En ganske ok tekst

  

ER DET IKKE BAKVENDT?

 

En vokal.

En konsonant.

I den rekkefølgen.

 

Det er et kort ord. To bokstaver. Kort og godt. Kort og godt verdens mest brukte ord, er det noen som mener.

 

Du har sikkert brukt det i dag. Eller du kommer til å bruke det i morgen. Eller du brukte det i går. Eller alt dette. Så vanlig er dette ordet. I morgen. I dag. I går. Det går ikke en dag uten at du sier…

 

OK. Jeg skal fortelle deg det. Siden jeg er OK. Og du er OK. Men jeg må jo si, at hvis du ikke har gjettet det nå, da er du helt KO-KO. Ok? Kan vi si det sånn? Du er uansett OK, men synker du midlertidig under et visst minimum, så må det være lov, midlertidig, å kalle deg KO-KO. Vi er alle KO-KO. Nå og da. Vi er alle OK. Som regel. Men det er det ikke alle som synes.

 

Særlig ikke om seg selv.

 

De synes ikke at de selv er Ok. Er ikke det Ko-Ko, så vet ikke jeg. Men det er veldig vanlig. Man liker ikke seg selv. Man rakker ned på seg selv. Man kritiserer seg selv sønder og sammen. Man er usikker på seg selv. Og når man har det sånn med seg selv, – hvordan får man det da med andre..?

 

Jeg gikk en tur på stien. Det var her i våres. Og hørte skogens ro. Deilig, vet du..! Da hørte jeg fra lien, en gjøk som gol ok. De andre gjøkene syntes sikkert at han var en skikkelig tulling. Et fjols. En avviker. En taper. Alt annet enn en gjøk. Som han jo skulle vært. «Det heter ko, ikke ok! Du din ugjøk. Er du helt fjern, eller?»

 

Fjern ikke denne annerledesheten fra samfunnet vårt! Jeg synes det er veldig befriende med gjøker som galer ok-ok, – selv om det strengt tatt sikkert er galt galt. Men det å ikke være litt gal er å være gal på en gal måte. Ingenting er vrangere enn å prøve å være helt normal. Iallfall ikke hvis man med det mener å være som alle de andre. For saken er at ingen av oss er som noen andre. Så hvorfor prøve? Det bærer bare galt avsted. Det er jo en tragedie, egentlig. Vi fødes som originaler, og dør som kopier.

 

Sild i tønne.

 

Hvorfor skrev jeg det? Det passer egentlig ikke inn i manus. Det hadde blitt mer strømlinjeformet uten. Jeg fikk bare lyst. Det var sikkert galt av meg. Beklager. Ok?

 

Vi må videre. Det var dette med kopier.

 

Hvorfor skal vi være så like? Jeg liker det ikke! Ta nå bare dette med mote. Plutselig en høst synes alle at det bare er så fint med røde bukser. Eller et lite skaut i håret. Eller bukser hvor rumpa er falt ned på knærne. Eller å feste lua på en temmelig nissete måte. Er det mulig? Alle synes at det samme er fint, samtidig? Og neste høst er det ingen som digger røde bukser. Skaut i håret? Det kan du skyte en lang pil etter! Og blanding av knær og bakende? Det synes plutselig alle er stygt og bakvendt. Prøver du å nisse-feste lua blir du ledd av. Er det mulig? Et pussig fenomen disse motegreiene. Mote, – jeg er i mot det! I år er det visst slik at alle liker grått. Det er til å gråte av!

 

Det blir nesten som å ta på seg uniform. Det viktigste er å ikke skille seg ut. Bli en av mengden. La mengden skjule deg. La mengden sluke deg. Svøm i stim! Si meg, trives du som sild? Alle snur på likt! Som på kommando. Men ingen kan ved nærmere ettertanke si hvorfor de andre gjorde det. Eller hvem som tok iniativet. Alle, absolutt alle, vil si at de gjorde det fordi de andre gjorde det. Er ikke det rart?

