Å løpe for livet, menneskeverdet, kjærligheten, barn, unge og Bangladesh

Hei kjære verdensborger

Jeg har nettopp deltatt i et solidaritetsløp som skolen min, Gjennestad vgs, arrangerte. Vi løp for å bevege verden noen skritt i riktig retning. Vi løp for at barn og unge i Bangladesh skal få de samme mulighetene som barn og unge i Norge har. Vi løp for livet!

Fattigdommens svøpe er mangel på valg. Fattigdom er å bli sittende i klisteret.

Vi vil gi en håndsrekning. Vi vil dra barn og unge opp av kvikksanden. Vi vil gi dem hjelp til selvhjelp. Vi vil få dem inn på skolen.

Skolen vi støtter er også en skole for jenter, for funksjonshemmede og for minoritetsfolk. Ingen selvfølge i Bangladesh, akkurat. Dessuten har skolen fokus på å bryte ned religiøse barrierer, noe om ellers er en prekær hindring som står i veien for utvikling i Bangladesh.

Menneskene i Bangladesh er også laget av kjøtt og blod, sjel og ånd. Som oss.

De drømmer. Som oss. De lengter. Som oss. De elsker. Som oss.

Men landets barn og unge fødes med kvikkleire på beina. Se for deg deg selv stå fast i kvikksand. Vil du hjelpe dem løs?

Spons løpet mitt Jeg løper for LIVET. Jeg løper for RETTFERDIGHET. Jeg løper for SOLIDARITET og FELLESSKAP.

Jeg løper for de mange ensomme, redde, forlatte barn.

Jeg løper med blodsmak i munnen

Jeg løper for MENNESKEVERDET og KJÆRLIGHETEN.

Du kan sponse på flere måter:

Send en SMS til 2160 med kodeord:
FRAMTID for å gi kr 200,-

Gå inn her og gi via nettbanken din. Her finner du også mer info om prosjektet og samarbeidsskolen vår i Bangladesh: http://gjennestad.normisjon.no/gi-en-gave-na

Send meg gjerne en personlig melding hvis du vil være med på dette spleiselaget for en mer retttferdig og mindre smertefull verden. Oppgi gjerne hvor mye du kan tenke deg å sponse løpet mitt med. Hver krone går til barn og ungdom i Bangladesh.

Read Full Post »

Å løpe for livet. Hjelp til selvhjelp i Bangladesh.

Hei kjære verdensborger og blogg-leser:

I dag skal jeg delta i et solidaritetsløp som skolen min, Gjennestad vgs, arrangerer. Vi løper for å bevege verden noen skritt i riktig retning. Vi løper for at barn og unge i Bangladesh skal få de samme mulighetene som barn og unge i Norge har. Vi løper for livet!

Fattigdommens svøpe er mangel på valg. Fattigdom er å bli sittende i klisteret.

Vi vil gi en håndsrekning. Vi vil dra barn og unge opp av kvikksanden. Vi vil gi dem hjelp til selvhjelp. Vi vil få dem inn på skolen.

Skolen vi støtter er også en skole for jenter, for funksjonshemmede og for minoritetsfolk. Ingen selvfølge i Bangladesh, akkurat. Dessuten har skolen fokus på å bryte ned religiøse barrierer, noe om ellers er en prekær hindring som står i veien for utvikling i Bangladesh.

Menneskene i Bangladesh er også laget av kjøtt og blod, sjel og ånd. Som oss.

De drømmer. Som oss. De lengter. Som oss. De elsker. Som oss.

Men landets barn og unge fødes med kvikkleire på beina. Se for deg deg selv stå fast i kvikksand. Vil du hjelpe dem løs?

Spons meg når jeg løper i morgen. Jeg løper for LIVET. Jeg løper for RETTFERDIGHET. Jeg løper for SOLIDARITET og FELLESSKAP.

Jeg løper for de mange ensomme, redde, forlatte barn.

Jeg løper med blodsmak i munnen

Jeg løper for MENNESKEVERDET og KJÆRLIGHETEN.

Du kan sponse på flere måter:

Send en SMS til 2160 med kodeord:
FRAMTID for å gi kr 200,-

Gå inn her og gi via nettbanken din. Her finner du også mer info om prosjektet og samarbeidsskolen vår i Bangladesh: http://gjennestad.normisjon.no/gi-en-gave-na

Send meg gjerne en personlig melding hvis du vil være med på dette spleiselaget for en mer retttferdig og mindre smertefull verden. Oppgi gjerne hvor mye du kan tenke deg å sponse løpet mitt med. Hver krone går til barn og ungdom i Bangladesh.

Read Full Post »

Kjære verdensborger. Hjelp barn og unge i Bangladesh ut av kvikksanden!

