http://www.kjendis.no/2009/01/28/kjendis/kongehuset/ari_behn/ytringsfrihet/4582725/
http://www.kjendis.no/2009/01/28/kjendis/ari_and_behn/erlend_loe/tore_renberg/4587372/
I disse artiklene vrimler det av metaforer. I motsetning til hva mange tror, er metaforer mer enn en «pynteting». Spårket vårt gjennomsyres av metaforer. Det går nesten ikke an å formulere en setning uten å bruke metaforer. Forskerne Lakoff and Johnson viste dette veldig tydelig i sin bok «Metaphors we live by».
Metaforer kan skape variasjon og gi kraft til språket. Det kan gjøre ting tydeligere for oss, ved at nye og ukjente ting sammenlignes med gamle og kjente ting.
Men, metaforer kan også tilsløre og forkludre. Hva skal man si om metaforene i denne artikkelen?
«Å gå helt av skaftet», kan noen forklare hva det EGENTLIG betyr? Uttrykket, og ordet «skaft» brukes usedvanlig mange ganger i artikkelen.
«Falle tilbake på seg selv», høres ikke det litt kjelkete og rart ut?
«Røske i jernstengene til sitt royale bur». Gjett om Fru Ørjaseter var fornøyd med den. Men hva står det her, sånn EGENTLIG. Hva blir dette «oversatt» til mer kongruent språk?
«Få på pukkelen». Javel?
«Firkantet forfatterskap». Jaha?
«Få sitt pass påskrevet.» Lett å forstå hva dette betyr i en passkontroll, selv om stempling stort sett er ut nå, men hva betyr det, nærmere bestemt, i en forfatterfeide?
«Loe er som en hjemmesnekret stol. Dypt orginal.» Vi får prøve å ikke henge oss opp i at journalisten har en original måte å stave «original» på. I steden fokuserer vi på stolen. Kan vi stole på at Loe er hjemmesnekret? Noen mener visst at han heller er et flatpakket furubord. Blir vi i det hele tatt klokere av å tenke på forfattere som møbler? Hvilket møbel er Saabye Christensen? Hvem er forfatternes harpe, trekkbasun og triangel?
«Gå hardt ut mot.» Hvordan blir dette, hvis du prøver å visualisere det? Og hvordan blir det hvis du prøver å «lese mellom linjene»? Å lese mellom linjene er i seg selv en ubrukbar metafor, hvis du spør meg.
Read Full Post »