Jeg har vært kritisk. Jeg har skrevet mange kritiske innlegg om bokbransjen. Det er bra å være kritisk. Det er enda bedre å være kritisk og foreslå noen konkrete forbedringer. Det har jeg prøvd på. Dette innlegget skal også peke på noe bra:
Jeg kjøper mine bøker hos Tronsmo. Hvorfor det? Vel, som de selv skriver på hjemmesiden sin: På Tronsmo dunker du ikke hodet i reklameplakater eller snubler over stabler med bestselgere med en gang du kommer inn døra. Vi har ingen markedsavdeling som sitter og pønsker ut snedige salgskonsepter for å få folk til å ta med seg flere bøker enn de har lyst på.
Tronsmo lar ikke forlagenes salgstall dominere hva de har i hyllene sine. Bøkene her er håndplukket med yrkesmessig stolthet og fagkunnskap. Derfor finner du en hel vegg med kritisk litteratur om globalisering, storpolitikk og nye og eldre politiske klassikere; en hel vegg der bøker om rock og hip hop, jazz og country står om hverandre; en svær avdeling med bøker om film, foto, design og grafitti; egne seksjoner med bøker av Charles Bukowski og amerikansk beat-litteratur; 15 hyllemeter med skjønnlitteratur fra Midt-Østen, Afrika, Asia og Latin-Amerika og enda fler med sakprosa på de samme områdene, og så videre… For ikke å glemme kjelleretasjen, fylt med kvalitetstegneserier. Har du lest noen gode tegneserieromaner i det siste? Da vil du ha flere. Tronsmo har dem. Og har du ikke oppdaget denne sjangeren ennå, – løp! Eller, du trenger ikke løpe heller. Tronsmo er kundevennlige nok til å fortelle hvilke trikker, nr. 10, 11 og 17, du kan ta, helt framtil døra.
Hvert år gis det ut hundretusenvis av bøker. Bare i Norge kommer det årlig rundt 5000 bøker. Ikke lett å vite hvilke du skal velge. Tronsmo hjelper deg. Her finner du noen kvalifiserte anbefalinger.
Jeg registrerer at Tronsmos anbefalinger inneholder mange bøker på engelsk. Ser man derimot på hva lista over det de selger mest av, altså en liste basert på hva superkundene, som Tronsmo kaller dem, leser, finner man at åtte av de ni nøkene på lista, er på norsk.
Og her hva noen supersuperkunder har sagt om Tronsmo:
Neil Gaiman: «One of the coolest bookshops in the world.»
Allen Ginsberg: «The best bookshop in the world.»
Jan Erik Vold: «Det finnes bare en hip bokhandel i Norge.»
Her jeg sitter og jobber med studier, dag og natt, eight days a week, kan jeg ikke annet enn å si at jeg gleder meg til juleferien. Da skal jeg ta med meg kjæresten min til Oslo. Vi setter oss på trikken. Vi har god tid. Timesvis til å kikke på bøker hos Tronsmo. Etterpå: kaffe og kaker.
Nei! Ikke tenke på det nå. Det er til å få tårer i øynene av. Tilbake til studier av sjanger som sosial handling.
Ja, helt enig Tronsmo er en fantastisk bokhandel….. jeg finner alltid noe der, og får ofte gode innspill fra mailen de sender ut ukentlig.
Jeg er norsklærer (Hvorfor høres det SÅÅÅ kjedelig ut? Det er jo ikke det…) Jeg underviser i norsk i videregående, og skulle egentlig sittet og rettet oppgaver (3.klasse) Hadde lyst å sende en kritisk kommentar til iTone Vindegg og UDIR om oppgavene de gir. Har nettopp lest omigjen «Fru M» fra Thomas Fs siste nedtegnelser til allmennheten. (Kursiv, kursiv! At det ikke fins redigeringsmuligheter på disse mailene!!) Vidunderlig tekst – Men dette er da ikke noe å gi til 18-19-åringer!
Jeg har nettopp lest et ubehjelpelig forsøk på en tolkning (skrevet som skolestil), og hadde slikt behov for å meddele meg til en likesinnet.
Jeg skal se nærmere på siden din. Du er svært produktiv, ser jeg.
Enig med deg i at det å være norsklærer ingenlunde trenger å være kjedelig. Tvert imot undrer jeg meg over hvordan noen i det hele tatt klarer å gjøre dette faget kjedelig, for seg selv og for elevene. Det vrimler jo av muligheter.
Jeg kan også være enig med deg i at det ikke er alle typer tekster som egner seg like godt til tolkningarbeid blant 18-19-åringer. Men også 18-19-åringer er forskjellige.
Det jeg ikke er enig i, er at elevtekster er ubehjelpelige. Det går alltid an å hjelpe! Jeg er heller ingen tilhenger av at elevene skriver stiler på skolen. I det hele tatt synes jeg uttrykket «stil» mangler stil og karakter. Det virker for meg litt foreldet, og det bærer med seg for mange uheldige konnotasjoner. Nei, det er bedre at elevene skriver «tekster», og, at de gjør det hjemme. Eller der de trives best med å sitte og skrive. For slik er det for enhver som tar skriving på alvor, det gjelder å finne et godt egnet sted. Noen må ha fullkommen ro. Andre skriver godt på kafé. De færreste skriver virkelig godt i et stappa klasserom.
Lykke til videre i ditt norsklærervirke!