Til deg som leser dette innlegget: Dette er en av de postene jeg får oftest og flest treff på. Derfor hadde det vært fint for meg om du som leser kunne legge igjen en kommentar etter at du har lest. Hvem er du? Skoleelev? Lærer? Fofatter? Eller hva? Og dessuten: Var innlegget mitt nyttig for deg? I så fall: På hvilken måte? Sitér gjerne fra teksten min, men husk å krediter meg som opphavsmann. Det er mitt håp at teksten min gjør deg klokere i ditt forsøk på å lære noe om hva et essay er.Alt er sikkert ikke like relevant for deg, men jeg vil tro at iallfall deler av teksten kan ha høy relevans for deg. God lesning.
ESSAY. X. AMEN.
( Eller: Hva er nå egentlig et essay, for pokker!)
Far vel til konklusjonene. Far vel til Den Strenge Foreleser. Far vel til definisjonene.
Far vel til Ja og Amen.
Der har du essayet i et nøtteskall, skjønt er det noe man ikke skal, så er det å sperre et essay inne bak lås og slå, murer, trange rammer, eller nøtteskall. Det er en åpen form. La oss sprenge skallet. La oss ta steget vekk fra den tørre prosaens asfalterte motorvei. La oss se lys.
Laos. Det kan være en passende avstikker. For essayet er en rømling, som stadig vekk stikker av. Du skjønner, i et essay er ikke veien lang fra et nøtteskall til Laos. Hva vet du om Laos, kjære leser? De fleste må vel svare: Ikke så mye. Kanskje vet du at hovedstaden er Vientiane. Ikke det? Kanskje har du hørt om Mekong? Jo. Det har du visst hørt om. Er ikke det en, – elv – …
Det vi iallfall kan gjøre, i et essay, er å leke litt med bokstavene i ordet Laos. La oss gjøre det. Og vips så er vi på Sola. Jeg sa jo at vi skulle se lys. Ikke Lyset, men lys. For det er så mange slags lys, men sollyset er ikke minst. 99, 8 % av massen i vårt planetariske system, utgjøres av denne ene stjerna, Solen. Hvis ikke det er masse, så vet ikke jeg.
Og jeg vet jo ikke. Det er nettopp det som er saken. Det er jo derfor jeg skriver essay, min venn. Jeg prøver ut tankene mine her. Det jeg forsøker å gjøre sammen med deg, – sammen med Sola, sammen med bibelske vendinger, sammen med stemmer fra fjern og nær, Det Fjerne Østen har vi allerede besøkt, Det Nære Vesten, kommer vi til, – er å finne ut hva et essay er. Jeg skriver essay om essay. Metaessay. Det er ikke noe nytt. De fleste metaessays er forvirrende. Har det noen verdi?
Ingen har vært i nærheten av å skrive en tekst som dette før. Så jo, da har det verdi. Teksten er en nyhet. Teksten er helt ny. Teksten er het. Teksten er ny, het. Så varm og ny er den at den er lettere tommelomsk. Akkurat nå, sier essayet til meg som skriver det, kjennes det litt som vi er inne i en vaskemaskin. Ikke noe finprogram her. Fullt kjør. 90 grader. 1600 omdreininger på sentrifuga.
Det finnes ikke fra før ett essay som tar for seg både vaskemaskiner, nøtteskall, Sola og Laos. For sikkerhets skyld kan vi skrive macadamianøtteskall. Da er vi plutselig i Australia. Jeg nærer en helt ubegrunnet, men sterk motvilje mot Australia, så la oss fyke videre, som et annet lønnefrø.
Åh, her kunne jeg ha tenkt meg å flette inn et langt avsnitt om frø. Men det ville kanskje føre for langt av gårde. Skjønt essayets tankesprang kan knapt nok bli for dristige. Dette essayet har lønnas propell. Hvor tar essayets vind oss nå?
Eg er ein båt utan vind.
Du var vinden.
Var det den leidi eg skulde?
Kven spør etter leid
når ein har slik vind?
Olav H. Hauge skrev dette diktet. Han var alene da, vil jeg tro. Siden har diktet seilt sin egen sjø og nådd mange. Det har funnet havn de utenkeligste steder. Lite visste Hauge om hvor mange på Internett som forankrer tankene sine i diktet han fikk til. Jeg fant det for eksempel på sidene til NAV i Indre Hardanger. Feilnavigering? Langt ifra. Det er slik det skal være. Det er ikke ueffent å ha tenkt, skrevet, navigert en del på egen hånd, og så dele det med andre.
Å seile sin egen sjø. Så rart. Det skal bli rarere.
Vi er visst ikke helt ferdige med frø ennå. Frø på sjø. En kokosnøtt er også et frø, visste du det? Dette frøet er for tungt til å benytte seg av nesevinger, som lønnen kan, så det er nøtt (sic!) til å bruke havstrømmene for å komme seg av gårde. Ikke mye er større enn havstrømmene. Tanken kanskje. Tanken har måkevinger. Havet stanser den ikke.
Hvordan knuser du en litt gjenstridig nøtt? Er du blant dem som, etter å ha stridd lenge nok med en gjenstridig julevalnøtt, bare var nødt til å dælje til den. Skallet flyr i flint. Det går i knas. Jeg har gjort det mange ganger, men aldri telt antall knas. Tusen knas virker, litt drøyt, synes jeg. Jeg tror ikke nøtter så lett går i tusen knas. Eller, er du blant dem som bevarer fatningen, går og henter et egnet redskap, en skalpell kanskje, og med stødighet får lirka nøtta opp?
