Livet i Tangen-skap

Du vil ikke tro det, jeg vil iallfall ikke tro det, men dette er en av Norges mest leste blogger. It’s a fact. Det er også et faktum at dette er en av Norges mest egoistiske, sneversynte, oppblåste og fordummende blogger. Her er et ferskt, typisk og talende eksempel på hva han blogger om, og hvordan han omtaler fenomenene han er opptatt av:

En ting jeg bare må få ut, er hvor mye jeg hater mennesker som ikke pusser tennene før de beveger seg ut blant andre folk. Altså. Når jeg tar bussen til skolen, hver gang, så er det alltid sånn to-tre gutter som dreper meg med ånden sin. Jeg begynner til og med å hoste og brekke meg!

Hva skal man si til dette da?

Sjekk gjerne ut hvilket defensivt, pjattete og, jeg er fristet til å si, uintelligent, perspektiv han anlegger når han skal blogge om noe så sentralt som språk.

Dessverre er ikke Tangen alene om å operere på denne selvsentrerte måten. Mange unge bloggere er uhyggelig fokusert på seg og sitt. Hvor blir ENGASJEMENTET av? Heldigvis finnes det unntak. Send meg gjerne linker til engasjerte blogger, forfattet av unge bloggere.

Reklame

Read Full Post »

Lille speil på veggen der…

Jeg laget en egen blogg om jenter i Afrika. Den sendte jeg inn som bidrag i en konkurranse der vinneren fikk en tur til Afrika. Jeg vant ikke. Greit. Men jeg sitter her med en faglitterær følelse, en faglitterær tanke, en faglitterær mening om at vinnerbidraget var langt dårligere enn mitt eget. Er det kjettersk å tenke at hun vant fordi hun er en ung jente, og at jeg var dømt til å tape allerede i utgangspunktet fordi jeg er en middelaldrende mann?

Hvilket bidrag er mest originalt, har den sterkeste personlige signaturen og den beste kommunikasjonsappellen? Kort sagt: Hvilket bidrag fremmer jenters rettigheter på den mest konstruktive måten?

Synspunkter?

Read Full Post »

Den dorske bank

I dag var jeg i banken. Fysisk, altså, ikke nettbanken. Jeg var kommet i den situasjon at jeg trengte kvittering for en betalt regning på dagen. Dermed måtte jeg betale regningen over skranke. Det kostet 75 kroner! Det tok tre minutter å gjøre det, og det kostet 75 kroner. Det tilsvarer en timelønn på 1500 kroner for bankdama. Ikke hadde banken store materielle utgifter heller. Litt til strøm til datamaskinen. Bittelitt blekk fra kulepennen. Vi kan si 10 øre. Konklusjon: Det er et blodsugergebyr DNB her tillater seg å ta. Shame on you!

Dagens digre digitale kaktus går til DNB.

Read Full Post »

Pisspreik fra aktivitetsskole

Gutter skal aldeles ikke tvinges til å sitte og tisse. De kan godt få høre at det er et alternativ. Men de skal aldeles ikke tvinges. Det er naturstridig, mener jeg. Andre vil si at dette er kulturbestemt. Norske menn i hus og hytte, – de har iallfall en lang og rikholdig tradisjon bak seg der de står med hm-hm-hm i hånda, og tisser. Den kulturen må bæres videre av dagens smågutter, vil jeg hevde.

Hvordan man blir mannsforsker vet ikke jeg, men mannsforsker Lorentzen sier seg heldigvis enig i dette.  Han er ikke snauere enn at han kaller det å tvinge gutter til å sitte og tisse for forakt for gutter.

Urolog Jørgensen kan avkrefte at det er noen medisinsk grunn til å sitte. Man unngår ikke inkontinens eller prostataproblemer på den måten, selv om enkelte facebookgrupper synes å tro det.

Gutter er gutter med guttetiss og må få tisse på gutters vis.

En annen ting er det at guttene godt kan lære noe om dovask. Det er en aktivitet som skulle passe på en aktivitetsskole. Søler man, så tørker man opp etter seg. Den saken er klar som urin (Urin i seg selv er en temmelig klar og bakteriefri væske).

