Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Kjære alle sammen

Jeg har stått på kanten av stupet. I dobbelt forstand. Hjernen min var i kjemisk ubalanse som følge av en dyp depresjon. Heldigvis hoppet jeg ikke. Men det var på nippet. Menn «lykkes» oftere i sine selvmordsforsøk.

Jeg kan kalle meg frisk nå. Det har vært en hard jobb. Min psykiater mener jeg kan gi meg selv et klapp på skuldra og anerkjenne det som nettopp det. En hard og langvarig jobb. Som pågår natt og dag. Jeg har aldri før hatt så vonde og skremmende mareritt som under denne depresjonen. Jeg har aldri vært så full av angst på dagtid heller. Det har vært utmattende.

Vanskelig har det vært for mine nærmeste også. Hva skulle jeg gjort uten kona mi, og barna?

God støtte har jeg fått av venner også. Og naboer og bekjente. Og helsevesenet. Jeg er så veldig takknemlig.

Dessverre har jeg mistet en nær relasjon også. Det gjør vondt.

Depresjonen min ble delvis utløst av bekymringer knyttet til kroniske sykdommer jeg har. Diabetes. Bronkiektasier. Nevropati. Synsnedsettelse. Dupuytrens kontraktur. Nedsatt nyrefunksjon. For å ta noe.

At depresjonen er kurert, betyr ikke at vansker og bekymringer er borte. MRN jeg har på bedre vis lært meg å leve med dem.

Psykiske og fysiske sykdommer har også en økonomisk side. Jeg sliter med å få det til å gå rundt. Siden 2015 har jeg vært uføretrygdet. Det taper jeg omlag 10000kr på. Hver eneste måned. Det er ikke annerledes for meg enn det ville vært for deg. Du ville merket det veldig godt om 10000kr uteble. Måned etter måned syter måned.

Joe Jordan. Legendarisk fotballspiller, som nok sikkert også gjerne skulle hatt flere tenner.

Depresjonen, og diabetesen, har påvirket tannhelsen min sterkt. Jeg har måttet trekke mange tenner. Det påvirker tyggefunksjonen. Og det gjør noe med selvbildet.

Jeg er ikke i nærheten av å ha råd til å gjøre noe med det.

Kanskje burde det ha vært støtteordninger på plass. Men det er det ikke.

Jeg trenger å få satt inn noen implantater. Men jeg har ikke sjans. 

Jeg drister meg til å spørre dere om et bidrag. Mange bekker små… Der ligger kraften i en SPLEIS.

Alle bidrag mottas med stor takknemlighet.

https://spleis.no/tanntiljul

Til slutt vil jeg ønske alle en fredfull og fortreffelig jul. Det er her og nå vi lever. La oss være til stede, for hverandre, med bevisst nærvær.

Read Full Post »

NRK Vestfold og Telemark har 15. desember en sak på nett om to mødre fra Sandefjord som holder barna hjemme fra skolen, i frykt for coronasmitte. Dette blir omtalt som sivil ulydighet i NRKs overskrift. I artikkelen er kommunalsjef kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling, Kristin Flåtten, sitert slik: 

“Det er skoleplikt, men samtidig er det ikke sånn at jeg skal rekke pekefingeren mot foreldre som holder barna hjemme. Jeg tenker det er mange ulike forklaringer på det.”

At det er skoleplikt I Norge er feil. Dette fremkommer klart i Opplæringslovens andre kapittel. Her slås det fast at det er opplæringsplikt i Norge. Det er noe ganske annet, og det bør Flåtten vite. Snakker hun mot bedre vitende? Har hun sovet i timen? Å være kommunalråd er en høyt betrodd og høyt lønnet stilling. Opplæringslova er et sentralt grunndokument som det forventes at øverste leder kjenner i detalj. Hun er ikke alene i klubben. Guri Melby sa det samme i sin tid som kunnskapsminister. Det måtte hun gå tilbake på. Naturligvis. Fordi det var feil. Og fordi slike feil får praktiske implikasjoner for hvordan vi ser og behandler dem som vil bruke spillerommet Opplæringsloven gor.

Opplæringslova frikjenner de to mødrene helt og holdent. De har ikke gjort noe galt ved å holde barna hjemme. Dette er langt fra noen ulydighet i det hele tatt. De er i sin fulle rett, og mange av oss vil nok tenke at de har tatt et klokt valg. For det er krise nå. Ikke smørkrise, baconkrise eller nedrykkskrise. Det vi ser nå danker også ut selveste midtlivskrisen. Vi har å gjøre med en verdenskrise, –  av pandemisk art.