Er du i sistnevnte gruppe, begynner du muligens å miste tålmodigheten med dette essay. Du er en ordensperson som vil til kjernen, så fort som mulig, men fremfor alt skal det skje på en skikkelig måte. Er du en skallknaser, den mer uskikkelige typen, synes du sannsynligvis at dette bare er morsomt en stund til. Men hvis jeg tøyer strikken for langt, hvis jeg ikke snart kommer til noe veldig matnyttig, så blir også du utålmodig. Og når det sprekker for deg, da er Åsgårdsreia løs.
Ok. La oss trampe på noen konklusjoner da. Dette essayet startet med å gå hardt ut mot konklusjoner. Det skoleriktige essay, en selvmotsigelse, egentlig, skal ikke konkludere. Altså: Ikke konkluder! Nå skal jeg vise deg hvor galt det kan gå. På Språkrådets internettside finnes en definisjonsordbok. La oss, ja la oss, undersøke hvordan den definerer essay:
kort populærvitenskapelig el. litterær avhandling el. artikkel
Nei, og atter nei. Et essay er ingen avhandling og artikkel. Det finnes tre sjangerformater, opplyses det i boka Tekstens autoritet: Artikkel, avhandling og essay. Så er det noe essayet absolutt ikke er, så er det avhandling eller artikkel. Her bommer Definisjonsordboka grovt. Hovedforskjellen er denne: Mens avhandling og artikkel er konkluderende, er et essay problematiserende. I en artikkel kan man sette en pil mellom argument og synspunkt. I et essay er denne forbindelsen mer som en spiral, sies det i boka Tekstens autoritet.
Så var det dette med populærvitenskapelig. Et essay kan være det, men det blir feil å ha med dette i en definisjon, for et essay kan også være vitenskapelig.
Og kort? Jeg har ikke funnet det som krav til essayet i noen fagbok at et særmerke ved essayet er kortheten. Går vi til Montaigne, og det bør vi gjøre siden han av mange regnes som essayets far, ser vi at essayene hans varierer voldsomt i lengde. (Hvem essayets mor, bror, søster, sviger og svoger er, kan man ikke så lett finne svar på, men det er lov å gruble. Er det virkelig slik at essayet har en far? Det er også et spørsmål som er adekvat? Kanskje det har null fedre? Kanskje det har to fedre? Vi ser altså for oss et partnerskap mellom Montaigne og Bacon. Eller kanskje vi har å gjøre med et pappatriumvirat hvor vi også kan involvere Holberg å gjøre.)
Dermed skulle den definisjonen være filleristet, sønderknust, død og maktesløs. Essayet er ikke med definitorisk nødvendighet kort. Essayet er ikke nødvendigvis populærvitenskapelig. Essayet er aldeles ikke, by no means, en avhandling eller en artikkel.
Hva er så et essay? Det er litt av en nøtt. Før vi går videre til mer faglitteratur for å forsøke å finne et svar, vil jeg advare deg: Kanskje essayet ikke er noe? Muligens vil det by på nærmest uoverstigelige problemer å hamre på plass noen stabile sjangerspesifikasjoner. I et essay er det ikke så og så mye karbohydrat, så og så mye fett, så og så mye protein.
Tradisjonelt har man oversatt ordet essay (på moderne fransk essai) med forsøk, men det kan like gjerne bety prøve eller test, hvilket bedre røper essayets undersøkende, proberende, «u-endelige» karakter. Til forskjell fra den vitenskaplige analyse eller den metodiske granskning. For selv om essayets utgangspunkt, påskudd og tema kan være akademisk, er essayet mest seg selv når det begynner med en reise, et møte, en observasjon, en hendelse eller en strøtanke. Først og sist er det personlig; det er en samtalepartner, ikke en foreleser.
Det er Henning Kramer Dahl som skriver dette i innledningen til sin essaysamling Tiden lager alle sår. Ser du? Allerede i overskriften får han fram noe vesentlig ved essayet. Han vrir og vender på ting. At tiden leger alle sår, vet vi alle, men det er usant. At tiden lager alle sår, har de færreste tenkt på, men hvem kan si at det ikke er sant?
Her har du en lekse, eller Lek!Se! som jeg liker å tenke på det som. Den kan du ha i bakhodet, i tankene, i baktankene, en smule tid, til et forslag til løsning ser dagens lys, litt lenger uti dette essay:
Hva har pussing og gnikking med essayskriving å gjøre?
Mens vi er inne på lekser, pussing og gnikking kan vi gå til skolens verden for å lete etter svar på hva et essay er. Hvem er det så som har makt i skolen? Skolens Gud heter ikke Rektor, Bård, Tora eller Arne Duncan, nei, han heter Læreboka. Tilliten til Læreboka i skoleverket, får det til å verke, kan jeg merke, i hele meg, og vel så det. Denne grenseløse tillit er ikke tillitsvekkende i det hele tatt. Spør du meg, er den heller gruoppvekkende i all sin nesegruse beundring. Læreren sier egentlig ikke: Da kan dere slå opp på side 666 i norskboka. Hun sier: Da kan dere slå opp på side 666 i Sannheten.
Jeg blar opp i Panorama. Jeg liker den tittelen. Er det et godt utsiktspunkt? Hva vil dette gjøre med vårt perspektiv på essayet?
En essayist skriver for å forsøke å finne ut av noe, ikke for å legge fram en sannhet som allerede er funnet.
Jeg spør deg som leser: Har jeg gjort det så langt, eller hva?
Essayet blir nærmest som en tankereise som leseren blir med på. For å få til dette går essayisten gjerne i diskusjon med seg selv.
