Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Bilder’ Category

Et bilde sier mer enn tusen ord, hevder ordtaket.

Et ord sier mer enn tusen bilder, hevder forfatteren Tor Åge Bringsværd.

Hvem har rett?

Et bilde kan si mer enn tusen ord.

Et ord kan si mer enn tusen bilder.

Det kommer helt an på.

 

Hva kommer det an på?

 

Vel, ord og bilder har hver sin affordans. De har hver sin styrke. Ord og bilder er gode på hver sine ting.

 

Verbalspråk, altså alt som har med ord og setninger å gjøre, er for eksempel bra på å si noe om tid.

Bilder er blant annet gode på å si noe om rom.

Å påstå at et bilde sier mer enn tusen ord, å sette det opp som en slags allmenngyldig regel, det blir det reneste sludder.

La oss se nærmere på hvilke muligheter og hvilke begrensninger (affordanser) verbalspråk og bildespråk har.

Først kan vi gjøre et tanke-eksperiment. Hva skjer dersom vi setter ord og bilde sammen? Hvilken meningsressurs blir da den sterkeste? Svaret er ordet. En bildetekst vil styre hvordan du oppfatter og leser bildet. La oss si at du har et bilde av et tjern.

Et tjern.

Et tjern

Ok. La oss nå utstyre det med et par megetsigende bildetekster. De vil i stor grad styre hvordan bildet leses. For eksempel:

De Dødes tjern

eller

Min barndoms badetjern

Ser du hvordan bildet endrer seg?

Det er ikke så viktig å finne ut hva som sier mest, ord eller bilder. Det viktige er å finne ut hva ord er gode på og hva bilder er gode på, og så utnytte de ulike meningsressursene best mulig til å formidle noe om virkeligheten. Her følger en utdypning av bildets retorikk:

1. BEVEGER FØLELSER

Bilder har evnen til å fremstille noe på en slik måte at betrakteren får fornemmelsen av å se det med egne øyne. Det fremkaller emosjoner som ligner dem vi ville ha opplevd hvis vi selv hadde sett det samme i virkeligheten.

Bilder kan fremkalle ulike former for emosjonell identifikasjon, og dermed etos- og patosappell.

2. ILLUSTRERER

En klar retorisk verdi ved ikoniske framstillinger er at de fort og effektivt illustrerer og opplyser mottageren om både romlige/spatiale relasjoner og visuelle gestalter.

3. DOKUMENTERER

Fordi foto er “avtrykk” av virkeligheten, fungerer de indeksikalsk. Bilder kan fungere som stadfestende indeksikalske bevis og har dermed en dokumentarisk funksjon. Bildet står der som et bevis for at noe er skjedd, og hvordan det er skjedd.

I prinsippet kan man argumentere for at en betrakters tro på bildets dokumentariske troverdighet ikke kommer – eller bør komme – fra mediet selv, men fra avsenderen. Vi vet jo hvor lett det har blitt å manipulere bilder. I vårt dagligliv oppfatter vi likevel fremdeles foto og fjernsynsbilder som relativt troverdige indekser på virkeligheten.

4. PÅVIRKER HUKOMMELSEN

Ikoniske framstillinger har en særlig evne til å hjelpe hukommelsen. Bilder huskes lettere enn verbaltekst. Særlig gjelder dette hvis bildene er distinkte, oppsiktsvekkende, dynmaiske.

5. HAR RETORISK FLERTYDIGHET

Bilder er polysemiske, mer flertydige enn verbaltekster. Det skaper en spørrende holdning til meningen, noe som lar mottagerne være medskapere av det visuelle utsagnet. De er aktive og bidrar til å overbevise seg selv. Samtidig må flertydigheten være så begrenset at mottager faktisk har reell mulighet til avkoding i forhold til retors hensikt. Et godt bilde tilbyr en kontrollert frihet i tolkningen.

Polysemiens andre retoriske funksjon er at den kan tone ned eller skjule (deler av) budskapet for bestemte grupper. Bilder kan altså brukes bevisst tilslørende. Ulike grupper tolker ulikt. Man skal også være klar over at skinnenighet kan oppstå. Tenk på et symbol som flagget vårt. Flagget samler Norge. Men tenker vi på det samme?