 

Nå skal jeg fortelle deg hva jeg synes. Det er interessant, for jeg er nemlig, akkurat som deg, helt unik. Du er nå i ferd med å få høre noe helt unikt. Bare vent. Her kommer det noe skikkelig rart. Slik lyder Kjetils ord:

 

Jeg synes at «Jeg synes…» burde bli en langt mer utbredt vending. Jeg skal eksemplifisere hva jeg mener. Det er nemlig stor forskjell på å si:

 

«Hun er så pen!»

 

og

 

«Jeg synes hun er så pen.»

 

 I det første tilfellet er tilfellet faktisk det at du, iallfall underforstått, er med på å befeste en slags felles allmenn idé om at noen er pene, og andre ikke er det. Det er det største vrøvlet jeg har hørt i dag. Ko-ko!

 

I det andre tilfellet understreker du, klart og tydelig, at dette er noe du mener, og at ikke alle andre trenger å syens det samme, og at andre kan synes at andre jenter er pene. Det er, slik jeg ser det, mye mer sympatisk og mye mindre sild i tønne!

 

100 000 på den ene siden, og 8 milliarder på den andre.

 

Hvorfor skrev jeg det? Ko-ko..? Eller ok..?

 

Jo, jeg skrev det for å si at det er forskjell på hva folk synes er en pen sum. Jeg synes 100 000 er en pen sum. Johan H. Andresen, Norges rikeste mann, har en formue på 8 milliarder og synes det er en pen sum. Det er altså forskjell på pensum. Vi trenger ikke alle følge samme pensum. Du kan sette opp ditt eget livspensum og følge det.

 

Hvis du liker jazz-ballett, er det helt ok. Jeg gjør det ikke.

Hvis du liker å mekke bil, er det helt ok. Jeg gjør det ikke.

Hvis du ikke liker å dra på safari, er det helt ok. Jeg gjør det.

Hvis du ikke liker sushi, er det helt ok. Jeg gjør det.

Hvis du ikke liker menn med lite hår, er det helt ok. Kona mi gjør det.

 

Siden jeg liker å lese og synes det er fryktelig ok, plukker jeg opp en del perler, uttrykksmåter, skinnende formuleringer og gnistrende gode gullkorn. Her skal du få én slik grom-setning:

 

Ethvert menneske bærer en hemmelig trolldom i sitt ansikt; det vil alltid vekke noens kjærlighet.

 

Du er elskverdig. Det er det som er saken. Noen er glad i deg. Noen ser på ansiktet ditt og tenker: Wow! Men vær klar over at det er lettere å få ansiktet ditt i siktet hvis du ikke svømmer som sild i tønne. Vis ditt sanne ansikt. Og la alle andre få lov til å vise sitt!

 

Hvis du i morgen, eller hvorfor ikke senere i dag, eller i dette sekund, ser inn i ansiktet på en som du synes er litt ko-ko, da er det muligens du som er problemet. La heller denne personens særegenheter. pussigheter og annerledeshet berike deg.

 

Hvis du ser på meg og gjøken i ditt indre gjøkur får lyst til å komme ut og si:

 

Ko-ko. Ko-ko. Ko-ko. Ko-ko. Ko-ko. Ko-ko.Ko-ko. Ko-ko. Ko-ko. Ko-ko. Ko-ko. Ko-ko.

 

så kan det bety to ting: 1. Klokken er tolv. 2. Du synes jeg er klin kokos. Mitt svar er uansett:

 

Jeg er ko-ko. Du er ko-ko. Jeg er ok. Du er ok.

 

Og du, by the way, – det er ingen som vet hva ordet «ok» egentlig betyr, hva det kommer av. Selv om det er verdens mest brukte ord. Teorier finnes, men ingen vet. Nettopp det synes jeg er veldig befriende!

 

 

Reklame