Jeg vil skrive

JEG VIL SKRIVE

Jeg vil skrive at blanke ark ikke finnes. Fra du er født, er det for sent. Arket er ikke blankt, har aldri vært det. Men fargestifter er det mange av. Du kan klusse over med dem. Klusser du for mye, går du i svart. Kanskje det er bedre å fargelegge nye områder av arket, så vakkert du kan.

 Jeg vil skrive. Jeg vil streke opp mening.

Jeg vil skrive Lille Leo. Min sønn. Ett år. Det er alltid moren hans som synger for han om kvelden. Hun spinner sølvtråder. Om jeg skulle prøve meg, ville jeg legge grove anleggsrør. Én kveld var Leo og jeg alene hjemme. Jeg sang. Da opplevde jeg en hellig stund. Leo satt på fanget mitt, la hodet på skakke og så skjevt opp på meg. Jeg vil skrive det blikket. Jeg vil skrive det smilet. Jeg vil skrive den varmen. Den prikkende ømheten som spredde seg i hele kroppen, kan man skrive den? Vi begynte å le begge to. Vi lo så vi rista mens vi sang go’nattsangen. Like etterpå sov Leo trygt. Like etterpå gråt jeg.

Jeg vil skrive Dieu. Hvor bor Dieu?

Jeg vil skrive at man kan lese så mye Bourdieu man bare vil, men om man ikke også har kryssa Finnmarksvidda, har man ikke grepet. Man kan lese seg mett på Genette, men den som ikke også har skuet ned fra en tind, har ikke sett. Den som ikke har ligget i soveposen sin, under åpen himmel, under et furutre, sammen med én venn, og to polarhunder, og i løpet av natten, har latt seg snø ned, har ikke forstått. Den som ikke har fyrt bål, kokt kaffe og grilla ostesmørbrød med tørka reinsdyrhjerte, har ikke smakt. Den som er for mye inne, stenger seg ute.

Med Bok-Norge til fjells

Regnbuen er i ferd med å miste et ankerfeste eller to, om man ikke fortøyer den i både natur og kultur. En regnbue med slark. En regnbue i drift. Jeg vil skrive. Jeg vil fargelegge.

Jeg vil skrive om det som henger og slenger, det som knirker i hengslene, det som er løst, det som er ledig, det som er i drift.

Jeg vil ikke skrive min kamp. Livet er ingen kamp. Livet er ikke hardt. Livet er ikke knall heller, og aldeles ikke knallhardt. Livet er betydelig mer sammensatt enn som så. Livet i virkeligheten, og virkeligheten i livet, i den grad virkeligheten virkelig er virkelig, er komplekst. Det er noe mykt ved selv den hardeste stein.

På arbeidspulten min har jeg en stein. Den tok jeg med fra Femundsmarka. Det vokser kartlav på den. 0,5 millimeter i året vokser den. Tankene vandrer. Tankene vokser. Kart og kart. Er det ikke egentlig mer en labyrintlav? Jeg vil skrive meg gjennom labyrintene. Av og til tar jeg steinen og laven ut. Ute er det fuktighet.

Read Full Post »

Mediekatta ut av sekken

Hva er VG? Det tilsynelatende naive og enkle spørsmålet rommer en kompleks sannhet.

* VG Nett er uten idealer, uten styring, uten en visjon. Hvis de har noe sånt liggende på siden sin, er det i så fall godt gjemt. Kanskje det er derfor innholdet på siden blir så springende?

* VG Nett er først og fremst reklame. Det er iallfall det som ligger øverst. Hele forsiden til VG rammes, betegnende nok,  inn av reklame. VG er kapitalens høyborg.

* VG Nett er prangende. Store bilder. Store overskrifter. Store ord. Ofte sex og drap. I dag brukes, som en variasjon, ordet diktator, – om statsministeren.

* VG Nett er siste nytt. Posten «Siste nytt» finnes langt opp på første siden, ute til høyre, lett tilgjengelig. Dette er en av de store fordelene med VG Nett. Man får nyhetene raskt servert.

* VG Nett blir mer og mer prega av det bisarre. Oppslag som Mjau, jeg har en slange i nesa blir vanligere og vanligere. For å bruke VGs eget mediespråk: Kjetils faglitterære blogg fnyser av VGs bisarre forkjærlighet. Oppslaget om katten med slangen, som viser seg å være en meitemark, slaktes.

