Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar 2009

Ett bilde kan si mer enn tusen ord.

Ett ord kan si mer enn tusen bilder.

Det smarteste er vel å innse at ord og bilde er to ulike meningsskapende resuerser med hver sin affordans. De har hver sine fortinn. De kan gjøre noe det andre systemet ikke kan gjøre. Dermed blir det veldig spennende, synes jeg, å jobbe med ord og bilde sammen.

Bilder kan lyve. Ord kan lyve. Av og til jobber bilde og ord sammen, eller imot hverandre, på en slik måte at ny innsikt skapes.

http://www.dagbladet.no/2009/01/30/sport/fotball/serie_a/inter/4620529/

Read Full Post »

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=540321

http://www.dagbladet.no/2009/01/30/kultur/tv_og_medier/politisk_reklame/reklame/frp/4610148/

Det største problemet for politikerne blir kanskje å ikke love noe de ikke kan holde. Det er nemlig ikke lov i reklame.

Et annet gedigent problem de kan oppleve, er at de vil framstå som oppblåste og pompøse.

Sakset fra en kronikk hos Aftenposten:

Den viktigste innvendingen mot politisk fjernsynsreklame er at budskapene nødvendigvis må forenkles når de skal tilpasses det knappe reklameformatet på fjernsyn. Erfaring viser at selv om politiske reklamefilmer ofte fokuserer på politiske saker, er TV-reklamen kjennetegnet av følelsesmessige virkemidler fremfor logiske resonnementer. Det er vanskelig å se at bruk av suggererende reklameinnslag kan ha noen positiv effekt på demokratiet, når det utvilsomt er lengre og mer sammenhengende resonnementer norske velgere trenger for å kunne fatte fornuftige beslutninger.

I grunn er jeg enig. Men da bør vi også forby de fordummende, tanketomme og hisse fjernsynsdebattene.  Det er ikke amnge lange og sammenhengende resonnementer der heller.

Ironi er en dristig strategi i reklame. Men på sitt beste kan den fungere veldig godt. Litt selvironi hos politikere som vil prøve seg på reklame anbefales. Lær mer her.

Read Full Post »

Tror Senterpartiet at de er alene på jorda? At de til enhver tid kan gjøre det som passer dem best der og da? Makan til nesetippmentalitet, trangsynthet og mangel på lange linjer skal det letes styggelig lenge etter.

Det kan se ut som Senterpartiet setter seg selv så mye i sentrum at de glemmer at de må dele kloden med andre skapninger. Senterpartiet er relativt nytt. Skaperverket er urgammelt. Naturen er et intrikat system som henger sammen. Det er mer enn hva som kan sies om Egoistpartiet. Det går ikke an å ta seg til rette ved å trampe på noe som har utviklet seg gjennom millioner og milliarder av år. Mangler senterpartister fullstendig utsyn og innsikt der de meier ned skog og plaffer ned det de kaller «rovdyr» fordi det passer deres kortsiktige interesser her og nå?

Mange jegere og bønder har hund. Hvor skulle de fått den fra om om ulven ikke hadde fantes? Senterpartiet er i ferd med å sette verdensrekord i å sage av den grena de selv sitter på.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=540275

Read Full Post »

«Språkproblemer hjelper dårlig». «Språktrøbbel gir trøbbel». Den som skriver slikt har jo selv store språkproblemer.

Nettavisene fører altfor ofte et slurvete, upresist og lite elegant språk. Ikke rent sjelden går det over stokk og stein. Er årsaken tidspress? Det er nok en del av forklaringen, men ikke hele sannheten. For meg ser det også ut til at en god del av de unge, ambisiøse og fremadstormende journalistene ikke har jobbet på langt nær nok med språkføringen sin.