Både verbaltekst og bildespråk kan brukes til å si noe sant, og til å lyve så det renner. Det kommer an på perspektiv, på forfatterens og fotografens vilje og evne til å formidle sannhet. Noen ganger har forfatteren og fotografen sine helt spesielle kunsteriske hensikter som gjør at de lyver og manipulerer med vilje. Andre ganger taler de usant uten å vite det, kanskje?

Jeg vil også peke på at verbalspråket er fullt av «bilder». Når jeg i overskriften skriver «bullshit», vil jeg ikke først og fremst at du som leser skal bli sittende og tenke på oksemøkk i altfor bokstavelig forstand.

I denne bloggposten kan du lese mer om sammensatte tekster.

Hvis du virkelig vil fordype deg i bilder som retorikk, har jeg en bloggpost om det også. Det er et sammendrag av kapittel 11 i Kjeldsens «Retorikk i vår tid».

Advertisements

Read Full Post »

Et bilde sier mer enn tusen ord, lyder ordtaket, Som så mange andre ordtak er det, ikke-unnskyld uttrykket, helt på trynet. Det er rett og slett galt å hevde noe slikt.

Et bilde sier noe annet enn et ord. De har det som på fagspråket kalles ulike affordanser. Ord og bilde er gode på hver sine ting. Eksempelvis er bilder gode på å si noe om rom. Ord er gode på å si noe om tid.

Hverken ord eller bilder vil noen gang kunne gjengi virkeligheten direkte. Derimot kan både ord og bilder brukes til å lyve med. Det gjøres over en lav sko. Ikke minst brukes verktøyer som Photoshop til å fordreie virkeligheten. I et blad som Shape-up vil langt over halvparten av bildene være manipulerte.

Uten at jeg tar partipolitisk stilling i dette innlegget, må jeg si at jeg har litt sans for Rød Ungdoms motkampanje der de går til angrep på Lindex’ bruk av manipulerte bilder. Når de i form av en snakkeboble legger ordene Etter at jeg begynte med Photoshop, har jeg gått masse ned i vekt på en av modellene, er det så sant som det er sagt.

Her kan du gå mer i dybden på hva visuell retorikk er.

Read Full Post »

Illustrasjonsfoto fra VGs artikkel

Illustrasjonsfoto fra VGs artikkel

 

 I våre dager er det meste tekst. Verbalspråk, det som har med ord å gjøre, så klart. Men også bilder, musikk, kroppsspråk og dans. Det går også an å føye til arkitektur og mote. Alt dette kan regnes som tekst, eller som forskjellige tegnsystemer. Ulike semiotiske systemer kan vi også kalle dem. Hver av dem har sine spesielle fordeler, eller på fagspråket, affordanser. Mens verbaltekst er god på å si noe om tid, er bilder gode på å si noe om rom, – bare for å ta ett eksempel.

 

 

Det er interessant å merke seg at forskning viser at bilder har en bedre/høyere affordans når språkjobben som skal gjøres er å formidle noe om hvor farlig det er å røyke. Mediet som brukes er emballasjen, røykpakka, som sigarettene kommer i. Hvorfor fungerer ikke verbaltekst like godt? Burde det ikke holde å fortelle med ord: «Røyking kan gi deg en lang og smertefull dødsprosess?» Det gjør ikke det. Ikke alene iallfall. Sammen med et bilde får man en totalpakke, en sammensatt tekst, også kalt multimodal tekst, som virker langt sterkere.

Kanskje den sterkeste multimodale teksten som finnes per i dag, er film. Der virker verbalspråk, lyg og levende bilder sammen i en forførerisk pakke. Dataspill er også slik. Men det er praktisk vanskelig, og litt overkill, å sende en film med hver røykepakke.

Du kan lese mer om bildets retorikk her.

Read Full Post »

Siv vaier i vinden. Begynner det å blåse sterkere nå, vil hun ligge flatt mot bakken. Carl I Hagen begynner også å bli sliten og vil legge seg ned som en skjødehund. Det røyner på for FRP. De stuper på meningsmålingene.

Imens står Erna som et fyrtårn. Hun står som en peilepåle. Hun er en stake de tøffeste gutta samles rundt.

Siv mener det er urimelig og desperat, intet mindre, av Erna å stå opp og fram som hun nå gjør. Hør, hør! Look who’s talking. Hvis dette er urimelig og desperat, hva er da alt Siv har fått seg til å si og gjøre ved tidligere anledninger. (Hvem var det som sammenlignet en norsk politikerkonkurrent med Mugabe?)

