Siv Jensen har sovet i timen

Hvor var Siv Jensen den gangen de hadde om prinsipper? Eller rettslære og lovgivning? Eller rettferdighet? For dette er vel obligatoriske ingredienser i Politikerskolen? Kan hun ha sovet i timen?

Det er et adskillig verre sted å sove enn utendørs. Jeg har mange ganger sovet utendørs, til stor vederkvegelse for meg selv, og til null sjenanse for andre. Det er ikke ofte jeg bruker ordet idiotisk, men nettopp idiotisk er det at dette skulle bli forbudt. FRP støtter et lovforslag om at det skal bli forbudt å sove utendørs. Men om det skal være forbudt for noen, må det være forbudt for alle. Likhet for loven er et svært svært svært grunnleggende prinsipp. Advokat Bengt Waldow får dette fram på en poetisk, men samtidig klinkende klar måte i sin kronikk hos NRK Ytring.

Tilsvarende upoetisk og umusikalsk, men like klinkende klart får Siv Jensen fram sine enorme kunnskapshull i elementært politikerpensum. Hun prøver ikke engang å legge skjul på at denne loven er myntet på «de andre».

Jeg sakser følgende fra en NTB-melding hvor Siv Jensen med brask og bram tramper i uvitenhetens, eller var det ufinhetens, klavér:

Frp-lederen mener soveforbudet først og fremst må gjelde utenlandske tiggere, og hun ser ikke noe diskriminerende ved det.

– Dette forslaget handler om utenlandske tiggere, ikke rusmisbrukere eller andre grupper, sier hun.

– Vi ser dem jo alle sammen. Noen er veldig aggressive, og jeg opplever det som ubehagelig. Forsøplingen og stanken av byrommet i fjor sommer vitner om en total mangel på respekt for samfunnet man har kommet til. At vi ønsker å rydde opp i det skulle bare mangle, sier Jensen

Det er så jeg ikke tror hva jeg ser! Jeg gnir meg i øynene og prøver å lese igjen. Fortsatt er det dette spørsmålet som runger i hjernen min: Hvor dum, eller skal jeg heller si ufin, går det an å bli?

Dette lovforslaget skal altså, sier hun, helt eksplisitt, bare gjelde visse mennesker. Det skal kanskje bare gjelde folk med en viss etnisitet også..? Jeg får lyst til å stoppe nå før jeg kommer inn i altfor stygge tankebaner, men det kommer mer fra Jensen. Hun påstår at vi alle har sett «dem» og hvor aggressive «de» er! Snakk for deg selv, Jensen! Inkludér iallfall ikke meg, selv om jeg er så etnisk norsk som det vel omtrent er mulig å bli.

Jeg har snakket mye med tiggere, både utenlandske og norske, og aldri opplevd noen form for aggressivitet. Derimot har jeg opplevd mang en aggressiv telefonselger og noen veldig pågående selgere av telefonabonnemt på gata. Hvis dere absolutt må komme opp med et nytt forbud, så sett heller inn innsatsen her!

Jensen snakker om respekt, ja, sogar «total respekt». Jeg tror det er både ett og to aspekt ved respekt hun ikke kjenner til.

Forslaget mitt til Jensen er at hun begynner tenke litt mindre i «de» og «oss». Det er mer fruktabart å tenke i «meg» og «deg». Dessuten må hun ta opp igjen noen grunnleggende politikerfag. Så kan hun komme tilbake og snakke om respekt med større troverdighet.

Reklame

Read Full Post »

Hva bør man gi en tigger?

En tigger i Oslo. Foto: Jon Arne Foss (Flickr)

Noen gir en tier. Noen nøyer seg med et smil. Noen gir dem all sin distanserte forakt. Noen spytter. Mange er ute med sterke beskyldninger. Særlig er det dette med ”organisert kriminalitet” som repeteres og repeteres. Men hvor er bevisene? Politiet kan mistenke meg for hva de vil, men så lenge jeg ikke er dømt er jeg heller ikke skyldig. Slik fungerer en rettsstat. Det gjelder for alle individer, og alle grupper. De stygge beskyldningene bør snart opphøre og byttes ut med bevis og fellende dommer. Eller hvorfor ikke litt anstendighet og medmenneskelighet?

