Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Norskfaglig’ Category

NOEN SPØRSMÅL Å TA UTGANGSPUNKT I NÅR MAN SKAL LAGE EN RETORISK ANALYSE:

1. Hvilken jobb er teksten satt til å gjøre ?

2. Hvilken kontekst (sammenheng) opptrer den i?

3. Hvem er teksten retta mot? (Hvem er målgruppe?)

4. Hvem står som avsender?

5. Hvilken språkfunksjon er den dominerende?
– informativ
– ekspressiv
– appellativ
– poetisk/estetisk

Se også etter innslag av hjelpefunksjoner.

6. Hva kan du/dere si om tekstens etos, patos og logos?

7. Hvilke tekstelementer (meningsbærende ressurser) består teksten av?
– verbaltekst
– bilder/levende bilder
– lyd/musikk
– kroppsspråk
– tegnspråk
– diverse symboler
-fargekoder
– design/oppsett
– skrifttype/Skriftstørrelse
– Osv.

8. Hvordan jobber de ulike tekstelementene sammen? Er det en god arbeidsfordeling mellom dem? Hvilken jobb gjør bildene? Hvilken jobb gjør verbalteksten? Osv. «Krasjer» de ulike elementene med hverandre, eller er de godt balansert?

9. Er det noe som IKKE er med i teksten som KUNNE eller BURDE ha vært der? Er det noe viktig som ikke blir formidlet? Forsøker avsender å skjule noe?

10. Løser teksten oppgaven sin på en god måte etter din/deres vurdering? Begrunn svaret.

Følg gjerne denne linken til en forklaring på hva retorikk egentlig er. Her finner du et forsøk på å forklare teorien på en forståelig måte.

Advertisements

Read Full Post »

(En versjon av denne bloggposten har vært på trykk i Prosa)

Faglig artikkel kan man saktens snakke om. Eller personlig essay. Men faglig essay, hva er det?

Mange høyskolemiljøer velger en umulig mellomposisjon, sier forfatter, journalist og forsker Jo Bech-Karlsen. De har ikke klart for seg om de egentlig mener artikkel eller essay. Høyskolene sier til studentene: Skriv gjerne essay, men vær nøytral.

Men essayet er jo ikke nøytralt! Det er per definisjon personlig og subjektivt. Derfor skaper slike doble signaler forvirring og frustrasjon blant oppegående studenter. Det er som å si: Nå skal dere padle dette vassdraget her, uten kano.

Heldigvis har jeg Bibelen med meg. Skriveboka. Ikke «en skrivebok», men selveste Skriveboka av Merete Morken Andersen. Det er en hendig bibel, for den har register. Vi slår opp på «essay». Da blir vi henvist til sidene 106, 354 og 377. Men ikke til side 445. Og det er jo der det mest matnyttige om essay står. Hva er dette? Er ikke Bibelen til å stole på? Snakker Bibelen mot seg selv? Må man tenke sjøl, være våken, tolke, lete, granske også når man leser Bibelen? Ja, en seriøs essayist må det.

Sidene 446 og 447 i Morken Andersens testament byr på en inndeling i det informale og det formale essayet med henholdsvis Montaigne og Bacon som deres fedre. I vår sammenheng, det faglige essayet, er det Bacon som blir mest aktuell. Hans essays, står det i Skriveboka, var belærende, moraliserende og traktataktige, hans essays er preget av en nesten vitenskapelig distanse, konsentrert og saksrettet.

Ikke alle er enig i en slik inndeling. Det er ikke mulig å skille ut fagessay som egen essaysjanger; det inngår i det store essaybegrepet, sier Jo Bech-Karlsen i sin bok Gode fagtekster. Essayskriving for begynnere. For ham er det viktigst at det går et grunnleggende skille mellom artikkel og essay, et skille som har med logisk struktur å gjøre. Der artikkelen er en systematisk jakt på definisjoner, svar og konklusjoner, er essayet (uansett type) åpent, søkende, sanselig og reflekterende.

