Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for august 2010

USA er en røverstat. Og en politistat. De er verdenspoliti og globalbanditter.

Hvis du ubedt tar på deg rollen som hele klodens politi og paramillitære ryddegutter, ja, da ma man opptre usedvanlig ryddig. USA har lenge opptrådd usedvanlig rotete. De lyver så det renner av dem. De går til krig, til KRIG, på syltynt grunlag, eller rettere sagt; feil grunnlag, eller null grunnlag. Etterpå forsvarer de løgnene sine, – helt til den samme verden som de prøver å være politi for legger så sterkt press på USA at sannheten kommer for en dag. Sannheten kommer som regel for en dag, helt uten at man trenger å ty til tortur. Når skal USA lære det?

USA tror de kan gå til krig mot ideer, tankesett, filosofier, med våpen i hånd. Det er nødt til å gå galt. De kaller det grig mot terror. Egentlig er det krig for terror. Det blir ikke mindre terror i verden med USAs primitive vill-vest-metoder. Det blir mer og mer.

USA er en produsent og eksportør av terror.

Reklame

Read Full Post »

Reality er i realiteten ikke reality. Reality er strengt regissert. Hva man får se er nøye utvalgt. Ungdommene som er med i seriene er manipulert av tv-programmenes produsenter. Det er slett ikke reality og virkelighet som presenteres. Det er det stikk motsatte.

Jeg reagerer ikke på disse programmene forid de er sjokkerende. Det måtte i så fall være at de ersjokkerende kjedelige. Livet, altså det livet jeg lever i virkeligheten, er for kort til å kastes bort på noe så inni hampen kjedelig. Nok en runde med sex og sprit? Noe så gudsjammerlig lite oppfinnsomt.

«Etter spritorgier på byen har de svenske 20-åringene sex foran kamera», skriver VG Nett. Det tror jeg rett og slett ikke på. De ungdommene har nok ikke hatt i seg så mye alkohol. Da hadde de ikke vært i stand til å ha sex etterpå. De bare later som de drikker noe hinsides mye. Det gir dem nemlig blankofullmakt til å oppføre seg hur dumt som helst i etterkant. Slik fungerer de uskrevne reglene i vårt samfunn. Sånn sett er samfunnet vårt like dumt innrettet, organisert og regissert som en realityserie.

Men å se ungdommer som later som de er fulle ha sex foran åpent kamera og på den måten drite seg komplett og fullstendig ut, – hvorfor skulle jeg gidde å se på det? Hvor simpel i hodet går det an å bli? Hvor dørgende kjedelig tv-mat går det an å servere det norske folk? Nesten ubegrenset kjedelig, er svaret. For mange kommer til å se på dette.

De som er med. De som lager til skiten. Og de som ser på den. Alle har et ansvar for at samfunnet vi lever i fordummes og forflates. Tilgi dem ikke. De vet hva de gjør.

Read Full Post »

Det er forskjellig hva vi flykter fra, – og til.

Mange flykter fra seg selv, til alkoholmisbruk.

Mange flykter fra seg selv, til sneversyn og ekstremegoisme. De går fra å være seg selv, til å være seg selv nok.

Mange flykter fra seg selv, til kjøpesentre og forsøk på selvbekreftelse gjennom shopping.

Mange flykter fra seg selv, gjennom hektisk aktivitet. Når døden kommer, har de gjort mye, tenkt lite og dermed, når de tenker etter for alvor, tok kanskje aktiviteten deres en helt feil retning.

Mange flykter fra naturen og miljøet, alt de er avhengig av, og inn i en teknologisk liksomverden.

Mange flykter fra medmenneskelig ansvar.

I Pakistan i dag flykter mennesker fra flommen og det som følger i dens kjølvann.

I Pakistan i dag forsøker mange barn å flykte fra sult og sott. De forsøker febrilsk å overleve.

I Pakistan i dag slåss mange barn mot vannbårne sykdommer. Det er en forferdelig måte å dø på. Du syns kanskje synd på deg selv når du tenker på sist gang du hadde omgangssyke? Det var synd på deg. Det er lidelsesfullt. Så kan du gange lidelsen med 100. Da begynner du å få en idé om hvordan det er for et barn å dø av akutt diaré.

«Å være en passiv tilskuer når et menneske har det vondt, er ikke like ondskapsfullt som å bidra til vedkommendes lidelse, men nesten.» Fra Stefan Einhorns bok «Veier til visdom».

