter at Steen Jensen skrev en kommentar i avisa Vårt Land, fikk jeg et svar på trykk noen dager etter. Deretter ble det debatt i Dagsnytt 18.

Hurtig oppsummert er Steen Jensen sleivskudd og groveste bommerter følgende:

* Det han kaller babbel, kludring og pjatt er i virkeligheten noe helt annet. Det er hva språkforskeren Roman Jakobson kaller språkets fatiske funksjon, – altså det vi sier til hverandre for å komme i gang. Et sted må man jo begynne. Dette skriver folk i det såkalte statusfeltet. Den mer dypsindige kommunikasjonen Steen Jensen etterlyser foregår via meldinger og chatting. På FB er det nemlig mange rom og muligheter. Det gjelder bare å kunne bruke dem.

* Steen Jensen må gå rundt med store skylapper når han nærmest påstår at det ikke er noen viktige folkebevegelser på Facebook. Hva med store støttegrupper for å bevare nynorsk, stoppe utsendelse av flyktninger, ta vare på menneskerettigheter og så videre og så videre?

* Steen Jensen kan mye om markedsføring. Like fullt våger jeg påstanden om at han bommer når han påstår at FB ikke er viktig som markedsføringsarena. I småskala, for oss som ikke er opptatt av «enorme salgsuksesser», er FB veldig viktig. Det er lett å bygge forholdsvis store kontaktnett via FB. For en forfatter in spe som håper å selge kanskje 5000 bøker er et slikt kontaktnett uhyre viktig.

* Steen Jensen ser ikke hvor viktig teknologien som ligger i bunn for FB er. Her smis mange ulike systemer sammen til én stor kommunikasjonsplattform. Det gjør FB smidig, raskt og mangslungent. Det er altså ikke FB i seg selv det er noe galt med. Om man ikke lykkes på FB, eller opplever det som meningsløst, skyldes det brukeren selv. Hvilket er en ganske annen sak.

Han tar ganske enkelt feil når han skriver: «Mitt poeng er at Facebook er så langt unna «et revolusjonerende, mektig, grensesprengende medium» som det går an å komme.»

1. Steen Jensens kommentar i Vårt Land

2. Mitt svar i Vårt Land

3. Innslaget på Dagsnytt 18. Spol fram til de åtte siste minuttene.

Read Full Post »

En biskop fjernt fra Jesus

VG forteller om reservebiskopen i Oslo som ikke gir til tiggere. Begrunnelsen hans er original: Jesus ga ikke til tiggere, derfor gjør ikke han det heller.

For noe sprøyt. Biskopen er virkelig helt på jordet, og han er på et jorde han selv har valgt å være på, et jorde som passet ham selv godt, men dermed blir det et selvgodt jorde. Måten hans å tenke på hjelper ingen. Og den er absolutt ikke i tråd med Jesu sinnelag.

Kan reservebiskopen vennligst forklare meg hva Jesus mente med følgende ord:

Jesus sa til ham: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen.»

Argumentet om at man ikke skal gi fordi tiggingen er organisert og at det står bakmenn i bresjen, er ikke holdbart. Hvor er bevisene?

Denne argumentasjonen minner sterkt om de velståends holdning til de fattige også for hundre år siden. Man skulle ikke gi arbeiderne høyere lønn. De ville bare drikke opp pengene og få det enda verre. Dette var ikke noe annet enn et forsøk på å finne en respektabel forklaring på sin egen urespektable oppførsel. Slik var det den gangen. Slik er det nå. Dette er det biskopen gjør. For et svik!

Biskpen gjør aldeles ikke som Jesus. Han gjør som han selv vil. I denne sammenheng er det ingen god ting.

Møter du en lidende person, ansikt til ansikt, og velger å ikke hjelpe, hva gjør du med den lidendes menneskeverd da? Og hva gjør du med din egen menneskelighet?

Read Full Post »

Blodkaffe og rettferdig kaffe

Artig med forskning. Den ene dagen er gulrøtter sunt, den neste dagen er det usunt. Og sjelden spørres det hva som ligger i dette mantra-aktige «sunt» som alle er så opptatt av.

