En norsk bank har valgt seg slagordet ”Bank fra A til Å.” I den grad det er treffende i det hele tatt, så er det seg selv banken gir et rapp over baken. En baksmell for banken kan det bli om kundene kjenner sin besøkelsestid. Nå skal lånerenta opp og sparerenta ned, hva er det som er så feiende flott med det, – for kunden? DNB tar i begge ender.
Bank fra A til Å lønner seg ikke. Med bank fra A til Å, mener de egentlig bank som sluker deg med hud og hår. Men det klinger jo ikke like godt.
Vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden, sier banken om seg selv. Nei, sier jeg. Det er ikke min erfaring. Så er jeg heller ikke ”helkunde”. Hva er jeg da? Delkunde? Lusekunde? Ukunde? Veiet og funnet for lett. A for avdanka. Å for årelatt. Banken tyner meg og suger penger ut av meg ved å være høy for lav og lav for høy. Det er ikke kundevennlighet fra A til Å. Det er kundevennlighet fra sans og samling.
Burde jeg ikke da bare gi etter og bli helkunde? Nei. Jeg vil for eksempel ikke ha forsikringene mine i en bank. Forsikringer vil jeg ha hos dem som kan det, et forsikringsselskap.
De såkalte totalpakkene som bankene nå tilbyr, er forvirrende og totalt unyttige for kunden. Det er bare et grep fra banken for å kunne sluke deg fra ende til annen. Så nå har jeg forlatt totalbanken og flyttet lånet mitt til Statens pensjonskasse. Hvorfor skulle jeg ikke det? De tilbyr en lånerente på 2.227, totalt uten betingelser, bortsett fra at jeg må være medlem. Det blir ca halvparten av hva jeg som annenrangskunde hos DNB måtte betalt for samme lån derigården.
Også sparepengene mine tjener jeg mer på å ha i en annen bank enn i gamlebanken min. De er også flyttet. Betingelsene på min gamle lønnskonto var katastrofalt dårlige. Konklusjon: Farvel gamle, avdanka, griske storbank. Nå er jeg fri og totalt uavhengig, fra A til Å.
Kjetils faglitterære blogg 