Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Sandefjord’

En tigger i Oslo. Foto: Jon Arne Foss (Flickr)

En tigger i Oslo. Foto: Jon Arne Foss (Flickr)

Noen gir en tier. Noen nøyer seg med et smil. Noen gir dem all sin distanserte forakt. Noen spytter. Mange er ute med sterke beskyldninger. Særlig er det dette med ”organisert kriminalitet” som repeteres og repeteres. Men hvor er bevisene? Politiet kan mistenke meg for hva de vil, men så lenge jeg ikke er dømt er jeg heller ikke skyldig. Slik fungerer en rettsstat. Det gjelder for alle individer, og alle grupper. De stygge beskyldningene bør snart opphøre og byttes ut med bevis og fellende dommer. Eller hvorfor ikke litt anstendighet og medmenneskelighet?

Mye av debatten styres av sviktende dokumentasjon. Mange kommer med lettvinte påstander og synsinger. Mange har veldig sterke meninger om noe de egentlig vet lite om. Det er vondt å lese hvor forutinntatt og fordømmende mange er. Slike menneskefiendtlige utsagn florerer i nettavisenes kommentarfelt. Det er ille nok. Enda verre er det at lettvinthetene også har sin plass blant politi og politikere. De som ønsker et forbud og som begrunner dette med kriminalitet eller menneskehandel, gjør dette på sviktende grunnlag, skriver Kirkens Bymisjon i Dagsavisen.

Kirkens Bymisjon sier at deres erfaring er at de sterkeste drivkreftene bak tigging er fattigdom, diskriminering og mangel på muligheter i hjemlandet. Hva med menneskehandel og kriminalitet? Det forekommer kanskje også, men det er altså ikke det som er hovedsaken. Ingen har kunnet dokumentere eller påvise at omfanget av dette er stort.

Her får Kirkens Bymisjon støtte av Frelsesarmeen og av forskere. Det er kort sagt konklusjonen til alle som har tatt seg bryet med å bry seg om tiggerne. Det er konklusjonen til alle som har tatt seg bryet med å snakke med dem, og ikke bare om dem. Det er konklusjonen til reportasjeteam som har drevet research.

I dette blogginnlegget kan du møte en tigger. Prøv å møt henne med åpenhet og ikke forutinntatt forakt.

Er du blant dem som mener mye og vet lite? Slutt! Det får store konsekvenser for andre menneskers liv.

En av de fremste forskerne på tiggere fra Romania heter Ada Ingrid Engebrigtsen. Hun har studert dette i mer enn ti år. Blant annet har hun bodd et år i Romania med romanigrupper i landsbyer i Romania. Hun har virkelig satt seg inn i det. Hun har peiling. Hun vet ting. Hva sier så hun?

– Tiggerne er ikke kriminelle.
– Ingen som forsker på slike ting har funnet noen forbindelse mellom tigging og kriminelle bakmenn.
– Tiggerne er ikke trafikkerte ofre, de er heller ikke skurker fra mafiabander. Slike påstander er hentet ut av det blå.

Likevel vil altså et seriøst parti som Høyre, nettopp med begrunnelse i kriminelle bakmenn, forby tigging. Det er intet mindre enn useriøst. Mon tro om ikke Høyre opererer med en (dårlig) skjult agenda her?

Organisert virksomhet er ikke nødvendigvis kriminelt organisert. Det kan se ut som mange glemmer å få med seg en såpass viktig nyanse. De fleste kulturer er mer kollektive enn vår. Det tror jeg er bra. Hvis alle mennesker i hele verden var like selvsentrerte som vi er hos oss, sto ikke verden til påske. Et tett bygdesamfunn i Romania er organisert. Eller, vi kan like gjerne si at innbyggerne samarbeider tettere enn vi gjør hos oss. Kanskje forstår ikke vi som lever i en veldig annerledes kultur alltid alle mekanismene? Kanskje er vi av og til for raske med å stemple alt mulig som “organisert”?

Jeg bor og lever i Sandefjord by. Sandefjord er nok ikke veldig annerledes enn andre byer og plasser i Norge og får stå som symbol på det typiske norske sted. De fleste her er mot tiggerne, og det helt uten at de noen gang har snakket ordentlig med dem. Heldigvis finnes det unntak. Journalist Anders Mehlum Hasle i Sandefjord Blad skal ha takk for at han har tatt seg bryet med å snakke med en tigger. Alle som snakker med tiggere skal ha takk. Det gir innsikt, en innsikt ordføreren i Sandefjord og mange andre ser ut til å mangle.

