Slabbedaskbook eller facethefuturebook?

Har en artikkel på trykk i Aftenposten i dag. Den handler om bruken av pc, ipad og sosiale medier i skolen i dag. Du kan lese «Lærernes bryterkamp med en digital framtid» her.

Read Full Post »

Overfladisk om Facebooks overfladiskhet

Facebook blir hva du gjør det til. Det er et redskap. En hammer er et redskap. Den kan brukes til å bygge opp med og til å rive ned med.

VG har i dag en sak om nybakte fedre som er opptatt av å kose med mobilene sine mens konene deres ligger og føder deres barn. Disse fedrene vil nemlig få bildene ut på Facebook så raskt som mulig. Spør du meg er det liten tvil om at dette er misbruk av Facebook. Men er det først og fremst Facebooks skyld? Hvis Facebook ikke fantes tror jeg disse rastløse fedrene ville være blant de mindre oppmerksomme fedre uansett. De ville bare drive og fikle med noe annet.

Ingebrigt Steen Jensen skrev en kommentar i Vårt Land hvor han stempler Facebook som «meningsløshetens mekka». Siden jeg er svært uenig i et så forenklet syn på fenomenet, skrev jeg et svar. Det ble på 8000 tegn. Vårt Lands redaksjon redigerte det ned til 2500 tegn. Du kan lese tekstene på bloggen min i dag.

1. Steen Jensens kommentar.

2. Min originalversjon, 8000 tegn.

3. Teksten Vårt Land har på trykk i dag, 2500 tegn.

Redaksjonen i Dagsnytt 18 leser nok Vårt Land grundig. Det er jo en avis med fokus på verdier. Iallfall, de inviterte meg til å komme i studio og debattere Facebook med Steen Jensen. Innslaget kan du se og høre her. Spol deg fram til de åtte siste minuttene.

Read Full Post »

5. Himmelstormeren

Fjell. De har en helt spesiell plass i de fleste religioner, de ruver i litteraturen, de sees på både som hindring og mål, – de har en helt spesiell plass i mitt hjerte.

Hvis det å skrive en bok er å bestige et fjell, hvis det å skrive en bok er å beseire en vanskelig klatrerute, så kan sosiale medier være et klatretau, eller et forankringspunkt.

Hvis det å skrive bok er å være en himmelstormer, så kan sosiale medier være en god stige.

Lederen av turutstyrsbutikken Stormberg, bruker sosiale medier både i sin gründervirksomhet, og når han nå skal skrive bok. Uten sosiale medier ville han faktisk latt være å ta imot tilbudet fra forlaget om å skrive bok, sier han. Han vil innlemme innlegg leserne av bloggen hans har skrevet. Han ber leserne av bloggen om ideer til boka. Han vil ha bloggleserne med i produksjonen, rett og slett.

Jeg ser for meg at jeg også kan bruke bloggen min slik. Jeg vil legge ut skisser og deler av kapitler for å få innspill fra leserne mine. Siden jeg fra dag én på studiet gikk inn for å bruke bloggen aktivt, har jeg per i dag opparbeidet meg mange faste lesere. Ved å trekke inn alle facebook-kontaktene min og be dem om hjelp også, håper jeg å få en del verdifulle innspill.

Facebook, bloggen og etterhvert kanskje Twitter, SlideShare, Nettby, YouTube og Flickr, kan vise seg veldig nyttig i en markedsføringsprosess. Har man først laget en bok, vil man selge den til så mange som mulig. Venner og venners venner bør ikke undervurderes som kontaktnett. Tidligere kolleger. Tidligere elever. Mange av dem er nå i yrker hvor de har stor påvirkningskraft på store grupper. Alle disse folkene er mye lettere å komme i kontakt med nå enn før. Dessuten kan en blogg knyttes opp mot de store nettavisene. På det meste har jeg på én dag hatt 3 500 treff på bloggen min via trafikk fra VG og Dagbladet. Hvis man i slike bloggposter markedsfører boka si, kan mye hyggelig skje.

En blogg kan også fungere som en oppdatert utgave av papirboken. Kapitler kan revideres. Kapitler kan føyes til. På nettet er det jo bedre plass. Man kan lokke med bonuskapitler som bare ligger på nett. Hovedsaklig bør slikt nettinnhold være gratis, men «premium» innhold koster ekstra. (Jamfør Chris Andersons begrep «freemium». Eirik Newth leverer forøvrig en god omtale av hele boka «Free» her).