Mens Siv er blåst over ende kan hun like gjerne bite i gresset og få litt bakke-kontakt. De andre partiene vil rett og slett ikke regjere sammen med dem. Høybråten gjorde dette klart på et tidlig tidspunkt, og Krf bekrefter dette i en mail til meg i dag:

Hei
Landsmøtevedtaket vårt er helt klart på at vi ikke kommer til å gå i regjeringssamarbeid med Frp. Det står både partilederen og resten av partiet for.
Vårt alternativ er H,V, KrF-regjering.

At over 20 % av det norske folk stemmer på et uansvarlig og egoistisk parti som FRP i den tiden vi lever i, er for meg en gåte. Det som trengs nå, for å få en skakk-kjørt planet på beina igjen, er alt annet enn et parti med nesetippmentalitet, et parti som ikke kan få nok av å beskue sin egen navle.

Jeg ser en link mellom FRPs vekst og tilbakegang i folkeskikken.

Til journalisten som undres på om et bilde sier mer enn tusen ord eller ikke, kan jeg komme med denne faktaopplysningen: Det gjør det ikke. Et bilde sier bare noe annet enn tusen ord. Mer fagstoff om bilder og språk her.

Read Full Post »

En gang i tiden var Friele motstrøms. Farlig, kanskje. Nytenkende. Kontroversiell. Og modig. Hun våget å si noe som kostet.

I dag er Nina Karin Monsen motstrøms. Kontroversiell er hun til gagns.

Begge har de brukt friske, noen vil kalle dem syke, formuleringer. Ingen av dem har spart på kruttet. Dette er ikke noe som skiller dem. Begge mener de at den andre er verst, så det er også likt.

Da blir det veldig merkelig at Friele som en demonstrasjon vil gi sin pris tilbake. Sier hun ikke da at hun ikke gir andre den samme retten som henne selv, – nemlig det å gi uttrykk for en upopulær og «gal» mening?

Marianne Lystrup minner om at prisen ikke heter «Snilt ord-prisen». Ikke engang «Brubyggende ord-prisen» heter den, selv om det gjerne kan være en god pris å dele ut. Dette er faktisk Fritt Ord-prisen. Og Fritt Ord-prisen, slik jeg forstår den, er der ikke minst for å sikre at vi ikke ender opp med en ytringsfrihet innenfor grensene til det flertallet kan godta. Et flertall som Kim Friele i dag ser ut til å være en del av.

For øvrig lurer jeg på hva fotografiet av Espen Røst skal fortelle. Han har valgt å avbilde Friele i en noe spesiell posisjon.

Friele forsvares overalt. Monsen møter større motbør. Et godt forsvar for henne kan leses her. Det hadde vært spennende å få kommentarer til denne teksten.

Read Full Post »

http://www.dagbladet.no/2009/03/05/magasinet/holocaust/andre_verdenskrig/baltikum/kommunisme/5137478/

I denne reportasjen gjør Dagbladet noe så sjeldent som å advare mot sterke bilder. Så går det altså en grense et sted for hva vi tåler? Går det kanskje en grense et sted for hva som bør vises også? Man kan også spørre hvem advarselen er rettet mot. Alle lesere? Barn? Spesielt sarte sjeler?

For meg er det interessant at man så å si aldri blir advart mot sterke verbaltekster. «Vi advarer mot sterke bilder» høres greit ut, men «Vi advarer mot sterk tekst» høres litt rart ut. Hvorfor det egentlig? Hvis man klarer å ta innover seg det som faktisk står i teksten, så er den også veldig sterk.

Read Full Post »

Ett bilde kan si mer enn tusen ord.

Ett ord kan si mer enn tusen bilder.

Det smarteste er vel å innse at ord og bilde er to ulike meningsskapende resuerser med hver sin affordans. De har hver sine fortinn. De kan gjøre noe det andre systemet ikke kan gjøre. Dermed blir det veldig spennende, synes jeg, å jobbe med ord og bilde sammen.

Bilder kan lyve. Ord kan lyve. Av og til jobber bilde og ord sammen, eller imot hverandre, på en slik måte at ny innsikt skapes.

http://www.dagbladet.no/2009/01/30/sport/fotball/serie_a/inter/4620529/

Read Full Post »

Older Posts »