Kaffe  er også en vare som stadig vekk veksler mellom å være sunt og usunt. Nå er det visst sunnere enn aldri før. Noen av verdens fremste koffeinforskere har nå funnet ut at koffeinet påvirker den motivasjonsstyrte delen av hjernen.

Hvis det er riktig, burde alle kaffedrikkere motiveres til kun å kjøpe rettferdig handlet kaffe. All annen kaffe kan betraktes som blodkaffe. Drikker du blodkaffe, kjøper du til syvende og sist kaffen din av en kaffebonde som får skammelig lavt betalt. Så lavt betalt har han at han må slite med sult og sykdom. Barna hans må mest sannsynlig jobbe på plantasjen de også og får ikke gå på skole. Har han råd til å sende ett av barna sine på skole, så er det iallfall ikke en av jentene sine han sender.

Ved at du heller kjøper rettferdig handlet kaffe, skjer følgende: Bonden får en helseforsikring. Han får noe bedre betalt. Barna hans oppnår rettigheter de ellers ikke ville ha hatt. Betyr ikke dette noe for deg? Føler du ikke et ansvar her? I så fall håper jeg du setter den supersunne kaffen din i vrangstrupen neste gang du skal ha deg en sup.

Read Full Post »

Å få øye på alkoholens farer

Det har blitt en festtrend å helle vodka i øyet. Forstå det den som kan. De som gjør slikt må ha mistet gangsynet før de inntar alkoholen. I etterkant risikerer de å miste resten av synet også.

Nå er det imidlertid ikke denne bruken av alkohol som er farligst. Det er hvermannsens bruk som er farligst. Nettopp denne bruken er det som gir alkoholgiften dens legitimitet. At alkohol skal ha denne beskyttede posisjonen er mer enn merkelig. Ingenting som er like giftig og farlig som alkohol er i nærheten av å være like sosialt akseptert. Faktisk er det slik at hvis du avstår fra å bruke denne giften i Norge, så blir du sosialt stigmatisert.

La meg helle litt isvann i øynene på den gjengse alkoholbruker, alkoholbrukeren som er overbevist om at han har kontroll. Nesten alle tenker slik om sitt eget forbruk. Min påstand er at ingen har kontroll.

Du skulle bare visst hvor fnisete du blir. Eller hvor sløv. Eller hvor pratete. Eller hvor innpåsliten.

Dessuten er det slik at totalforbruket i et samfunn har signifikant innvirkning på en rekke skadevirkninger (Fekjær 2004:313). Totalforobruket er en viktigere faktor enn for eksempel drikkemåte og drikkemønster. I et land der mange drikker, og der mange drikker litt mer enn de gjorde før, øker også antallet stordrikkere.

Jeg gjentar: Gjennomsnittsforbruket har stor betydning for all slags alkoholskader i et samfunn. Skadeomfanget bestemmes i stor grad av de kollektive drikkevanene i samfunnet.

Hvordan kan forbruket reduseres? Hvordan kan skadeomfanget gå ned? Man vet hva som virker. Den internasjonale rusmiddelforskningen er entydig. Sjelden er forskning så entydig som på dette området. Å ikke tro på tiltakene som her presenteres, er som å tro at jorda er flat:

* Færre utsalgssteder

* Høyere priser

* Begrense salgstidene mer

Likevel finnes det partier som går mot alt dette. De synes heller vi kan kjøre en og annen holdningskampanje i skolen, men den type tiltak virker faktisk svært dårlig. Skal vi følge FRPs strutsehodepolitikk på dette feltet, kommer vi til å gjenta det finske eksperimentet.

De prøvde ut en liberalisering der tilgjengeligheten på alkohol økte dramatisk. Prisene gikk ned. Argumentasjonen var at dette ville føre til mer måtehold og mindre fyll. Slik gikk det ikke. Bare det første året økte forbruket med 46%, og det var høyt fra før. Voldsforbrytelser økte med 80% i en sjuårsperiode. Promillekjøring økte med 157%. Døde av skrumplever økte med 75%. Finland er nå vaksinert mot flere slike eksperiment. Hvorfor skal Norge kjøre i samme grøft?