Mye av debatten styres av sviktende dokumentasjon. Mange kommer med lettvinte påstander og synsinger. Mange har veldig sterke meninger om noe de egentlig vet lite om. Det er vondt å lese hvor forutinntatt og fordømmende mange er. Slike menneskefiendtlige utsagn florerer i nettavisenes kommentarfelt. Det er ille nok. Enda verre er det at lettvinthetene også har sin plass blant politi og politikere. De som ønsker et forbud og som begrunner dette med kriminalitet eller menneskehandel, gjør dette på sviktende grunnlag, skriver Kirkens Bymisjon i Dagsavisen.

Kirkens Bymisjon sier at deres erfaring er at de sterkeste drivkreftene bak tigging er fattigdom, diskriminering og mangel på muligheter i hjemlandet. Hva med menneskehandel og kriminalitet? Det forekommer kanskje også, men det er altså ikke det som er hovedsaken. Ingen har kunnet dokumentere eller påvise at omfanget av dette er stort.

Her får Kirkens Bymisjon støtte av Frelsesarmeen og av forskere. Det er kort sagt konklusjonen til alle som har tatt seg bryet med å bry seg om tiggerne. Det er konklusjonen til alle som har tatt seg bryet med å snakke med dem, og ikke bare om dem. Det er konklusjonen til reportasjeteam som har drevet research.

I dette blogginnlegget kan du møte en tigger. Prøv å møt henne med åpenhet og ikke forutinntatt forakt.

Er du blant dem som mener mye og vet lite? Slutt! Det får store konsekvenser for andre menneskers liv.

En av de fremste forskerne på tiggere fra Romania heter Ada Ingrid Engebrigtsen. Hun har studert dette i mer enn ti år. Blant annet har hun bodd et år i Romania med romanigrupper i landsbyer i Romania. Hun har virkelig satt seg inn i det. Hun har peiling. Hun vet ting. Hva sier så hun?

– Tiggerne er ikke kriminelle.
– Ingen som forsker på slike ting har funnet noen forbindelse mellom tigging og kriminelle bakmenn.
– Tiggerne er ikke trafikkerte ofre, de er heller ikke skurker fra mafiabander. Slike påstander er hentet ut av det blå.

Likevel vil altså et seriøst parti som Høyre, nettopp med begrunnelse i kriminelle bakmenn, forby tigging. Det er intet mindre enn useriøst. Mon tro om ikke Høyre opererer med en (dårlig) skjult agenda her?

Organisert virksomhet er ikke nødvendigvis kriminelt organisert. Det kan se ut som mange glemmer å få med seg en såpass viktig nyanse. De fleste kulturer er mer kollektive enn vår. Det tror jeg er bra. Hvis alle mennesker i hele verden var like selvsentrerte som vi er hos oss, sto ikke verden til påske. Et tett bygdesamfunn i Romania er organisert. Eller, vi kan like gjerne si at innbyggerne samarbeider tettere enn vi gjør hos oss. Kanskje forstår ikke vi som lever i en veldig annerledes kultur alltid alle mekanismene? Kanskje er vi av og til for raske med å stemple alt mulig som “organisert”?

Jeg bor og lever i Sandefjord by. Sandefjord er nok ikke veldig annerledes enn andre byer og plasser i Norge og får stå som symbol på det typiske norske sted. De fleste her er mot tiggerne, og det helt uten at de noen gang har snakket ordentlig med dem. Heldigvis finnes det unntak. Journalist Anders Mehlum Hasle i Sandefjord Blad skal ha takk for at han har tatt seg bryet med å snakke med en tigger. Alle som snakker med tiggere skal ha takk. Det gir innsikt, en innsikt ordføreren i Sandefjord og mange andre ser ut til å mangle.