Det er visse tegn som tyder på at det i nær framtid kan bli mer akseptabelt å ta seg betalt for innhold opå Internett. Mens norske aviser fabler om dette, går britiske aviser mer drastisk til verks.

Read Full Post »

4. Power to the people

Den største undersøkelsen om sosiale medier er det Interpublic group of companies som står for. De har intervjuet hele 22 729 internettbrukere i 38 land. Tilfeldig at de kaller undersøkelsen sin “Power to the people? Neppe. Her er noen nøkkelfunn:

* Internett blir mer mobilt. Internett, ikke bare hjemme, internett, ikke bare på jobb, men nå også “on the move”.

* 625 millioner mennesker regnes nå som aktive internettbrukere. Det utgjør en av tre internettbrukere, eller en av tretten verdensborgere på kloden.

* Sosiale medier blir mer og mer multimodale. Mens man i starten leste, og til dels skrev selv, brukes nå bilder i stor grad, og mer og mer video. 33% av dem som bruker sosiale medier, legger ut videosnutter. Da det samme ble undersøkt i mars 2008, var det bare 17 % som hadde lagt ut video.

* I gruppen 16 – 54 år, er danskene aller mest aktive, fulgt av Malaysia. Norge og Sverige.

* “Social media is a very fast-evolving landscape and one that’s

taking an increasingly important role in consumers’ digital

lives. Brands that want to engage with consumers in these

spaces need to understand how and where and why they

are using the many different platforms that enable content

creation and sharing.”

 * Hva jeg selv vil bruke sosiale medier til, oppsummerer jeg i mitt femte og siste blogginnlegg knyttet til denne samlingen.

Read Full Post »

3. De sosiale mediers guruer

Min gode venn Søk fant to eksperter på sosiale medier for meg: Thomas Moen og Eirik Solheim. Av dem ønsket jeg kommentarer om bloggen min, og hvorvidt sosiale medier generelt kan være av nytte for en forfatter in spe. Begge påpeker at jeg har for få bilder. Jeg tror dem. Nå har jeg fått tak i et digitalt kamera. Begge er usedvanlig travle typer. Begge får enda flere mail enn andre travle mennesker. Begge tok seg likevel tid til å respondere på min mail, – etter bare én purring. Siden Solheim var den som svarte skikkeligst, gjengir jeg hans svar her:

Beklager sent svar. Ligger fryktelig langt etter når det gjelder
mail… Noen veldig korte svar:

 1. Hva syns du om bloggen min? Hva gjør sterkest inntrykk? Hva er best? Hva
 kan bli bedre?

Best: rett og slett veldig mye bra og velformulert innhold
Kan bli bedre: for mange linker på toppen, for lite bilder

 2. Hvilken nytte tror du en forfatter som er ny på markedet, har et produkt
 som han selv tror på og ønsker å nå fram med, kan ha av sosiale medier?

Du kan skaffe deg et marked og et kontaktnett. Du kan skaffe deg
faglig autoritet. Du kan få hjelp fra andre. Men det tar tid å bygge
opp et stort og bra kontaktnett. Heldigvis er det bare tid det koster.
Verktøyene er jo stort sett gratis.

 3. Har du noen kjappe kommentarer til hva du tror om folk som bruker mye tid
 på nettet og på sosiale medier, – leser de også bøker? Og hva mener du om
 e-bøker og Kindle?

Jeg bruker mye tid på nettet. Men leser likevel fremdeles bøker. I det
siste har det begrenset seg til fagbøker, men når barna blir større og
jeg får litt av min egen tid tilbake kan jeg kanskje hive meg over
skjønnlitteraturen igjen.

Jeg har stor tro på ebøker, men er usikker på å ha den som en egen
dings. Og det blir ikke skikkelig fart på tingene før man blir enige
om standarder og gjør det like enkelt å kjøpe bøker som det er å kjøpe
apps i iPhone.

-eirik

Solheim har laget en fempunktsliste for den som vil bruke sosiale medier på en god måte. Den benytter jeg meg flittig av:

1. Gi

2. Svar

3. Foreslå

4. Del ut cred

5. Alt må være linkbart

At sosiale medier, som blogging, facebook, twitter og delicious, er nyttig og lønnsomt, bekreftes av NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia. Dessuten lærte jeg mye av å sette meg inn i den største undersøkelsen som er gjort på sosiale medier. Sett på «Power to the people» med John Lennon og les prosessorientert blogginnlegg 4.