Under Gorbatsjov ble det innført omfattende alkoholbegrensninger. Det er beregnet at dette sparte 1, 22 millioner menneskeliv i perioden 1986 – 1991. Da Jeltsin kom på banen, og opphevet tiltakene, gikk forbruket raskt opp igjen. Det samme gjorde ulykkestallene.

Norge hadde stått seg bedre som et land totalt fritt for alkohol.

Read Full Post »

«BARE BARNEMAT» ER IKKE BARE BARE

Bare barn er barn, men alle er vi barnebarn. Joda, men det kan se ut som mektige personer og mektige krefter i samfunnet vårt har glemt at de en gang var barn, glemt at de har noe som helst med barn å gjøre og glemt at barn har en verdi. Jeg mener, barn har en verdi i seg selv. De er ikke bare ufullkomne voksne, noe som skal spire og gro til det når sitt fulle potensial. Et barn er et fullverdig menneske akkurat sånn som det er.

Derfor viser en mann(?) som Petter Northug disrespekt for en stor gruppe, en stor del av Norges befolkning, når han roper ut: «Bare barneskirenn! » Den mannen er gjennomført god til å gå på ski. Den mannen er gjennomført dårlig til veldig mye annet. Er ikke barneskirenn vel så meningsfullt som det han driver med?

Northug føyer seg inn i en lang lang rekke når han utviser så dårlig skjønn for barnas verden. For de lever i en egen verden. «Mens barna ennå er små, frem til syvårsalderen for eksempel, er de ennå meget forskjellige fra voksne mennesker; de er liksom vesener av et helt annet slag.» Det er Dostojevskij som skriver dette i Brødrene Karamasov.

Folk får seg til å snakke til og om barn på de groveste måter. Ingen ville finne på å snakke til ektefellen sin på samme måte som til et barn som i deres øyne har gjort noe galt. Hvorfor er det sånn? Har ikke barnet samme verdighet, kanskje? Jo, barnet har nøyaktig samme menneskeverd, og de har også sin verdighet å ta vare på. Det skal man tenke på når man kjenner for å tiltale et barn for noe galt det har gjort.

Forresten, når jeg tenker meg om er det nok også mange ektefeller som glemmer den andre partens verd og verdighet når de snakker sammen, men det gjør jo ikke saken noe bedre.

Setter man stavelsen «barne-» foran noe, så gjøres det som kommer etterpå fort til noe mindreverdig. For ikke lenge siden bestilte jeg en alkoholfri drink på et hotel. Drinken hadde et eget navn, som jeg ikke lenger husker, men på regningen sto det bare: Barnedrink. Uten alkohol var det liksom ikke skikkelig voksent, det var bare noe greier for barn, og barn er jo som vi nå har sett, noe uferdig, noe undermåls, noe halvt. Man kan bli kvalm og oppgitt av mindre.

Noen avsluttende kommentarer:

Barn staver kjærlighet sånn: T-I-D.

Barn vil behandles som hele mennesker. Sånn sett er de forbausende like de voksne.

Read Full Post »

Overfladisk om Facebooks overfladiskhet

Facebook blir hva du gjør det til. Det er et redskap. En hammer er et redskap. Den kan brukes til å bygge opp med og til å rive ned med.

VG har i dag en sak om nybakte fedre som er opptatt av å kose med mobilene sine mens konene deres ligger og føder deres barn. Disse fedrene vil nemlig få bildene ut på Facebook så raskt som mulig. Spør du meg er det liten tvil om at dette er misbruk av Facebook. Men er det først og fremst Facebooks skyld? Hvis Facebook ikke fantes tror jeg disse rastløse fedrene ville være blant de mindre oppmerksomme fedre uansett. De ville bare drive og fikle med noe annet.

Ingebrigt Steen Jensen skrev en kommentar i Vårt Land hvor han stempler Facebook som «meningsløshetens mekka». Siden jeg er svært uenig i et så forenklet syn på fenomenet, skrev jeg et svar. Det ble på 8000 tegn. Vårt Lands redaksjon redigerte det ned til 2500 tegn. Du kan lese tekstene på bloggen min i dag.

