Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars, 2012

 
Det er lett å forstå loven. Barnas beste skal tas hensyn til. Innvandringsregulerende hensyn kan tas hensyn til. Hvem vinner her?

De færreste er så dumme at de ikke forstår dette. Den ekstremerfarne politikeren Kjell Magne Bondevik og den toppkvalifiserte juristen Vigdis Vevstad gjorde det ellers tindrende klart i sin kronikk i Aftenposten 15. mars hva loven sier. Når Faremos svar på denne kronikken er at hun ikke forstår, enda så lett det skulle være å forstå, betyr ikke det at hun er dum. Det betyr bare at hun ikke vil forstå.

I sin motvilje mot å forstå skyver hun barn av kjøtt og blod, sjel og ånd foran seg som om de var laget av statistikk.

Enhver mor og far vet godt at barna deres ikke er laget av statistikk. De fleste foreldre vil gjøre alt hva de kan til barnas beste. Ingen kan klandre dem for det. Jeg har selv en sønn på tre år. Daglig blir jeg øm langt inn i hjerterota over tilliten han viser meg. Daglig lar jeg meg bevege av den levende gnisten i blikket hans. Han er nysgjerrig på og glad i livet. Jeg gjør nær sagt hva som helst for å ta vare på livsgnisten hans. Spiller jeg på følelser nå? Klart jeg gjør. Er det så galt?

Forskning på beslutningspsykologi og affektheuristikk viser at følelser inngår som et betydelig element når viktige beslutninger tas. Som statistikk og logikk, kan også følelser brukes på gode og mindre gode måter, men de bør ikke avskrives som ugyldige.

Jeg synes alle som roser Faremo og Stoltenberg for deres standhaftighet utviser en ufølsomhet av dimensjoner. Hva hvis det var deres barn det gjaldt? Ville de ikke satt pris på litt menneskelighet oppi det hele, særlig når loven så tydelig gir adgang til det?

Ville de da, som de gjør nå, heiet fram politikere som fremstiller seg selv som riddere av Rettferdigheten, mens de i virkeligheten er kyniske forsvarere av sin egen politiske karriere?

Loven er klar: Regjeringen hadde ikke trengt å forsvare at disse barna kastes ut av Norge. De gjør det fordi de vil, – fordi de føler for det. Mange har pekt på det inhumane i en slik type virksomhet. Det hjelper ikke. Faremo, Stoltenberg og deres kumpaner står knallhardt på sitt: Barna skal ut, koste hva det koste vil. Forsvaret for dette?

Ja, det er basert på følelser, – dårlige følelser. Det bør være til ettertanke for APs ledelse at Antirasistisk senter etterlyser fakta og ikke skremselspropaganda fra AP.

Både Faremo og Stoltenberg liker å gjenta myten om at ved å la disse barna bli, vil man oppmuntre personer uten beskyttelsesbehov til å søke asyl. Jon Ole Martinsen har med sitt innlegg ”Stoltenbergs asylfrykt” i Dagsavisen 20. mars belagt med forskning at politikerne ikke trenger å frykte dette. Martinsen er langt mer rasjonell enn Stoltenberg, som riktignok prøver å kamuflere sine emosjoner som rasjonell tenking.

Stoltenberg prøver å få sin egen frykt til å se ut som styrke. Det er ikke dumt. Det er heller ikke spesielt edelt. Og det er totalt unødvendig.

Konsekvensen er at lovers intensjon brytes, samfunnet brutaliseres og barn blir redde.

Når biografiene om noen av Norges mest framstående politikere engang skal skrives, bør ikke biografene hoppe over dette skammens kapittel.

Advertisements

Read Full Post »

Å blogge = å tømme for blod

I tidligere tider var det å blogge ensbetydende med å stikke fisken slik at blodet rant ut. Ordet ”blogge” betydde altså å kappe hovedpulsåren på fisken. Fisefine jenter holdt seg langt unna blogging. I dag er det nettopp de fisefine jentene framfor noen som blogger. I 2012 virker det som det å blogge er ensbetydende med å digge seg selv på Internett. Slik ser det iallfall ut om man studerer de ti mest leste bloggene. De er alle skrevet av jenter. De handler alle om å shoppe, sminke, dille, dalle og dulle med seg selv. Her er et lite utvalg av hva de skriver på bloggene sine:

– Jeg fått skikkelig dilla på pinnerett hår i det siste, egentlig ganske deilig. Det er jo ofte et tiltak å dra fram krølltanga uansett. .
– Alle bloggleserne mine som bestiller extentions i løpet av idag og en uke fremover, er med i trekningen om å få bestillingen gratis. Selv har jeg såpass langt hår at jeg ikke trenger extentions.
– Herregud for et tryne… Jeg har ikke sminket meg siden i går ettermiddag, gadd liksom ikke legge på et nytt lag i dag tidlig.
– Vi gikk fra bar til bar, danset og drakk oss fordervet, før vi til slutt endte opp på Blue Parrot. Der var det Beach Party av dimensjoner, og jeg danset til jeg ikke klarte å stå på bena. Folk er helt gal i hodet her. Slipp deg fri, for å si det sånn.
– Akkurat nå er jeg avhengig av Smashbok sin intuitive lipgloss.