Read Full Post »

Mange lærere skulle vært tjora

Av utdannelse er jeg lærer. 12 års praksis har jeg fra videregående skole. Der har jeg samlet opp erfaringer nok til å skrive minst én bok. Det vil bli en veldig skolekritisk bok. For å sette det på spissen, og for å blåse litt liv i en ellers på mange måter slapp og dvask skole, kunne jeg jo i innledningskapittelet ta med noen hovgnistrende ansatser:

* En av fire lærere fungerer så dårlig at han bør sparkes

* En av fire lærere bør snarest sendes på grundig omskolering. Elev- og bakkekontakt bør være to hovedemner på kurset.

* En av fire lærere fungerer greit, og kan fortsette omtrent som før.

* En av fire lærere er virkelig dyktige. De bør påskjønnes på alle mulige måter, blant annet med sterk økning i lønna.

Mange lærere kan faget siet, sier de. Da mener de at de kan naturfag, eller engelsk, eller religion, eller matematikk. Men det er jo ikke dette som er en lærers fag. En lærer, eller kanskje heller en pedagog, har som oppgave å være brobygger mellom eleven og et fagstoff. Da må læreren kjenne både fagstoffet og eleven. Veldig mange lærere evner ikke, vil ikke, gidder ikke, tør ikke eller hva det nå er, å kjenne eleven godt nok.

Folk utenfor skolen ville bli overrasket over hva mange lærere får seg til å si, tenke og mene, for eksempel på karakermøter i skolen. Her skinner det gjennom holdninger, synsninger og en kunnskapsløshet av svært betenkelig art.

Kort sagt; en lærer må være glad i både fagstoffet og elevene. Han må ha en evne til å nå inn til kjernen, både i fgstoffet sitt, og i elevene sine. Det er det veldig mange lærere som ikke klarer.

Dagbladet skriver i dag om den gode læreren Håvard Tjora. På seks uker oppnår han resultater andre lærere ikke har fått til på seks år. Hva forteller det? Jo, både at Tjora er usedvanlig dyktig, og at mange andre lærere er usedvanlig dårlige.

Hva synes du? Hva er en god lærer? Hva er en god skole?

«Lærer». Et merkelig ord. Selv står jeg oppført i telefonkatalogen som «inspirator».

Read Full Post »

Likegyldigheten gjør meg kvalm

Forrige uke var jeg syk. Omgangssyke. Helt slått ut. Kastet opp til det var tomt, og vel så det. Lå som et vrak på senga og spydde galle. Ekkelt? Ja visst. Og slitsomt. Jeg lå der, og syntes fryktelig synd på meg selv.

Men jeg hadde et godt hus. Men jeg hadde en god seng. Men jeg bodde i et trygt land. Men det var ikke langt til lege, hvis jeg skulle trenge det. Men jeg hadde rent og friskt vann innlagt i huset. Men jeg hadde tilgang på mat når jeg begynte å bli friskere igjen.

I Afrika er millioner av mennesker kvalme nå. De får ikke mat. De blir slappe og elendige. For dem er situasjonen 10 ganger, 100 ganger, umålbart mye verre enn den var for meg. Noe av det aller verste er at de mangler god tilgang på rent og trygt vann. Dette forsterker diare. Dette svekker immunsystemet. Dette gjør dem ekstra sårbare og svake.

Hungersnøden truer 23 millioner mennesker. Klarer du å bryte ned dette svimlende tallet til ett og ett menneske. Klarer du å se at det barnet som lider i Afrika, som vrir seg i smerte, som pines av magekramper, er nøyaktig like mye verdt som ditt barn, og at noen er nøyaktig like glad i dette barnet som du er i ditt? Klarer du å se at det kunne vært deg selv?

Klarer du å se at den Vestlige verden, altså deg og meg, har et ansvar? Vårt overforbruk henger direkte sammen med de klimaforandringer som nå tyner Afrika ekstra hardt? Og hvis du ikke klarer å se dette: Klarer du, uansett grunn, å se medmennesker lide?

Du utfordres herved til å komme med en matnyttig reaksjon.

Read Full Post »

Filippinere skylles vekk. Vesten skylder å hjelpe.

Enda en gang er denne øya rammet av flom. Kan du leve deg inn i det? Kan du leve deg inn i et enkelt pinnehus som gang etter gang etter gang ødelegges av vannet? Du har akkurat rukket å bygge opp hjemmet ditt, HJEMMET DITT, etter forrige flom, – så kommer det en ny. Kan du leve deg inn i hvor slitsomt dette er?

Kan du leve deg inn i usikkerheten og livsfaren som følger med?