Gi av din overflod, ellers vil du og din integritet også rives vekk av en form for oversvømmelse, overflodsoversvømmelse. Gi penger i dag, slik at et medmenneske kan få lindring. Gi livreddende hjelp. I dag.

Gjerne gjennom Redd Barna.

Read Full Post »

Når jeg nå, Gert, kaller deg Nypa, er det bare for å erte, Gert. Nypa, mener jeg. Godmodig og godslig ert.

Du har skrevet et åpent brev til Karl Ove Knausgård, valgt å sette det på trykk i avisen Dagbladet, som igjen har valgt å gi brevet overskriften Jeg har elsket med i overkant 400 kvinner… I hvilken hensikt skjer dette?

Kan det være så enkelt, Nypa, som at du bare ønsker å kritisere din forfatterkollega Knaus’ saus? Du sier jo nærmest at han har sauset sammen seks bind om seg selv, seks bind om seg selv, og ikke én setning, ikke én eneste ny tanke  som har kunnet bevege verden bare én millimeter framover.

Du ville ikke hatt problemer med å skrive 12 bind om deg selv, sier du. Det har nemlig skjedd så uendelig mye i ditt liv. Fitte og fisk. Fitte og fisk. Og ost. Og 73 land. Men, – du er for edel til å skrive om deg selv. Du skriver om jungelen.

Selvinnsikt er også en jungel. Ikke lett å finne fram, ikke lett å hogge seg vei, ikke lett å få oversikt i seg-selv-jungelen.

Jeg tror, Nypa, at du vil noe mer med brevet ditt enn å kritisere Knaus og bøkene hans. Jeg tror du vil framheve deg selv. Ikke i en bok, nei du er for edel til det. Men dagbladartikler leses fortsatt de også, og vil bli diskutert i de rette kretser, målt med dine kretsende øyne.

Innholdet i kritikken din er nemlig ikke så spennende. Du kritiserer Knausgård for ikke å komme med noe nytt, men det er ingen ny kritikk. Det poenget er det flere tungvektere av noen kritikere som har pekt på allerede, og på mye mer edruelig og mindre selvfokuserende vis enn det du får til i ditt brev, Nypa. Bare for å gi ett eksempel: Gerd Brantenbergs innlegg i Aftenposten, Livet er en kamp.

Du skriver også at Knausgårds bøker ikke er gode, –  eller holder mål, eller har livets rett, eller er viktige, eller hva vi skal kalle det hvis vi liker å bygge ut setningene våre, som vi elsker, å joda, du også!, i det uendelige, – fordi bøkene hans er selvbiografiske. Sludder og vås! (Godslig ment, godslig ment!)

Det er ikke noe problem i seg selv at bøker er selvbiografiske. Det er sant nok en problematisk, men samtidig ærverdig og viktig sjanger.

Et menneske skriver om seg selv. Det er nesten ikke til å unngå at man da tøtsjer borti noe allmenn-menneskelig. Noe å kjenne seg igjen i. Noe å ta avstand fra. Noe å ta utgangspunkt i. Jeg skriver mer om biografiske tekster på bloggen min her.

Når det gjelder å fremstille seg selv i tekst, bør også Arne Melbergs bok «Selvskrevet» nevnes. Om du vil ta utgangspunkt i noe du finner der, Nypa, og ikke i ditt eget lurvete sexliv, neste gang du vil kritisere noen for ikke å skrive entusiastisk og våkent og djervt nok om de store kampene som må føres på vår kloden, ja, så tror jeg du når lenger. Jeg skjønner at du trekker fram ditt eget sexliv for å lyskaste hvor tåpelig Knausgårds fokus på sitt sexliv er, det er et virkemiddel som det heter, men det fungerer ikke, synes jeg.

Nok om sex. Jeg har ikke tenkt å si noe om mitt sexliv i dette innlegget, i denne debatten, hvorfor i huleste skulle jeg det?

Problemet er ikke at Knausgård eller hvem-som-helst skriver 6 eller 12 eller 18 selvbiografiske bind. Om vedkommende har levd et samfunnsengasjert liv, kan det jo godt bli en provoserende, hardtslående og dyptpløyende bok med intens inngripen i samfunnet.

Ved siden av at Knausgårds prosjekt ikke bringer noe nytt til torgs, er det to hovedproblemer med det slik jeg ser det.

