Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘ytringsfrihet’

Det er blitt in å ytre seg. Heldigvis.

Det er en god ting at mange ytrer seg, om ditt og datt, om smått og stort. Ikke trenger man ha peiling for å ytre seg heller. Det er fullt lovlig å ytre seg om ting man ikke har så mye greie på. Heldigvis, vil jeg si igjen. Flere steiner kan snus på den måten, flere sider ved saken kan oppdages, flere perspektiver utforskes og uttrykkes. Dess flere som våger og gidder og har lyst til å være med i samfunnsdebattene, dess mere dialog og lærdom vil oppnås i safunnet vårt. Da må ikke folk få beskjed om å «roe seg» elelr «holde snavla».

Slik defineres ytringsfrihet i Store Norske Leksikon:

Retten til fritt å gi uttrykk i skrift og tale for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold.

Her står det svart på hvitt: fritt.
Og det står: alle forhold.

Det er altså ikke noe eller noen som har myndighet til å hindre deg i å uttrykke dine meninger. De kan mislike det du skriver, og ta til motmæle, såklart, men ingen har rett til å forsåke å kneble deg på noe som helst vis. Om noen ber deg holde kjeft, eller truer (for det er det det i praksis ofte vil være snakk om) deg med en eller annen form for negativ konsekvens, hvis du skriver eller sier noe på en spesiell måte, ja, så har de ikke til fulle forstått hvor djuptgripende ytringsfriheten er.

Riktignok finnes det noen lovbestemte unntak, som at det ikke er lov å oppfordre til vold, opphisse til hat eller krenke andre. I det sistnevnte tilfellet er det verdt å merke seg at man ikke kan dømmes for en mening/vurdering, men kun for påstander som beviselig er usanne.

Altså er jeg i min fulle rett til å ytre at den og den politikeren fra det og det partiet er så og så håpløs. Andre kan mislike det, men ingen kan, og bør heller ikke prøve å, hindre meg i å gjøre det.

Så kan man spørre: Er slike mishagsytringer konstruktive? Rent personlig mener jeg de kan ha sin verdi, av mange grunner:

** Det er greiere å sparke oppover enn nedover.
** Det er bedre å mene litt for mye enn litt for lite. Altfpr mange er altfor forsiktige.
** Politikere og andre som har lett tilgang til spalteplass og medieoppmerkosmhet må tåle mer enn andre.
** Ikke alle skal uttrykke seg like forsiktig. Man har ulike roller, perspektiver og stiler. Folk med journalistiske og kunstneriske tilbøyeligheter vil gjerne uttrykke seg annerledes enn høye herrer i næringsliv og møblkerte hjem. Ingen bør prøve å gjøre sitt eget ståsted til det eneste gyldige for alle andre.

Til tilhengere av diverse former for knebling er det også verdt å minne om at mening oppstår i møtet mellom tekst og mottager. Det kan ligge mye mer i en ytring enn mottageren klarer å få med seg. Mottageren vil også alltid ta med seg sin egen forforståelse inn i møtet med en tekst. Der kan det ligge mye. Meed andre ord: En mottagers oppfattelse av en teksts intensjon kan være mer eller mindre presis, mer eller mindre relevant, mer eller mindre rettferdig. Mottageren er naturligvis i sin fulle rett til å respondere som han vil. Bortset altså fra å bedrive knebling.

En ytring vil også alltid værei dialog med andre ytringer. Den vil inngå i et tekst-univers. Det kan være misvisende å ta den ut fra sammenhengene den inngår i, isolere den og så, etter eget forgodtbefinnende, forsøke å kneble den.

La oss som et eksempel anta at A har et problem med en kontroversiell politiker og mener noe om ham, gjør en vurdering av ham, kaller ham noe på Facebook. Da vil kanskje B ta til motmæle og si at slik er det da slett ikke. Helt greit. Sånn skal det være. Men så kommer C og sier: Hvis du fortesetter å skrive på denne måten, så vil jeg… Da er det ikke så greit lenger. Det er et forsøk på innskrenke ytringsfriheten. Det er ganske alvorlig.

Kanskje har C heller ikke fått med seg at A har skrevet om politikeren andre steder og på andre måter og at det han leste på Facebook i full fart inngår i en helhet.

Ytringsfriheten er gitt. Det den byr på, det er ditt, det er mitt.

Problemet er ikke at folk mener for mye.
Problemet er at folk mener for lite.
Hovedproblemet er ikke at folk formulerer seg for krasst.
Hovedproblemet er at folk formulerer seg for vagt.

Man må mene alt man sier. Man trenger ikke si alt man mener.

Men, – altfor mye feies under teppet.

Ja til flere dristige, klarspråklige og spissformulerte ytringer!

men bør man ikke være forsiktig med å krenke og såre, da?