I krisetider vil det ofte være nødvendig med ny utvikling, nye tenkemåter og løsninger. Alexander Meyer berøre dette temaet i sin artikkel “Opplæringsplikten og skolens handlingsrom – hva pandemi og skolestengning lærte oss”. hos utdanningsforskning.no. Her gjør han seg noen betraktninger om hvordan skolen tradisjonelt har vært organisert, og noen muligheter for utvikling som dukket opp ved forrige nedstenging. Han skriver om den ordinære skolekonteksten

“at elever verken kan bestemme hva de skal lære, når eller hvor de skal lære det de skal lære, eller hvem som skal lære dem det. Det eneste de i realiteten har litt innflytelse på, er hvordan de skal lære det de skal lære, men da også stort sett bare hvis de har en demokratisk innstilt lærer. De har med andre ord svært lite innflytelse over egne læringsprosesser.”

Så viser han til at, i hvert fall på en del skoler, endret mønsteret seg.

“Nå kunne elevene bestemme mer hvor de skulle lære det de skulle lære, de fikk mer kontroll over metodene, de fikk også kontroll over når de skulle lære det de skulle lære, og kanskje også mer hvem de henvendte seg til når de trengte hjelp for å lære det de skulle lære.” Mange elever opplevde personlig vekst. 

Meyer viser også til en undersøkelse der elever, ansatte og foreldre ble spurt hva man kunne ta med tilbake til klasserommet fra hjemmeskolen. 

“Her ser vi at elevene likte å følge en dagsplan og ikke følge timeplanen slavisk. De syntes også de fikk mer kreative og praktiske oppgaver enn de pleide å få – også i teoretiske fag. Språklærerne syntes de fikk et rikere vurderingsgrunnlag enn de var vant til.”

Og nå er det altså en ny runde. Situasjonen fra skole til skole er svært ulik. Noen skoler har stengt helt eller delvis ned. Blant dem finner vi både svært strikse og mer fleksible løsninger. Det hadde vært å håpe at de fleksible tok mer og mer over. For når elevene er hjemme, hvorfor skal egentlig alle alltid gjøre det samme samtidig? 

Kan dette ha noe med en seig skolepolitisk tradisjon å gjøre? Her må vi ta rev i seilene og bruke krisen til å utvikle skolen. Med fagfornyelsen og innføringen av begrepet dybdelæring burde det ligge godt til rette for at barn som har hjemmeskole fordyper seg i ulike ting, selv velger metode og presentasjonsform i langt større grad, og i større utstrekning kan jobbe i eget tempo. En dagsplan er bra. En rigid timeplan kan vi for mange elevers del med fordel legge bort. 

Så er det de skolene som holder åpent og krever at alle kommer. Fordi det er “skoleplikt”. Det kan de altså ikke gjøre. Også de må legge til rette for at familier som kan og vil organisere opplæringa som hjemmeskole, må få aksept, hjelp og støtte til dette.

Heldigvis viser Flåtten i siste del av uttalelsen sin en forståelse for dette. Der viser hun forståelse for at det kan være mange ulike grunner til at foreldre holder barn hjemme. Ja, familier er forskjellige. La da også løsningene være forskjellige. 

Noen har foreldre i risikogrupper. Noen har barn i risikogrupper. Noen har hjemmeværende foreldre. 

Professor Christian Beck ved Pedagogisk Forskningsinstitutt har forsket på hjemmeskole i 20 år og er klinkende klar. I et intervju med Aftenposten Innsikt sier han: “I Norge er skole en frivillig sak. Vi har opplæringsplikt – ikke skoleplikt. Dermed har skolen ingen makt over foreldrene.”

Denne rettigheten går langt, og Beck utdyper det på følgende måte:

«Skolen eller kommunen har ingen sanksjonsmidler mot foreldre som tar ut «ekstra skoleferie». Dette er en konflikt det offentlige er dømt til å tape. Dette betinger imidlertid at foreldrene tar opplæringsansvaret på alvor, og definerer ferieuken(e) som hjemmeundervisning», sier Beck.

Personlig er jeg ikke tilhenger av full nedstengning. Det finnes definitivt barn som er tryggest på skolen. Det finnes familier der begge foreldrene er i samfunnskritiske jobber. Så finnes det like sikkert familier som har det best om barna i perioder kan ha skolen sin hjemme. Det er jo ingen naturlov akkurat som sier at man må være i et klasserom for å lære. Skolen må åpne større rom. Det vil alle tjene på.

Read Full Post »

FLAGGDAG

https://spleis.no/174916

McMeny

Kva ligg i eit flagg?
Kva ligg i fridom?
Kva ligg i ei dobbeltseng?
Kva ligg på eit geiteskinn?
Kva ligg i eit val?
Kva ligg i ei krise?
Kva ligg i panikk?
Kva ligg i ei omvelting?
Kva ligg i uforskylda?
Kva ligg i flaks?
Eller skulle eg seie uflaks?
Kva ligg i ei hand?
Kva ligg i utstrakt?
Kva ligg i landegrenser?
Er det grenser for grenser?
Kva ligg i dele?
Kva ligg i litt?
Kva ligg i mange?
Kva ligg i likesæle?

