Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni, 2012

En versjon av denne teksten har også stått på trykk som leserinnlegg i papirutgaven av Dagbladet, 26. juni 2012, da med overskriften «Meningsløse ordenskarakterer»:

I disse dager karakterfestes mange ungdommers orden og oppførsel. Jeg finner grunn til å spørre:

Hva slags posisjon ser man seg selv i når man ser seg i stand til å sette karakterer på andre menneskers orden og oppførsel?

Hvordan kan noen i fullt alvor tro at det er mulig å ha så god oversikt over et annet menneskes liv at det er mulig å sette en rettferdig karakter på dette medmenneskets karakter, – eller orden og oppførsel om du vil.

Jeg er selv lærer og har mange ganger vært med å sette karakterer i orden og oppførsel. Jeg liker det dårlig. Mange av disse karaktermøtene husker jeg tilbake på som svært snurrige. Ikke rent sjelden har jeg vært i forhandlinger om elevers oppførselskarakterer. Er oppførselen til eleven god, nokså god eller lite god? Ja, det har med mye annet enn elevens indre å gjøre.

Hva slags karakterer eleven får, kan bestemmes av hvilken skole han går på, hva slags studieretning han har valgt, og om han har noen til å tale sin sak på karaktermøtet. Ulike skoler har ulik praksis. Ulike studieretninger har ulike standarder. Ulike lærere tenker ulikt. Ganske mange lærere er så uordentlige at de ”glemmer” å sette anmerkninger på sine elever, selv om de strengt tatt kanskje burde gjort det. Andre lærere er ordensmennesker av rang. Hvis eleven har noen som taler hans sak på karaktermøtet, kan oppførselen hans bestemmes til god, mens om han ikke hadde hatt en forkjemper blant lærerne, kunne den samme eleven, med den samme oppførselen, fått en mindre god karakter.

I forskrift til opplæringslova står det at man skal ta hensyn til elevenes forutsetninger. Noen elever er flinke til å skaffe seg papirer på at de har en eller annen slags forutsetning og/eller diagnose som skal tas hensyn til. Andre elever kan ha minst like trøblete bakgrunn, eller problemer som helt sikkert kunne vært diagnostisert og attestifisert. Hva hvis eleven ikke har forutsetninger til å dokumentere sine sviktende forutsetninger? Da sitter de der, med skjegget i postkassa og en mindre god karakter i oppførsel

Jeg vil også spørre: Hvorfor akkurat orden og oppførsel? Ved siden av fagkarakterer, er det akkurat dette elevene får karakter i. Hvorfor skal de råde grunnen alene? Hvorfor er det ikke egne karakterer også i virketrang, kreativitet og pågangsmot, bare for å nevne noe?

Først og fremst er jeg motstander av ordningen fordi jeg mener at grunnene til at et menneske oppfører seg slik det gjør, det er så komplekst at det ikke lar seg gjøre å redusere dette til en karakter i form av en bokstavkode.

Advertisements

Read Full Post »

En jente på 15 år har skrevet inn til Bergens Tidende og sagt at hun på en måte forstår ABB. Hun spør, retorisk, om hun er gal som mener dette.

Til denne jenta vil jeg si:

Du er uopplyst, det er hovedproblemet ditt. Norge har alltid vært multikulturelt. I vikingtiden også. «Æsene» betyr «asiamenn».

Og du, hvert tredje norske ord er tysk, en arv fra da hanseatene var her og forandret landet vårt.

Hvor mye av «det norske» er vel egentlig amerikansk?

Rosemaling henter mange av sine viktigste motiver fra østlige land.

Så å si alle ingrediensene i Melkesjokolade – et lite stykke Norge – er hentet fra utlandet.

Hvorfor tror du det er palmer og kameler i Kardemommeby, som vi regner som noe veldig norsk?

Eksemplene er utallige.

Det ville hjelpe om du forsto at kultur er dynamisk. Norge er ikke det samme i dag som i går, som for ett år siden, 50 år siden eller 1000 år siden. Det hjelper ikke å ønske seg tilbake. Det er bedre å realitetsorientere seg. Norge er en del av verden. Verden er en del av Norge.

Vi lever i en folkevandringstid. Det er mange innfløkte grunner til det som du burde sette deg bedre inn før du uttaler deg så surt og unyansert. Det beste er å gjøre det beste ut av det, ikke sant? Vi må ta utgangspunkt i realiteter, ikke ønsketenking.

Innlegget ditt blir også veldig unyansert når du bare lister opp det du tenker på som problematisk med migrasjon. Hvis du tenker deg om må du vel klare å komme på noe positivt også? Ved å ta med det, blir du bedre i stand til å innta et mer balansert ståsted.

Les gjerne boken «Norge – et lite stykke verdenshistorie«. Du vil sitte igjen som et mer opplyst og tolerant menneske. Å uttrykke forståelse med ABB er både galt, dumt og ufølsomt.

Full skjerpings!

Read Full Post »