Hei kjære verdensborger og blogg-leser:

I morgen skal jeg delta i et solidaritetsløp som skolen min, Gjennestad vgs, arrangerer. Vi løper for å bevege verden noen skritt i riktig retning. Vi løper for at barn og unge i Bangladesh skal få de samme mulighetene som barn og unge i Norge har. Vi løper for livet!

Fattigdommens svøpe er mangel på valg. Fattigdom er å bli sittende i klisteret.

Vi vil gi en håndsrekning. Vi vil dra barn og unge opp av kvikksanden. Vi vil gi dem hjelp til selvhjelp. Vi vil få dem inn på skolen.

Skolen vi støtter er også en skole for jenter, for funksjonshemmede og for minoritetsfolk. Ingen selvfølge i Bangladesh, akkurat. Dessuten har skolen fokus på å bryte ned religiøse barrierer, noe om ellers er en prekær hindring spm står i veien for utvikling i Bangladesh.

Menneskene i Bangladesh er også laget av kjøtt og blod, sjel og ånd. Som oss. De drømmer. Som oss. De lengter. Som oss. De elsker. SOm oss. Men landets barn og unge fødes med kvikkleire på beina. Vil du hjelpe dem løs?

Spons meg når jeg løper i morgen. Jeg løper for LIVET. Jeg løper for RETTFERDIGHET. Jeg løper for solidaritet og fellesskap. Jeg løper for de mange ensomme, redde, forlatte barn. Jeg løper med klumpen i halsen. Jeg løper for KJÆRLIGHETEN.

Du kan sponse på flere måter:

Send en SMS til 2160 med kodeord:
FRAMTID for å gi kr 200,-

Gå inn her og gi via nettbanken din. Her finner du også mer info om prosjektet og samarbeidsskolen vår i Bangladesh: http://gjennestad.normisjon.no/gi-en-gave-na

Send meg gjerne en personlig melding hvis du vil være med på dette spleiselaget for en mer retttferdig og mindre smertefull verden. Oppgi gjerne hvor mye du kan tenke deg å sponse løpet mitt med. Hver krone går til barn og ungdom i Bangladesh.

Hvis du peser dette etter at løpet er gjennomført, kan du selvsagt fortsatt gi en skjerv.

Vennlig hilsen Kjetil D

Read Full Post »

Passe fjern mediedekning

En kortversjon av denne bloggposten har stått på trykk som leserinnlegg i Aftenposten, der med overskriften «Pressens ulykker».

Nepal kan være et godt eksempel på hvor fjern norsk mediedekning kan være. Søker man på «Nepal» i Aftenposten på nett får man opp treff som «5 mennesker drept av leopard» og «Minst 15 omkom i bussulykke i Nepal». Er disse 20 menneskenes død det viktigste å rapportere om fra Nepal? Neppe.

Jeg mener det er perspektivløst når norske aviser så lett skriver om den type ulykker, og sjelden vil skrive om det som virkelig er verdens ulykker. Et håndfast eksempel:

Tuberkulose. Halvparten av Nepals befolkning er smittet. En tredjedel av verdens befolkning er smittet. Dødstallet på verdensbasis tilsvarer en jumbo jet-krasj hver annen time, døgnet rundt, året rundt. Likevel skrives det forbausende lite om saker som dette, og hva som kan gjøres med det kjempeproblemet dette er for menneskeheten.

I Kongo-Brazzaville er 200 døde i en eksplosjon, javel, viktig å fortelle, men hvor er informasjonen om at i dette landet vil 1 av 39 mødre på livstidsbasis dø av å føde? I Liberia vil 1 av 20 mødre dø av å føde. Hvor er informasjonen om at på verdensbasis dør hver dag 25000 barn under 5 år, de aller fleste av dem i utviklingsland, og de aller fleste av sykdommer som menneskeheten har lært seg å bekjempe? De dør fordi ikke noen vil hjelpe dem. Man skulle tro at det var viktigere enn det er for norsk presse å skrive om slikt.25000 barn dør hver dag! Er ikke dét en kjempe-eksplosjon?

Selv ikke når man har gode løsninger å lansere er det nok til å få spalteplass. Jeg har studert UNITAIDs arbeid i land som Kamerun og Liberia, men det er vanskelig å få norsk presse til å bry seg. UNITAID, sier du? Hva er det? Grunnen til at du ikke har hørt om dem er norske mediers forskrudde perspektiv, ikke at UNITAID ikke er viktige. Tvert imot. De er livsviktige. De har det som reklameguruer ville kalt et hårete mål. De vil at de aller fattigste i verden skal få tilgang på den aller beste og aller nyeste medisinen i verden. UNITAID har funnet en nøkkel av dimensjoner. Skal vi nå målet vårt, skal FNs tusenårsmål kunne realiseres, må vi tenke innovativt, sier UNITAID. Vi må finne nye finansieringsmetoder. De har begynt med å innføre en mikroskatt på flyreiser i enkelte land. De jobber også med å innføre mikroskatter på finansprodukter, selv om en kynisk og motvillig finanselite stritter imot. Siden UNITAIDs start i 2006 har de samlet inn 14.6 milliarder norske kroner på denne måten. Milliarder, ikke millioner. Det er dagens tall.