Kva ligg i deg?

Eg ligg på kne.
Eg ber om hjelp
på vegner av ein ven
som helsar eit anna flagg
men bur på den same kloden
med det same menneskeverd

Eg ber om hjelp.

https://www.spleis.no/project/174916/embed

Read Full Post »

Dagens ord: Takk

Takk for nå, og takk for da

Takk for godt og takk for bra

Takk for sist og takk for først

Takk for minst og takk for størst

Takk for glede, takk for trist

Takk for sikkert, takk for visst

Takk for teater takk for bøker

Takk for alvor takk for spøker

Takk for meg og takk for deg

Takk for torsk og takk for sei

Takk for ditt og takk for datt

Takk for deling gjennom formueskatt

Takk for fiskeboller og marsipan

Takk for furu og takk for gran

Takk for salt, takk for sukker

Takk for neier takk for bukker

Takk for kjøkken takk for stue

Takk for tommeltott og hue

Takk for musikk, takk for sang

Takk for ding og takk for dang

Takk for idrett, takk for sport

Takk for sakte, takk for fort

Takk for fjell og takk for sjø

Takk for bæ og takk for mø

Takk for stedfast, takk for reise

Takk for senke, takk for heise

Takk for plomme, takk for sviske

Takk for rope, takk for hviske

Takk for Jak og takk for okse

Takk for genser takk for bukse

Takk for hverdag, takk for fest

Takk for øst og takk for vest

Takk for maur og takk for løve

Takk for blinde, takk for døve

Takk for berøring, takk for hud

Takk for brudgom takk for brud

Takk for negler takk for hår

Takk for det som kommer takk for det som går

Takk for regn og takk for sol

Takk for ekvator og for pol

Takk for solidaritet med andre

Ta en ring og la den vandre

Takk for magma takk for hav

Takk for høy og takk for lav

Takk for Shakespeare takk for Ibsen

Takk for vaksine og for gipsen

Takk for nærhet takk for varme

Takk for fred men også for rettferdig harme

Takk for tanken takk for drømmen

Takk for Nordkapp og for Strømmen

Takk for pampas takk for savanne

Takk for byen takk for landet

Takk for rynker takk for skjegg

Takk for dør og takk for vegg

Takk for mennesker takk for “vi”

Takk for hver gang vi kan si:

Tusen takk for gode ord

Takk for himmel, takk for jord

Takk for at alt har sin tid

Takk for himmelport så vid

Takk for litt, takk for alt

Takke ofte, kort fortalt


Kjære alle som har abonnert på min kalender. Takk for support. Takk for at du bestilte. Takk for at du leste. Takk for mange tomler opp. Takk for kommentarer og oppmuntringer.

Jeg vil ønske alle en alle tiders jul og et meningsfullt 2021.

Read Full Post »

Dagens ord: musikk

Når man skal få fram at noe var virkelig vakkert, så brukes gjerne uttrykket “det var som musikk i mine ører.” Musikk blir på en måte gjort til gullstandarden på det vakre og det behagelige.

Musikk skal først og fremst lyttes til og nytes, ikke defineres. Her er dog et forsøk:

kunsten å sette sammen eller framføre toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni; komposisjoner

En av abonnentene på min kalender lager sin egen musikk-kalender. Han har leita fram mange godbiter, og jeg har hatt stor glede av den. Se om ikke denne lenken kan funke: https://www.facebook.com/711592666/videos/10158851578792667/

Musikk har den fordelen at den ikke trenger ta omveien om hjernen. Den går snarveien rett inn i hjertene våre. Dermed gjør den sin virkning, uten at vi alltid legger så godt merke til det. Et fenomenalt verktøy for dem som vil spille (sic!) på følelsene våre. Det kan brukes i reklame, det kan brukes i film. En annen av dem som abonnerer på min adventskalender er Johannes Ringen. Han har jobbet mye med filmmusikk, blant annet til filmen Stormen. Jeg stilte ham en del spørsmål om hvordan han tenker om filmmusikk til en artikkel om nettopp dette som jeg skrev for Aftenposten Innsikt. 

Det er så himla mye man kunne sagt om musikk. Men nå rett før jul får vi gjøre det enkelt. 

Min bestefar mente at det bare finnes to typer musikk. Den første, og desidert viktigste typen, var koraler. Det var salmer som han spilte på orgelet i kirka. Han tok seg ofte en koral på pianoet hjemme i stua på gården også.Alt som ikke var koraler, ja all annen musikk, definerte han som jazz. Jazz var ikke bra.