Kjetil 1: Du er en strålende skribent der du sitter, midt på natta, omgitt av mariekjeks og pulverkaffe, fullt av lærebøker fra den videregående skole, kompendier, og selveste Skriveboka. (Tenk at den virkelig finnes!) Du vil virkelig finne ut hva et essay er. Kona di har lagt seg. Din sønn, lille Leo på et halvt år har gått og lagt seg. Svigermora di, som er på besøk, har lagt seg. Du kunne delt skjebne. Du kunne delt seng. Men neida, du store skribent. Du sitter oppe. Du dissekerer. Du vil åpne essayet for allmennheten.
Kjetil 2: Pøh! Surrehue er det du er. Det hjelper ingen at du sitter oppe. Gjør din ekteskapelige plikt! Gå og legg deg, for svarte! La essayet seile sin egen sjø. Mange nok har forsøkt å uteske essayet dets essens. Verden blir ikke klokere av at du, en norsk, middelmådig skribent, sitter oppe med sur pulverkaffemage og spinner løst og slarkete tankespinn. Og egentlig gjør du ikke dette for andre. Du gjør det for deg selv.
Et essay kan også være skrevet som en samtale – enten med en tenkt leser eller som en dialog, for eksempel mellom far og sønn.
Far: Hva er et essay, sønn?
Sønn: I Skriveboka står det at man ikke trenger å gå rett på mål i et essay, pappa.
Far: Hm! Moren din sier også at forspill og samspill er viktig. Og selv liker jeg godt å trikse litt, før jeg går på mål. Står det noe mer i den Skriveboka.
Sønn: Pappa, da. Den er på 766 sider! På side 445 står det to ganger at et essay skal være slentrende. Samtidig skal det være kunstferdig og gjennomtenkt. Det høres ikke lett ut, pappa.
Far: Det er ikke det sønn, det er ikke det. Les mer for din gamle far.
Sønn: Det er gunstig å blande observasjoner, filosofiske refleksjoner og anekdoter, ser det ut til.
Far: Det har jeg alltid gjort. Kanskje essayet kan være noe for meg?
Sønn: Det er noe om essayets historie her også, skal vi se. «Viktige former som essayet sprang ut fra var den greske antikkens dialoger og brev, og de korte, resonnerende avhandlingene som ble skrevet i romertiden.»
Far: Dialoger og brev vet jeg hva er. Men jeg trodde ikke essayet hadde noe med avhandlinger å gjøre?
Sønn: Det står i Skriveboka, pappa, så da er det nok sant. Det står masse om Montaigne her også.
Far: Det tar vi en annen gang, sønn.
Sønn: Jo, men jeg må ta med dette: For Montaigne var essayet en motvekt til mengdene av skolemesteraktige, strenge framstillinger som kjennetegnet skrifter på hans tid.
Far: Hø-Hø. Ja, eller på vår tid…
Sønn: Form er viktig i essay, pappa, nesten viktigere enn innhold. Det er et stort poeng hvordan ting blir uttrykt. Alle kan si sannheten, få kan tale klokt og forstandig om den. Det er Montaigne igjen.
Far: Vi får visst gå ut og skaffe oss essayene til Montaigne i morgen, gutt. De har visst kommet på norsk nå. Jeg kan vanskelig tenke meg en bedre måte å lære på enn å studere eksempler. Og hvorfor ikke gå til kildene.
Sønn: Ad fontes!
Her forlater vi far og sønn, men vi skal ikke helt slippe tak i Skriveboka. Skrivebokas mor, Merete Morken Andersen har en kastøvelse å anbefale. Andersen skriver at essayisten kan «tillate seg å kaste noen bilder eller synspunkter opp i luften, for så interessert å undersøke hvor de havner«.
Du husker kanskje at jeg kastet opp en lekse? Ja, jeg kastet den opp, jeg spydde den ut, slik er det jo som oftest med lekser. Vel, nå har den landet akkurat her, og jeg skal gi deg mitt svar:
Pussing og gnikking. Noen tenker på sølvtøy. Noen tenker på Aladdin. Jeg tenker på essay. I et essay må du pusse og gnikke på formuleringene til det skinner og gnistrer av dem. Å skrive et essay er som å spikke en diamant. Tygg litt på den! Språket skal ikke bare være kurant. Det skal være karat. Parat og klart, også, ikke bare prat og pjatt. Og styr for all del unna selvfølgeligheter. Hvis ikke risikerer vi at Montaigne snur seg i sin grav. Du husker vel hva han sa om viktigheten av form. Og hva verre er, en tekst fri for diamanter risikerer å bli det diametralt motsatte av et essay. Altfor mye som utgis som essay, er det slett ikke.
La meg putte ytterligere noen tanker om hva et essay kan være i min kompott. Kom, Putti Plutti Plott og hjelp oss. Hvordan var den regla di, igjen? Spikke sage lime banke, spikke sage lime banke. Og så til slutt i det byggverket slepper vi til snikker Morken Andersen igjen:
«Kanskje kan man si at essayisten (…) inntar rollen som et undrende, men lærd barn som ser på verden med åpent og uforferdet blikk, og som først og fremst stoler på sine egne erfaringer. Essayisten stiller seg skeptisk til alle bestemte oppfatninger om at ting «bare er sånn». Hun vil undersøke selv, og hun vet at noe av det eneste hun virkelig kan være sikker på, er forandringen selv.»
