Askeladden og Johnson Sirleaf
Jeg har nylig vært i Liberia. Som eneste norske journalist fikk jeg følge tre norske stortingsrepresentanter på deres studietur til dette ekstra-ordinære landet. Jeg har allerede laget mye stoff fra turen. I Vestfold Blad har jeg publisert artikkelen Fra Vestfold til Liberia.
Hovedstikkordene for studieturen: Helse og skole.
Under en mottagelse i utenriksdepartementet, fikk jeg hilse på president Ellen Johnson Sirleaf.
Først ble jeg to ganger holdt tilbake av livvaktene hennes. Men siden det bor ikke så rent lite Askeladd i meg, bestemte jeg meg for å prøve en tredje gang. Nå allierte jeg meg med en stedlig representant for UNICEF som jeg hadde blitt kjent med. Isabel het hun. Isabel kjente presidenten godt. Hun fortalte presidenten at jeg er en dedikert lærer som burde få hilse på henne. Presidenten vinket da på meg, og jeg kunne slite meg løs fra den grobianaktige livvakten som hadde tatt tak i nakke-kraven min.
Til presidenten sa jeg at jeg hadde sans for tankene hennes om å bygge egne internatskoler for jenter, slik at de kan være trygge mens de utdanner seg. Liberia er nemlig et land hvor kjønnsrelatert vold er uhyre utbredt. Dette er en vond arv og tradisjon som Liberia bærer med seg, ikke minst fra den langvarige borgerkrigen som utspilte seg på 90-tallet.
Det raser et kappløp i Liberia nå. Noen av deltagerne heter heter Håp, Desperasjon, Etnisitet og Gjeld.Med nyinnsettelsen av Johnson Sirleaf har Håp fått et lite forsprang. For at Håp skal vinne, må alle gode krefter stå sammen.
Du kan gi din støtte gjennom for eksempel UNICEF eller Flyktningehjelpen. Tenk på at kronene du gir kan være med å gjøre livet bedre for jenter og kvinner som er trakassert på det voldsomste.
Kjetils faglitterære blogg 