Kan alle dere som så lettvint påstår at dette ikke har noe som helst med menneskets rovdrift på naturen å gjøre virkelig leve dere inn i hvordan menneskene på Filippinene har det? Kan dere se at vi prater om våre medmennesker? Kan dere se at vi har ansvar? Noen kan heldigvis det. Det er mange måter å hjelpe på. Ikke alle trenger å reise til Filippinene som lege, men det er bra at noen gjør det.

Hvorfor skal vi ta sjansen på at den sterke økningen i antall sykloner og flommer, og den økte kraften i dem, ikke har med miljøforstyrrelser utløst av mennesket å gjøre? Hvorfor skal vi ikke stake ut en ny kurs slik at mennesker på alle kontinenter kan få det bedre? Hvorfor skulle ikke DU gjøre noe med ditt ressursforbruk?

For tiden bruker menneskene totalt 40 % mer ressurser enn kloden klarer å gjenskape. Vårt overforbruk rammer oss selv, rammer fremtidige generasjoner, og akkurat nå rammer det uskyldige mennesker på Filippinene. Medmennesker. Kan du sitte rolig å se på dette? Si fra hvis du vil være fadder for et barn på Filippinene. Jeg kan sette deg i kontakt med de rette folka. Det hjelper iallfall litt.

Enkelte burde ta seg en tur i skammekroken. Mange burde ta seg en tur i tenketanken. Alle burde gjøre mer for å skape en grønnere og mer miljøvennlig verden.

For øyeblikket er 2 millioner hjem på Filippinene oversvømt.Ja, du leste riktig! Klarer du p bryte dette svimlende tallet ned til ett og ett medmenneske, et menneske som deg selv, som nå er i nød og trenger din hjelp?

La nestekjærligheten flomme!

Read Full Post »

Yoghurt

Har du det også sånn at du tenker på enkelte ord som «rare»? Altså, tingen de representerer trenger ikke være rar i det hele tatt, – jeg tenker på klangen. Klangen av ordet. Eller ordets visuelle framtoning i skrift.

Yoghurt er et sånt ord for meg. Det ser litt forkrøplet ut, eller sammenrasket. Og hvordan skal man uttale det?

Joggert, yåggurrt, y-ogg-hurtt. Eller hva med denne: Yo!Ghurt!

Det er Lactobacillus bulgaricus som har skylda. Ingen Lactobacillus bulgaricus, ingen yoghurt. Denne bakterien må nemlig til for å kunne lage melkesyregjærede matvarer. Teknikken har vært kjent i hundretusner av år. Først i det aller siste har noen kommet på å kalle det probiotika. Derfor er det flere mangemillionærer nå enn i steinalderen, for slike forretningsideer blir det penger av. Har du trøbbel med tarmfloraen, pøs på med probiotiske tabletter, eller Biola.

Tarmflora? Hørt slikt et ord! Men det var en avføringsavsporing. Tilbake til

yoghurt. Ordet er opprinnelig tyrkisk og betyr «gjæret melk».

Gjennomsnittelig forbruk i Norge ligger på 9 liter i året per person. Det vil si at denne mannen, vi kan kalle ham Yoghurtsmugleren, ble stoppet med 16,6 årsbrukerdoser.

Read Full Post »

Om debatt-teknikk og å sitte i klisteret

Ja, det er veldig vanlig. Ja, det kan være fristende å benytte seg av, synes jeg iallfall selv. Ja, det biter.

Men nei, du oppnår ikke særlig mye med det. Nei, det er ikke verdt det. Nei, det er ikke god skikk og bruk innen disiplinen debattering. Det å klistre merkelapper på sine motdebattanter er det dette innlegget går til felttogs mot.

Mange har nærmest for vane å «kalle» motdebattantene sine for noe. «Nisse!» «Fjomp! «Idiot! «Quisling!»  «Syvende far i huset.» Oppfinnsomheten er stor. Nytten er liten. Og hva med etikken bak en slik framgangsmåte?

Denne formen for kategorisering er fordummende. Den er snever. Og den er usann. Den fungerer som et stempel. Det er ikke behagelig å være stemplet. Den fungerer som båssetting. Prøv å stå på bås noen timer så skal du se hvor behagelig det er. Det fungerer som et klister, som superlim. Det blir ikke mye luft under vingene når fjærdrakten er full av lim. Ubehagelig de luxe.