Bygget reiser seg. Vi klyver opp i øverste etasje. Nydelig utsikt! Det er Panorama igjen:
Akkurat som kåseriet er essayet en mellomsjanger, i grenselandet mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Ironi og humor har essayet for eksempel felles med kåseriet. Den personlige tonen gjenkjenner vi fra brevet. Drøfting og resonnement fins også i artikkelen.
Hybrid. Så kort kunne jeg gjort det: Essayet er en hybrid. Noen velger å kalle essayet en «hjemløs sjanger» En hjemløs hybrid. Det høres jo ikke så bra ut? La meg for egen regning føye til vargtass. Essayet er en hjemløs hybrid av en vargtass. Kan dette være essayets destillat?
I boka Hva er sakprosa kokes essayet ned til en liste på tolv punkter. Tallet tolv er ikke tilfeldig, tror jeg. Tolv disipler, eller læregutter om du vil, og tolv tanker, eller sjekkpunkter om du vil, for essayet. La oss se om vi kan få has på hybriden på denne måten. La oss kikke nærmere på Gerhard Haas’ tanker, for det er hans artikkel Essayets særmerke og topoi som ligger til grunn:
- 1. Et essay skal være som en vandring med omveier og avstikkere. Om omveier vil jeg med kjærlig takk sitere Nils Kjær her: Det er omveiene og forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv.
- 2. Et essay skal være som en samtale med leseren. Ordet «vi» kan derfor være et godt ord i et essay. Det spørs om ikke spørsmålstegn også er et tegn på at essayisten er inne på et godt samtalespor. Og her er det ikke retoriske spørsmål, med bare ett riktig svar som gjelder.
- 3. Essayet skal være en tankeprosess, ikke et ferdig resultat. Dette punktet sliter jeg litt med. For ethvert essay må jo slutte et sted. Ergo er det et ferdig resultat. Men man kan jo, men man kan jo, alltids sikte etter en tilsynelatende uferdighet. Vandringen tar ikke slutt. Essayisten og hans leser tar far vel, men begges vandring fortsetter. Kanskje de kommer til samme korsvei ved et annet høve?
- 4. Essayet skal ha en åpen form. En rå-pen form skader heller ikke, men altså: Et liv vil aldri gå helt opp. Et liv kan ikke settes på indeks og systematiseres på en fullkommen måte. Essayet tar konsekvensen av dette. Det oppfatter verden som fragmentarisk. Bare ved å være spørrende og søkende, kan vi ane konturene av Livets Helhet. Essayet sier kanskje at livet ikke kan forstås fullt ut, men få andre sjangre har et så intenst forhold til livet. Nettopp derfor blir alt så komplekst. En pedagogisk bi-effekt av dette at essayet ikke kan føre tanken til endes, blir at leseren må tenke videre selv. Og hør, min venn, er det ikke et adelsmerke for essayet, at sjangeren umulig kan finnes i dogmatiske og innestengte land? For «linjebundne, dogmatiske essay er umoglege», som Gerhard Haas skriver.
- 5. Essayisten møter virkeligheten på en dialektisk måte. Jeg har diabetes. Type 1. Diabetes mellitus. Det betyr at honning renner rett gjennom meg. Eller sagt på en annen måte: Sukker hoper seg opp i kroppen min og noe av det skilles ut gjennom urinen. Vi diabetikere pisser honning! Det gjør ikke akkurat dovaskejobben noe lystigere. Prøver jeg her å si at essayskriving er sammenlignbart med dovasking? Kanskje. Nå fikk jeg et diabolsk innfall. Jeg skal lansere et dia-ord til uten å forklare det. Jeg mener bestemt at dette dia-ordet kan si noe om essayets vesen og oppgave. Men du må altså selv slå det opp hvis du ikke kjenner det fra før: diafon. Essayet er ikke bare dialektisk, det er også en diafon. At det er dialektisk, betyr for øvrig at man avveier ulike synspunkter mot hverandre, uten å låse seg til noen av dem. Vi kan låne ordet «tvisyn» av Aasmund Olavson Vinje også som forsøk på forklaring. For noen kan et slikt tvisyn virke vinglete. Andre mener at å betrakte livet grunnleggende tvisynsk, krever mot. Haas skriver: «Tvisynet blir for essayisten eit middel til å utforske sannsynleg sanning, eller sanning som er viktig for essayisten.»
- 6. Essayisten er subjektiv og tilnærmer seg sannheten gjennom å skifte perspektiv. Verden endrer seg. Fort. Snart er Internett passé. Fortere og fortere, vil Hylland Eriksen innstendig gjøre oss oppmerksom på, og skriver en bok med tittelen Øyeblikkets tyranni. Jeg kjenner ingen som liker tyranni. Tyranni er en slektning av Resignasjon. Men trass i at verden endrer seg, resignerer ikke essayisten. Isteden er han på leit etter en spesiell form for erkjennelse. «Tilnærming» kan være et dekkende uttrykk for det. En slik tilnærming til det sanne, må skje gjennom virkningsfulle perspektivskrifter.
Nei. Nå går jeg jammen og tar meg et par av nøtteposene jeg har i småspiseskapet mitt. Det er et lite, rektangulært kjøkkenskap, helt oppunder taket. Kona mi rekker ikke opp uten en stol å stå på. Der lagrer jeg alt hun ikke liker at jeg spiser. Kjeks. Potetgull. Sjokoladeflarn. Og altså nøtter. Men nøtter er greit, sier min kone. Det er visst «sunt». For meg er det opplagsnæring. Jeg tar en pause her.
– – –
7. Essayisten varierer og eksperimenterer. Essayisten er en utrøttelig skaper av sammenstillinger. Et essay der variasjon var i aksjon, var sannsynligvis et bedre essay enn et essay der forfatteren ikke har prøvd, eller ikke fått til, å variere.