* VG er vektklubb. Her kan du melde deg inn og tape om ikke vekt, så iallefall penger. Det spørs om ikke VG, som vel i første rekke skal være en nøytral og ubundet nyhetsformidlingskanal, blander kortene vel mye når de også tar på seg oppdraget med å slanke folks kontoer?

* VG Nett er avstemninger over en lav sko. Mange av avstemningene ser ut til å være skrudd sammen i hurten og sturten. Problemstillingene er lavmåls. Svaralternativene er unyanserte og fastlåste. Stem på alt. Oppnå ingenting.

* VG Nett vil være din venn og hjelper. Dette må du vite om svineinfluensaen. Slik redder du huden dagen etter. Her finner du de beste slalombakkene. Bytt strømleverandør. VG viser deg hvordan du sparer tusenvis av kroner. Og psst: Skal du ikke slanke deg litt?

* VG er video og tv. «Snutter» kaller de det selv.

* VG er i det hele tatt en sammensmeltning, en paella, en lapskaus, en kaudervelsk røre, et gedigent karneval der det snart ikke lenger er mulig å skjelne mellom høyt og lavt.

Read Full Post »

Denne spillfiguren som hos deg står…

En japansk mann har giftet seg med en spillfigur fra et dataspill, melder VG. Vielsen ble utført av en ekte prest, med venner i salen, og med bruden på storskjem!

Dette er interaktivitet på høyt nivå!

Dessuten gir det jo noen lovende ideer til hvem, eller hva, man kan gifte seg med i framtida. Gift med jobben. Nei, den er jo gammel. Gift med kjøleskapet sitt, da. Kanskje gammel den også? Mange lever i kjølige ekteskap: Gift med en reklamekampanje. Nei, heller ikke det er noen nyhet. Mangt et ekteskap er bygd på utrop om gull og grønne skoger.

Hva med å gifte seg med et godt bibliotek? Det må vel bli et  klokt, ømt, spennende, eventyrfylt, romantisk, ja, kort sagt, variert, ekteskap?

Read Full Post »

Den store sakprosatesten 2009

Sånn er det bare. Så nær det bare.

1. Drøft om dette er en saktekst eller fiksjonstekst. Ta gjerne utgangspunkt i sakprosaprofessor Tønnessons definisjon: Sakprosa er tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten.

2. Hvilke tekstyper (Egon Werlichs klassifisering) finner du realisert i eksempelteksten?

a) Instruksjon

b) Argumentasjon

c) Narrasjon

d) Beskrivelse

Hvilken teksttype er den dominerende?

3. Bruk Malinowskis begreper situasjonskontekst og kulturkontekst i en minianalyse av teksten.

4. «Språk er erindring», skriver Tønnesson et sted. Hva har det med min lille eksempeltekst å gjøre?

5. Finner du noe Bahktin bakt inn i mitt lille eksempel?

Read Full Post »

Vingle-Peter, og en handlingens mann

Språk er handling. Et tydelig eksempel på det er når presten sier: «Jeg erklærer dere for rette ektefolk å være.»  Her blir handlingen som setningen beskriver, utført ved setningen selv.

Språk er handling. Det kan brukes til å kreve, til å beskrive, til å be om unnskyldning, hilse, gi ordrer, spørre.

Språk er handling

Så kan man spørre seg hvilken språkhandling det er Mueller har utført. For han har ikke bare sagt noe, og så ferdig med det: Det var bare noe han sa. Litt dumt, men pytt pytt, sånn kan skje og ferdig med det. Nei, ved det han sa, har han også handlet.

Selv vil han ha det til at det var en spøk. Å si på en bankett, i full offentlighet at man vil ha oralsex med eleven sin, ja, det er jo en kjempespøk. Hi-hi. Hysterisk morsomt. Når han sier det var en spøk, tror jeg språkhandlingen han utøver er å betrakte som en unnamanøver. Han bruker språket som et ratt, ratter vilt, for å unngå å møte noe stort og farlig, – nemlig seg selv og de mørke innslagene han har innabords. Han tør ikke møte kjernen i seg selv, og blir dermed en vingle-Peter.

Mueller ratter vilt! Når han i ettertid sier at det var ment som en spøk, bruker han språket som ro-årer. Han fossror, vekk fra ansvar, vekk fra seg selv. Han bruker språket som rustning. Han tar på seg en språkrustning. Han kunne, hvis han ville, brukt språket som sosialt lim. Han kunne sagt: «Jeg innser at jeg har forulempet et annet menneske på det groveste. Jeg innser at jeg har trampet på en elev. Det er utilgivelig, men jeg ber om tilgivelse likevel.»