I et bortgjemt lite leserinnlegg i Dagsavisen skriver veteranjournalist Bjørn Hansen:

Hvem har hørt om UNITAID? Nesten ingen. Selv ikke ledende diplomater kjenner til eksistensen av organisasjonen.

Likevel dreier det seg om den mest nyskapende organisasjon i internasjonal politikk i dag. For det er politikk det dreier seg om: Skattepolitikk, internasjonal handel med medisiner og utviklingspolitikk. Målet er dristig, nemlig å fjerne fattigdommens dødelige svøpe over menneskeheten – hiv, tuberkulose, malaria, dysenteri og underernæring. Den fattige manns diagnoser.

Mye tyder på at Hansen har rett. Hvorfor i hule heiteste bryr ikke norsk presse seg mer, mye mer, da?

Nå skal det sies at Aftenposten ikke er blant de verste avisene. Langt ifra. De har nylig hatt reportasjer om tuberkulose i Myanmar og om Det globale fondet. Men er Aftenposten gode nok? Også der mener jeg at svaret må bli: Langt ifra. De tallene norske medier gir oss for å rapportere om verdens gang, er fjerne, men ikke passe fjerne.

Read Full Post »

90 BUSSER FYLT MED BARNEHAGEBARN KRASJET I DAG!

Hver dag dør 1800 småbarn på grunn av skittent vann. Det vil si, ett lite barn dør hvert minutt på grunn av diaré – av årsaker relatert til mangel på rent vann, hygiene og dårlige sanitære forhold, ifølge UNICEF.

– Hvis 90 skolebusser fylt med barnehagebarn hadde krasjet, og ingen overlevde, da ville verden reagert. Det er nettopp dette som skjer hver eneste dag på grunn av skittent vann, dårlig hygiene og elendige sanitære forhold, sier Sanjay Wijesekera, leder av UNICEFs globale vann-, sanitær- og hygieneprgram,.

Hva blir din reaksjon på dette?

Jeg foreslår et bidrag til UNICEF,en av de organisasjonene som jobber best og mest for barns velferd rundt omkring på kloden vår.

Om du bruker kontaktinformasjonen jeg her gir deg eller ikke, kan bety forskjellen på liv og dod:

https://www.unicef.no/Hjelp+verdens+barn/Gi+en+enkeltgave

Read Full Post »

Av bøllefrø vokste Senterpartiet opp

Senterpartiet kaller seg et grønt parti. Mon det.Nå finnes det som kjent mange sjatteringer av grønt. Grønn er den fargen som har flest nyanser.Jeg er fristet til å kalle Senterpartiet et løgngrønt parti.

Tror Senterpartiet at de er alene på jorda? At de til enhver tid kan gjøre det som passer dem best der og da? Makan til nesetippmentalitet, trangsynthet og mangel på lange linjer skal det letes styggelig lenge etter. Vi har én klode å bo på. Vi kan ikke utsette den for SPs bruk-og-kast-mentalitet.

Det kan se ut som Senterpartiet setter seg selv så mye i sentrum at de glemmer at de må dele kloden med andre skapninger. Senterpartiet er relativt nytt. Skaperverket er urgammelt. Naturen er et intrikat system som henger sammen. Det er mer enn hva som kan sies om Jeg-setter-meg-selv-i-Senter-partiet.

Det går ikke an å ta seg til rette ved å trampe på noe som har utviklet seg gjennom millioner og milliarder av år. Mangler senterpartister fullstendig utsyn og innsikt der de meier ned skog, borer etter olje over en lav sko, gir katten i dyrevelferd og plaffer ned det de kaller “rovdyr” fordi det passer deres kortsiktige interesser her og nå?

«Rovdyr» finnes ikke. Det er bare en merkelapp, et stempel og et navn menneskene har satt på noe for lettere å kunne ture fram. Kaller vi ulven «rovdyr» så høres den stygg og fæl ut. Men husk på at denne ulven per definisjon er samme art som hunden, – menneskets beste venn. Uten ulv, ingen hund. Hadde det levd tilstrekkelig mange senterpartister noen tusden år tilbaske så hadde vi sittet hundeløse med skjegget i postkassa i dag.