Den som vil lese mer kan bestille min masteroppgave. Oppgaven var kort (nei, ikke kort!) og godt å skrive et bokmanus. Manuset har fått tittelen “Slik slipper lyset inn. Et essayistisk skråblikk på livets byggesteiner.” Kapittelet om musikk heter “Lyden av trevirke, hestehår og kattetarm”. Ellers finnes kapitler om språk, ensomhet, håp, reise, vennskap, trær, Solen, nysgjerrighet, rus, tid og anstendighet. Prisen er 299,99, siden trykkekostnaden for små opplag er uforholdsmessig stor. Du får da 100 A4-sider om livets små og store viderverdigheter. 

Vi skal slutte med en koral. “Å kunne jeg bare bli barn igjen”. Dette var min bestefars yndlingsjulesang. Jeg hørte ham ofte synge den for kyrne da jeg i mine gutteår hjalp ham med fjøsstellet. Tipper mjølka som ble tappet på kartong fra disse kyrne hadde litt ekstra fylde og smakte aldri så lite hellig, for dem som var så heldig å helle i sine glass av koralamjølka frå Nils-garden.

På Spotify kan man høre Solveig Slettahjell synge “Å kunne jeg bare bli barn igjen”.

Sangen er høytidelig, noen vil kanskje si gammelmodig, i stilen, men legg også merke til at uttrykket festers fest blir brukt. Håper alle får en alle tiders dag i morgen!

Å, kunne jeg bare bli barn igjen 

Når juleklokkene ringer! 

Å, kunne jeg salig i ånden se 

:/: De skinnende englevinger! :/: 

Å, den som blott kunne med barnets sinn 

Få hilse sin frelser kjære. 

Og synge med barnets røst så klar 

:/: Den Herre Kristus til ære. :/: 

Om verden så larmer og stormen slår, 

Dog barnet eier Guds rike. 

Hvor himmelens juleklokker går, 

:/: Må mørket og angsten vike. :/: 

Så ring da, Guds klokker, til festers fest

Vekk barnet til liv her inne! 

Vi reder deg leie, du himlens sønn 

:/: Og slipper deg ingensinne :/: 

Jeg bringer ei myrra, jeg har ei gull. 

Jeg er ingen konge fra Østen. 

Mitt fattige hjerte er alt jeg har, – 

:/: Så såre det trenger trøsten. :/:

La gråne vårt hår og bøyes vårt mot. 

Og dagene fort henrinne, 

Ved barnehånden fra Betlehem 

:/: Vi Paradiset skal vinne. :/:

Av Karl Marthinussen

Jeg er tilbake i morgen med en siste, liten hilsen.

Read Full Post »

Q

Read Full Post »

Dagens sykdom: COVID-19

Innestengt og utestengt. Isolasjon og karantene, Digitalt fellesskap, men sitte alene. Smitte og frykt. Mistenksomme og noen ganger aggressive blikk bak ansiktsmaskene. Husk på meteren! Kohort meg her og nærkontakt meg der. Og nå endelig, von i hengande snøre, – en vaksine er så smått under utrulling.

Det har vært et spesielt år. Eller har det det?

VG oppgir at per 18. desember har 1 678 000 mennesker dødd av COVID-19. Om vi regner 1. januar som et startpunkt betyr det 4753 døde per dag.

La oss så sammenligne med for eksempel tuberkulose. I 2019 døde 3835 mennesker per dag av tuberkulose. Ikke like høyt som for COVID, men farlig nærme. Og for tuberkulose har tallene vært omtrent slik i tiår etter tiår etter tiår. Men, – det har ikke rammet “oss”. Det har rammet “dem”. Og “vi” har ikke brydd oss særlig. Det må det bli en forandring på.

Det er mye som kan, bør og må forandres etter COVID-19. Når alle har fått vaksine – for ingen er trygge før alle er trygge – har vi alle tiders sjanse til å bygge verden på nytt. Vi trenger da noen andre byggesteiner for å unngå at Verden skal krasje igjen. For om vi fortsetter som før kan et nytt virus overført fra dyr til mennesker dukke opp igjen før vi rekker å si “solidaritet”. Er du klar for en ny runde, med et potensielt enda farligere virus? Nei, tenkte meg det. Da bør vi tenke nøye gjennom hvilke byggesteiner vi skal velge. Jeg har noen forslag, og tar gjerne imot andre. 

Byggestein 1: Rettferdig fordeling av mat. Så lenge mennesker sulter vil de gå ut og skyte ville dyr og spise bush meat. De vil gå på dyremarkeder og kjøpe mat der. Dermed har vi høyrisikofaktorer for ny smitte gående. Hvis ikke vi i rike land blir flinkere til å dele, vil det fortsette å ramme dem som sulter. Det vil også slå tilbake på oss selv. Det finnes nok mat i verden. Dessverre finnes det mer enn nok egoisme og vanstyre. Politiske ledere må straks begynne å jobbe annerledes. Vi får de politikerne vi stemmer fram. Partier som Frp, Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lenge vist at de jobber altfor sakte og altfor svakt med disse spørsmålene. Vi har ikke tid til å gi dem flere sjanser. Selvsagt gjør de mye bra og de er kanskje gode på en eller flere saker som ligger ditt hjerte nært. Men det holder ikke lenger. Det blir for farlig.