Språk er handling, og det er i grunn lett å se hva slags språkhandling Mueller fyller verden med når han slynger ut av seg at en av elevene hans bør utføre oralsex på ham. Ved sine ord har han utført en dyp krenkelse. Han har ikke bare sagt noe. Han har utført en handling.

Han sier han tar det tungt. Hva betyr det? Så lenge han ikke har gitt skøyteløperen en skikkelig og uforbeholden unnskyldning, så betyr det vel bare at han er lei seg på egne vegne. Nå får han ikke være med på OL. Han går glipp av moroa. Men sånn er det. De fleste lærer allerede i barnehagen at det ikke bare er å gjøre som man vil.

Read Full Post »

Andungen Tronsmo

Jeg har vært kritisk. Jeg har skrevet mange kritiske innlegg om bokbransjen. Det er bra å være kritisk. Det er enda bedre å være kritisk og foreslå noen konkrete forbedringer. Det har jeg prøvd på. Dette innlegget skal også peke på noe bra:

 Jeg kjøper mine bøker hos Tronsmo. Hvorfor det? Vel, som de selv skriver på hjemmesiden sin: På Tronsmo dunker du ikke hodet i reklameplakater eller snubler over stabler med bestselgere med en gang du kommer inn døra. Vi har ingen markedsavdeling som sitter og pønsker ut snedige salgskonsepter for å få folk til å ta med seg flere bøker enn de har lyst på. 

Tronsmo lar ikke forlagenes salgstall dominere hva de har i hyllene sine. Bøkene her er håndplukket med yrkesmessig stolthet og fagkunnskap. Derfor finner du en hel vegg med kritisk litteratur om globalisering, storpolitikk og nye og eldre politiske klassikere; en hel vegg der bøker om rock og hip hop, jazz og country står om hverandre; en svær avdeling med bøker om film, foto, design og grafitti; egne seksjoner med bøker av Charles Bukowski og amerikansk beat-litteratur; 15 hyllemeter med skjønnlitteratur fra Midt-Østen, Afrika, Asia og Latin-Amerika og enda fler med sakprosa på de samme områdene, og så videre… For ikke å glemme kjelleretasjen, fylt med kvalitetstegneserier. Har du lest noen gode tegneserieromaner i det siste? Da vil du ha flere. Tronsmo har dem. Og har du ikke oppdaget denne sjangeren ennå, – løp! Eller, du trenger ikke løpe heller. Tronsmo er kundevennlige nok til å fortelle hvilke trikker, nr. 10, 11 og 17, du kan ta, helt framtil døra.              

Hvert år gis det ut hundretusenvis av bøker. Bare i Norge kommer det årlig rundt 5000 bøker. Ikke lett å vite hvilke du skal velge. Tronsmo hjelper deg. Her finner du noen kvalifiserte anbefalinger.   

Jeg registrerer at Tronsmos anbefalinger inneholder mange bøker på engelsk. Ser man derimot på hva lista over det de selger mest av, altså en liste basert på hva superkundene, som Tronsmo kaller dem, leser, finner man at åtte av de ni nøkene på lista, er på norsk.

Og her hva noen supersuperkunder har sagt om Tronsmo:

Neil Gaiman: «One of the coolest bookshops in the world.»

Allen Ginsberg: «The best bookshop in the world.»

Jan Erik Vold:  «Det finnes bare en hip bokhandel i Norge.»

Her jeg sitter og jobber med studier, dag og natt, eight days a week, kan jeg ikke annet enn å si at jeg gleder meg til juleferien. Da skal jeg ta med meg kjæresten min til Oslo. Vi setter oss på trikken. Vi har god tid. Timesvis til å kikke på bøker hos Tronsmo. Etterpå: kaffe og kaker. 

Nei! Ikke tenke på det nå. Det er til å få tårer i øynene av. Tilbake til studier av sjanger som sosial handling.

Read Full Post »

Prinsessa, Palin og Parnasset

– En bok om engler, sier du? Og litt chakra? Nei, takk, jeg tror ikke det er så… Heter du Prinsesse Märtha, sier du. A-ha. Jeg trodde først du var en av disse evinnelige… Det er altså ikke Gro Tesk som ringer nå igjen? Prinsesse Märtha, ja. Jo. Jo, det er klart vi er interessert! Engler er skikkelig i skuddet for tida, altså. Virkelig god idé du har der. Kunne du ha kommet en tur til forlaget i morgen, eller passer det kan hende bedre at vi kommer til deg?