Hva er viktigst for en god journalist? Å være frekk og pågående? Eller å kunne formulere seg korrekt, elegant og egenartet?

http://www.dagbladet.no/2009/01/29/nyheter/politiet/innenriks/diskriminering/4593978/

Read Full Post »

http://www.kjendis.no/2009/01/28/kjendis/kongehuset/ari_behn/ytringsfrihet/4582725/

http://www.kjendis.no/2009/01/28/kjendis/ari_and_behn/erlend_loe/tore_renberg/4587372/

I disse artiklene vrimler det av metaforer. I motsetning til hva mange tror, er metaforer mer enn en «pynteting». Spårket vårt gjennomsyres av metaforer. Det går nesten ikke an å formulere en setning uten å bruke metaforer. Forskerne Lakoff and Johnson viste dette veldig tydelig i sin bok «Metaphors we live by».

Metaforer kan skape variasjon og gi kraft til språket. Det kan gjøre ting tydeligere for oss, ved at nye og ukjente ting sammenlignes med gamle og kjente ting.

Men, metaforer kan også tilsløre og forkludre. Hva skal man si om metaforene i denne artikkelen?

«Å gå helt av skaftet», kan noen forklare hva det EGENTLIG betyr? Uttrykket, og ordet «skaft» brukes usedvanlig mange ganger i artikkelen.

«Falle tilbake på seg selv», høres ikke det litt kjelkete og rart ut?

«Røske i jernstengene til sitt royale bur». Gjett om Fru Ørjaseter var fornøyd med den. Men hva står det her, sånn EGENTLIG. Hva blir dette «oversatt» til mer kongruent språk?

«Få på pukkelen». Javel?

«Firkantet forfatterskap». Jaha?

«Få sitt pass påskrevet.» Lett å forstå hva dette betyr i en passkontroll, selv om stempling stort sett er ut nå, men hva betyr det, nærmere bestemt, i en forfatterfeide?

«Loe er som en hjemmesnekret stol. Dypt orginal.» Vi får prøve å ikke henge oss opp i at journalisten har en original måte å stave «original» på. I steden fokuserer vi på stolen. Kan vi stole på at Loe er hjemmesnekret? Noen mener visst at han heller er et flatpakket furubord. Blir vi i det hele tatt klokere av å tenke på forfattere som møbler? Hvilket møbel er Saabye Christensen? Hvem er forfatternes harpe, trekkbasun og triangel?

«Gå hardt ut mot.» Hvordan blir dette, hvis du prøver å visualisere det? Og hvordan blir det hvis du prøver å «lese mellom linjene»? Å lese mellom linjene er i seg selv en ubrukbar metafor, hvis du spør meg.

Read Full Post »

http://www.dagbladet.no/2009/01/28/nyheter/oslo_politiforening/streik/politi/innenriks/4585540/

«Hør på det ordet ,- Arbeiderpartiet.» Det er godt vi har et politi som er lingvistisk interessert.Det gjør meg oppløftet.

Ordet arbeid er opprinnelig et lavtysk ord som betyr strev. Jeg tar ikke her stilling til om politiet strever nok, eller om de strever godt nok, eller om de får lønn som fortjent. Jeg bare konstaterer, og gleder meg over, at politiet utviser interesse for språket.

Ordet politi er gresk og betyr by. Det er i slekt med ordet politikk. I Bokmålsordboka er det definert slik: offentlig myndighet som skal sørge for orden og sikkerhet, påse at lover og vedtekter overholdes, og etterforske og i visse tilfeller påtale lovbrudd.

Politiet skal altså ikke begå lovbrudd, slik man av og til ser eksempler på.

Til slutt tar vi med ordet «Streik» i det vi også anbefaler romanen «Streik» av Per Sivle:

Streik har vi fra engelsk: strike (work) ‘avbryte (arbeidet)

Read Full Post »

Fra barneskoletida husker jeg hvordan vi valgte lag til friminuttenes fotballkamper. Det foregikk på en heller ufin måte. Klassens to mest populære skikkelser fikk velge. De beste fotballspillerne ble valgt først. På den måten ble det veldig tydelig for alle hvem som var dårligst. De sto igjen til slutt. Det verste av alt var at de aller dårligste ble ikke valgt av noen. De ble bare stående igjen. Ydmykelsen nærmer seg det totale.

Pent var det ikke. Det hører ikke hjemme på barneskolen.