Byggestein 2: Rettferdig fordeling av medisin og vaksiner. I januar var jeg i Malawi. Veldig få ting er på stell i helsevesenet der. De mangler sykehus. De mangler leger og sykepleiere. De mangler utstyr og medisiner. Samtidig florerer det av sykdommer som malaria, HIV og tuberkulose. Tuberkulose-situasjonen har forverret seg mange steder etter at COVID-19 dukket opp. I Øst-Europa. Ikke langt unna oss, har de spesielt mange tilfeller av multiresistent tuberkulose. De er ikke langt unna oss, og hvis du eller noen du kjenner skulle bli smittet venter kanskje årelang behandling, tung medisinering, leie bivirkninger.  Rike land må hjelpe fattigere lang. Særlig fordi det er moralsk riktig. Men også fordi det ellers fort kan slå tilbake på oss selv. Det er derfor nedslående å se at det allerede nå er tendenser til at rike land “hamstrer” vaksine, mens fattige land muligens må vente flere år. Det er en erkedum og farlig måte å handle på. Igjen, tenk nøye gjennom hva slags politikere du stemmer på. Tiden for somling er forbi. Som Norges bistandsminister uttalte på herlig bilateralt norsk-engelsk til VG her om dagen: Nå må vi cut the crap

Byggestein 3: Vi mennesker må slutte å trampe inn på dyrenes enemerker og jaktmarker. Vi har i altfor stor grad over altfor lang tid stjålet hardt tiltrengte leveområder for dyr. Regnskog forsvinner. MAngroveskog forsvinner. Også viktige skogstyper i Norge har for dårlig vern. Tankegangen har vært at vi bare kan valse over naturen, dundre inn i den og ta for oss. Veier, flyplasser og bebyggelse kommer opp. Våtmarker, myr og skog må vike. Med det forsvinner mange arter og hele naturen kommer i ubalanse. På bare 50 år har verdens dyrebestander blitt redusert med 68 prosent (!) 75 prosent av alle økosystemer på land og 66 prosent av økosystemene i havet er betydelig endret som følge av menneskelig aktivitet. (Kilde: WWF) Det er intet mindre enn sjokkerende! Det er intet mindre enn uhørt. Det er i aller høyeste grad farlig.

Gepard. Et sterkt utrydningstruet dyr, blant annet som følge av tap av leveområder. Denne traff jeg i Manyeleti, Sør-Afrika. Foto: Armand Grobler

Det fører blant annet til at ville dyr og mennesker kommer for tett på hverandre. Her ligger også en stor risiko for ny overføring av smitte. Når skal vi begynne å ta det på alvor? Varsellampene har blinket lenge. Alarmene har ult. Likevel sanker  et parti som Senterpartiet stadig flere stemmer i Norge. Det er mye bra med det partiet. Skolepolitikken, for eksempel. Men de er altfor orientert mot at menneskene kan utnytte naturen etter eget forgodtbefinnende og legge den under seg. 

Ved å bli såpass politisk i en adventskalender kan jeg ha kommet i skade for å ha trampet noen på tærne. Det får ikke hjelpe. For det første er det ikke så farlig å være uenig. Det kan være utviklingsmuligheter i det. For det andre mener jeg at vi som bor på planeten Tellus står foran et paradigmeskifte. Ingen av oss vil gå gjennom flere pandemier hvis det kan unngås. Vi kan kanskje aldri komme ned i 0 prosent sjanse for nye overføringer av virus fra dyr til mennesker. Men vi kan redusere sjansen betydelig ved å starte å opptre klokere. Det er ikke noe å vente med. Vi er allerede på overtid. De samme tiltakene vil ha god effekt med tanke på global oppvarming og andre miljøtrusler også.

  1. Mer rettferdig fordeling av mat. Nødvendig og fullt mulig. Det haster!
  2. Mer rettferdig fordeling av medisiner og vaksiner. Nødvendig og fullt mulig. Det haster!
  3. Mer rom til dyr og planter. Nødvendig og fullt mulig. Det haster!

Vær forsiktig! Snart er vaksinene her. Bruk tiden til å tenke på hva slags framtid du ønsker for deg selv, barn og barnebarn. Tenk også på hvordan vi skal komme dit. Vi har allerede mistet for mye tid. Vi har ikke mer tid å miste. 

  1. Hvem er du?
  2. Hva vil du?
  3. Hva slags fotavtrykk setter du på planeten.

Hvis alle mennesker på kloden skulle hatt samme forbruk som en nordmann, ville vi trengt 3,6 kloder. Har vi det? Det må da være verdens største selvfølgelighet at vi ikke kan fortsette slik.