– En selvbiografi, sier du? En memoarbok. Nja, vi får inn fryktelig mye av den slags. Kan du å skrive, da? Hva har du å skilte med der? Du, jeg tror vi må si nei til den boka jeg, gitt fordi… Heter du Palin, sier du? Ikke selveste Sarah Palin, vel? Det er virkelig deg? Jammen, da er det bare å klinke og kline til. Skriv hva du vil, Palin. Du får et forskudd på 1, 25 millioner dollar, hvis det er ok? Så fikser vi en egen turnébuss til deg og og og… Ja, jeg tenker vi prøver med et førsteopplag på 1, 5 millioner bøker. Dette er gull! Dette kommer til å bli alle tiders selgbiografi. Ha-ha-ha. Tok du den?

Noen har visst falt av lasset der oppe på Parnasset. I dag er det om å gjøre å selge masse masse masse masse. Det hele blir litt anmassende. Det selges over en lav sko og for enhver pris. Forlagene som antar, produserer og selger bøker, er ikke lenger Parnassets voktere. De er ikke opptatt av kvalitet, først og fremst. I høysetet sitter Mammon. Det er salg for alle penga. Et forlag som Cappelen Damm presenterer seg som en kultur- og kunnskapsbedrift. Ja, de er i hvert fall en bedrift. Denne bedrfiten har tatt på seg oppdraget å selge skitt som kanel. Er det en stor bedrift?

De store forlagene styrer også bokhandlene, og se hvordan de ser ut. Ja, de ser jo ikke ut lenger. De er helt like. Svære sjokkmontre med Jo Nesbø (som forsåvidt skriver godt), Unni Lindell (som skriver som en vott) og Anne B. Ragde (som skriver som en dott). Andre bøker får du ikke kjøpt. Resten av bokhandelen er fylt av pastell, penaler, permer og pengepugende artikler av alskens sorter. I Bokklubbene, alle sammen, kan du kjøpe pledd og kakefat. Ingen selger økser og verktøykasser. Fortsatt har de enkelte bøker, men det er de samme toppselgerne overalt. Bredden er lavmål. Høydehopperen Patrick Sjöberg fikk engang spørsmål om hva det laveste han noengang han hadde hoppet var. Godt spørsmål. Omtrent så lavt mener jeg bokbransjen har senket seg. Vær så snill, gi oss variasjon. Og la det bli variasjon over ett tema: kvalitet. Ikke mer englestøv og kjendispjatt. Ikke flere veteraner som flyter på rutinen. Slipp til det som er nytt, hvis det er godt. Slipp til det som er gammelt, hvis det er godt. Og selvsagt, slipp til det som er kjent, hvis det er godt. Kort sagt: Mer katedral. Som Morgenbladet. Mindre Børs. Som Dagbladet.

Read Full Post »

Sjappa til pappa

Mads tar sats: Blytungetak venter. Det mener iallfall Aftenpostens kommentator Knut Olav Åmås når Mads Nygaard nå tar over for sin far som leder av forleggeri-flaggskipet Aschehoug. Åmås mener Mads aldri ville fått jobben om han ikke var pappas gutt, men at han samtidig er godt kvalifisert. Det er bare det at han ikke er alene om å være godt kvalifisert, og også Mads har gjort sine bommerter i andre jobber. Blant annet rakk han å lede Memo til bunns

Åmås peker ut følgende store utfordringer i tida som kommer:

* Stadig fler av bøkene selger stadig mindre

* Aschehougs bokhandlerkjede, Norli, går med store tap

*Lønnsomheten i Bokklubben, der Aschehoug er deleier, har stupt

* Digitalisering vil medføre store, usikre investeringer

Det blir spennende å se hvilke strategier Mads legger opp til. Finner han ikke den rette balansen mellom børs og katedral, kan han bli familiekonsernet Aschehougs siste forlegger, skriver Åmås.

Mads Mohikaner, hvilke faner vil du heise?

Redaktøren av Prosa mener det er den økonomiske fanen som oftest må gå til topps: Mads Nygaard må være knallhard på økonomistyring. Dette er mer kapitalisme enn kulturansvar.

Mads Nygaard får mye støtte rundtomkring. Trond Andreassen, Mr. Bok-Norge, ønsker ham velkommen. Riktig mann på rett tid, sier Geir Berdahl i Oktober. Han er et skikkelig og hederlig og anstendig menneske som det er fint å samarbeide med, og det skal man ikke undervurdere, sier Cathrine Sandnes, redaktør i Prosa.