1. Bøkene er ikke spesielt godt skrevet. I beste fall kan det kalles ujevnt, svært ujevnt. Knausgård har skrevet mye bedre før.

2. Knausgård knoter det til med kategorier og merkelapper. Han, og forlaget, kaller utgivelsen en roman, når det vitterligen er en selvbiografi. Kall noe for «roman» og du har et frikort. Da kan du gjøre hva du vil og slippe unna med det. Det er en trend jeg liker dårlig. Hva blir det neste? At branninstruksene på alle landets institusjoner også utstyres med merkelappen «roman», sånn for sikkerhets skyld?

Read Full Post »

VG er en unøyaktig avis. VG er en tendensiøs avis. VG er en avis som skriver det som passer dem.

Når de skriver at norsk forskning viser at det å drikke vin, gjør deg smartere, blir de litt for smarte.

Den vitenskapelige rapporten sier ikke at det er vinen som gjør deg smartere.Den slår fast at forskjellen i hjernefunksjon kan skyldes forskjeller i “sosioøkonomisk status, gunstigere kosthold og andre livsstilsvaner”.

Dagens middelklasse i Norge drikker med måte. De lever dessuten sunnere enn de fleste andre grupper. De trener. De spiser mer grønnsaker. De inntar mindre fett. Det er disse siste faktorene, ikke vinen, som i størst grad påvirker forskjeller i hjernefunksjon. VGs journalister har ikke hatt hjernefuksjon nok til å få med seg dette. Eller er det noe annet som hindrer dem?

Vi kan regne med at tilsvarende undersøkelser for hundre år siden ville vist at sigaretter beskytter mot den den gang viktigste sykdommen, tuberkulose. Røyking forekom særlig hos bedrestilte, mens tuberkulose var mest utbredt i lavinntektsgrupper.

Read Full Post »

Den som har ører, hør! Den som har øyne, se! Den som har samvittighet, – våkn opp!

Kloden vår drukner i miljøproblemer.

Vi er mange som ser og forstår dette. Vi er på frammarsj. Vi blir flere. Vi er lokomotivet. Vi trekker Verden i riktig retning.

De fleste mennesker er vognene. De bare følger etter trekk-kraften.

Så har vi sånne som Carl I. Hagen. De er bremsene. De holder igjen. De prøver å stoppe det som med nødvendighet må skje. Bremseklosser som Hagen har ikke lenger noen framtid. Det er slutt på glansdagene til kynikere som Hagen. Det er ikke mer å hente for sånne som simply don’t CARE. Superegoistenes dager er talte.

Nå vil denne Hagen skrive bok. Der skal han ta for seg det han velger å sette merkelappen «klimahysterikere» på. Ærlig talt!

Klimahysterikere er ikke noe annet enn brennende mennesker som ønsker å se en bedre klode, for seg selv, for sine barn og barneban, og for fattige på andre kontinenter. Klimahysterikere, det er sånne som makter å se litt lenger enn til sin egen dominerende nesetipp.

Den som er mest hysterisk av alle, tenker jeg vi kan si, er Hagen selv. Han er en oppmerksomhetshysteriker. I steden for å holde på å gi ut den ene boka mer unyttig og dårlig enn den andre, burde han ha gått i glemmeboka. Han har utspilt sin rolle. Han har gjort nytta si. Han har gått veldig ut på dato.

Klimahysterikere. Det er sånne som lytter til ropene fra små gutter i Pakistan som spør: Hvor er pappa’n min? Hvor er pappa? Klimahysterikerne forstår at dette har noe, ja, mye, med oss oppe i det fortsatt kalde nord å gjøre.

Hvor er pappa? Hvis Hagen, som definitivt ikke er noen forfatter (overlat bokskriving til forfatterne!) absolutt må skrive bøker, så kan han skrive om dette. Hvor er pappa?

Hagen kan gjerne se noen fortape barn inn i øynene før han skriver sin neste bok. Hva skyldes denne hagenske trang til å forsvare Vestens umoralske overforbruk? Hvor mange kloder tror Hagen at vi har, egentlig?

Det er bare én, selv om det kan virke som han lever i sin egen verden noen ganger. Det er bare én. Den må vi passe godt på. Ikke noe hysterisk i det!

Read Full Post »

VG Nett kan melde om en bjørnunge som har satt hodet fast i en glasskrukke.