Hvis alle mennesker på kloden skulle hatt same forbruk som en somalier, ville vi trengt 0,7 kloder. Et somalisk forbruk er altså mer bærekratig. Litt for bærekraftig.

Point taken?

Ready for action?

2021. Bring it on!

Stay tune! I morgen har Kjetils Kalender en gjest. Det er ingen ringere enn Norges bistandsminister, Dag Inge Ulstein. (Han var min elev da han gikk på videregående på Vestborg vgs, på Stranda) Han har spilt inn en liten video, eksklusivt for dere som abonnerer på min kalender! 

Read Full Post »

Luke 19

Dagens ord: ettervarme

Lang ettervarme…

Jeg liker ord som setter etter- først. Altså ord som har etter- som forstavelse. Da tenker jeg ikke først og fremst på ord som etterape, etterbetale eller etterplapre. Nei, jeg tenker på varmere ord.

Som etterkommer.

Som etterlengtet.

Som ettermiddagskaffe.

Som ettersmak (den kan jo både være god og mindre god, alt ettersom)

Som etterspurt.

Som ettervarme.

Jeg vet at jeg har en bok et sted om dette med ettervarmen. Så er det bare det at vi har, bokstavelig talt, tusenvis av andre bøker også. Det er lenge siden vi sluttet, av ulike grunner, å etterstrebe et veldig godt system. I ettertid har vi forstått at det kanskje ikke var så lurt å gi slipp på det rigide systemet som en gang rådet i bokhyllene våre. Vel, nå går jeg for å ettersøke den.

(30 minutter senere)

Puh! Fant den. Og det vil jeg slå ettertrykkelig fast, at den boka er verd å etterspørre. Den er ettertraktelsesverdig så det holder. Den er fortsatt å få tak i, for tiden på tilbud her. (Jeg tjener akkurat null kroner på å anbefale boka.)

Jeg leste den første gang i 2005 og siden har den fortsatt å stråle ut sin ettervarme i mitt sinn. Den etterlater noe viktig i alle som leser den, vil jeg tro. Den er skrevet av Tomas Sjödin, en mann som virkelig har fått kjenne på livets svingninger. To av hans tre barn var såkalt multihandikappede og døde i sine ungdomsår. Når han i tillegg er i besittelse av en spesiell lun og ettertenksom skrivestil, så blir det bøker som har sterk ettervirkning på de fleste som leser dem

Jeg er glad jeg fant den, for den inneholder noen gode ord som har vært til stor ettertanke for meg. Sjödin skriver:

“Jeg liker ordet ettervarme. Det forteller om noe som var, men som nå er forbi. Men likevel ikke er forbi. Ikke helt. Det er som om det lyse og våkne og vakre ikke helt vil gi seg for kvelden og natten, ikke helt vil gi plass til kulden. Derfor svøper de aftenene inn i denne blandingen. Dagen kan fortsatt merkes. Og natten kan ikke fornektes.”

Av og til bruker jeg å konkretisere og levendegjøre ordet ettervarme for meg selv ved å tenke på det å sitte på terrassen på hytta en dag solen skinner og varmer. Mot kvelden kan man kjenne ettervarmen, både mot huden og om man legger hånden inntil plankene i hytteveggen. Eller å kjenne på en stein solen har sendt sine stråler på en hel lang, varm ettersommerdag.

Å nyte ettervarmen i solvarm stein

Solvarm stein, det er godt å kjenne på, det.

Sjödin skriver også:

“Jeg tror den følelsen av respekt og ærefrykt man kjenner i en gammel kirke er ettervarmen fra utallige hverdagshelgener.”

Ja, personer vi en gang kjente og var glad i, kan også etterlate seg ettervarme. Selv om de er døde og savnet er stort og sårt, kan de fortsatt kaste lys over livene våre og gi varme til dem. Vi kan minnes ting de fortalte oss, ting vi gjorde sammen og gode stunder i en lun solvegg.

Gode stunder i en lun solvegg. Ettervarmen kan kjennes i treverket. Den fester seg hukommelsen, og en gang kan den også bli til mellommenneskelig ettervarme.

Read Full Post »

Dagens ord: feig

Vi skal starte med å ta litt mot til oss og gå i rette med selveste Nynorskordboka hos Språkrådet. Den definerer nemlig ordet feig slik:

Reddhuga, umannsleg, stakkarsleg

Så en må liksom være mannsleg (hva nå enn det er) for ikke å være feig? Vel, jeg har møtt mange menn som har utvist feighet. Og motsatt, naturligvis utviser kvinner rett som det er mot. Her er den klare beskjeden til Nynorskordbokas redaksjon: Skjerpings!

Men hva er feighet, da? Jeg har forsøkt å pusle sammen en regle. Om ikke annet kan den kanskje by på noen hint og tjene som et frampek:

Feige Fredrik forsvant fordi fembarnsmoren Fryktløse Frida framsatte fatale fakta.

