Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘farsdag’

Ikke verdens beste. Bare en pappa som går ved siden og støtter opp.

Jeg er ikke verdens beste pappa! Det er ikke du heller! Og din pappa, uansett hvor glad du måtte være i han, er heller ikke verdens beste pappa!

Verdens beste pappa finnes ikke!

Jeg lurer på hvor denne trangen til å rangere alt og alle og altmulig kommer fra. Hvorfor i all verden føler noen trang til å fremheve den eller den pappaen som verdens beste?

Jeg forstår at det bare er en talemåte, og ikke bokstavelig ment, men denne talemåten har jo sitt opphav i noe. En måte å tenke på. En måte å lese verden på. Alt gjøres til en konkurranse. Alt skal måles og veies og graderes.

Kan det ikke holde at pappaen er aldeles god og snill og glad i barnet sitt?

Hvorfor må han på død og liv være best?

Jeg er glad i pappakoppen min. Det står ikke «verdens beste» på den. Men legg merke til den fine symbolikken i fotsporene. Leo skal slippe å følge i mine fotspor. Alle burde slippe å følge i sin fars fotspor. De fotsporene vil enten være for store, for små, eller for skjeve. En god far skal gå ved siden av, følge med og støtte opp. Det er fint hvis faren har tid til mange turer med sitt barn, korte, såvel som lange.

For meg har talemåten «verdens beste pappa»noe å gjøre med vårt samfunns ubendige trang til konkurranse, effektivitet og kontrast-tenking. Jeg er ikke sikker på at det er de viktigste ingrediensene i det å være en god pappa.

Advertisements

Read Full Post »

DET KAN VÆRE FARLIG Å IKKE…

En far skal oppleves som alt annet enn farlig. Han skal være varlig.

En god far skal både kunne vise, og si, til sønnen sin: «Jeg er glad i deg».

En god far må lytte etter den dypeste klangbunnen i sønnen.

Dessuten tror jeg dette er viktig: Faren må forstå at det kan være perioder i livet hvor han selv og sønnen går i ulikt tempo. Hvis faren vil ha kontakt med sin sønn, så påhviler det ham å justere sitt eget tempo.

Ingen sønn skal trenge å gå i sin fars fotspor. De vil enten være for store eller for små eller for skjeve. Faren skal gå ved siden av sin sønn og støtte.

Read Full Post »

Ikke verdens beste. Bare en pappa som går ved siden og støtter opp.

Verdens beste pappa finnes ikke.

Dessuten lurer jeg på hvor denne trangen til å rangere alt og alle og altmulig kommer fra. Hvorfor i all verden føler noen trang til å fremheve den eller den pappaen som verdens beste?

Jeg forstår at det bare er en talemåte, og ikke bokstavelig ment, men denne talemåten har jo sitt opphav i noe. En måte å tenke på. En måte å lese verden på. Alt gjøres til en konkurranse. Alt skal måles og veies og graderes.

Kan det ikke holde at pappaen er aldeles god og snill og glad i barnet sitt?

Hvorfor må han på død og liv være best?

Jeg er glad i pappakoppen min. Det står ikke «verdens beste» på den. Men legg merke til den fine symbolikken i fotsporene. Leo skal slippe å følge i mine fotspor. Alle burde slippe å følge i sin fars fotspor. En god far skal gå ved siden av, følge med og støtte opp. Det er fint hvis faren har tid til mange turer med sitt barn, korte, såvel som lange.

For meg har talemåten «verdens beste pappa»noe å gjøre med vårt samfunns ubendige trang til konkurranse, effektivitet og kontrasttenking. Jeg er ikke sikker på at det er de viktigste ingrediensene i det å være en god pappa.

Read Full Post »