1. Steen Jensens kommentar.

2. Min originalversjon, 8000 tegn.

3. Teksten Vårt Land har på trykk i dag, 2500 tegn.

Redaksjonen i Dagsnytt 18 leser nok Vårt Land grundig. Det er jo en avis med fokus på verdier. Iallfall, de inviterte meg til å komme i studio og debattere Facebook med Steen Jensen. Innslaget kan du se og høre her. Spol deg fram til de åtte siste minuttene.

Read Full Post »

Hvorfor er det flere handikappede når det regner?

Utenfor OBS i Sandefjord, som fungerer som min nærbutikk, er det markert opp nærmere  10 parkeringsplasser for handikappede. Naturlig nok er disse plassene rett utenfor inngangdøren. Ofte er det god plass der, men når det regner, er det alltid fullt. Hvordan kan det ha seg?

For mange bilister er late, hyperegoistiske, kyniske og tankeløse. Nei, forresten, tankeløse blir feil. De vet meget godt hva de gjør.

Det som skjer når en funksjonsfrisk tar opp en handikapp-plass, er at han fremhever seg selv ved å trampe på andre. En uskikk! Innbakt i denne usikken ligger forakt og mangel på moral.

Utenfor en butikk er også sjansen for å bli tatt for feilparkering ytterst liten. Dette vet sleipingene som stjeler handikapp-plasser.

Det aller verste med Stordalens parkering på en handikappplass, er likevel ikke plasseringen av bilen, men selve bilen. Ingen trenger så dyre biler. Han burde, som alle andre, nøyd seg med en sikker og «miljøvennlig» bil, tilpasset norske forhold. Det trenger ikke koste mer enn 300 000 kroner. Få eller ingen burde kjøpe dyrere biler. Det overskytende skulle Stordalen brukt på svakerestile grupper.

Det er nok av dem som ikke har verken hus eller mat her i verden, langt mindre en bil.

Oppdatering: Nå viser det seg at også Trafikketaten parkerer på de handikappedes plasser. De hevder det er nødvendig. Magefølelsen min forteller meg at det er unødvendig.

Read Full Post »

Hva når siste brikke mangler i livets puslespill?

Livet er en intrikat affære. Hver pusler med sitt. Det gis dem som bruker mesteparten av sitt liv som lang og tror tjener i et eller annet yrke. Deres liv var deres jobb, eller omvendt. Det gis dem som brukte sitt liv på ikke å gjøre en katt fortred. Det gis dem som brukte sitt liv til å se flisen i sin brors øyne. Det gis dem som forsøkte å forandre og dem som forsøkte å forkludre. Det gis dem som lot humla susa og dem som satt under et tre og tenkte.

At «livet er et puslespill» ser ut til å være en vanlig metafor, ikke minst blant biografer, dem blant oss som bruker livet sitt på å skrive om andres liv. Men er det egentlig sant, – at man kan pusle sammen et liv? Kan et gammelt menneske se tilbake og tenke at jo, det ble da et riktig vakkert og fullkomment puslespill? Eller kan en biograf tenke at der klarte jeg sannelig å pusle sammen livet til, ja, la oss si Knut Hamsun, bare for å ta et eksempel, på en god måte? Det ble et helhetlig puslespill som viser et tydelig og sant bilde av Hamsun?

Jeg mener det er en heller dårlig metafor. Det lar seg selvsagt ikke gjøre å finne på langt nær alle brikkene. Mange av Hamsun, for å holde oss til ham, sine tanker er borte. Kanskje er mange viktige brev borte, det er ikke så lett å vite. Mye av det han gjorde er glemt. Mye av det han sa om seg selv var kanskje ikke helt sant? Minner fordreies så lett.

I beste fall kan en forfatter som skal skrive om en annen persons liv samle sammen en del brikker. Disse bør han så satse på å sette sammen til en mosaikk. Det han gjør da er å sette sammen brikker som på en eller annen måte ser ut til å passe i lag. Ingen kan vite den fulle sannheten om et annet menneske. Ingen menneskeliv går fullstendig opp. Da er det heller ingen vits i å late som, slik mange biografer gjør når de gir inntrykk av at de har fått til hele puslespillet.

