Fredag 26. juli skriver Andre Bråthen, (FrP) i Sandefjords Blad at dagens alkoholpolitikk går utover vanlige mennesker. Blant mye annet rart og uriktig, kommer han med følgende synsing:
«Alkoholproblemer bekjempes ikke med lover og regler som rammer vanlige mennesker, men gjennom behandling og forebygging i rusomsorgen.»
«FrP mener det bør åpnes for vinsalg i butikk, økte utsalgstider på Vinmonopolet og vil fjerne tidsbegrensningene for salg av øl i dagligvarebutikken.»
Jeg har formulert et svar til Bråthen som står på trykk i Sansdefjords Blad idag. Det kan også leses her:
Andre Bråthen starter sitt innlegg i Sb med å definere hva som er feilvinklet og rettvinklet. Klavenes (AP) skriver feilvinklet, påstår han. (Klavenes har hatt et tidligere innlegg i debatten) Bråthen har ingen små tanker om seg selv. For meg framstår det som litt av et under at et vanlig menneske fra Vestfold er den som kan bestemme hva som er rett innfallsvinkel til et sakskompleks.
I min verden er det slik at de fleste sannheter er sammensatte og med fordel kan ses fra ulike vinkler. Siden Bråthen tar sats og glatt hopper bukk over forskningsresultater i sitt alkoholpolitiske innlegg, vil jeg bruke forskning som innfallsvinkel. Det rimer jo med FrPs eget handlingsprogram der det pekes på viktigheten av at «forskningen får best mulige vekstvilkår», uten at Bråthen ser ut til å ha tatt nevneverdig notis av dette. Han er nemlig full av synsing når han utbasunerer at «Alkoholproblemer bekjempes ikke med lover og regler» som rammer det han kaller «vanlige» mennesker. Om han tar sitt eget partis flotte ord om forskning på alvor, kan han gjerne tygge i seg synsingen sin igjen, for forskningen er krystallklar. Nettopp lover og regler er det som fungerer best i kampen mot alkoholproblemer.
Mye av den beste forskningen som er gjort er oppsummert i Hans Olav Fekjærs bok «RUS». Fekjær er en av de mest anerkjente fagfolk på feltet. Ale som leser boken vil se at Bråthens lettvinte oog inkompetente politikerpopulisme stilles i et dårlig lys. Under overskriften «Hvordan kan alkoholskadene reduseres» skriver Fekjær om en forskningsgruppe som er så autorativ at å bestride dens resultater «må anses som jevngodt med å søke medlemskap i den amerikanske foreningen «Flat Earth Society»».
Gruppas forskning forteller oss at tiltakene som virker best er aldersgrenser, statsmonopol, begrensede salgstider, begrensede antall utsalg, alkoholavgifter og lav promillegrense. Det som Bråthen holder fram som effektivt, nemlig alkoholistbehandling, gir bare liten effekt. Verdens kanskje ledende rusforsker, Robin Room, har pekt på at politisk populære forslag, sånne som Bråthen har forelsket seg i, er lite effektive. Vi ser at Bråthen har snudd hele den viktige og alvorlige saken på hoddet.Det er aldeles ikke den (nokså) restriktive alkoholpolitikken som går utover vanlige mennesker. Tvert imot er det liberaliseringen Bråthen står for som vil ramme vanlige mennesker. Eller er ikke de titusenvis av barn som gruer seg til jul pga. av foreldrenes alkoholinntak vanlige nok for Bråthen? Mellom 50 000 og 150 000 barn og mellom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Det er rørende at Bråthen har omsorg for de 4000 som står i kø i rusomsorgen. Det er rørete at han glemmer, eller velger å overse, de avsindig mange «vanlige» folk som rammes av uvettig, men dog vanlig, alkoholoverforbruk. Forskningen viser at i løpet av et år plages halvannen million nordmenn av atferden til fulle folk. Hensynsløs rusatferd er det mest utbredte av alle rusproblemer. Flere titusener familiers daglige liv ødelegges. Det er i aller høyeste grad vanlige mennnesker vi snakker om her, Bråthen.
Politikken Bråthen foreslår ble satt ut i praksis i Finland tidlig på syttitallet. Alle med kunnskap om ruspolitikk vet hvor dårlig det finske eksperimentet gikk. Fra 1968 til 1975 økte antall tilfeller av skrumplever med 75%, promillekjøring økte med 157% og voldsforbrytelser med 80%, for å nevne noe. På motsatt side viser undersøkelser fra Det psykiatriske forskningsinstitutt i Moskva at 1, 22 millioner liv ble spart i perioden 1986 – 1991. Under Gorbatsjov ble det da innført en rekke tiltak som gjorde alkohol dyrere og mindre tilgjengelig. Forskningen, som FrP skryter opp i skyene i sitt program, viser klart og tydelig hva vi bør gjøre. Bråthen vil gjøre så å si stikk motsatt. Er det det at han ikke vet hva som må gjøres? Eller vil han bare ikke vite? Boka «RUS» koster ikke stort mer enn en god portvin. Den kan også oppdrives på bilioteket.
Kjetil Dybvik, lektor
Kjetils faglitterære blogg 