En annen måte å få fram forskjellen mellom fagartikkel og fagessay på, kan være å sammenligne dem med henholdsvis en kikkert og et prisme, slik Siri Meyer gjør. I artikkelen skal tankens lyskraft «rettes mot et enkelt og disiplinæravgrenset mål. Et essay derimot kan være som et prisme, hvor en og samme lysstråle brytes i ulike retninger som overskridende fagtradisjoner og genrekonvensjoner».

Jo Bech-Karlsen skriver: «Den vitenskapelige essayisten må kjenne feltet sitt og samtidig kunne ta et steg tilbake og se det i en videre sammenheng.» Forfatteren av en vitenskapelig eller faglig artikkel kjenner sitt felt og sin sjanger. Essayisten ser videre og er bredere litterært orientert, hun er både vidsynt og tvisynt.

Sammendragstesten til Morken Andersen er også fin å bruke for å skille mellom artikkel og essay. I et essay har mening og skrivemåte smeltet sammen. Det blir umulig, og meningsløst, å lage et sammendrag. En vitenskapelig artikkel, derimot, kan lett dras sammen.

Til tross for disse åpenbare forskjellene settes det ofte likhetstegn mellom artikkel og essay i universitetssammenheng. Her er et eksempel fra «Utfyllende reglement for eksamen» ved Det teologiske menighetsfakultet:
«Faglig essay: Et skriftlig arbeid, på masternivå, med et fastsatt omfang, der emne er avtalt i samråd med faglærer, skrevet i sjangeren fagartikkel.»

Klarere enn denne selvmotsigelsen i et eksamensreglement kan det ikke påpekes at essay er blitt et akademisk moteord.

Til slutt: Mange strever hardt for å virke nøytrale. Nøytral, hva er det? Fagteksten er også en språklig konstruksjon, selv om den kanskje prøver å late som noe annet. Fagtekster prøver å gjøre seg usynlig som språk, for eksempel ved å velge en klisjé framfor en nyskapende metafor. Men hva er ærligst? Hva er modigst? Jeg tror det er å vise tydelig at man selv er til stede i teksten. Heldigvis er dette noe som har blitt vanligere også i fagtekster. Ingen tror lenger på språkets nøytralitet likevel.

Fakta har aldri annet enn lingvistisk eksistens, skriver Roland Barthes. Og Sissel Lie skriver i Fri som foten: «Den såkalte nøytrale fagteksten vi kjenner, er klisjeenes seier. Fordi vi ikke er sikre på hvor grensene går, holder vi oss på god avstand innenfor.»

Read Full Post »

HVA ER TEKST?

Du er kanskje vant til å tenke at tekst har noe med bokstaver og ord å gjøre. Det er riktig. Men tekst er mer enn som så.

Vi snakker om et utvidet tekstbegrep. Da kan tekst defineres slik:

All form for uttrykk som formidler en mening eller et budskap som det er mulig å tolke

Dermed er det veldig mye som kan regnes som tekst. Tekst er noe sammensatt, noe sammenvevd, og du har mange materialer og ressurser du kan ta i bruk når du skal lage en tekst:

Verbaltekst
Bilder
Lyd
Kropps-språk
Dans
Design
Grafikk
Mote
Arkitektur
Skrifttype

Alt du ser i listen over, kaller vi meningsbærende ressurser. Du kan se på dem som byggeklosser, eller tråder, som du bruker for å sy sammen en tekst, bygge opp en tekst, sette sammen en tekst.

Hvis du er ekstra smart, har du allerede nå skjønt at egentlig er enhver tekst sammensatt. Det finnes ikke tekster som ikke er sammensatte. Tenk deg en tekst som «bare» består av ord. Den er jo også ved nærmere ettertanke sammensatt. For du har jo valgt en bestemt skrifttype, ikke sant? Og det blir ikke det samme om du velger comic sans, eller times new roman, gjør det vel?

