Meningsløst på Facebook
Av Ingebrigt Steen Jensen, publisert i avisen Vårt Land
Facebook er meningsløshetenes mekka. Et sted for formålsløs kludring av innfall og uvesentligheter. Og fullt av venner du ikke vet hvem er.
Joda, jeg er på Facebook. Eller Face som det heter blant folk som må spare tid. Eller Fjes for dem som liker fornorsking. Profilen min ble laget av datter Thea, som synes at vi to kan ha kontakt der siden hun er i Edinburgh, og det er jo hyggelig og nyttig. Men resten?
Nå har jeg 425 venner på Face. Jeg sier ja til alle som vil bli venn, enten jeg kjenner dem eller ikke. Ingen grunn til å avslå et vennskap, tenker jeg. Sikkert ispedd en redsel for å virke overlegen. Dessuten kan jo «vennskap» kanskje føre til at en eller flere blir Stabæksupporter, og det er vel verdt litt møye.
Men hva foregår på Facebook? Hvilke diskusjoner utspiller seg, hvilke folkebevegelser skapes, hvordan utøves makten og hvilke geniale grep fører til enorme salgs- og markedsføringssuksesser? Når man ser omtalene av Facebook, får man inntrykk av at den som ikke brukes Facebook i profesjonelt øyemed er en sinke og går glipp av eventyrlige muligheter. At det virale sprer seg med rekordfart. At du kan glemme aviser, TV-programmer og bøker, siden det er på Facebook du når ut og trendene skapes.
Bullshit.
På Facebook skjer det absolutt ingen ting, bortsett fra at folk som har for lite å gjøre, meddeler seg i tide og utide til folk de stort sett ikke kjenner, om ting som er fullstendig uten interesse for noen.
Her er noen høydepunkter fra min Facebookside kl 13.50 den 10. mai 2010.
Rønnaug (som jeg ikke aner hvem er) har sjekket ett eller annet nettsted og funnet ut at hun i løpet av året skal få kjæreste. Meldingen er illustrert med røde hjerter.
Gunnar (også ukjent for meg) skal på foreldremøte med korpset.
Jo Inge (hvem er det?) skal ut å klippe plenen.
Erik har FRIIIII!!! (tenk det, og endatil på en søndag).
Geir skal ta av piggdekkene.
Morten har felt et tre som falt inn i naboens hage. Eli har sjekket på værmeldingen for 17. mai. Karianne ser på TV. Og hele familien til Heidi sov til kl ni i går morges.
Jovisst, det er på Facebook virkeligheten revolusjoneres. Det er her fantastiske grupper av mennesker finner sammen med kraft til å forandre verden.
Bare èn ting er enda mer forbløffende enn hva folk har behov for å fortelle omverdenen, og det er hva omverdenen har behov for å kommentere. For hver eneste meningsløse melding på Facebook, ledsages av et haleheng av såkalte COMMENTS eller av folk som LIKES THIS. 5 mennesker har kommentert det faktum at Eli har sett på værmeldingen. 12 people likes at Morten har felt ett tre. Åtte personer har skrevet tilbake til Elin som kan fortelle at det har snødd på Løten.
Folk har for lite å gjøre. Hvorfor leser de ikke en bok i stedet? Går en tur? Eller klipper en busk – helst uten å fortelle resten av verden at de har gjort det? Hva har skjedd med folk når de kan bruke en søndag på å kommentere at en person de ikke kjenner skal klippe plenen?
Vår kollektive intelligens kommer til å ta et svalestup hvis dette fortsetter. Brutto nasjonalproduktet vil gå ned. Respekten for folkesjela vil havarere. Det er verre enn minneboka jentene hadde i 4. klasse på folkeskolen. «Tre ord på hue, hilsen Onkel Skrue» med barnslige bokstaver var storslagen kommunikasjon sammenlignet med Facebook-prosaen voksne mennesker lirer av seg i dag.
Og heller ikke som markedsføringskanal er Faebook til å miste pusten av. På min side står det èn annonse, om at jeg kan kjøpe en Original One Piece Jump In, som så vidt jeg forstår er en babybody i stor størrelse.
Viral kommunikasjon? Sosiale medier? Nettrevolusjon? Nonsens. Det er dèt det er. Nonsens. Bortsett fra at jeg fikk 99 hilsener fra folk som gratulerte meg med dagen den 9. mai. Men det klarte de å gjøre også før Facebook ble oppfunnet.
[…] 1. Steen Jensens kommentar. […]
[…] 1. Steen Jensens kommentar i Vårt Land […]