Ved å snakke med en tigger, er det lettere å oppdage at man har med et helt menneske å gjøre. Ingen er bare ”tigger”, ”ordfører” eller ”journalist”. Alle sammen har en livshistorie. Tiggeren er også mor, med ansvaret for sju barn. Tiggeren er også medmenneske i nød, som ikke ser noe annen mulighet enn å tigge for å redde sin familie. Det er i det hele tatt svært reduserende å klistre merkelappen ”tigger” på et medmenneske og nøye seg med det.

I Romania er det mange som ikke har noen muligheter. DET FINNES INGEN MULIGHETER. Så ille er det. Den gjennomsnittlige og fryktelig bortskjemte nordmannen vet altfor lite om hvor vanskelig det er. Ikke har han orket å sette seg inn i det heller. Men sterke meninger om “organiserte bander”, det har han!

Så også med ordføreren. Bjørn Ole Gleditsch, som ifølge skattelistene for 2009 hadde en årsinntekt på 2 339 007 kroner, vil ikke ha tiggere. Han sier til Sandefjords Blad at han «tror» tiggingen kan være et ledd i økonomisk kriminalitet og svarte penger. Det er bare å håpe at ordføreren ikke er like slumsete i andre viktige saker han har befatning med.

Hva hvis jeg «tror» at ordføreren er et ledd i økonomisk kriminalitet og at han har noen svarte penger på samvittigheten? Må han slutte som ordfører da, eller må jeg dokumentere at det jeg «tror» er riktig først?

9 av 10 sandefjordinger støtter Gleditsch. Jeg er nummer ti. Jeg sier: Gleditsch aner ikke hva han prater om. Han lever et for fett liv til å kunne ha noen verdifull mening. Og til ni av ti sandefjordinger sier jeg: Skam dere! Kom dere på studietur til Romania så fort som råd.

Eller lytt i det minste til ordene fra Kari Gran og Johannes Heggland i Kirkens Bymisjon:

”Det gjør vondt å måtte forholde seg til gammeldags fattigdom på nært hold hver gang en går gjennom byen. Heldigvis er det ubehagelig. Når Europas kontraster kommer til syne i min hverdag, vist fram på gata i et tomt pappkrus, bør ikke jeg forbli uberørt. Problemet er ikke at det er ubehagelig å møte fattigdommen. Problemet er dersom det ikke er ubehagelig. Europa har sterkere kontraster enn vi liker å tenke på. Dette er et formidabelt problem for dem som lever i nød og fattigdom.

For oss som kjenner ubehaget ved å se, er det et mindre problem. Vi håper dette ubehaget kan brukes til engasjement for inkludering, utjevning og bedre rettigheter. Dessverre tror vi at et forbud mot tigging vil virke i motsatt retning. Politikere og myndigheter bør konsentrere seg om å stoppe kriminelle handlinger med gjeldende lovverk, ikke lage nye lover som hindrer kreativ inntektsaktivitet blant mennesker i nød.”

Det finnes medmennesker som tigger. Det er en ussel stilling. Livet har gitt disse medmenneskene en voldsom slagside. Jeg gir dem min støtte. I skrift, og i cash. Jeg gir heller en gang for mye enn en gang for lite.

Read Full Post »

Søker man på «destruktive krefter» i Google, vil topp-treffet ta deg til Sandefjord.

Grunnen ligger i at ordføreren, Bjørn Ole Gleditsch, av alle, har brukt denne nedsettende karakteristikken om sine meningsmotstandere.

Selve saken, som ikke er av all verdens interesse for meg personlig, dreier seg om hvorvidt en gammel bygning skal bevares eller ikke. Ordføreren og byggets eiere vil rive. Andre interessenter vil verne.

Det er ordbruken i meningsutvekslingene som opptar meg. Avisinnleggene i Sandefjords Blad har vært mange. Saklighetsgraden har vært svært varierende. At en av de mest usaklige kommentarene kommer fra ordføreren i kommunen, er høyst betenkelig. Til NRK har han blant annet sagt:

Nå håper jeg disse destruktive kreftene vi har i byen vår, og ellers i fylket, lar oss få lov å bli en by og ikke fortsetter denne seigpiningen av familien Kristoffersen (eierne av den gamle bygningen).

Ord-fører. Det ligger i ordet at en slik frontfigur i sin rolle bør være litt over middels opptatt av hvordan han ordlegger seg. Og hvis en ordfører har kludret det til med ord, bør han ikke være så stolt at han ikke kan be om unnskyldning.

Hvis han ikke klarer det, risikerer han at hans egen merkelapp, destruktive krefter, kommer til å hefte ved ham for all framtid. Hvis han ikke snart beklager, kan det bli denne famøse uttalelsen han vil huskes for.