8. Essayisten skaper ikke, og underlegger seg ikke systemer. Det er rart, for ordet «system» betyr nettopp «sammenstilling». Sammenstilt med punktet over, blir dette noe merkelig, kanskje vi kan si paradoksalt? Det er vel den planmessige sammenstillingen essayisten skyr. La oss, ja la oss, sammenstille. Vi tar ordet sky. Vi tar ordet system. Vi skaper ordet skystem. Essayisten skaper, og underlegger seg skystemer. Nøyaktig hva dette skal bety, kan vi ikke vite. Det betyr nå i alle fall blant annet at essayet ikke tror at endelig sannhet er mulig. Det er hele tiden åpent for andre tanker, tanker som fører videre.
9. Essayisten er på samme tid moden og skeptisk. Bare skeptikeren er virkelig moden. Av dette følger at modenhet intet har å gjøre med skråsikkerhet.
10. Essayet er en fri og lekende form. Her oppfordres leserne til å skrive egne essay om lek. Gjettelek: Tror du det er lekende lett å skrive essay? Hva er forskjellen på kattens lek med musen og sexlek? Hvis essayet er en fri og lekende form, er det da sakprosa eller skjønnlitteratur? Og har Lech Walesa noe som helst med dette punktet å gjøre?
11. Essayet er grunnleggende kritisk. Filosofen Theodor W.Adorno har som et hovedpoeng at essayet er den kritiske formen par excellence. Dette er Hamburger kritisk til. Han mener at det kritiske essay framhever objektet for mye, slik at de fleste «kritiske essay» ikke er essay, men korte avhandlinger. Jeg er på lag med Hamburger. La oss være på lag med Hamburger. La oss banke fast, spikke lime sage banke, at essayet ikke er en avhandling. Vær gjerne kritisk, det er ikke det, men gjør ikke teksten din til en avhandling om du ønsker å skrive essayistisk.
12. Essayet former det som allerede er formet. Et essay er åpent for alle typer stoff. Montaigne skrev om vond lukt, kannibaler og om dem som halter like gjerne som han skrev om anger og om samtalens kunst. Likevel er det ikke bare å pludre i vei. Essayet står like fjernt fra uforpliktende snikksnakk som det står fra den strenge, vitenskapelige forskning. En hovedingrediens for den som vil skrive essay, er et visst kulturelt utsyn. Det er fint å kjenne til det som er skrevet før, og trekke inn det. Det er for dumt ikke å trekke inn fordums visdom, nedfelt i skrift av fremstående kvinner og menn.
Jeg sa menn og kvinner. Riksmålsforbundet nevner følgende personer som fremragende norske essayister i det tjuende århundre: Nils Kjær, Sigurd Hoel, Gunnar Heiberg, Johan Borgen, Odd Eidem og Jens Bjørneboe.
Kan ikke kvinner skrive essay? Jeg vil trekke Solveig Aareskjold opp av hatten. Du skulle prøve noen av essaysamlingene hennes. Kyss meg i diskursen, kanskje, eller Tyrefekting. Min personlige favoritt er Kunsten å bu i hus.
» Somme hus gir seg ut for å vera noko anna enn dei er. Somme hus er kakehus som lokkar med at dei vil gjera deg mett og tilfreds. Men i røynda er det du sjølv som skal bli fortært der inne. Å skriva ei bok er som å bygga eit hus. Og å lesa ei bok er som å gå inn i dette huset. Begge delar bør ha ein formålstenleg arkitektur.»
Så kan man selv grunne videre på hva «formålstenleg» kan være.
Her og nå finner jeg det formålstjenelig å ta en tur inn i skrivestua til damene Dahle, Askeland og Wold. Eller kanskje heller skrivekjøkkenet? Hva er et hus’ viktigste rom? Jeg holder en knapp på kjøkkenet. Nesten alt kan gjøres på kjøkkenet. Koke mat, så klart. Det går an å sove på kjøkkengulvet. Man kan putte klær i noen av skuffene. Til nød kan man også tisse i utslagsvasken. Uansett, Dahle, Askeland og Wold har kokt sammen boka Skrivekurs for skrivelystne. Jeg siterer fra en del Askeland står bak.
«Viktigast av alt er at essayet er ein samtale mellom likemenn.»
Det kan jeg like. Det høres bra ut. Men hva hvis den som skriver essayet er en svært belest person? Den som skriver er velbeslått med bøker i hyllene sine og finurlige tanker i hodet sitt. Vedkommende er vel tenkende og vel skrivende. Vel vel vel. Forfatteren har flust av ord. Kanskje vrimler det av referanser til gammel, ærverdig litteratur. Essay-forfatteren har gjerne en slik bakgrunn. Og han vil altså behandle deg som sin likemann. Han vil ikke gi seg til å popularisere og pedagogisere. Hva sier du da?
Sakprosaprofessor Johan L.Tønnesson spør: «Hva ville essayet tape på at (…) essayisten viste mer ydmykhet overfor sitt publikum?» Litteraturforskeren Leif Logum langer ut mot det han kaller «teorieksersis etter tysk mønster» og anbefalte en mer pragmatisk essayforståelse. Han vil vekk fra det å tenke i enke motsetninger. For ham er det ikke så interessant om vi kan stemple en tekst som essay eller ikke-essay.»I praksis møter vi ofte tekster som representerer blandinger av ulike elementer, og derfor motstår alle forsøk på plassering i entydig skjema.» I stedet for å dyrke idealet om det rene essayet, anbefaler han en essayistisk skrivemåte. Hva slags skrivemåte snakker vi om da?