Jeg mener at mange mennesker har stukket hodet i slike glasskrukker, uten å være klar over det. Det fører til at de ikke får skikkelig næring.

Livet er for kort til å lese Se og Hør. Det er søppelkost. Ikke skikkelig næring i det hele tatt. Alle som leser Se og Hør har stappet hodet i en glasskrukke.

Livet er for kort til ikke å lese i det hele tatt. Å lese en god bok er som å kle på seg livet til en annen person og se om det passer eller ikke. Å lese en god bok er godt for kropp og sjel. Tenk på det, at boklesing er godt for kroppen din! En god bok inneholder hele pakka: Vitaminer, mineraler, karbohydrater, protein og sunt fett. Dessuten sunt bondevett. Pluss filosofiske og kloke tanker, silt og destillert, gjennom et språkmektig menneskes temperament. De som ikke leser bøker i det hele tatt, har hodet i en diger glasskrukke.

Gode fagbøker bør man også få i seg rikelig av. Det er verdt å legge merke til at enhver bok, enhver tekst, enhver fagbok også, er subjektiv. Mer eller mindre. De beste fagbøkene er de som er personlige og ikke legger skjul på det, synes jeg. De verste er de som later som de er hundre prosent objektive og saklige. Den slags finnes ikke. De som ikke leser fagbøker, også utenom sitt eget smale fag, er glasskrukkebærere.

Livet er for kort til bare å lese VG. Det finnes andre og mye bere aviser. Noe av hovedproblemet med VG er at de blander høyt og lavt uten noe tilsynelatende system. En artikkel om at i år er det inn med saftige rumper settes side ved side om at i Pakistan er millioner av mennesker i nød. Det finnes mer matnyttige aviser. Aviser som Morgenbladet har opplagsøkning. Det er et sunnhetstegn. Aviser som Dag og Tid og Vårt Land er det også verdt å merke seg. De som hovedsaklig holder seg til VG er omsluttet av en glasskrukke.

Livet er for kort til at man skal forpeste seg selv ved bare å se mainstream underholdningsfilm fra Hollywood. Helt greit å gjøre det innimellom, men et ensidig kosthold bygd på reinspikka hollywood er jevngodt med hyppige besøk på fastfoodkjedene. De som ikke ser et bredt spekter av kvalitetsfilm sliter med en glasskrukke av dimensjoner.

Har du satt fast hodet? Rykk det løs. Kjenn hvor deilig det skal bli å spise noe annet enn tynn suppe og graut. Få i deg noe med fiber!

Merk deg også at det finnes ulike lesemåter. Enhver lesemåte kan brukes på enhver tekst. Det er fint å variere litt mellom lesemåter.

1. Formativ lesemåte. Her lar du seg forme og forandre av det du leser. Det er en lesemåte preget av åpenhet.

2. Konformativ lesing. Her får du konfirmert og bekrefet det du allerede visste fra før. Holdninger sementeres. I uttrykket «som Fanden leser Bibelen» vil Fanden være en utpreget konformativ leser.

3. Diversiv lesing. Her leser du får å la deg avkoble, drømme deg bort, ta fri fra verden.

4. Analystisk lesing. Her leser du med et metablikk på teksten. Det er mer givende enn mange først tror. Livet handler jo om tolkning hele tiden. Du tolker medmenneskene rundt deg ustoppelig. Prøv deg som teksttolker også.

Read Full Post »

Uansett hva folk gjør av galskap og djevelskap i beruset tilstand: Fylla har aldri skylda.

Folk blir ikke bøllete fordi de har drukket. De drikker for å kunne være bøllete. Hvilket er noe ganske annet.

Det å drikke seg full, eller det å drikke på en måte som gjør at man later som man er full, eller tror man er full, det gir i vår kultur en blankofullmakt til å gjøre som man vil. Ved å påføre seg selv en betuset tilstand, innvilger man seg selv i samme slengen en universalunnskyldning for å gjøre nær sagt hva som helst, eller unnlate å gjøre ting man ikke liker.

Rusen er godkjent i vår kultur som et «nå-er-det-ikke-så-farlig-hva-jeg-gjør-opplegg». Denne følelsen er meget behagelig selvsagt, den er ettertraktelsesverdig. Det er derfor det er så vanlig å drikke for å kunne gjøre ting man ellers ikke tør å gjøre. Man får nemlig mye lettere tilgivelse.

Hvilket er ganske sprøtt, fryktelig feil og forferdelig feigt. Å ruse seg på alkohol er en uting.