Read Full Post »

2. Min venn Søk

Det kan virke litt søkt, men jeg er kommet til å betrakte muligheten for søk på Internett nærmest som en personlig venn. En svært systematisk, hurtigarbeidende, hjelpsom og kunnskapsmettet venn. Kan du hjelpe meg med noe, spør jeg Søk, mest for spøk, denne gangen. Kan du finne ut noe mer om, jeg tar det første jeg kommer på, ‘språkspill’? Og vips, Wittgenstein og sentrale tanker han hadde om det vanskelige forholdet mellom språk og virkelighet dukker opp 0,23 sekunder etterpå.

Så blir jeg dønn seriøs. Det skal handle om mine begrensninger som faglitterær forfatter. Skal det bli noen prosess, skal det bli noen forbedring og utvikling, er det nødvendig å realitetsorientere seg ved å fundere litt over begrensningene sine også, selv om jeg helst liker å tenke muligheter (Som min medstudent, Hans Arnulf, har vært inne på, trenger det ikke være noen motsetning her).  Jeg vender meg til Søk igjen. Jeg vil be Søk leite opp noen som vet mer om mine begrensninger. Hun er parat med en gang, ber bare om litt nøkkelinformasjon først, noen gode stikkord:

* Debutant. Vil lage gjennomillustrert bok. Firefargers. Dyrt? Dyrt! Alle sier det. Veilederne mine sier med alvor dryppende fra leppene: Dyrt dyrt dyrt. Kan en debutant gjøre dette? Hva sier trykkeriene?

Søk tar utfordringen. Hun sier jeg bør ta kontakt med et publiseringskonsern og setter 07-gruppen øverst i en prioritert liste. De gjør jobber blant annet for Aschehoug, Font og Kom forlag. Med sine 230 ansatte er de ledende i Skandinavia. Jeg sender dem en mail:

Hei
 
Sitter på studiesamling på master i faglitterære tekster. Her diskuterer vi hvorvidt en bok som skal ha firefargers illustrasjoner vil bli veldig dyr, og om dette kan være vanskelig å få utgitt for en debutant. Har ikke trykkeprisene med moderne teknologi og stor konkurranse gått ned?
 
Selv har jeg planer om en bok i samarbeid med en proffesjonell naturfotograf. Kanskje boka blir på omlag 200 sider. Vi ser for oss et system der et helsides bilde etterfølges av tre sider tekst, hovedsaklig uten bilder. Det er svært viktig at bildene kommer til sin rett og gjengis i god kvalitet. Går det an å si noe om hvor dyrt dette vil bli? La meg antyde et førsteopplag på 5000. Litt må man jo satse. Kanskje du også, helt grovt, kan antyde en pris for et opplag på 3000 og 10 000.
 
Vennlig hilsen
Kjetil Dybvik, Sandefjord

Dagen etterpå ligger det et brev i e-postkassa mi fra markedsdirektør Henrik Hartberg:

Hei Kjetil!

Du har helt rett i at oppstartskostnadene i forbindelse med produksjon av fargebøker er redusert de siste 10 år. Det er allikevel forskjell i kostnadene knyttet til henholdsvis farger og sort/hvitt produksjoner.

En bok etter følgende spesifikasjoner vil ha en pris som antydet. Dette er veldig grove estimater – blant de groveste jeg har gjort, så dersom dette skulle bli aktuelt håper jeg du sier ifra.
 
A4
192 sider
130 gram Arctic Volume materie
150 gram Galerie Art Silk overtrekk
4+4 materie
4+0 overtrekk
Hardcover med overtrekk i matt pp folie
2mm papp
Rund rygg
Kapiteler
Pakket løst på pall
 
3.000 eks         kr 120.000,-
5.000 eks         kr 160.000,-
10.000 eks        kr 262.000,-
 
Håper dette kan gi deg noen svar.

Jeg takker Henrik og setter meg til å grunne, ikke grine. Dette gir håp, synes jeg. Trykkeutgiften per eksemplar ved et opplag på 3000, vil bli 40 kroner. Hvis jeg tenker meg en utsalgspris på ca 400 kroner per bok, og hvis jeg ikke går omveien om et forlag, men gjør mesteparten av jobben selv, i samarbeid med en grafisk designer jeg kjenner, kan jeg jo tjene godt per solgte bok. Men hvor mange bøker kan jeg selge på egenhånd?

Her kommer markedsføring, blant annet ved hjelp av sosiale medier inn, noe jeg omhandler i prosessorientert blogginnlegg 3.

Read Full Post »