- – Det har med innstilling til arbeidet å gjøre.
- – Det handler om å skrive med «omsorg for uttrykket».
- – En utprøvende stil må velges.
Og dette kan man jo godt gjøre i diverse sjangre: Biografier, historieverk, debattbøker og hvorfor ikke lærebøker av og til? Mange har vært inne på tanken om at en slik skrivemåte ikke er ukjent for de som beveger seg i bloggosfæren.
Kanskje essay mer betyr enn tenkemåte, væremåte, skrivemåte enn det er et fastlagt sjangerskjema?
Nå skal dette essayet gå og legge seg, og det er selvsagt, essayets far, alle essays oldefar, Montaigne som skal bysse det i søvn.
Essayets far lagde barn bare rett før han sovna, og aldri stående, visste du det? Dette forteller han i et essay som klart skulle vise at han hadde lite til overs for abstrakte tankerekker. Derfor henta han døme, ikke bare fra andre bøker, men fra eget liv, slik som her:
«Jeg kan ikke lenger uten ubehag sove om dagen, maten bekommer meg ikke vel mellom måltidene, jeg kan ikke spise frokost, og om aftenen kan jeg ikke legge meg før det er gått minst tre timer siden jeg satt til bords. Jeg kan ikke lage barn annet enn like før jeg sovner, og aldri stående; jeg kan ikke gå lenge svett, ikke drikke kaldt vann eller ublandet vin, ikke gå barhodet, ikke la meg klippe efter middag. Jeg føler meg like uvel uten hansker som uten trøye, jeg må vaske meg både efter måltidene og når jeg står opp om morgenen, og min seng må ha både himmel og gardiner.»
Himmel og hav! Så Montaigne var en pingle? En sær pingle, og en relativt ærlig pingle, men likefullt en pingle.
Hvis du etter å ha lest alt dette, sier: Jammen, var nå dette egentlig et essay? da har du bestått eksamen. Eksamen er, så rart det enn kan høres, et ord som er i slekt med essay. Det er Arne Melberg som forteller det. Ordet eksamen betyr opprinnelig «gransking.»
La oss ganske enkelt granske.
Velkommen, ukjente X. Amen. Amen. Amen.
Kjetils faglitterære blogg 
[…] januar 13, 2009 av kdybvik Jeg er nå med i klubben av dem som har skrevet essay, eller iallfall essayistisk, om essay. Les teksten fra A til Å og du vil sette igjen med et Amen på leppene og et omen innvortes. Du får ikke den hele og fulle sannheten om hva et essay er, men du får iallfall et varsel. Dette vil tenne noen essaylamper i ditt indre. […]
Glimrende, Kjetil! Lenken du la igjen på min blogg virket. Du fikk et treff til! Strålende teknikk. Strålende, for å bruke en metrafor som kaster lys over innledningen til essayet ditt. Jeg lærte faktisk litt.
Og takk for seriøs tilbakemelding. I all hemmelighet kan jeg jo røpe at din tilbakemelding er nogenlunde samsvarende med den tilbakemelding jeg fikk fra gruppe og veileder. Teksten er justert takket være kloke, kunnskapsrike og velvillig innstilte medstudenter.
Når det gjelder din tekst, kunne jeg, hvis jeg får lov, tenke meg å antyde en liten justering. Du antyder selv at den kanskje er nødvendig. Der du gir uttrykk for at noen kanskje synes at du trekker strikken litt langt, mens andre – de lekne – fortsatt sikkert kan henge med litt til. Der, akkurat der, tror jeg det har sneket seg inn en tanke hos deg om at du kanskje er i ferd med å miste grepet – du liksom leter litt etter modell-leseren, kanskje?
Akkurat rett før det punktet, ville jeg ha flyttet vekk noe av det lekne – kommet til alvoret. Kanskje tatt leken i større grad opp igjen mot slutten?
Takk for en veldig god tekst. Du inspirerer oss nye studenter i det faglitterære studiet til å tenke kreativt. Tekstene dine og tilstedeværelsen er veldig god å ha for oss ferskinger.
Mvh Mandhir Singh
Takk for at du takker. Det er en veldig god egenskap, og det er alltid inspirerende for den som mottar takken.
Inspirerende dette for en som lurer på å benytte seg av essaysjangeren i stedet for å skrive en tradisjonell artikkel og som bare googlet «essay vs fagartikkel» for å bli sikrere på egne valg :o)
Har ingen litteraturteoretisk bakgrunn, men skal gjøre en masteroppgave i arkitektur nå i løpet av våren. Som en del av oppgaven skal jeg skrive en tekst omkring utvikling i vernede bymiljøer og håndtering av «vår tids arkitektur» ift. dette.
Du skriver om essayet på en måte som for meg åpner opp for hvilke muligheter som ligger i denne sjangeren nettopp for en som ikke ønsker å konkludere men som heller vil være utforskende og spørrende.
mvh
HM
Takk for tilbakemelding. Som en skriver er det få ting jeg heller vil enn å virke inspirerende. Jeg blir glad, og selv inspirert, hver gang noen forteller meg at det jeg skriver virker inspirerende (For øvrig et ord med en bemerkelsesverdig etymologi).
hei kjetil,
dette var virkelig en velformulert, vakker og informativ tekst. virkelig.
siden du etterspør hvem som har lest teksten din, kan jeg jo fortelle at jeg for tiden skriver masteroppgave. og selv om jeg bare skal bruke ordet «essay» i en bisetning, er det alltid greit å være klar over dets fulle betydning. teksten din (og gerhard haas’ artikkel som du et sted referer til) hjalp meg i så måte veldig.
takk. 🙂
jeg etterlyser imidlertid en liten fane øverst på bloggen din der du forteller litt om deg selv; fullt navn, utdannelse etc.
dette fordi det alltid er greit å vite noe om en teksts opphavsmann (kildekritikk og alt det der), og fordi det gjør eventuell sitering enklere. (dette sies med forebehold – kanskje finnes denne informasjonen allerede her, og jeg har oversett den?)
vennlig hilsen anne 🙂
Takk for positiv respons. Du har helt rett når det gjelder det med å legge ut info om meg selv. Det finnes nok, spredt rundt her og der, men jeg må gjøre det mer tydelig.