Denne faglitterære siden har mye stoff om skriving av biografier. Du kan blant annet lese denne eksamensbesvarelsen om biografier og selvbiografier.

Read Full Post »

Kong Alkohol bør abdisere

Det er ikke sant som enkelte hevder at absolutt all ungdom drikker før de fyller 18. Det kan være nok å nevne store grupper innvandrerungdom som ikke drikker. I tillegg til religiøse grunner finnes sportslige grunner, personlige overbevisningsgrunner og diverse andre grunner for ikke å forgifte seg selv med alkohol.

Å ty til alkohol er en klisje. Det kan også være en grunn til å fylle seg selv og tiden sin og omgivelsene sine med noe annet.

Alkohol er samfunnsproblem nummer én i Norge. Kanskje det er nettopp derfor, paradoksalt nok, så mange vil snakke om narkotika når det skal snakkes om rus. Det er en måte å beskytte sin egen alkoholbruk på. Smart. Men forferdelig kostbart.

Når det gjelder å begrense skadene avalkohol, vet vi hva som virker. Det er få områder hvor forskningen er mer entydig.

* Høy pris

* Begrense utsalgsteder og åpningstider

* Foreldrenes holdninger og handlinger

Likevel finnes det politiske partier som kjemper for en mer liberal alkoholpolitikk. Har de ikke lagt merke til at overalt ellers i Europa, også i Russland, ja, ikke minst der, går man i motsatt retning. De har smertelig, svært smertelig, fått erfare hva liberal alkoholpolitikk, fører til. Mer vold. Mer død. Mer sykdom.

Et liv helt uten alkohol er et høyverdig, ekte, berusende og sprudlende liv. Alkohol er en gift som fører så mye elendighet med seg at den definitivt burde vært totalforbudt.

Read Full Post »

Gjør bilveiene om til paradisiske gangveier

 VG skriver om regjeringens puslete satsing på vei.Selv er jeg bare glad for at det ikke skal bygges så mye ny vei i Norge. Riktignok er min motivasjon annerledes enn regjeringens.

Jeg vil ha en storslagen, enorm, ekstrem, staselig og praktfull satsing på jernbane i steden. En satsing som tar pusten fra folk. En satsing som kan motbevise det som nå begynner å bli så altfor tydelig:

Vi har en gjeng med puslete og feige politikere som lider av beslutningsvegring. Disse politikerne er så bleike. Jeg er bekymret for dem. Er det en epidemi som raser? Er de smittet? Er de syke? Ja, i tillegg til beslutningsvegring lider de av maktsyke. De er så redde for å miste posisjonen sin, og tilgangen på rekesmørbrød i kantina, at de ikke tør å gjøre noe annet enn den ene tingen de er gode på, – plapre.

Nei, vi skal ikke ha mer vei. Og de veiene vi allerede har, de skal pyntes. Ja, du leste riktig. Flere blomster, flere trær, flere dekorasjoner.

Nei, vi skal ikke ha mer vei, men de veiene vi har skal i langt større grad gjøres naturvennlige. Det må bli mulig for elg, frosk, pinnsvin og alle de andre å krysse dem.

Nei, vi skal ikke ha mer vei. Det måtte i så fall være gang- og sykkelvei. Jeg foreslår å omgjøre store deler av eksisterende veinett til gang- og sykkelvei. Det er på tide at slappfiskfolket i Norge begynner å røre på seg igjen. Og hvorfor ikke gjøre disse gang- og sykkelveiene virkelig vakre? La gartnerskolene få boltre seg!

Veiene skal i det store og hele forbeholdes utrykningskjøretøy, busser og helt nødvendig tungtransport. Vanlige folk må kjøre mindre. Mye mindre. Maks to dager i uka, for eksempel.

Vi må starte å tenke radikalt annerledes. Først da blir det vei i vellinga. Først da blir det levelig på denne planeten for våre barn, barnebarn, barnebarns barnebarn, ja, du ser veien videre..?

Read Full Post »