Og om du har mange avsnitt, eller få avsnitt, eller ingen avsnitt, det er også med å prege teksten. Hva slags lay out du velger, har også noe å si for hvordan teksten leses. Altså er også grafikk og lay out bærere av mening.

Så jeg gjentar: Enhver tekst er egentlig sammensatt. Den teksten du leser nå er sammensatt av ord, en valgt skrifttype, et bevisst valg av avsnittsinndeling, av at visse ord er uthevede. Du kan sikkert finne flere meningsbærende ressurser på denne nettsiden også hvis du leter litt og tenker etter.

Men når læreplanen bruker begrepet «sammensatte tekster» mener den egentlig komplekse sammensatte tekster. Altså tekster som i stor og tydelig grad er sammensatt av ulike meningsbærende ressurser. Som for eksempel ord og bilde sammen, ord og lyd sammen, eller ord og lyd og bilde sammen. Da snakker vi for eksempel om film, dataspill, reklamekampanjer osv.

I norskfaget er det greit å dele tekst inn i to hovedgrupper:

Saktekster (Sakprosa)
Fiksjonstekster (Skjønnlitteratur)

Saktekster er alle former for ytringer som adressaten (altså mottakeren) har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten.

Fiksjonstekster er alle former for ytringer som adressaten (mottakeren) har grunn til å oppfatte som indirekte ytringer om virkeligheten.

Disse definisjonene har jeg funnet i en bok av Norges første professor i sakprosa, Johan L. Tønnesson.

Eksempler på saktekster:
Artikler
Dokumentarfilm
Branninstruks
Selvangivelse
Klagebrev
Essay

Eksempler på fiksjonstekster:
Lyriske tekster (Dikt)
Episke tekster (Roman, novelle, fortellinger, eventyr)
Dramatiske tekster (Skuespill, spillefilm)

Mange tekster vil ligge i grenseland.

Det er viktig å merke seg at også saktekstene tar i bruk mange av de samme virkemidlene som fiksjonstekstene bruker. En saktekst vil for eksempel også ofte bruke metaforer og andre språklige bilder. Dermed er det heller ikke i saktekster noe 1:1-forhold mellom språk og virkelighet.

Det er vikig å merke seg at også fiksjonstekster forsøker å si noe om virkeligheten, bare at de gjør det på en mer indirekte måte.

Grunnspørsmålet når du skal analysere, eller selv skrive saktekster: Hvilken jobb er det denne teksten skal gjøre? Hvilken funksjon har den? Hva er formålet med den?

Grunnspørsmålet når du skal analysere, eller selv skrive fiksjonstekster: På hvilken måte kan denne teksten si oss noe om oss selv? På hvilken måte kan denne teksten virke erkjennelsesutvidende? På hvilken måte kan denne teksten være en trampoline, noe vi kan bruke som springbrett og ta av fra, for å komme oss høyere opp og lenger frem i livene våre?

En Kjetil D-produksjon. Mai 2014

Read Full Post »

Først noen forsøk på definisjoner:

Fra læreboka ”Nettopp norsk”:

Læra om korleis vi formidlar rein bodskap mest mogleg overtydande. (Smal def.)
God retorikk er rett og slett det samme som vellykka kommunikasjon. (Bred definisjon.)

Fra læreboka ”I språket”:

Læren om å tale godt, virkningsfullt og passende.

Aristoteles:

”Evnen til i enhver sak å se hvilke muligheter vi har til å overtale.”

Fra forelesningen ”Retorikk i tale og skrift” av Norunn Askeland ved Høgskolen i Vestfold:

Retorikk er en erkjennelsesteori. Mennesket har både tanke og følelse, og disse kan ikke så lett skilles.
Kunsten å overtale, overbevise.
En tverrfaglig teori om å skape, analysere og vurdere tekster.
En praktisk kunst, basert på studier av hva gode talere gjør.
En filosofi om mennesket som språklig vesen.

