METAFORER I FAGTEKSTER OG LÆREBØKER
Oppsummering av Norunn Askelands tekst
** Å lære et fag er i mange tilfeller å lære de viktigste metaforene.
** Metaforforskning er tverrfaglig
** Vi tar både dagliglivets og fagspråkets metaforer for gitt
** Gjennom å få øye på dem, forstår vi også mer om tenkemåten som tas for gitt i faget.
** Ulike metafortradisjoner, ulike svar på hva en metafor er. Særlig 3 tradisjoner.
1. En trad. går tilbake til Aristoteles. Denne fagtrad. preger lærebøker i skolen.
** Man må ha en spesiell gave for å skape de gode metaforene.
** I skolen den estetiske sida ved metaforer som er mest framme. Mest omtalt i samband med lyrikk. Avsløre metaforer i sakprosa med kritisk språkbruksanalyse.
2. Interaksjonsteorien. Max Black opphavsmann. Gjensidig påvirkning mellom to element i en metafor, sier teorien. «Women are the negroes of the world.» Ricoeur hevder at slike metaforer egentlig ikke skaper noe nytt. Interaksjonsteorien har gott redskaper til å analysere maktspråk i offentlig debatt.
3. Kognitiv lingvistikk. Lakoff og Johnson. Metaphors we live by. Hverdagsspråket er fullt av metaforer. Vi kan ikke unngå å bruke metaforer om vi aldri så gjerne ville.
** Gibbs. Har undersøkt om metaforer er til hinder eller hjelp for forståelse. De kan være begge deler sier han, alt etter konteksten. (Det kunne jeg også sagt, tror jeg.) Dersom metaforen er klar og forståelig, gir de bedre og raskere forståelse enn om man bruker et metaforfattig språk. Men en metafor som «kick the bucket» kan man ikke slutte seg til betydningen av.
Å FORSTÅ FAG ER Å FORSTÅ METAFORER
** Henderson. Studenter fra andre kulturer hadde vansker med å forstå metaforer man tok for gitt. Øyeåpner.
** Von der Lippe. Metaforer kan bli selvoppfyllende. Bruker vi maskinmetaforer for å si noe om økonomi, ser vi økonomien som en motor. Da snakker vi om overopphetet økonomi, og det blir helt naturlig å forsøke å kjøle den ned.
** Metaforer bekrefter hverandre i en lukket metaforisk verden?
** Metaforer har makt til å inkludere og ekskludere.
METAFORER I SAMFUNNSFAG OG POLITIKK
** Svenske politikere henter sine metaforer fra områder Medel-Svensson er interessert i: Natur, trafikk, sport. Trafikk viktigere enn natur. I sport er det konkurranseelementet som er mest framme.
** Det frie markedet har påvirket tenkningen vår.
** Trafikk- og reisemetaforer blir brukt om det som har med framtid å gjøre. Ting kan framstilles som framtidsrettet og uungåelig. EU – toget går.
** Skille mellom oss/de andre. Framstillinger som ekskluderer lesergrupper vil fungere dårlig som fag- og lærestoff for alle elevgrupper.
** Huset som metafor. For tydelig? Aristoteles: De metaforene som ikke er så lett å få øye på er mest effektive.
** Et hus må innredes og møbleres. Med hva? Hjem er bedre? Gode assosiasjoner. Ligger nær familiemetaforen.
** Det britiske samveldet som mor, barn, brødre.
** Familiemetaforen blir oftere akseptert enn analysert.
** Vanlig, så vanlig at den lett kan oversees. Kunnskap om andre kulturer kan utvide og fornye bruken.
** Metaforer knytta til sykdom og helse mye brukt i samfunnsfaga. Sanering av bostesområder. Innvandrere som kreftceller. Kirurgisk bombing. Vellykka metafor.
** Det metaforiske heltedramaet. Våkne hvis denne finner veien inn i lærebøker.
METAFORER I MEDISIN OG PSYKOLOGI
** Metaforene viser hvordan menneska har tenkt om helse. Før var balansemetaforer vanlige. Fysikk- og mekanikkmetaforer har tatt over. Hjertet som pumpe, kroppen som maskineri. Reservedelsmenneske?
** Ord som frisk og syk har fått metaforisk verdi og blitt overført til andre områder. Sykt samfunn, syk økonomi, Vanvittig og sinnsykt bra.
** Å være syk har blitt et avvik.
** Kreft og AIDS som pest. Viktig å arbeide for å finne motmetaforer. Å leve med kreft.
** Metaforer om hjernen sier mye om tida de har blitt til i. Telefonsentral. Maskineri. Datamaskin som arbeider med nettverk, tolker signaler, blir programmert. Men hjernen kan fungere bedre enn datamaskin og omvendt.
** Krigsmetaforer innen immunologi. Immunforsvar og invasjon. Vestlig medisin har vært sterkt opptatt av å isolere det betente eller syke fra resten av kroppen. Mer opptatt av å kontrollere kroppen utenfra enn å gå i dialog med kroppens egne organismer. Ikke-vestlige skoler vil være mer opptatt av helhetlig perspektiv.
** Genforskning. Metaforer ligger nær områder som har med språk og informasjon å gjøre. Genetiske koder, bibliotek og bokstaver. Også metaforer knytta til landskap. Metaforene her er under stadig diskusjon.
** De forskerne som har evne til å finne gode metaforer for fenomenene de har oppdaga, får gjennomslag, blir siterte, får ytterligere gjennomslag.
