Jeg er far. Derfor har jeg noen er-far-inger. Først ble jeg far til én. Det lærte jeg jo noe av. Så ble jeg far til en til. Det lærte jeg enda mye mer av. For nå kunne jeg begynne å sammenligne.
Jeg så likheter og forskjeller. Ikke minst det siste. Jeg lærte at det som fungerer for et barn i en setting til en tid, slett ikke fungerer likt for et annet barn i en annen tid, selv om det var mye ved settingene som kunne minne om hverandre.
Slik sett erfarte jeg at erfaringer er noe skrøpelig. men tross alt, opplevelsene med den førstefødte kunne anvendes på den andrefødte, bare de ble tilpasset. Det må skje gjennom refleksjon. Jeg mener man lærer aller mest gjennom refleksjon. Erfaring uten refleksjon er ikke verdt all verdens.
I yrkeslivet finner man dem som har 1 års erfaring 30 ganger, og dem som har 30 års erfaring. For de førstnevnte er erfaring det som hender med dem. For de sistnevnte er erfaring refleksjoner over det som har hendt med dem.
Man kan med fordel trekke andres erfaringer inn i sine refleksjoner. Man må bare vite at de ikke kan anvendes på eget liv sånn helt uten videre. Erfaringer er alltid situasjonsbaserte. Skal de brukes til noe myttig i en annen situasjon, må de tilpasses. Og mitt mantra er at dette skjer gjennom refleksjon. Gjerne gjennom å skrive. Altfor mange har levet uten å ha skrevet.
Kjetils faglitterære blogg 