De fem arbeidsfasene (Nyttig når du selv bygger opp tekster)

Å finne. Hvordan lære seg å stille de gode spørsmålene.
Å ordne, disponere. Hvordan finne en tjenlig struktur?
Å forme. Dette er mye lettere å få til om man har gjort en god nok jobb i de to første fasene.
Å huske. Dette er mye lettere å få til dersom man har gjort en god nok jobb i de tre første fasene.
Å framføre.

Appellformene (Nyttig når du skal tolke andres tekster)

Etos. Talerens troverdighet. Ytre og indre.
Logos. Selve saksinnholdet. Det saklige. Det logiske.
Patos. Appell til mottagerens sanser og følelser.

Gjennom etos – behage
Gjennom logos – belære
Gjennom logos – bevege

Etos – til hjertet (troverdig og tillitsforhold)
Logos – til hodet (logikk og sak)
Patos – til magen (vi snakker om mageFØLELSE, ikke sant?)

Alle tre må være tilstede om kommunikasjonen skal fungere, men i ulik grad, avhengig av situasjon og sjanger.

Mer om etos

Etos skapes:
Gjennom innledningen og førsteinntrykket
Ved å etablere kontakt med publikum
Ved å ta utgangspunkt i situasjonen: Hvem snakker jeg til, hva er deres situasjon, hva vil jeg oppnå?
Ved å holde det man lover
Ved å følge normer
Gjennom måten teksten er skrevet på. Hvor god sammenhengen er. Hvor spennende og innbydende teksten virker.
Ytre etos oppnås gjennom tittel, rang og posisjon.

Mer om patos

Her gjelder det å finne virkemidler som appellerer til følelsene våre.
Når følelsene er aktivert, lar vi oss lettere bevege, og påvirke.
Språklig vellyd.
Treffende metaforer og bilder.
Farger, lys og musikk.
Tekstens komposisjon
Oppbygging av spenning
Toleransen for hvor sterkt du kan bruke patosstrategien varierer fra fagkultur til fagkultur.

Mer om logos

Hovedsaken her er å avgjøre om argumentene som er brukt er sanne. Kan det sjekkes. Med andre ord: Er argumentene verifiserbare?

Du bør også se etter om argumentene er relevante. Har de noe med saken å gjøre?
Viktig og riktig, det er de to hovedstikkordene her.

Et par bonusbegreper

Kairos: Å si noe til riktig tid
Aptum: Å si noe på en passende måte.

Konkrete måter å bruke begrepene på:

«Taleren bruker ulike virkemidler for å skape patos…
«Talen er patosfylt fordi…»
«Talerens patosappell oppstår/styrkes som et resultat av…»
«Taleren skaper appellformen patos ved å…»

«Taleren har høy/lav etos fordi…»
«Talerens etos oppstår/styrkes/svekkes som et resultat av..»
«Taleren bruker innledningen på en god måte til å bygge opp sin etosappell. Dette gjør han ved å…»

«Teksten har mye logosargumentasjon. Vi ser dette ikke minst ved at…»
«Når taleren har satset så sterkt på appellformen logos, kan det være fordi at…»

«Taleren har åpenbart vurdert kairos nøye ettersom talen er så vellykket».
«Jeg har vurdert tekstens kairos og kommet frem til at…»
«Fordi standup-artisten har feilvurdert kairos…»
«Teksten oppfyller kravet til aptum ved at…»
«Det er ulike måter å møte kravet til aptum på, for eksempel…»
«Fordi… kan vi si at teksten bryter med forventningene til aptum.»

Til sist:

Her er et finfint intervju med professor i retorikk, Jens E. Kjeldsen. Det er instruktivt, lettfattelig og levende om retorikk.