Ved å snakke med en tigger, er det lettere å oppdage at man har med et helt menneske å gjøre. Ingen er bare ”tigger”, ”ordfører” eller ”journalist”. Alle sammen har en livshistorie. Tiggeren er også mor, med ansvaret for sju barn. Tiggeren er også medmenneske i nød, som ikke ser noe annen mulighet enn å tigge for å redde sin familie. Det er i det hele tatt svært reduserende å klistre merkelappen ”tigger” på et medmenneske og nøye seg med det.

I Romania er det mange som ikke har noen muligheter. DET FINNES INGEN MULIGHETER. Så ille er det. Den gjennomsnittlige og fryktelig bortskjemte nordmannen vet altfor lite om hvor vanskelig det er. Ikke har han orket å sette seg inn i det heller. Men sterke meninger om “organiserte bander”, det har han!

Så også med ordføreren. Bjørn Ole Gleditsch, som ifølge skattelistene for 2009 hadde en årsinntekt på 2 339 007 kroner, vil ikke ha tiggere. Han sier til Sandefjords Blad at han «tror» tiggingen kan være et ledd i økonomisk kriminalitet og svarte penger. Det er bare å håpe at ordføreren ikke er like slumsete i andre viktige saker han har befatning med.

Hva hvis jeg «tror» at ordføreren er et ledd i økonomisk kriminalitet og at han har noen svarte penger på samvittigheten? Må han slutte som ordfører da, eller må jeg dokumentere at det jeg «tror» er riktig først?

9 av 10 sandefjordinger støtter Gleditsch. Jeg er nummer ti. Jeg sier: Gleditsch aner ikke hva han prater om. Han lever et for fett liv til å kunne ha noen verdifull mening. Og til ni av ti sandefjordinger sier jeg: Skam dere! Kom dere på studietur til Romania så fort som råd.

Eller lytt i det minste til ordene fra Kari Gran og Johannes Heggland i Kirkens Bymisjon:

”Det gjør vondt å måtte forholde seg til gammeldags fattigdom på nært hold hver gang en går gjennom byen. Heldigvis er det ubehagelig. Når Europas kontraster kommer til syne i min hverdag, vist fram på gata i et tomt pappkrus, bør ikke jeg forbli uberørt. Problemet er ikke at det er ubehagelig å møte fattigdommen. Problemet er dersom det ikke er ubehagelig. Europa har sterkere kontraster enn vi liker å tenke på. Dette er et formidabelt problem for dem som lever i nød og fattigdom.

For oss som kjenner ubehaget ved å se, er det et mindre problem. Vi håper dette ubehaget kan brukes til engasjement for inkludering, utjevning og bedre rettigheter. Dessverre tror vi at et forbud mot tigging vil virke i motsatt retning. Politikere og myndigheter bør konsentrere seg om å stoppe kriminelle handlinger med gjeldende lovverk, ikke lage nye lover som hindrer kreativ inntektsaktivitet blant mennesker i nød.”

Det finnes medmennesker som tigger. Det er en ussel stilling. Livet har gitt disse medmenneskene en voldsom slagside. Jeg gir dem min støtte. I skrift, og i cash. Jeg gir heller en gang for mye enn en gang for lite.

Read Full Post »

Kjetil dypt uenig med ordføreren om tigging

Igår hadde jeg et innlegg på trykk i Sandefjords blad. Det handler om at tiggere faktisk er noe mer enn tiggere, – de er hele mennesker. Dette mener jeg ordføreren vår ikke forstår dybden av. Dessuten ber jeg, litt spissformulert, 9 av 10 sandefjordinger om å skamme seg.

Read Full Post »

En tigger i Sandefjord

Dalin Smela kom ikke til Sandefjord for å leve, men for å overleve. Hun er pinsevenn. Hun har sju barn hjemme i landsbyen. De er alene hjemme i den flomrammede landsbyen. Det eldste barnet på 14 passer de yngste. Den aller yngste er syk og burde vært på sykehus. Moren lengter sårt etter dem. Samtidig er det for deres skyld at hun reiste til Norge for å tigge. Hun ønsker å bygge et hus til dem.

