Om digital historiefortelling i nye former
Under denne headingen la Merete Morken Andersen ut en link på Skrivemasterbloggen 18. oktober. Ett av tipsene i artikkelen, var dette: Utvikle en karakter uten å ha en storyline knyttet til denne karakteren. Denne øvelsen forsøker jeg meg på her. Det kan vel være tilløp til storyline, eller plot, i det jeg skriver, men først og fremst er det karaterskildring. Karakterene er inspirert av besøk klassen i Forleggerig og formidling gjorde hos diverse forlag i Oslo.
—
Herr Smånervøs
Gnir hender. Flakker med blikket. Hva ser han overalt, mon tro? Ideer? Spøkelser? Tilværelsens uutholdelige letthet? Eller er det mer det han ikke ser på, nemlig oss, som er interessant?
Herr Snurrig
Kommer for sent. Entrer rommet med en urytmisk rytme, lett dissende, lett nissende. Blikket er blandet, grådighet og nysgjerrighet, velvilje og vanilje, tommelomskhet og våkenhet, – alt dette lyser ut av øynene på ham. Tror jeg. Iallfall lyser øynene hans. Først har han ingenting han skulle ha sagt. Så kommer det mye. Det meste er oppmuntrende. På en snurrig måte liker jeg Herr Snurrig, eller utrygge Trygve som han også kalles. Solid as a rock, – men plutselig kan kampesteinen begynne å rulle.
Herr Pompøs
Ved første øyekast ser han ut som en Ivo Caprino-figur. Så åpner han munnen. Tonefallet, åndedraget, munnhellet, – alt avslører at han står så langt fra en Caprino-fortelling man kan komme. Og det er langt. Han besitter en nasal arroganse i måten å prate på. Ord kommer ut. Oppstyltede. Prangende. Mektige. Litt for mektig. Du kjenner følelsen: Mer kake? Nei takk du, den kaka var litt i mektigste laget for meg. En smule bombastisk. Armene i kors.
Fru Grundig
Forberedt. Gjennomtenkt. Hardtarbeidende. Samvittighetsfull. Flink. Ambisiøs. Forberedt. Gjennomtenkt. Hardtarbeidende. Samvittighetsfull. Flink. Ambisiøs. Humor? Jo, hun har det også, tror jeg, selv om den ikke er prikklik min.
Fru Hjertegod
Det er skummelt å kalle folk for noe slikt. Det kan få dem til å virke ufarlige. Eller ufaglige. Fru Hjertegod mangler verken farlighet eller faglighet. Hun hadde dette, i vel så stort monn som de andre forleggerne. Men så hadde hun denne hjertegodheten i tillegg. Hun forsto hvem hun snakket til. Hun kunne gi en fersking en oppmuntring og samtidig være kritisk. Det går nemlig an. Hun viste interesse for andre enn seg og sitt og Mammon og markedet. Godt gjort. Hjertegodt.
Herr Isvann I Blodet
Én ting er å helle isvann i blodet på noen av og til. En annen ting er det å like å helle isvann i blodet på alle rundt seg. Det kan man fort bli styggkritisk av. Det å helle bøttevis med isvann i andres blod, har gått Herr Isvann i blodet. Det har gått til hodet på ham. Der knirker og knaker det i skruis og drivis. Der klores og krafses det. Hundeglefs og katzenjammer slynges mellom nevritter og dendritter. Det er en synapseflod av avvisning som foregår. ”Du, det prosjektet ditt skjønte jeg ikke noe av”, lirer Isvann ut av seg. Bang! Nå er det liksom meninga at alt skal gå si stykker inni meg? Besserwisseren, Viktigpetteren, Bror Duktig har dunket spikeren i kista. Max Makt har talt og maltraktert. Er han alltid sånn? Eller er han bare litt ekstra oppblåst i dag? Hva med å prøve å stikke hull på ballongen?
Herr Masterstudent
«Det var rart. Forstår du ikke prosjektet mitt? Du er den eneste som ikke har forstått det. Kanskje du bare er litt trøtt?” Om Isvann ikke var våken før, så ble han det nå. Joda, han forsto jo egentlig prosjektet, sa han, det var bare det at han ikke trodde på det, viste det seg. Men lignet prosjektet til Herr Masterstudent på noe annet? ”Ja”, sa Herr Masterstudent. ”For eksempel ’Naturlig vis’ som akkurat har kommet ut på KOM forlag”. Isvann hadde nørt om den, ja. Det var en bok han ikke likte så godt. Greit. Ikke noe vits i å dele mer med denne radbrekkeren. Ved nærmere ettersyn viste det seg at forlaget han leder på nettstedet sitt skryter av å gi forfatterne motstand. Verken vi eller konsulentene våre er tilbakeholdne med å komme med kritiske kommentarer, enten det går på motiv eller tema, eller litterær eller språklig utforming. De fleste setter heldigvis pris på et forlag som gir litt motstand. Alle forlag gir motstand. Det vet man jo, og slik skal det være, men å prale med det på denne måten? Hva skal for eksempel ordet ”heldigvis” bety i denne sammenhengen?
Heldigvis lar man seg ikke knekke av den slags maktarroganse. Det var flere Herr og Fru Masterstudenter som fikk stemplet prosjektene sine som ”uselgelige”. Nei. Det kan ikke Isvann vite etter en så kjapp presentasjon av dem. Nei.
Så Herr Masterstudent går trøstig inn i bingen og prøver å få sving på tingen igjen. Tingen er å skrive, skrive, skrive, trene, trene, trene, og ha klokkertro på at man har satt i gang et levedyktig prosjekt. Selvsagt bør man lytte til råd fra andre. Råd, men ikke illdåd.
—
For ordens skyld, dette er flate karakterer. Det er papp-figurer jeg har skapt her. De ulike forleggerne og deres vurderingskompetanser, er selvsagt langt mer komplekse enn det som her framkommer. Jeg har dømt dem og skapt dem i mitt bilde, på svært tynt grunnlag. Jeg vil ikke, sånn helt direkte, si hvorfor jeg har gjort det, men det skulle være mulig for leseren å gjøre en kvalifisert gjetting.
This page has the following sub pages.
Kjetils faglitterære blogg 
Legg igjen en kommentar