Read Full Post »

Å skrive essayistisk er ikke nødvendigvis det samme som å skrive et reinhekla essay. Det kan være nyttig å vite om for alle som nå posisjonerer seg i forhold til de nye eksamensoppgavene som vil komme i kjølvannet av revidert læreplan i norsk.

Norges første professor i sakprosa, Johan L. Tønnesson, siterer i boka «Hva er sakprosa» litteraturforskeren Leif Longum:

«Forestillingen om et idealtypisk essay oppmuntrer til å tenke i enkle motsetninger: Essay kontra ikke-essay. En type purisme som leter etter «rene» tekster. Men i praksis møter vi ofte tekster som representerer blandinger av ulike elementer, og derfor motstår alle forsøk på plassering i et entydig skjema, eller – ut fra en normativ sjangerteori må aviises som «psevdo»-produkter»

Longum anbefaler en essayistisk skrivemåte som ideal i stedet for å dyrke idealet om det rene essay. Hva er så dette idealet?

Å skrive essayistisk er å skrive «med omsorg for uttrykket» sier Anders Johansen i sin bok «Skriv! Sakprosaens håndverk». Johansen forklarer nærmere grunnen til at han er så opptatt av uttrykket sitt:

«(…) det er ikke for å presentere et faglig innhold på en spennende måte at jeg legger slikt arbeid i formen. Det er for å vinne fram til dette innholdet.»

Sagt på en annen måte: Form og innhold kan like lite skilles som de to sidene av et ark kan det. For meg betyr det at når jeg noen ganger fletter inn personlige og humoristiske innslag i mine fagtekster, er ikke det bare virkemidler, men en del av selve innholdet og innsikten.

Det viktigste for meg er ikke å fastslå om teksten min kan regnes som et rent essay, eller et kåseri, eller i det hele tatt defineres som en eller annen soleklar og fasttømret sjanger. Det viktigste for meg er å fastslå at den essayistiske uttrykksmåten er heldig for den som vil operere både faglig og litterært.

Det store skillet går ikke mellom romanforfattere og sakprosaforfattere, sier Johansen. Det går mellom den som tar anstrengelsen ved skriving på alvor, og den som bare prater i vei.

Den tryggeste, den tilsynelatende mest seriøse måten å skrive faglitteratur på, er den pedantiske. Det er den måten man velger dersom man engster seg for hva folk måtte tro.

Nå håper jeg elevene ikke trenger å engste seg for sensorenes dom dersom elevene finner det for godt å blande sjangre på eksamen. Gjør de det, er de helt på linje med noen av Norges fremste sakprosakjennere.

Mange norsklærere og sensorer har vært (og er?) redde for blandinger av essay og kåseri. Nå er det på tide å la den engstelsen slippe taket. De som synes det er vanskelig, og som på død og liv må ha en merkelapp på alt, må rett og slett omdefinere sin forståelse av hva gode tekster er. Men en liten livbøye på veien skal de få med.

Det finnes en merkelapp på blanding av essay og kåseri.

I artikkelen «Forvirring om essayet» skriver Jo Bech-Karlsen om epistelet at det er «en kåsernede essaysjanger, der formen er overordnet innholdet.»

Men ett skal både elever, sensorer og andre med interesse for de nye eksamensoppgavene som ligger og venter på oss et par nautiske mil der fremme ha i mente: Det essensielle er hva formålet med teksten er. Hvilken hensikt den skal tjene. Hvilken jobb den skal utføre.

I møte med mine yrkesfaglige elever, liker jeg best å bruke det siste uttrykket: jobb. De vet hva en jobb er. De vet mye om hva som skal til for å utføre en god jobb.

Da må du være presis. Da må du ha utholdenhet. Til å stole på må du være. Gjerne ha kraft. Gjerne ha godt humør. Å vise initiativ og handlekraft er ikke dumt. Og du kommer ikke langt uten samarbeidsevne. Det samme kan man jo si om tekster.

