Min gode venn Søk fant to eksperter på sosiale medier for meg: Thomas Moen og Eirik Solheim. Av dem ønsket jeg kommentarer om bloggen min, og hvorvidt sosiale medier generelt kan være av nytte for en forfatter in spe. Begge påpeker at jeg har for få bilder. Jeg tror dem. Nå har jeg fått tak i et digitalt kamera. Begge er usedvanlig travle typer. Begge får enda flere mail enn andre travle mennesker. Begge tok seg likevel tid til å respondere på min mail, – etter bare én purring. Siden Solheim var den som svarte skikkeligst, gjengir jeg hans svar her:
Beklager sent svar. Ligger fryktelig langt etter når det gjelder
mail… Noen veldig korte svar:
1. Hva syns du om bloggen min? Hva gjør sterkest inntrykk? Hva er best? Hva
kan bli bedre?
Best: rett og slett veldig mye bra og velformulert innhold
Kan bli bedre: for mange linker på toppen, for lite bilder
2. Hvilken nytte tror du en forfatter som er ny på markedet, har et produkt
som han selv tror på og ønsker å nå fram med, kan ha av sosiale medier?
Du kan skaffe deg et marked og et kontaktnett. Du kan skaffe deg
faglig autoritet. Du kan få hjelp fra andre. Men det tar tid å bygge
opp et stort og bra kontaktnett. Heldigvis er det bare tid det koster.
Verktøyene er jo stort sett gratis.
3. Har du noen kjappe kommentarer til hva du tror om folk som bruker mye tid
på nettet og på sosiale medier, – leser de også bøker? Og hva mener du om
e-bøker og Kindle?
Jeg bruker mye tid på nettet. Men leser likevel fremdeles bøker. I det
siste har det begrenset seg til fagbøker, men når barna blir større og
jeg får litt av min egen tid tilbake kan jeg kanskje hive meg over
skjønnlitteraturen igjen.
Jeg har stor tro på ebøker, men er usikker på å ha den som en egen
dings. Og det blir ikke skikkelig fart på tingene før man blir enige
om standarder og gjør det like enkelt å kjøpe bøker som det er å kjøpe
apps i iPhone.
-eirik
Solheim har laget en fempunktsliste for den som vil bruke sosiale medier på en god måte. Den benytter jeg meg flittig av:
1. Gi
2. Svar
3. Foreslå
4. Del ut cred
5. Alt må være linkbart
At sosiale medier, som blogging, facebook, twitter og delicious, er nyttig og lønnsomt, bekreftes av NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia. Dessuten lærte jeg mye av å sette meg inn i den største undersøkelsen som er gjort på sosiale medier. Sett på «Power to the people» med John Lennon og les prsessorientert blogginnlegg 4.
Takk for at du deler disse tilbakemeldingene!
Takk for at du kommenterer på bloggen min.
Lykke til med videre fjellcoaching.
En norsklærerkollega ramla innom bloggen din og likte at du delte lista, og tankene dine. Jeg har forøvrig blitt bevisst to typer helt ulik lesekompetanse i det siste og håper jeg greier å holde begge i hevd: 1) den som leser tunge, skikkelige romaner (av typen Vesaas osv) der man dveler ved, stopper og legger fra seg, tar opp igjen – og 2) den som scanner nettsider og blogger etter noe som fanger interessen min, som jeg kan bruke, eller forkaste. Det som fanget meg her var forresten tekstmenden og fraværet av dillebilder. Hvilke lesere ønsker du på bloggen din?
Hyggelig med besøk av kollega!
Hvilke lesere ønsker jeg meg? Tja. Flest mulig er jo ett svar. Nysgjerrige. Tekstinteresserte. Vitebegjærlige. Søkende. Undrende. Storsinnede. Egenrådige. Opposisjonelle. Dannede. Mang slags lesre i grunn, men de som har altfor store skylapper vil nok ha lite utbytte av bloggen.
Når det gjelder bilder og verbaltekst og forholdet mellom dem: Jeg er på glid. Fra å være veldig verbal. Til å bli mer visuell. Og særlig har jeg blitt opptatt av samspillet mellom ord og bilder som meningsbærende ressurser med hver sine affordanser. Jeg har en intensjon om å bruke bilder mer aktivt på bloggen, men det verbale vil nok alltid komme til å dominere på denne bloggen.
Dette med ulike lesekompetanser, og lesestrategier, er virkelig et spennende felt. Enten man liker det eller ikke, tror jeg den andre typen du nevner kommer til å bli mer og mer fremtredende, på godt og vondt.