Boka var et makkverk. Riktignok et makkverk som solgte som hakka møkk og varmt hvetebrød ( 25 mill eksemplarer), men la oss ikke gå rundt grøten: Da Vinci-koden var en lang oppramsing av tallkoder. Gjennomgangstonen var: Skal du lage et mysterium, finn på en tallkode. Mye fiksfakseri, lite hold. Mye sau. Lite ull. Skuespiller Stellan Skaragård karakteriserer boka som «forferdelig dårlig» i VG i dag. Han sier det blir litt som å sitte i baren og hive innpå med peanøtter. Du har egentlig ikke lyst på mer, men det sklir ned likevel.
Salmon Rushdie har uttalt: Do not start me on The Da Vinci Code … a novel so bad that it gives bad novels a bad name.»
I følge Dagbladet har heller ikke filmen blitt god. Den er overtydelig. Dermed forteller den jo publikummet sitt, indirekte, at de har litt vondt for det, at de er dumme, rett og slett. «Middels god popkornunderholdning» er anmelderens karakteristikk.
Kjetils faglitterære blogg 