Hjemme i Romania har hun ingen muligheter. Så ille er det. Den gjennomsnittlige og fryktelig bortskjemte nordmannen vet altfor lite om hvor vanskelig det er. Ikke har han orket å sette seg inn i det heller. Men sterke meninger om “organiserte bander” det har han!

Dalin Smela er så langt fra noen kriminelt organisert bande som tenkes kan. Hun er en ganske typisk tigger fra et lutfattig og skakk-kjørt land. Hun gjør alt hva hun kan for familien sin. Dette innbefatter å benytte seg av den retten hun har til å reise til Norge.

Her bor hun i en teltleir. Hun sparer til hus. Det går trått. Ofte ligger fortjenesten på 10 kroner i timen. Skikkelig hardkokt og lønnsom organisert virksomhet! Akkurat nok til å kjøpe en boks hermetiske bønner.

– Jeg har ikke akkurat kommet til Sandefjord av hjertets lyst sier hun. Jeg ville heller vært hjemme hos barna mine.

Folk, altså nordmenn, spytter på henne og skjeller henne ut. Ikke sjelden finner folk det for godt å sparke til koppen hennes.

Ordfører Bjørn Ole Gleditsch, med en årsinntekt på 2 879 517 kroner, vil ikke ha henne her. 9 av 10 sandefjordinger støtter Gleditsch.

Jeg er nummer ti. Jeg sier: Gleditsch aner ikke hva han prater om. Han lever et for fett liv til å kunne ha noen verdifull mening. Og til ni av ti sandefjordinger sier jeg: Skam dere! Kom dere på studietur til Romania så fort som råd hele hurven.

Siden det finnes medmennesker som Dalin Smela, siden det finnes mange som henne, gir jeg dem min støtte. I skrift, og i cash. Jeg gir heller en gang for mye enn en gang for lite.

I tillegg betaler jeg min skatt med glede. At du betaler skatt til statskassa er flott. Da kan vi ta vare på alkoholskadde og sigarettforpestede landsmenn. Men det er ikke nok til å hjelpe dem som uforskyldt lider enda verre. Det er DER moralen kommer inn.

Hvis du synes “moral” høres plagsomt og strengt ut, så kan du bare bytte det ut med medmenneskelighet og empati.

Kilder:

Anders Mehlum Hasles artikkel i Sandefjords Blad, 2. juni 2010.

Eivind Slettemeås’ debattinnleggi Dagbladet, 31. mai 2010

Egne meninger, refleksjoner og undersøkelser

Read Full Post »

En biskop fjernt fra Jesus

VG forteller om reservebiskopen i Oslo som ikke gir til tiggere. Begrunnelsen hans er original: Jesus ga ikke til tiggere, derfor gjør ikke han det heller.

For noe sprøyt. Biskopen er virkelig helt på jordet, og han er på et jorde han selv har valgt å være på, et jorde som passet ham selv godt, men dermed blir det et selvgodt jorde. Måten hans å tenke på hjelper ingen. Og den er absolutt ikke i tråd med Jesu sinnelag.

Kan reservebiskopen vennligst forklare meg hva Jesus mente med følgende ord:

Jesus sa til ham: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen.»

Argumentet om at man ikke skal gi fordi tiggingen er organisert og at det står bakmenn i bresjen, er ikke holdbart. Hvor er bevisene?

Denne argumentasjonen minner sterkt om de velståends holdning til de fattige også for hundre år siden. Man skulle ikke gi arbeiderne høyere lønn. De ville bare drikke opp pengene og få det enda verre. Dette var ikke noe annet enn et forsøk på å finne en respektabel forklaring på sin egen urespektable oppførsel. Slik var det den gangen. Slik er det nå. Dette er det biskopen gjør. For et svik!

Biskpen gjør aldeles ikke som Jesus. Han gjør som han selv vil. I denne sammenheng er det ingen god ting.

Møter du en lidende person, ansikt til ansikt, og velger å ikke hjelpe, hva gjør du med den lidendes menneskeverd da? Og hva gjør du med din egen menneskelighet?

Read Full Post »