Så kan vi prøve å formulere noe mer presist og leksikalsk:

“Feighet er en egenskap med viljen, som ytrer seg i å gå for langt i å unnvike alle farer og ubehag.” skriver Wikipedia. Det kan jeg godt være med på. Men da blir jo hva som er feighet en smakssak? For hva vil det si å “gå for langt i å unnvike”? Noen ganger er det jo smart å unnvike farer og ubehag. Andre ganger er det altså feigt. Hva er hva? Hvor går grensene?

En gang hadde jeg en kollega som sa om seg selv at han var feig. Faktisk var han litt stolt av det. Først hadde jeg litt problemer med å forstå tenkemåten hans. Så forsto jeg at det kunne ha noe å gjøre med vårt medfødte fluktinstinkt å gjøre. Det er ikke noe småtteri vi snakker om i møte med slike instinkter. De har jo fra eldgamle tider virket livreddende i helt bokstavelig forstand. Og mange har kommet med utsagn som kan understøtte min eks-kollegas måte å se det på:

  • Det er feigheten som holder liv i de fleste av oss.

Hans Børli

  • Alle ville være feige om de bare torde.

John Wilmot, jarl av Rochester

  • Mennesket er feigt. Det er en grunnegenskap. Det finnes ikke mot. Under den største heltegjerning vil du finne feigheten.

Aksel Sandemose

  • Mot er ofte mangel på kunnskap, mens feighet i mange tilfeller er basert på god informasjon.

Peter Ustinov, skuespiller og forfatter

Opp mot dette kan vi holde selveste William Shakespeare:

  • En feig dør mange ganger før sin død; den tapre lider døden kun én gang.
Ikke høre (noe ondt), ikke se (noe ondt), ikke si (noe ondt). Er disse apene kloke, eller feige? Det kommer kanskje an på øyet som ser. Kulturell bakgrunn spiller også inn.

Det er sant at feighet som instinkt kan bekjempes. Man har jo et valg. Flight or fight? En kan bruke både sin forstand, sin pliktfølelse og sitt mot for ikke å vike i møte med en vanskelig, ubehagelig og kanskje til og med farlig situasjon. 

Hvilken posisjon har feighet i våre hverdagsliv? Vi kan spørre: Hvordan står det til med hverdagsfeigheten? Nå stunder det mot jul, en tid for familiesammenkomster. I år blir de mindre enn vanlig, men bare man får kohorter og kanutter og kahooter (og hva det nå heter alt sammen) til å gå opp, så blir det nok en del familiekonstellasjoner likevel. Hva snakker vi om da? Hvor ærlige er vi med hverandre? Hvor mye feies under teppet, – for husfredens skyld? Og har alt dette noe med feighet å gjøre? La meg være litt feig å si: Mitt kall er ei at svare, jeg spørger helst.

Fine betraktninger rundt hva dette bildet sier om feighet i Tidsskriftet.

Mennesket er et flokkvesen. Vi er nøye med å passe på at vi ikke risikerer å bli støtt ut av flokken. Å bli oppfattet som en oppvigler, urokråke eller kranglefant (det er jo ikke sikkert man er noe av dette, men det bryr ikke alltid flokken) kan være opptakten til å bli utsatt for ulike former for utestengelsesmekanismer og hersketeknikker. Hvem tør å risikere det? Så går vi heller litt langt i å være høflige, unngå å ta opp “touchy” temaer og under teppet samler det seg sammen med hybelkaninene flere og flere dotter av feighet. Det er naturligvis til å forstå, man vil jo ikke få en festdag spolert. Samtidig er det jo ofte bare ved slike anledninger at storfamilien samles… Hvor ille det kan gå når det ikke er plass til mer under teppet kan man på en særdeles illustrerende måte få levendegjort ved å se filmen Festen. Filmen har fått god kritikk.

God kritikk er det ikke vanskelig å motta. Men kritikk, det oppleves jo ofte som fryktelig vanskelig. Både å gi kritikk og få kritikk. Kanskje er det faktisk enda vanskeligere å gi kritikk enn å få det. 

Men når det heter “gi og få” kritikk går det kanskje an å tenke på det som en gave? Det ligger i hvert fall et potensial der. Dersom kritikken blir levert på en god måte, og har et konstruktivt innhold, – og man har trent seg opp til å motta kritikk på en konstruktiv og god måte, så kan kritikken føre til utvikling og vekst. Jeg fant en fin podkast som handler om at du kan styrke relasjoner ved å gi og ta imot kritikk på en ordentlig måte. 

Det finnes også en del gode bøker om temaet. Selv likte jeg “Gi og ta kritikk på rett måte” av Hendrie Weisinger. Den kom ut i 2000, men kan fremdeles kjøpes hos en del bruktbok-forhandlere. Jeg tar gjerne imot tips om andre gode bøker.