Rent intuitivt reagerer jeg på dette smøreriet. Den ene bloggen er til forveksling den andre lik. Likbleke og blodløse. Tannløse og ufarlige. Det blir en stor smørje. Er det virkelig dette folk vil ha? Er det dette blogging koker ned til? Forteller det noe om samfunnet vårt og oss selv at de ti mest leste bloggene er like selvdiggende og sneversynte?

Jeg har akkurat lest et innlegg om toalettvesker. Det handler bare om de ulike toalettveskene bloggeren har. Overfladisk så det holder, men greit nok. Her holder bloggeren seg til én ting og toalettveskefetisjistene får sitt.

Verre er det når bloggerne begynner å blande likt og ulikt, reklame og personlig rapport, skitt og kanel. Det blir en lurvete lapskaus, som regel usmakelig, og noen ganger helt motbydelig. Littegrann pliktskyldigst samfunnsengasjement som krydder gjør bare vondt verre. Det er ikke noe piff i krydderet og smaken koker bort i sminkekålen.

En fortelling på 16 linjer som inneholder opplysningen om at bloggeren og kjæresten hennes har deltatt på et minnesamvær, at hun vrengte av seg klærne da de kom hjem, hva slag klær det var, at mannen ble som et barn og hoppet i senga fordi han så et idrettsprogram på tv, noen kranglete tømmermenn og en oppfordring om å stemme på henne i en konkurranse, – vel, det blir bare a little too much for meg, altså.

Jeg utfordret toppbloggerne, som de kaller seg selv, ved å be dem linke til en sak på min blogg. Siden de leses av 50 000 lesere daglig og jeg kun har 50 lesere tenkte jeg de kunne hjelpe meg å spre et viktig budskap. Her er hva jeg skrev til dem:

”Du har et enormt nedslagsfelt på bloggen din. Det har ikke jeg.

Jeg ønsker å gjøre verden til et bedre sted å leve for dem som helt uforskyldt lider. Det gjør sikkert du også.

Vær så snill å være med å løfte opp søstre i Afrika som ikke har noen muligheter, som utnyttes av alle, og som tråkkes på av alle.

Det å dele denne linken kan bety forskjellen på liv og død:

https://kdybvik.wordpress.com/2011/09/21/et-slag-for-afrikas-kvinner/

Bare én av bloggerne svarte og hun svarte med å le meg ut:

”Haha, en veldig sleip måte å få fler lesere på! Ingen toppbloggere kommer til å linke til innlegget ditt, beklager.”

Jeg er mann. Jeg er 41 år. Jeg liker å blogge. Har jeg kommet på feil klode?

Jeg liker å skrive samfunnskritisk. Jeg undrer meg gjerne over tilværelsens mening. Jeg har trent på å skrive. Jeg er sisteårsstudent på master i faglitterær skriving. Humor, snert, brodd, meningers mot, – det kan være noen stikkord for min blogg.

Dessuten er det ikke lipgloss og smykker som kaster glans over min blogg. Der er det setningene det skinner av. De er pusset og gnikket på.

Hvorfor er det ikke titusenvis som sneier innom min blogg hver dag? De kunne moret seg, undret seg og kanskje hisset seg opp. Er ikke det bedre enn å la seg avspise med alle de intetsigende bloggene som til sammen utgjør narsissismens høyborg?

Kanskje jeg må begynne å blogge mer i bar overkropp..?

Hva slags bilde gir man av seg selv, - og resten av verden?

Read Full Post »

Det amerikanske magasinet Forbes har kåret de 12 vakreste stedene i verden å reise til. Og ja visst er Okavango-deltaet og oldtidsbyen Petra vakre, men spør du meg kan dette være en like vakker liste:

1. Fredens osean
2. Undringens høyborg
3. Point Of No Return
4. Omsorgens elv
5. Ettertankens sletteland
6. Kaldt Øl
7. Aperitiff Cliff
8. Markens Grøde
9. Selverkjennelsens Peak
10. Skjønnhetens Oase
11. Erindringens Tilfluktssted
12. Verdens Ende (I Vestfold)

Read Full Post »

I dag har jeg et innlegg på trykk i Dagsavisen, både i papirutgaven og i nettutgaven.