I sin nyeste bok «Små ord for store spørsmål» kaller Nils Christie slike ord for monopoliserende. De er ord som «trenger alle andre ord til side i omtalen av en person. ‘Morderen’ er et slikt ord. Eller ‘skapsprengeren’. (…) Men folk er jo verken mordere eller skapsprengere på heltid. De er så mye annet.» Det gjelder også nisser, fjomper, idioter, quislinger og syvende farer i hus.  Craig Clahoon (1995) innfører begrepet kategoriske identiteter. Hvis du benytter deg av denne debatt-teknikken, reduserer du den du omtaler til noe mye mindre enn det vedkommende er.

Istedet for å redusere andre mennesker ved å stemple hele personligheten deres, er det vel bedre å omtale den konkrete handlingen du i en gitt setting har reagert på? Man kunne bruke den forslitte frase: Ta ballen, ikke mannen.

Det beste er å begynne med detaljbeskrivelser av hendelsene, ikke de konkluderene store ord, sier Christie. Ergo er det ikke særlig smart å  starte et brev til en motdebattant, et familiemedlem eller bokollektivmedlem, med hilsningen «Til syvende far i huset». Resten av brevet vil jo leses i lys av det. Eller starte et blogginnlegg med «Her var det jaggu mange landssvikere og quislinger…».

Det beste er å holde seg for god til å klistre monopoliserende og devaluerende etiketter på sine medmennesker. Man er da ikke mer enn et helt menneske selv? Da bør man heller ikke gjøre andre til noe mindre enn det!

Read Full Post »

Går Dokken dukken?

Dokken sparket ned et medmenneske. Stygt. Ja visst. Utvilsomt. Dette står fast.

Så er det at mange mennesker blir ivrige etter å ta Dokken. Hva er det de kjenner inni seg? En lyst til å se Dokken gå dukken? En lyst til å sparke mentalt tilbake så hardt at Dokken blir liggende nede? Hvorfor det? Hvor kommer denne hevntrangen fra? Ligner ikke da Dokkens kritikere på Dokken selv?

Så er det at Dokken angrer. Han angrer. Det er stort og viktig å kunne angre. Mange ser ut til å ha glemt hva det innebærer. Enkelt sagt, men vanskelig å utføre: Man går i seg selv. Det er litt av en gåtur!  Man går til man ser sitt innerste. Den som da ikke finner noe å angre på, går med stor sannsynlighet i ring i sitt eget liv. Den som ikke kan å angre, den som ikke praktiserer anger, han er en indre råner.

Så er det at Dokken sier unnskyld. Uforbeholdent. Nettopp slik en ekte unnskyldning skal være.

Tenk etter: Når sa du sist unnskyld til noen?

Slik jeg ser det, er dette en god form for reality check. Svaret kan gi deg en indikasjon på hvor nær deg selv og dine følelser du lever.

Hvis du må svare Det er lenge siden jeg ba noen uforbeholdent om unnskyldning, er det kanskje noe du mangler?

Hvis du kan si Det kostet litt, men senest i går ba jeg noen uforbeholdent om unnskyldning, vil jeg hevde at du er en som har forstått noe viktig.

Å be om unnskyldning er egentlig å be om å få fjernet skyld. Altså, du innrømmer at du har gjort noe galt, du ber den dette har gått utover om å fjerne denne skylden. Det har å gjøre med en sunn trang til å sone og gjøre opp for seg. Det har å gjøre med en sunn evne til å kunne føle skam. Det har med å ha en solid rettesnor for livet sitt å gjøre.

Hva hindrer oss? Stolthet. Et merkelig ord for øvrig. Hva legger du i begrepet “stolthet”? Jeg vil gjerne høre din mening.

Og ty aldri til unnskyldninger av typen: Jeg beklager at du føler det slik. Det er en kvasi-unnskyldning. Det er mer en forskyvning enn en unnskyldning, egentlig. I steden for å ta det fulle og hele ansvar, skyver du i realiteten ansvaret over på den andre. Dette har også andre blogget om.

Dokken sier også at han er villig til å ta den straffen han får, og han vet at den blir hard. Nå er det klart at han får seks ukers karantene.

Dokken går ikke dukken! Han har kanskje fått en ripe i lakken, men hei! hvem har vel ikke noen riper og skrammer selv? Det kan man leve godt med. Mye kan også repareres. Det viktigste er at det er hel ved innerst. Én viktig bestanddel i slik hel ved, er nettopp anger.

Med ønske om en god dag i ektefølt kontakt med ditt innerste jeg.

Read Full Post »