Både informative, argumenterende og resonnerende tekster kan skrives på denne måten, mener jeg. Blandingsforholdet kan nok være litt ulikt, men alt dette kan bruks inn i disse tekst-typene. Også såkalte kreative tekster kan snekres av de nevnte materialene.

Udir har lagt ut informasjon om eksamen i norsk for våren 2014 her.

Read Full Post »

Her poster jeg noen linker og referanser til forskere og forskning som ser nærmere på feltet «Gutter og lesing»:

Intervju med Gunilla Molloy. Gutter mangler mannlige forbilder. http://fb.me/2AO3DG0Nh

Molloy, Gunilla: «När pojkar läser och skriver». Studentlitteratur AB 2007.

Kverndokken, Kåre: «Gutter og lesing». Fagbokforlaget 2013. Artikkelsamling med mange perspektiver på gutters lesing.

Last ned rapporten: «Readwars – gutters egen plan for lesing» på:

Last ned heftet «Gutter og lesing» hos Lesesenteret. Her kommer man bl.a. hvor viktig humor er. Og det pekes på hvor viktig den digitale omveltningen er. Nye og viktige lesekompetanser knyttes til dette. Og er det virkelig så dårlig stelt med guttene her?

Love, K. and Hamston, J.: Out of the Mouths of Boys: A Profile of Boys Committed to Reading. I The Australian Journal of Language and Literacy, 24(1), s. 31–48, Australian Literacy Educators’ Association.

Listen vil oppdateres.

Read Full Post »

Først leser vi litt for nærsynt, nemlig:

Jeg holder mitt hode

Alle forsøker å holde sitt eget hode i sine egne hender. Alle må kjenne ordentlig etter. Hvordan kjennes det?

Så leser vi første verselinje slik det egentlig står:

Jeg holder ditt hode

Alle holder noen annens hode i sine hender. Både den som holder, og den som blir holdt, må kjenne ordentlig etter. Skriv tanker og følelser ned i et refleksjonsnotat. Nokså fort sier læreren: «Nå holder det!»

Vi leser de neste linjene:

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet

Dette får vi ikke til rent fysisk. Hva forteller det oss? Samtale i klassen. Alle skriver ned noen refleksjoner.

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv

Dette må vi snakke litt om og forske litt på. Er det virkelig sant at allting holder, og blir holdt, av noe annet enn seg selv? Kan vi finne eksempler?

I dag er det tid for ekskursjon. For oss er det ikke så langt til Mølen, Norges lengste rullesteinsstrand, et uovertruffent område for den som vil oppleve hvordan havet behandler stein:

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender

Gjennestad vgs startet som en gartnerskole. Fortsatt har vi rikelig med gartnerfag og gartnere. Det må vi kunne trekke veksler på når vi nå har kommet til:

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter

Og kanskje naturfagslæreren skal komme på besøk? Kanskje det er tid for noen solsystem-modeller

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom

Nå har vi fått ganske mange bilder og eksempler og konkretiseringer på at:

Slik holdes vi begge av noe og løftes

Dikteren har brukt en del plass på dette. Vi har brukt mye tid på dette. Kanskje vi har med en nøkkelsetning å gjøre? Hvor viktig er det egentlig å holde og å løfte? Vi kan jo bli med byggfagklassen en stund. Og så skrive noen refleksjoner etterpå. Og læreren kan kanskje vise og forklare litt om symbolverdi og metaforer og overføringsverdi.

Det passer fint å slutte med litt mystikk:

dit gåte holder gåte i sin hånd

VI kan starte med å gjette noen banale gåter. Vi kan trekke fram noen eksistensielle spørsmål. Vi kan få fram at noen gåter er større og viktigere enn andre, kanskje.

Hvis vi er heldige kan vi få fram at det ikke finnes noen fasit på alt som er stort og viktig, og at det er greit, ja, faktisk fint.

Read Full Post »

Older Posts »