Det handler om intet mindre enn menneskehetens absolutte skam.

Read Full Post »

Nonsens annonser

I Vestfold Blad for uke 10 fant jeg en del morsomme annonser. Jeg synes iallfall følgende var morsomt:

 

Bilde

 

Ord på hjul? Jeg er litt usikker på hva det innebærer. Enn så lenge velger jeg å møte den type ord med en rullende latter.

Kjekt med den vestfoldbunaden, altså, det er ikke hver dag en får kjøpt det heller, men tenk å se » komplett dame» til salgs, da. Lurer på hva en komplett dame går for? Sikkert en grunn til at prisen ikke er oppgitt i annonsen.

Jai ikke helt forstå? Ær det snack om tre – 6 ganger tottalt, eller seks til 3 ganger i uka? Ingenting er grattis! Uansett er det en artig deal. Første gang jeg ser akkurat den kombinasjonen der, språkopplæring mot hundepass. Voff! Eller hva det nå heter, på spansk…

Read Full Post »

De siste dagene har jeg pratet med en del kvinner som sier at kvinnedagen ikke betyr så mye. De har det så bra. Og bra er jo det.

Men hva med alle andre? Hva med medsøstre verden rundt? Husk at kvinnedagen egentlig heter den internasjonale kvinnedagen.

La oss starte i Norge. Heller ikke her har vel alle kvinner og jenter til fulle fått oppleve full likestilling. Tvert imot tror jeg deg er mange som opplever, både på kropp og sjel, å ikke bli tatt skikkelig på alvor. Er det, bare for å ta ett eksempel, greit med en festkultur som gir unge gutter «rett» til å klå og tafse på unge jenter?

Jeg gjør et hopp. Til Liberia. Der var jeg i januar.

I Liberia ble 75 prosent av alle kvinner voldtatt under borgerkrigen på 90-tallet. Fortsatt sliter dette landet med en vond arv. Fortsatt er det slik at hver måned rapporteres det om 900 tilfeller av voldtekt, bare i hovedstaden. Dette tallet er skyhøyt. Likevel representerer det bare toppen av et isfjell. Kun de aller groveste tilfellene, der kvinnene er så ødelagt at de inn på sykehus, blir rapportert.

De mange og grove voldtektene handler ikke bare om kåte mannfolk i Liberia. Jeg vil ikke engang si at det handler om maktkåte menn.Nei, det handler om maktsyke menn, og en maktsyk mannskultur. Det handler om menn som undertrykker og tråkker på kvinner, for å sitte på makta.

Jeg gjør et hopp. Til generelle betraktninger. Det er slik at hvert minutt dør en kvinne i barsel. De aller fleste i utviklingsland. De aller fleste helt unødvendig. Ofte skjer dette fordi nødvendig fødselshjelp mangler. Det igjen har med fordeling av ressurser å gjøre.

Det foregår en kamp om kapital. Det handler også om makt. Kapitalmakt. Kvinner av i dag må være med i denne kapitalmaktkampen. Det er av kapital viktighet. Det handler om medsøstres liv.

I Kamerun møtte jeg Obama. Hun er mor til 4 og HIV-positiv. Hun vet ikke fra måned til måned om hun får tak i livsnødvendig medisin. Grunn til å engasjere seg?
Bildet viser Obama som jeg traff i Kamerun. Hun er mor til 4 og HIV-positiv. Hun vet ikke fra måned til måned om hun får tak i livsviktig medisin. Jeg synes det er grunn til å engasjere seg!

Det er livsviktig å engasjere seg.

Én måte å gjøre det på er å gi pengestøtte. I Liberia kan det for eksempel gjøres gjennom Flyktningehjelpen.
Én måte å gjøre det på er å skaffe seg kunnskap. Du bør for eksempel vite hva UNITAID er og hva de gjør.

Og her kan man lese litt om hva som er FNs fokusområde for kvinnedagen 2012.

Her kan du finne et par slideshows med bilder fra Reuters som kanskje kan virke inspirerende.

Den kvinnen som vil finne seg selv, som vil kvinne seg selv, som vil vinne seg selv, må engasjere seg i kampen for andre kvinner som fortsatt diskrimineres ene og alene fordi de er kvinner.

Til lykke med dagen, og lykke til!

Read Full Post »