Lykke til med oppgaveskriving.
Jeg er sosiolog og aksjonsforsker og lette etter en forståelse av essayistisk fordi detstår i en utlysningstekst at man skal ha journalistisk og essayistisk innfallsvinkel. Så er det slik at jeg hadde nok oppslagsverkenes formening om hva essay er i hodet, og det passet dårlig når det var kreativitet og innovasjon som gjelder i min kase – det er hannkjønnsord på norsk.
Jeg gjørsom Picasso sa; «du skal ikke herme eller kopiere, du skal stjele.» – ikke helt men nesten tor jeg det var dette han sa. I alle fall har jeg rappa noen vendinger til bruk i prosjektbeskrivelsen eller søknaden. Jeg rapper blant annet følgende, og gjør det til mitt iteksten; essay i dialogform, samtale med likemenn – det er jo ikke ditt helelr, foremn er viktigere enn innholdet, blande observasoner og filosofiske refleksjoner – det likte jeg veldig godt og skal ta med meg inn i maleriene/smøreriene mine som er lek med form og farge – en reise, ikek prat og pjatt
Så sier jegsom Anne grete Preus; «alene om en tanke er de ferreste forunt, så jeg er aldri ensom når jeg vandrer rundt, i mitt liv»
Gjør som jeg får beskjed om…
Student som skal levere to essay som deleksamener i Master i Sosialt arbeid med barn og unge, i to ulike fag. Foreleserne har ulike forestillinger om hva essay er – og ønsker derfor ulike ting og ulike oppgaver… Det gjør ikke en stressa student mindre stressa… Du skriver jo kjekt og morsomt, men kanskje noe langt og svevede etter min smak – som bare skal finne noen korte konkrete tips for oppretting av oppgave mellom veiledning og innlevering.
Ser forresten du og er i gang med master – ikke gi opp!
Har selv brukt lenger tid enn planlagt, da småbarnsproduksjon tar sin tid. Men nå skal det leveres- i mars!
Lykke til!
Underholdene i starten, men når du startet å skrive om Svigermor og pulver kaffe, falt jeg av. likte starten og slutten, men litt for langt for min smak i midten.
Må påpeke at starten var utrolig bra, motiverte virkelig til å lese! ..
Takk for kommentar. Som en av mine forelesere sier: Enhver lesning er en gave.
Jeg er enig med deg. Midtdelen er for lang. Siden dette er en post som blir mye lest, vil jeg prøve å få gjort noe med det ganske snart.
Takk for at du gav meg positiv tilbakemelding på innledningen. Alltid bra å få til en god innledning!
Hei Kjetil!
Jeg er fersk student på masterstudiet i Vestfold på jakt etter kunnskap og inspirasjon i forbindelse med egen oppgaveskriving. Her fant jeg begge deler. Kreativt, lekent og morsomt, og samtid veldig informativt og pensumrealtert. Et eksempel til etterfølgelse. Takk!
Takk for at du gadd å gi meg en tilbakemelding. Jeg er glad for at du fant noe du kunne like og ha nytte av. Jeg tror nok det er det jeg aller helt vil få til; skrive lekent og informativt samtidig.
[…] Essay Ordet essay kommer fra de franske ordene for forsøk og for å forsøke/prøve. Sjangeren er delt inn i to tradisjoner, inspirert av Michael de Montaigne (uformell, fransk tradisjon) og av Francis Bacon (formell, engelsk tradisjon). Førstnevnte tradisjon er undersøkende, lekende, åpen og personlig. Med utgangspunkt i egne erfaringer trer forfatteren tydelig frem i teksten og belyser en sak eller et tema fra flere sider uten å presentere sannheter. Leseren inviteres med på forfatterens tankereise, som ofte hopper og spretter mellom ulike forhold og sammenhenger, og oppfordres på denne måten til å tenke og trekke konklusjoner selv. Formen er ofte like viktig som innholdet, uten faste regler for oppbygging og med stort rom for språklige krumspring og kombinasjon av elementer og virkemidler fra ulike sjangre innen skjønnlitteratur og sakprosa. Den andre tradisjonen er mer saksrettet, konsentrert og vitenskapelig, med vekt på distansert observasjon og saklig argumentasjon. Her er temaet overordnet formen, og forfatteren mer nedtonet. Målet er som regel å nå frem til en konklusjon eller sannhet, og det stilles bestemte krav til oppbygning, språkbruk og kildehenvisninger. De to tradisjonene har ført til utviklingen av to hovedtyper av essay: et personlig og et faglig. Begge fokuserer på en sak eller et tema. Det faglige essayet setter saken i sentrum og forfatteren i bakgrunnen og minner på mange måter om en vitenskapelig artikkel, selv om det faglige essayet som regel er bredere orientert, med mer rom for problematisering og mindre krav til nøytralitet. Det personlige essayet skrives i jeg-form og har mange likhetstrekk med kåseri. Det tar utgangspunkt i forfatterens egne erfaringer og refleksjoner rundt en sak eller et tema. Formen bør være interessevekkende og gjerne skrevet på en kreativ og underholdende måte. Kjetil Dybvik demonstrerer dette på en fornøyelig måte i teksten Essay og essayistikk. […]
[…] mer informasjon om essay finner du i dette essayet om essay som jeg har […]
Det er enklest å lære når noe blir utført i praksis, og jeg føler dette var det nærmeste lærerik praksis jeg har fått på lang tid. Å lese et essay om essay, er rett og slett genialt. Vi får både teknikkene og hovedtrekkene med i samme omgang. Dog, det var noe drygt, men det var mye der jeg likte veldig godt. Jeg håper at om dette ikke allerede er i en lærebok, at det kommer dit en dag. Dette er en type fagtekst jeg gjerne skulle sett mer til!
