43,7 millioner flyktninger finnes i verden, ifølge tall fra Flyktningehjelpen.
I 2010 kom det omlag 10 000 asylsøkere til Norge. De tre største gruppene var fra Eritrea, Etiopia og Somalia. Deretter følger Nigeria, Sudan og Algerie.
Forbausende mange går fortsatt rundt med holdninger som «Norge for nordmenn», «det er skummelt å blande raser» og den slags. Slik jeg ser det lever disse menneskene i en annen tid. Det er en slags virkelighetsfornekting og øsnketenkning. De ønsker seg en rasesegregert verden. Et inhumant ønske, spør du meg. Dessuten er det totalt virkelighetsfjernt. Verden av i dag er multikulturell enten man liker det eller ikke. Heldigvis, sier nå jeg. Av med nisselua!
Til folk som er litt for opptatt av rase, kan boken Rasenes oppfinnelse anbefales. Den er rasende god!
Går det egentlig an å si at noe er typisk norsk? Kanskje. Kanskje det er typisk norsk å spise pizza eller taco på lørdagskvelden..? La meg da spørre: Hvem, om ikke innvandrerne, er det som har gitt oss pizza og taco? En annen ting er det at nordmenn har det med å gasse seg litt for mye med alskens gode matretter. To av tre nordmenn er nå overvektige. Kan det være at vi ser et bilde av en overmett, selvgod og sneversynt nasjon? Er det typisk norsk å forspise seg?
FN har regnet ut at hvis alle verdens mennesker skulle ha et like høyt forbruk som en gjennomsnittlig nordmann, ville vi trengt 5,8 jordkloder. Har vi det? Lever vi da på en rettferdig og bærekraftig måte i Norge? Er kanskje ikke alle mennesker likeverdige, hvilket også betyr at klodens verdier skal deles likt?
Nordmenn er overbeskyttet. Vi setter ikke nok pris på den friheten og tryggheten vi lever under. Dermed vil vi heller ikke i stor nok grad hjelpe dem som ikke har det så godt. Skulle noen fra andre land driste seg til å komme hit, kaller vi dem for «lykkejegere». Med den slags merkelappklistring er det mange som vil avskrive, ja, nettopp det, sine medmennesker. Men stopp! Et ørlite sekund… Hvem er de egentlige lykkejegerne? Hvem er det som lever med et overforbruk kloden ikke tåler i lengden?
Tipp hvilken nasjonalitet denne nesa har
Lekse: Finn ut litt om hvordan land som Etiopia, Eritrea og Sudan fungerer for tiden. Deretter blir spørsmålet: Er det ikke en medmenneskelig plikt å hjelpe disse medmenneskene, selv om det koster? Nei, sier mange. De ødelegger kulturen vår. Ja, de ødelegger nesetippkulturen vår.
Det er ellers ikke vanskelig å påvise at det helt siden Norge ble en nasjon har pågått utstrakt kulturutveksling med andre nasjoner og kulturer. Hva som er typisk norsk endrer seg hele tiden. Selv liker jeg, og er flink til, å gå på ski, kjøre på ski og hoppe på ski. Gjør det meg til mer norsk enn de som står på snowboard? Eller dem som helst sitter rolig i sofaen sin og ser amerikanske serier? Er jeg mer norsk fordi jeg kan skrive norsk, noe mange selverklærte tilhengere av «norsk kultur» er dårlig til? (Mange av disse folka som påstår at de er så glad i Norge skriver «norge» med liten «n». Hm!)
Og du, skisportens vugge har lite i Morgedal å gjøre. Det var samene som lærte nordmenn å stå på ski, også som sport å betrakte.
Nasjonalitet vil komme til å bety mindre i framtiden. Det går an å mislike det, men slik er det. Medmenneskelighet vil alltid komme til å bety mest.
Jeg ber om hjelp til å gi slike storrasister motbør. Fortell dem at du er uenig. Å påstå at det er et landssvik å oppfylle de forpliktelser Flyktningekonvesjonen pålegger oss, er mer enn drøyt. Det burde kvalifisere til å bli dømt av den norske lov, mener jeg.
Et av de største problemene med FRP er at de har en lei tendens til å operere med stigmatiserende gruppetenking, framfor å betrakte folk som det de først og fremst er, – individer. De har også til det groteskt kjedsommelige vist at de sliter med metaforene. Gang på gang går det i ball for dem. Den siste apestreken kommer fra Odd Beston.
Beston framstiller seg som en sterk tilhenger av den norske kulturen. Det hadde vært sååååååååå fint om sånne norskinger da kunne lære seg å skrive norsk. Språk og kultur henger nøye sammen.
Bare for å ta noe:
Det heter «verst», ikke «værst».
Det heter «helikopter», ikke «helekopter».
«Helikopter» heter det fordi dette greske (!) ordet opprinnelig var satt sammen av «helix» som betyr «spiral» og «pteron» som betyr «vinge». Men det er vel for mye forlangt av Beston å be ham å undersøke grundig før han uttaler seg…
Beston skriver det han hører. Han følger ikke reglene. Hvis han lever hele livet sitt på den måten, vil han alltid bare komme til å skrape i overflaten. Han vil aldri komme til bunns i ting. Han vil aldri se sakers kompleksitet. Han vil aldri forstå dybden i noe som helst.
Det er ikke uproblematisk å ta imot flyktninger og asylsøkere. Men isteden for å avvise hele problemstillingen, må vi jobbe sammen for å finne de gode løsningene.
Den som ikke har vært i en flyktningeleir, vet kanskje ikke helt hva han prater om? Den som ikke klarer å leve seg inn i hvordan det er å leve under krigens terror, fattigdommens svøpe, mangel på muligheter, mangel på helsevesen, mangel på grunnleggende rettigheter, bør kanskje ikke uttale seg så sterkt? Den som kun har sett sin egen nesetipp under nisselua, har mye å lære.
Det fine med læring er at det aldri er for sent!
Kjetils faglitterære blogg 