Les mer om rusens motiver, skader, behandling, forebygging, historikk og bruk i Hans Olav Fekjærs bok «RUS».

Read Full Post »

Senterpartiet har vært en pådriver for å rasere Hardanger. De vil ikke engang sjekke andre muligheter og utveier. De har bare bestemt seg for å ødelegge enda mer norsk natur. Forstå det den som kan.

Folk flest forstår det ikke. Ikke forskere heller. Regjeringen har ingen god forklaring på hvorfor kraftlinjen gjennom Hardanger er nødvendig. De har ingen gode argumenter. Dessuten har de byttet argumenter etter hvert. Slikt gir lite troverdighet.

En stund hevdet Regjeringen at sjøkabel ble for dyrt. Så fant de ut at det kunne de ikke si, fordi energiloven krever at alle nye kabler legges i sjøen.

De har også prøvd seg med at sjøkabel er teknisk vanskelig. Hvilket bare er sprøyt. Norge besitter en enorm kompetanse på feltet. Kabelingeniører ler seg skakke når de hører dette. Statoil skal jo for eksempel bygge sjøkabel gjennom Norskerenna.

At Bergen blir mørklagt hvis kraftlinjen ikke blir bygd, er et tredje argument de har forsøkt seg med. Nok en gang: Bare tull! Hvis det virkelig var slik, ville næringslivet i området reagert mye før og mye sterkere. Bystyret også. Men fra den kanten er det stille.

Likevel gjør Riis-Johansen det tydelig at han synes en utredning om sjøkabler er idiotisk. Vel. Jeg liker ikke å bruke ordet idiotisk, men hvis det er noe eller noen som er idiotisk i denne saken, så er det ikke sjøkablene.

Dette er nok et eksempel, et stjerne-eksempel, på Senterpartiets vi-går-rett-på-samma-hva-vi-støter-på-tankegang. Naturen er til for å forbrukes, mener de. Mennesket er naturens Herre og Formynder. Slikt blir det fort krøll av. Først når man forstår at mennesket bare er en del av naturen og må leve i tett samspill med alle andre levende organismer, går det an å tenke helhetlig, bærekraftig, fornuftig, vakkert og langsiktig.

Vår klode har nådd et paradigmeskifte. Det er på høy tid å tenke grunnleggende annerledes. Hvorfor skal vi være så fordømrade effektive hele tiden? Hvorfor skal vi på liv og død, særlig på død, drive ressursutvinning hele tiden? Hvorfor er vi på denne planeten? Ja, hvorfor er vi på denne grønne, blå, sammensatte, vakre, enestående, beboelige planeten?

For å ødelegge den på effektivt vis? I så fall skal du bare fortsette å stemme rød-grønt (Ikke at jeg tror det blir noe bedre med en borgerlig regjering).

Endelig begynner det å skje ting. Nå møter monstermastentusiastene motbør andre steder også, ikke minst i Geiranger og i Nordreisa.

Det mest gledelige i denne saken er at Regjeringen følte seg presset til å snu. Og hvor kom trøkket fra? Fra folk flest. Fra grasrota. Det gir et visst håp for framtida.

Read Full Post »

TRE TYPER ULV

Det er tre typer ulv i Norge i dag.

1. Den symbolske ulven. Denne ulven tilbes ukritisk av en del naturvernere. Den er bare snill og god. Den ser velfødd og rund i kantene ut på bilder. Det er plas til uendelig mange av dem i norsk natur.

2. Den fryktede ulven. Denne ulven hates ukritisk av en del bønder. Den er gjennomført ond. Dens skarpe snute og radmagre kropp er framhevet på bilder. Det er ikke plass til en eneste av dem i norsk natur.

3. Den biologiske ulven. Dette er den mest spennende ulvetypen. Det er forskere som vet mest om den. De ser at den har sin plass i naturen, at det er et kraftfullt, vakkert og nødvendig dyr. Samtidig ser de at det kan være mange problemer forbundet med den. Denne ulven kan være farlig for sauer, hunder og andre husdyr, men ikke for mennesker. Denne ulven er en suksessrik kjøtteter. Denne ulven lever et komplekst sosialt liv. Denne ulven er intelligent og utholdende. Denne ulven har de skarpeste tenner av alle landlevende dyr. Denne ulven lever en tredjedel av livet på spranget.

Read Full Post »

Older Posts »