** Psykologi. Freud. Elektrisitet. Kjemi. Freud brukte også ord fra økonomi og produksjon. Spare psykisk energi.
** Arkeologimetaforer. Menneskesinnet er en gammel by, lag på lag med gamle landskap. Kan avdekkes gjennom psykoanalyse.
** Freud hadde reflektert forhold til metaforer. De må byttes ut når vi finner noen bedre. Er dette reflektert inn i pedagogisk praksis? Tar vi metaforene for bokstavelig? Leverer vi gamle metaforer videre uten refleksjon, eller bidrar vi til nye, og til kritisk lesing og skriving.
METAFORER I NATURVITENSKAP
** Kuhn hevder at metaforer ikke bare er pedagogiske, men grunnleggende for teoridanning.
** Forståelse og kunnskap i naturfag er situert og nært knytta til en situasjon, eksempler eller en metafor.
** To ulike eksempler på tyngdekraft.
** Vitenskaplig kunnskap innenfor naturfag kan få det kjente og dagligdagse til å virke fremmed og merkelig.
BEGREPSMETAFORER OG HVERDAGSSPRÅK
** Kognitiv metaforteori.
** Overføring av mening fra et kildeområde til et målområde, slik at det blir samsvar mellom de to områdene. Eksempel: Kildeområdet er reise, målområdet er kjærlighet.
** Kjærligheten som reise. Veien – den tid forholdet varer. Stedet – faser i forholdet. Målet – et godt forhold. Reisefeller – de to elskende. Transportmiddelen – selve forholdet.
** Begrepsmetaforer.
** Metaforer er noe mer enn språk. Hele begrepssystemet er bygd opp av konvensjonelle metaforer. Brukes til å forstå de delene av verden og tilværelsen som ellers ville vært vanskelig tilgjengelig, fordi de er abstrakte.
** Tida som noe som rører seg, eller tida som en gjenstand eller ressurs. Eller kommunikasjon. Vi gir og tar ordet. Noe går over hodet på oss. Vi får tak i det folk sier.
BEGREPSMETAFORER OG KULTURELL LIKHET OG VARIASJON
** Den forståelsen mennesket har av deg selv og verden, er forankra i egen kropp. Derfor er sansene og kroppsfunksjonene våre styrende for hva og hvordan vi oppfatter og benevner verden rundt oss. Mange begrepsmetaforer felles i de fleste kulturer.
** Opp positivt, ned negativt.
** Mer er opp, mindre er ned. Temperaturen stiger, prisene synker.
** Å forstå er å se. Andre kulturer, mer muntlige, kan ha Å forstå er å høre.
** Menneskekroppen kan forflytte seg, altså reise. Begrepsmetaforer som har med reise å gjøre finnes i alle kulturer, men de varierer med kulturen.
** Kövecses. Metaforer og kulturell variasjon. Natur og fysiske omgivelser varierer. Den bredere kulturkonteksten varierer. Derfor varierer også metaforene.
** Trykkbeholdermetaforen for sinne.
** Også innen samme kultur vil folk ha ulik metaforkompetanse.
** Torvatn. Lærerstudenter og grunnfagsstudenter har brukt lang tid på å tilegne seg metaforer brukt i fagbøker for ungdomsskoleelever.
** Å lære å lese er et livslangt prosjekt.
BEGREPSMETAFORER OG MINORITETSELEVER
** Kulbrandstad. Overskriften viktig. Kan gi gode hint om hva det handler om. Det gjør ikke alltid overskrifter som: Medaljens bakside.
** De metaforiske uttrykkene som ble dårlig forstått av både majoritets- og minoritetselever, hadde flere kjennetegn:
- – Bildesvake
- – Ikke henta fra ungdoms- og skoleverdenen
- – Flerordsuttrykk. Å være i fyr og flamme. Spesielt vanskelig hvis uttrykket var arkaisk, eller uttrykk med bokstavrim.
** Askelands studie. Elever har streket under vanskelige ord og uttrykk i lærebøker fra fagene norsk, naturfag og matematikk.
** Norsk er ordrikt og metaforrikt. Mange bildesvake metaforer.
** Naturfag mer ordknapt, men likevel rikt på metaforer. De er ikke alltid like godt utnytta i tekstene. Blir tatt for gitt? Metaforer som blir utbrodert og forklart, ble godt forstått. Ubrukt potensial?
** Sovende metaforer. Atomet som solsystem. Må vekkes til live igjen.
** Etymologi kan forklare og åpne opp metaforer. Forklaringer på faguttrykk og metaforer kan godt settes i en ordliste.
** Matematikk. Verbalspråket mindre plass. Begrep blir tatt for gitt.
** Det visuelle kan forklare mye. Det skader neppe å forklare ord mer enn det som blir gjort.
** Skitrekk. Et begrep som trenger bakgrunnskunnskap.
** Felles for de 3 fagene: Barne- og ungdomsverdenen har ikke særlig stor plass. Metaforene hentes ikke herfra. Ordlister er ikke brukt. Det trengs mer bevissthet rundt metaforer i fag. Gjelder lærebokforfatteren, læreren, eleven, forlaget. Golden fant ut at mange forlagsfolk var sikre på at metaforer ikke fantes i fagbøker. En forståelse av metafor som poetisk metafor, eller klisjeer.
** Mye upløyd mark.
Hei Kjetil,
Er veldig imponert over alt du skriver og følger med på. Hvordan får du tid? Har lest bloggen din med interesse. Nå må jeg komme meg inn i siste hånd på oppgavene vi skal levere. Vi sees på Torsdag.
Mvh Bjørg