Jan Kjærstad er kanskje den som har uttrykt det best: En forlagssjef må også være en visjonær som inspirerer og gir tilbakemeldinger til forfatterne. Selvfølgelig en umulig oppgave for en som er satt til å lede et stort konsern. Men jeg tror Nygaard vil klare det, han er et lesende menneske. Jeg merker det når jeg snakker med ham om litteratur, at han har det under skjorta.

Med dette vil jeg ønske Mads Nygaard lykke på ferden. Han trenger ingen råd fra meg. La meg derfor presentere mitt personlige innspill som en framtidsspådom:

Det er greit at han må være knallhard på økonomistyring. Men det han vil tjene mest penger på, er ikke å drive bransjen inn i et enda mer kommerst spor. Det norske folk er ikke så dumme som mange aviser, ukeblader, og forlag, vil ha det til. De fortjener større bredde, mer fokus på det nye, mer fokus på kvalitet. Noen av de gamle stornavnene, som delvis flyter på rutinen, kan få hvile seg litt. Og få nå i anstendighetens navn flyttet alle dingsene man får kjøpt hos bokhandlerne flyttet over i andre butikker.

Read Full Post »

Oppskrift på korrupt torsk

Ta en fiskeriminister ved navn Berg-Hansen. Gni henne godt inn i et selskap som heter Sinkaberg-Hansen. Slepp så Hansen i sausen. For saus blir det, bare du rører fiskeriminister-rollen og fiskeoppdrettseieren godt nok sammen. Slipp så en bukk og en havresekk oppi og gryta vil syde som en proppfull mære med torsk.

Hvor korrupt går det an å bli? Det er ikke nødvendig å reise til Saudi-Arabia, Sør-Afrika eller Skinnhelligste-Amerika. Svaret finnes påtrengende nærme. Svaret finnes på toppnivå i norsk politikk. Der sitter det en pen gjeng og bestemmer sine egne lønninger og frynsegoder. Mer og mer frynsete blir det. Og nå altså, en fiskeriminister som er deleier i et politianmeldt oppdrettsselskap for miljøkriminalitet. Hun skal selv få bestemme i hvilke saker hun er habil, og når hun eventuelt er inhabil. Partikameratene hennes møter saken med aksept, eller unnfallenhet, som jo også er aksept.

Det synes temmelig opplagt at denne ministeren ikke vil gjøre mye for å temme og stoppe en næring som Geelmuyden i Aftenposten i dag kaller en monsternæring. Han byr på noen fakta jeg ikke har hørt Berg-Hansen trekke opp av hatten:

* 42 prosent av all oppdrettslaks i Norge har hjertebetennelse.

* Forekomsten av lakselus har økt 300 % det siste året.

* Mengden av sunn lakseolje i norsk oppdrettslaks er halvert på ti år.

* 10 % av all oppdrettstorsk rømmer. Blant de som ikke rømmer herjer kannibalisme, deformiteter og graverende smittesykdommer. Dødeligheten ligger på 15 %.

* Oppdrettsgiganten Marine Harvest bruker 5000 ganger mer antibiotika i Chile enn i Norge, fordi de tror seg usett. Og det er ikke akkurat det at de bruker for lite i Norge, heller… John Fredrisken som kontrollerer selskapet har litt av hvert å svare for, men på min henvendelse til selskapet har jeg ikke fått noe svar. Det er best å få drive med sine lysssky aktiviteter i stillhet.

* Halvparten av all fanget villfisk i verden brukes nå som for til fisk i fangenskap.

Hvorfor hører vi ikke mer om dette? Hvorfor blir det ikke gjort noe? Kanskje fordi finansminister Johnsen kommer rett fra stillingen som styreleder i Cermaq, et stort oppdrettsselskap. Kanskje fordi hans venninne i Fiskeridepartementet får være bukken som passer en av verdens største havresekker. Som Geelmuyden skriver: I de fleste anstendige samfunn ville hun blitt ansett som komplett inhabil i sin nåværende ministerrolle.

Og de andre nisseministrene, da? Hvorfor sitter de på gjerde? Jeg aner ikke, men kanskje vet de at snart er det deres tur til å komme i en lukrativ dobbeltrolle. Hvis man ikke har vært for brysom med andre, vil ikk andre være for brysom med en selv, heller.

Det gjelder å ikke møte seg selv i altfor mange dører.

 

Read Full Post »

Prosessprientert blogginnlegg, samling 2

Det er en god stund siden jeg begynte på dette innlegget. I dag legger jeg det ut. Tittel: «Fem flate forleggere og én feilfri».

Read Full Post »