Jeg har etter å ha lest dette essayet og et par andre artikler forstått noe mer hva som er de grunnleggende poengene og trekkene ved essayet. Jeg vet nå at det skal være en rød tråd gjennom hele, med noe ironi, mye personlig og gjerne litt avstikkere her og der.
Neste jobb, er så å finne ut hvordan jeg skal kunne klare å skrive et.
Men igjen, takk for en god opplæring!
Takk for hyggelig tilbakemelding. Jeg er helt enig med deg i at det er noe drygt. Planen er definitivt, en vakker dag, for en vakker dag må det være, å sette seg ned å pusse på det. Kanskje kan det bli en læreboktekst. Kanskje kan det bli en tidsskriftartikkel. Vi får se. Det er mange der ute som er forvirra rundt dette med essay-skriving og som har lyst til å lære mer.
Jeg fikk i oppgave å lese denne teksten i en norsktime, og videre skulle vi kommentere dette innlegget. Førsteinntrykket mitt av dette blogginnlegget er langt. Veldig langt. Det er selvfølgelig både positive og negative sider ved dette. Det negative er at man som skolelei skoleelev kan bli ennå mer skolelei skoleelev ved å lese en så vanvittig lang tekst. Men hele klassen overlevde, etter hva jeg har forstått. Det positive ved det er jo at det er veldig mye informasjon, og veldig mye lærerik informasjon, og dette veier nok tyngre enn det negative.
Alt i alt et bra blogginnlegg med en bra innføring i essay, men det ble til tider litt komplisert og kjedelig språk.
Tusen takk for tilbakemelding, Ole. Jeg er helt enig med deg i at teksten er i lengste laget. Jeg kommer nok til å lage en kortere versjon når jeg får tid. Det jeg i alle fall kan si er at det du har lest i blogg-innlegget er korrekt og oppdatert informasjon om essay. Det er informasjon du kan stole på. De færreste norsklærere vet såpass mye om essay som det du finner her.
Du får sile ut det som er nyttig for deg og ikke bry deg så mye om det du forstår. Etter hvert som du øver og prøver vil du forstå mer og mer om essay. Så kan du jo komme tilbake til mitt blogginnlegg ved en senere anleding og se om du forstår mer da.
Jeg syntes du forklarer essay oppbygging godt og viser med eksempler. Dette gjør det ganske mye lettere å vite hvordan man skal begynne, og hvordan man skal fortsette med valg av språk og form. Etter å ha lest denne ble det lettere å tenke seg frem til hvordan man skal lage et essay.
Takk for positiv tilbakemelding! Jeg har også laget en liste med punkter som kan være grei å kikke på for den som vil skrive essay.
Hvor finner jeg den listen?
Her:
https://kdybvik.wordpress.com/2012/05/20/hvordan-skriver-man-et-essay-noen-punkter-for-elever-i-vgs/
Hei – jeg likte det jeg har lest. På veilederstudiet skal vi skrive essay, og det er nyttig å finne både lista di og det eksemplifiserende essayet. Takk!
Jeg er student ved UiB nå, og jeg skriver på min oppgave i Akademisk Skriving. Dette var faktisk veldig nyttig nå når jeg skal bestemme sjanger, tusen takk!
Så bra at det var til nytte for deg. Supert!
Fortryllende velvalgte ordkombinasjoner du benytter i forfattelsen av teksten, Kjetil! Til inspir- og fascinasjon, takk. Gleder meg herved til å kaste meg inn i tankeuniversene til både Montegne og Aareskjold, samt lese flere av arbeidene dine.
Takk for gode ord. Det kommer snart en bearbeidet versjon av denne i fagbladet Norsklæreren.
Hei! Jeg er en 17 år gammel elev og har nynorsktentamen imorgen, hvor jeg er ganske sikker på at essay blir en av oppgavene. Dette essayet var absolutt underholdende, og inspirerte meg. Takk for den sene natten du ofret for oss!
Hyggelig å kunne være til hjelp. Lykke til med skriveprøven!
Hei! Takk for det gode eksempelet på et essay. Genial kombinasjon av forklaring og demonstrasjon av hva det er. Jeg liker lengden på det, for da får man kontinuerlig integrere forståelsen av hva et essay er mens man leser det.Tusen takk!
Selv takk. Hyggelig å få slike tilbakemeldinger.
Takk for inspirasjon! Nå vet jeg hvordan jeg skal gripe an min eksamensoppgave som skal være et essay i problemstilling fra masterstudiet psykososialt arbeid, fordypning psykisk helse. Dette blir gøy!
Dette hjalp veldig, jeg er elev på vg2, og har tentamen i Norsk i morgen, tusen takk!
Så bra!