En lettvint og vanlig, men samtidig dårlig, måte å forholde seg til kritikk på, er å projisere den tilbake på den som kom med kritikken, uten å våge å gå i seg selv og se om iallfall noe av kritikken kanskje kan ha noe for seg.

Den som i stedet for å tåle konstruktiv kritikk alltid svarer med å forsøke å overbevise andre om at de tar feil, bør kanskje lese denne artikkelen. Går det altfor langt kan det være noe sykelig over det. Går det litt for langt, kan vi kanskje se på det som en form for feighet. Går det passelig langt, kan vi se på det som mot, og et springbrett for vekst, og sannere, ærligere og sunnere relasjoner.

Mye mer kan sies, men denne teksten er lang nok, og vi skal fade ut med følgende fint formulerte tristesse:

“Han stoppet alltid før leken ble god.”

Nils-Fredrik Nielsen

Read Full Post »

Luke 14

Dagens ord: Savanne

Soloppgang i Kruger Nasjonalpark under mitt besøk der, mai 2017. Foto: Kjetil Dybvik

Tankene vandrer fort til Afrika, ikke sant? Men ordet “savanne” har vi fra spansk som i sin tur fikk det fra et indianerspråk i Vestindia, som jo egentlig er i Amerika. Dermed har vi på sett og vis vært innom Afrika, Europa, Asia og Amerika i løpet av de tre første setningene. Hvis vi plusser på med stedet Mjelle, fra den nordlige delen av Norge, så har vi satt tonen for hva denne teksten skal handle om. 

Hva er egentlig et sted (eller en stad)? Hva slags forhold har du til ulike steder?

 Hvor er ditt hjemsted? Har du et favorittsted? Kanskje familien din har et sommersted? Har du noen gang vært i den evige stad (også kjent som Roma)? Innimellom må vi alle et visst sted. Ikke rent få har opplevd at det bar galt av sted da de oppsøkte filmens arnested, Hollywood, i jakten på ære og berømmelse. Kanskje du har et tryggere arbeidssted, eller sånn som meg, er arbeidsstedshjemløs? Ikke dermed sagt at du står på stedet hvil. I min selvutvikling har jeg hatt nytte av mangt et bibelsted. Men om man slår hver andre i hodet med bibelsteder, vil fort noen rammes av et slag under beltestedet. Skulle det gjøre for vondt, finnes det mange bra salver man kan smøre på det vonde stedet. Noen ganger kan det være lurt å tilkalle hjelp til åstedet. Da kan det være lettere å få gjort opp på stedet, slik at det vonde ikke blir liggende å gnure og gnage. Ellers kan man alltids søke trøst på et bevertningssted.

Finnes det uoverstigelige hindere her i livet? La oss si at du kommer til ei stri elv som synes umulig å passere. Leter man lenge nok vil det muligens finnes et vadested? Og skulle noe gå i stykker i livet ditt finnes det mange slags verksted.

Uansett gjelder det å ha hjartet på rette staden. Da kan man til slutt dø i fred og få et gravsted. 

Bli hvis du kan. Reis hvis du må. heter en bok av Helga Flatland. Den fikk ungdommens kritikerpris. Og et sentralt spørsmål er: Hvilke krefter påvirker våre veivalg? Bli eller reise? Should I stay or should I go? Dra av sted, eller være til stede, – eller begge deler på en gang?

Det som nå skal finne sted er en beskrivelse av mitt favorittsted, – mitt Mjelle. Slik heter det om Mjelle i Terje Nilsens vakre vise, i mine tre favorittvers:

Solnedgang ved Mjelle. Bildet er hentet fra ut.no. Foto: Henrik Dvergsdal

Og sanda e så mjuk og fin på Mjelle,

Som balsam førr en bygutts såre bein

Selja lyse grønn i ly av fjellet

Og lufta e så velsigna rein

Vess aille hadde funnet sæ et Mjelle,

Ei stille strand som fylte dæm med fred

Der de kun sætt sæ ned i ly av fjellet

Og tenk i gjennom tingan en gang te

Da hadde kanskje verden vært en ainna

Og sinte rop blitt overdøvd av sang

Førr bølgan som bryt brått opp etter stranda,

De trekk sæ stilt telbake kvær en gang

Mitt favorittsted har verken fjell eller strand (selv om jeg liker begge deler svært godt). Mitt Mjelle har likevel den samme roen og helende effekten som beskrives i sangen.

Mitt Mjelle er savannen. Og dit reiser Kjetil-Kalenderen i morgen.

Fra et besøk til Kruger Nasjonalpark, oktober 2019. Foto: Armand Grobler, min guide og venn fra Sør-Afrika.
Slettelandskap i Malawi, januar 2020. Foto: Turist fra Canada som jeg har glemt navnet på.

Read Full Post »

Older Posts »