Også Sandefjords Blad mener på lederplass at Ole Bjørn Gleditsch bør beklage uttalelsen uten at det ser ut til å gjøre nevneverdig inntrykk på byens ordfører.

I tillegg til at det ligger utenfor folkeskikken å karakterisere meningsmotstandere på denne måten, ligger det jo en ironi i at de som vil bevare, kalles destruktive, mens de som vil rive, liksom skal være de konstruktive. Særlig gjelder dette når riksantikvaren sier at Sandefjord kommune er blant de dårligste på bevaring.

Read Full Post »

Dalin Smela kom ikke til Sandefjord for å leve, men for å overleve. Hun er pinsevenn. Hun har sju barn hjemme i landsbyen. De er alene hjemme i den flomrammede landsbyen. Det eldste barnet på 14 passer de yngste. Den aller yngste er syk og burde vært på sykehus. Moren lengter sårt etter dem. Samtidig er det for deres skyld at hun reiste til Norge for å tigge. Hun ønsker å bygge et hus til dem.

Hjemme i Romania har hun ingen muligheter. Så ille er det. Den gjennomsnittlige og fryktelig bortskjemte nordmannen vet altfor lite om hvor vanskelig det er. Ikke har han orket å sette seg inn i det heller. Men sterke meninger om “organiserte bander” det har han!

Dalin Smela er så langt fra noen kriminelt organisert bande som tenkes kan. Hun er en ganske typisk tigger fra et lutfattig og skakk-kjørt land. Hun gjør alt hva hun kan for familien sin. Dette innbefatter å benytte seg av den retten hun har til å reise til Norge.

Her bor hun i en teltleir. Hun sparer til hus. Det går trått. Ofte ligger fortjenesten på 10 kroner i timen. Skikkelig hardkokt og lønnsom organisert virksomhet! Akkurat nok til å kjøpe en boks hermetiske bønner.

– Jeg har ikke akkurat kommet til Sandefjord av hjertets lyst sier hun. Jeg ville heller vært hjemme hos barna mine.

Folk, altså nordmenn, spytter på henne og skjeller henne ut. Ikke sjelden finner folk det for godt å sparke til koppen hennes.

Ordfører Bjørn Ole Gleditsch, med en årsinntekt på 2 879 517 kroner, vil ikke ha henne her. 9 av 10 sandefjordinger støtter Gleditsch.

Jeg er nummer ti. Jeg sier: Gleditsch aner ikke hva han prater om. Han lever et for fett liv til å kunne ha noen verdifull mening. Og til ni av ti sandefjordinger sier jeg: Skam dere! Kom dere på studietur til Romania så fort som råd hele hurven.

Siden det finnes medmennesker som Dalin Smela, siden det finnes mange som henne, gir jeg dem min støtte. I skrift, og i cash. Jeg gir heller en gang for mye enn en gang for lite.

I tillegg betaler jeg min skatt med glede. At du betaler skatt til statskassa er flott. Da kan vi ta vare på alkoholskadde og sigarettforpestede landsmenn. Men det er ikke nok til å hjelpe dem som uforskyldt lider enda verre. Det er DER moralen kommer inn.

Hvis du synes “moral” høres plagsomt og strengt ut, så kan du bare bytte det ut med medmenneskelighet og empati.

Kilder:

Anders Mehlum Hasles artikkel i Sandefjords Blad, 2. juni 2010.

Eivind Slettemeås’ debattinnleggi Dagbladet, 31. mai 2010

Egne meninger, refleksjoner og undersøkelser

Read Full Post »

Prøv deg noen dager uten mobil som fungerer. Du vil raskt merke at du handikappes. Min mobil konket.

 Jeg bestilte ny på nettet, hos MPX. Ikke lenge etter fikk jeg ordrebekreftelsen. ”Takk for at du valgte å handle på MPX”, står det. Så har jeg altså handlet hos MPX. Annerledes kan det ikke tolkes.

 Men jo da. Fire dager senere skriver min kundebehandler til meg. ”Denne telefonen har gått ut av produksjon”.

 –      Først bekrefter de at jeg har handlet hos dem.

–      Så forteller de meg at det jeg har fått ordrebekreftelse på, ikke eksisterer.

 Min gamle mobil er selvsagt fortsatt konk. Jeg får ikke ringt. Og nå har  jeg tapt mye verdifull tid på rotete opplegg hos MPX. Naturlig nok bobler det opp en liten irritasjon hos meg. MPX har heller ikke kommet med noe forslag til alternativ telefon. Jeg skriver tilbake og etterlyser et alternativ.

Les mer om denne saken som slutter med at en av toppsjefene i MPX skriver: «Vennligst ikke send meg flere eposter. Jeg er ferdig med både deg og saken.»

Read Full Post »