Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april, 2009

Det har blitt lagt ut en lenke til min blogg fra bloggen Fulle Mugger. Det er Ammehjelpens blogg. Det er saftig! Det er supert! Det er sabla bra! Der framstilles jeg som en støttende og kunnskapsrik far. Det gjør meg glad! Det er på bakgrunn av min tekst Lille Leo blir født at de har funnet fram til meg.

Reklamer

Read Full Post »

I en artikkel jeg leste i dag, støtte jeg på ordet «durkdreven». «Durkdreven reporter» sto det. Og jeg tenkte: Hvordan blir man durkdreven? For man kan vel ikke være født durkdreven? Allerede som barn var han en liten durk..?

Nei, skal du bli durkdreven må du gjøre mye av en ting. Og jeg spør: Kan man drive durk som man driver dank? Dilbert drev dank dagen gjennom, mens Dag drev durk..?

Er det positivt å være durkdreven? Durk rimer både på nurk og skurk.

Bokmålsordboka forklarer det slik: durk|dreven (etter lty, ty. ‘gjennomdreven, gjennomøvd’) utspekulert, lur; dreven en d- kjeltring

Det ser jo ikke så bra ut. En gjennomøvd reporter. En reporter som har øvd og øvd. Og øvelse gjør mester. Men øver man for mye kan man kanskje bli for god, lur og dreven, dreven som reven, – en skikkelig lurendreier. Ja, man blir gjennomøvd og gjennomflink, men samtidig utspekulert og kjeltringaktig? En finurlig kombinasjon, må jeg si.

Read Full Post »

1949: 196 861 hester

1959: 115 798 hester

1969: Ca 16 000 hester

2009: Ca 60 000 hester

Disse tallene taler. De forteller sitt om norsk historie.

For å få mer kjøtt på beina, – gå til Hesten i vår tid av Hans Kolbein Dahle og les innledningskapittelet.

Read Full Post »

Mennesket er en art. Sneglen er en art. Verden arter seg nok temmelig ulikt for mennesker og snegler. Riktignok kjenner jeg enkelte menneskeindivider som kan mistenkes for å ha mye sneglestoff i seg, men det er ikke poenget.

Mennesker, snegler og et utall andre arter knyttes sammen ved at vi lever på samme klode, i samme system, i det vi også kan kalle «miljø».

Det oversiviliserte bymennesket kan se ut til å være i ferd med å miste naturkontakten. Dermed også kontakten med seg selv, vil jeg hevde.

Artskunnskap er viktig. Du kan lære mer ved å lese «Artenes påminnelse«, en tekst jeg har skrevet på studiet Master i faglitterær skriving.

Read Full Post »

Jeg har vært på foredrag med Henrik Syse. Han tok opp temaet «dyder og laster». I og med at dyder og laster er noe vi alle har, kan det kanskje ha interesse å sette seg inn i dette «referatet».

Read Full Post »

En gang i tiden var Friele motstrøms. Farlig, kanskje. Nytenkende. Kontroversiell. Og modig. Hun våget å si noe som kostet.

I dag er Nina Karin Monsen motstrøms. Kontroversiell er hun til gagns.

Begge har de brukt friske, noen vil kalle dem syke, formuleringer. Ingen av dem har spart på kruttet. Dette er ikke noe som skiller dem. Begge mener de at den andre er verst, så det er også likt.

Da blir det veldig merkelig at Friele som en demonstrasjon vil gi sin pris tilbake. Sier hun ikke da at hun ikke gir andre den samme retten som henne selv, – nemlig det å gi uttrykk for en upopulær og «gal» mening?

Marianne Lystrup minner om at prisen ikke heter «Snilt ord-prisen». Ikke engang «Brubyggende ord-prisen» heter den, selv om det gjerne kan være en god pris å dele ut. Dette er faktisk Fritt Ord-prisen. Og Fritt Ord-prisen, slik jeg forstår den, er der ikke minst for å sikre at vi ikke ender opp med en ytringsfrihet innenfor grensene til det flertallet kan godta. Et flertall som Kim Friele i dag ser ut til å være en del av.

For øvrig lurer jeg på hva fotografiet av Espen Røst skal fortelle. Han har valgt å avbilde Friele i en noe spesiell posisjon.

Friele forsvares overalt. Monsen møter større motbør. Et godt forsvar for henne kan leses her. Det hadde vært spennende å få kommentarer til denne teksten.

Read Full Post »

Dagbladet melder at Cupido gir ut en jubileumsbok med erotiske noveller. Redaktøren har lest 14 000 slike noveller. Det skulle bli 38 noveller hver dag, julaften så vel som sankthansaften, gjennom et helt år det. På spørsmål om hva som er en god erotisk tekst, svarer han at ekthet og identifikasjon er viktige stikkord. Dessuten blir ordet pirrende stående som et sentralt ord. ( Bør ikke all litteratur på sett og vis være pirrende?) For mange beskrivelser av været og geografien kan visstnok virke avsporende.

Det er vanskelig å skrive godt om erotikk. Det litterære tidsskriftet Literary review har tatt konsekvensen av dette og deler årlig ut prisen for dårligste sex-skildring. I 2008 vant Rachel Johnson  prisen for romanen «Shire Hell», og hennes noe overdrevne bruk av dyremetaforer. Hun sammenligner for eksempel en manns lette berøringer med  «en møll fanget på innsiden av en lampeskjerm». Tungen hans blir sammenligna med en «en katt som lepjer i seg en skål med fløte for ikke å gå glipp av en eneste dråpe».

Nettavisen kan fortelle at i romanen «Bunker 13» beskriver Bahai hvordan kvinnen «haster mot klimaks som en Bugatti, mens du helst ville hatt henne som en folkevogn». Avsnittet er ifølge juryen mest egnet til å opphisse de autofile. Eller hva med denne fra P. Coelhos «Elleve minutter» der en orgasmerik kvinne sier: «Jeg var jorden, fjellene, tigrene, elvene som fløt ut i innsjøene, innsjøene som ble til havet.»

I 2006 var to av bøkene som var nominert til dårligste sexskildring også med på lista til New York Times over de 100 beste engelskspråklige bøkene det året. Mange store og viktige forfattere har tydeligvis også problemer med å finne de dekkende og gode sexskildringene.

Read Full Post »

Older Posts »