Når man nå skal velge lag i forfatterdebatten, kan metoden likevel tas fram igjen. Hvis jeg fikk velge, og det bare var Ragde og Lindell som stor igjen, ville jeg ikke valgt noen av dem. Det er bedre å spille med en spiller eller to for lite på banen enn å ha dem med. De blir bare gående i veien. De virrer og ødelegger.

På et fotball-lag må du ha folk som kan spille fotball. På et forfatterlag er det svært nyttig å kunne skrive. Loe skriver godt. Behn skriver dårlig. Lindell skriver svært dårlig. Ragde kan ikke å skrive.

http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=536583

Read Full Post »

I løpet av dagen har jeg nådd 10 000 treff på bloggen min. Så spør du kanskje: Hva så? Er det noe bedre enn 10 000 tommeltotter? Eller tiotusen røda rosor? Enkelte språk har ikke engang noe eget begrep for 10 000. Det blir bare et udefinert stort tall, en myriade.

Noe av prosjektet mitt er å forene det folkelige med det vitenskapelige. VG + Kjetils faglitterære blogg = populærvitenskap. Når jeg i det siste har kobla loggen min opp mot Dagbladet og VG, er det altså med et ønske om å formidle til mannen i gata kunnskap om bildets retorikk, hva essayistisk skrivemåte er, hvor grunnleggende metaforer er, – for eksempel. Foreløpig er det på forsøksstadiet. Forhåpentlig blir elegansen, relevansen og treffsikkerheten bedre og bedre med tida.

Gratulasjoner mottas hjertligst i kommentarfeltet.

Read Full Post »

Frognerfitter var den debutboka som solgte best i fjor. Det store spørsmålet er hvorfor. Anmelderne har filleristet fitteboka fra fornemme Frogner. Sørgelig kjedelig, fullstendig flat, uten dramaturgi. Noen burde gitt Bohwim et introduksjonskurs i dramaturgi eller i det minste hjulpet henne med å skrive inn hendelser som motiverer til å lese videre, skriver en anmelder.

Selv prøver Alexia Bohwim å hevde at manglende dramaturgi er et bevisst valg fra hennes side. Vissvass, sier jeg da. Enhver tekst har en eller annen form for dramaturgi. Å snakke om en bevisst manglende dramaturgi blir som å se for seg et solsystem uten en sol. En annen ting er det at dramaturgien kan være sviktende, flat, kle historien dårlig.

Her er min egen lille filleristing av bokas tittel. Siden jeg selv er fra ei bygd som heter Frogner (et annet Frogner en bokas Frogner, riktignok) vet jeg godt hva det ordet betyr. Siden jeg er mer nysgjerrig enn menn flest, vet jeg ikke bare noe om hva en fitte er, men også noe om hva ordet betyr.

Frogner: Av «frau», møkk, gjødsel. Altså et fruktbart sted.

Fitte: norr fit ‘engstykke ved vann’, dvs ‘noe fuktig og glinsende’

http://www.dagbladet.no/2009/01/26/kultur/litteratur/boklista/alexia_bohwim/debutant/4543455/

Read Full Post »

Man kan like det eller ikke like det, VG Nett er nå norgeshistoriens mest leste medium. Slik jeg tenker har de fleste saker to sider. For meg gjelder det også VG Nett:

– De trykker mye pjatt, en del unøyaktigheter og mange artikler er ført i pennen (!) av folk som skriver relativt dårlig. Lay-outen fremstår for meg som rotete og uoversiktelig.

– De har store ressurser. De kan i større grad enn andre bedrive gravend journalistikk. Derfor er det ikke sjelden VG som gjør store og viktige funn.

Her finner du iallfall en del interessant statistikk:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=546528

Og her en artikkel som tar opp hvordan kontakt mellom nettaviser og publikum kan bli bedre:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=546532

VG skriver at de er fornøyde i dag. Jeg forstår dem. For de fleste som skriver, er det slik at man vil bli lest. Jeg satser nå på å bli Norges mest leste blogger! Skjønt da burde jeg nok hatt større pupper og gjerne skrevet om mer overflatiske ting enn faglitteratur.

Read Full Post »

Older Posts »