Jo, man bør alltid ha tanken med seg når man formulerer seg. Samtidig:

«Hva som oppleves krenkende og sårende varierer – fra menneske til menneske, fra tiår til tiår. Friheten til å si hva du vil er konstant og vi må kreve at alle anerkjenner den. Også de antatt svake», skriver forfatter og redaktør Birger Emanuelsen i Aftenposten

Kneblerne kan med fordel lese om igjen det gamle, men ingenlunde utdaterte, Voltaire-sitatet:

Jeg er uenig i hvert ord du sier, men vil til miin dødsdag forsvare din rett til å si det.

Og enten du liker det eller ei, vil jeg slutte med disse ordene av George Orwell:

Frihet betyr retten til å si det andre ikke vil høre.

Read Full Post »

En gang i tiden var Friele motstrøms. Farlig, kanskje. Nytenkende. Kontroversiell. Og modig. Hun våget å si noe som kostet.

I dag er Nina Karin Monsen motstrøms. Kontroversiell er hun til gagns.

Begge har de brukt friske, noen vil kalle dem syke, formuleringer. Ingen av dem har spart på kruttet. Dette er ikke noe som skiller dem. Begge mener de at den andre er verst, så det er også likt.

Da blir det veldig merkelig at Friele som en demonstrasjon vil gi sin pris tilbake. Sier hun ikke da at hun ikke gir andre den samme retten som henne selv, – nemlig det å gi uttrykk for en upopulær og “gal” mening?

Marianne Lystrup minner om at prisen ikke heter “Snilt ord-prisen”. Ikke engang “Brubyggende ord-prisen” heter den, selv om det gjerne kan være en god pris å dele ut. Dette er faktisk Fritt Ord-prisen. Og Fritt Ord-prisen, slik jeg forstår den, er der ikke minst for å sikre at vi ikke ender opp med en ytringsfrihet innenfor grensene til det flertallet kan godta. Et flertall som Kim Friele i dag ser ut til å være en del av.

For øvrig lurer jeg på hva fotografiet av Espen Røst skal fortelle. Han har valgt å avbilde Friele i en noe spesiell posisjon.

Friele forsvares overalt. Monsen møter større motbør. Et godt forsvar for henne kan leses her. Det hadde vært spennende å få kommentarer til denne teksten.

I kveld deles prisen ut. Dette kommenteres behørig i alle aviser. VG har også funnet sin vinkling.

Nå kommer det også fram at flere demonstrasjoner er på trappene. Man vil prøve å sette Monsen i bås med Bin Laden. Andre igjen vil sende henne tilbake til 1600-tallet. Jeg er villig til å vedde mye på at få av disse har dybdelest Monsens forfatterskap. Det er forfatterskapet i sin helhet hun får prisen for. Det er lite sannsynlig at de mange skumleserne som nå skumler om både «mobbing» og «mørkemenn» har fått med seg det.

Dessuten synes jeg at jo flere slike demonstrasjoner som blir gjennomført, jo kraftigere understreker det riktigheten av juryens begunnelse: «det kan medføre omkostninger å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst i forhold til brennbare temaer.»

 

Read Full Post »

En gang i tiden var Friele motstrøms. Farlig, kanskje. Nytenkende. Kontroversiell. Og modig. Hun våget å si noe som kostet.

I dag er Nina Karin Monsen motstrøms. Kontroversiell er hun til gagns.

Begge har de brukt friske, noen vil kalle dem syke, formuleringer. Ingen av dem har spart på kruttet. Dette er ikke noe som skiller dem. Begge mener de at den andre er verst, så det er også likt.

Da blir det veldig merkelig at Friele som en demonstrasjon vil gi sin pris tilbake. Sier hun ikke da at hun ikke gir andre den samme retten som henne selv, – nemlig det å gi uttrykk for en upopulær og «gal» mening?

Marianne Lystrup minner om at prisen ikke heter «Snilt ord-prisen». Ikke engang «Brubyggende ord-prisen» heter den, selv om det gjerne kan være en god pris å dele ut. Dette er faktisk Fritt Ord-prisen. Og Fritt Ord-prisen, slik jeg forstår den, er der ikke minst for å sikre at vi ikke ender opp med en ytringsfrihet innenfor grensene til det flertallet kan godta. Et flertall som Kim Friele i dag ser ut til å være en del av.

For øvrig lurer jeg på hva fotografiet av Espen Røst skal fortelle. Han har valgt å avbilde Friele i en noe spesiell posisjon.

Friele forsvares overalt. Monsen møter større motbør. Et godt forsvar for henne kan leses her. Det hadde vært spennende å få kommentarer til denne teksten.

Read Full Post »