Har du sans for balanse, ettertenksomhet, lange linjer og de godgrønne sjatteringer, – styr unna SP.

Read Full Post »

Miljøvern trumfer alt!

Vi mennesker er ikke spøkelser. Vi svever ikke fritt omkring. Vi er, pa alle bauger og kanter, omgitt av MILJØ. Dette MILJØET er livsviktig for oss. Ja, vi er selv MILJØ. Vi puster MILJØ. Vi kler på oss MILJØ. Vi bader i MILJØ. Vi går på tur i MILJØ. Våre jobber er alle knyttet til MILJØ. Vi spiser miljø. Vi fiser miljø. Det handler altså om så mye mer enn bare å skrive viser om miljø. Sånn som vi griser med miljø, så vil kloden snart dø. Ingen tvil om at miljø og klima står helt i sentrum. Kloden står foran et paradigmeskifte. Alt annet er underorrdnet. Uten miljø stopper alt annet opp. Miljø er ikke noe å gamble med.

Nå må vi få skikk på miljøet og oss selv. Stem GRØNT. Stem på deg selv som menneske. Stem på alt rundt deg. Stem miljø. La spøkelsene fare!

Velg Miljøpartiet De Grønne.

Read Full Post »

Livsviktige UNITAID

En av de heldige som har fått hjelp av UNITAID. ALLE fortjener denne gode hjelpen.

Hvert minutt dør en kvinne i fødselsrelaterte komplikasjoner. De aller fleste i Afrika, og de aller fleste helt unødvendig. Hvert tredje sekund dør et barn av sykdommer som malaria, HIV/AIDS og tuberkulose. Dette er sykdommer menneskeheten har lært seg å behandle.

Tør vi møte «problemet» face to face? Tør vi møte barna face to face? Tør vi møte oss selv face to face?

Hva gjør vi da? Ser en annen vei fordi det blir for overveldende? Eller tar vi tak i problemkomplekset ved å forsøke å tenke innovativt? Det er det siste UNITAID har gjort. UNITAID er en veldedig organisasjon med sterk tilknytning til Verdens helseorganisasjon. De jobber hovedsaklig med: 1. Å skaffe den beste og nyeste medisinen til verdens fattigste. 2. Å skreddersy medisiner slik at de passer til barn. ( Passe doser, ikke for vond smak osv.) 3. Å skreddersy medisiner slik at de passer i tropiske strøk. (Mindre behov for kjølig lagring osv.) 4. Å presse prisene på medisiner ned slik at de blir tilgjengelig for flere. 5. Å opprette en Medicines Patent Pool slik at patenter kan frigjøres. 6. De har konsentrert seg om sykdommene malaria, tuberkulose og HIV/AIDS. Dette er hva reklamebransjen kaller «hårete mål», men i UNITAID tror man fullt og fast på at det er mulig. Legg merke til at det er superlativsformen som brukes i punkt 1. Ikke bare skal de fattigste få «god og ny» medisin. De skal få «den beste og nyeste». Sånn som oss. Det er det eneste rettferdige, mener UNITAID. Og det er fullt mulig å realisere også. Hvordan? UNITAID har siden starten i 2006 samlet inn drøyt 14.5 milliarder kroner. Det meste av dette har UNITAID fått inn gjennom mikroskatter på flybilletter. Hver enkelt reisende merker så å si ingenting, men til sammen blir det store summer. Det er med denne type innovativ finansiering UNITAID mener vi kan komme svært mye elendighet, sykdom og nød til livs. Ordningen kan utvides. Mikroskatter kan legges på all slags produkter egentlig. Tenk bare hva som kan skje dersom vi kan legge mikroskatter på all slags finansieringstransaksjoner. Finans-skatt er under full utprøving mange steder, med gode resultater. Dessverre stritter en kynisk finansverden imot. De som har aller mest vil ikke være med å berge de som har aller minst. *** UNITAID tenker godt. Det er slik vi må berge verden. *** Finanshaiene tenker dårlig. Deres måte å tenke på er direkte farlig og vil til syvende og sist slå tilbake på dem selv og hele den vestlige verden. Bildetekst: En av verdens mektige menn bryr seg om et forsvarløst, for tidlig født barn. Makt med bakkekontakt gir resulater. UNITAIDs leder heter Philippe Douste Blazy. Han er også spesialrådgiver i FN og har tidligere vært utenriksminister i Frankrike. Han har uttalt at det vil være en utenrikspolitisk risiko ikke å bidra mer til utvikling i fattige land.

Philippe Douste-Blazy og Kjetil Dybvik i Kamerun.

Jeg har vært så heldig å få møte Douste Blazy, både på Stortinget i Norge, og som journalist på reportasjereiser til Kamerun og Liberia. En av de viktigste tekstene jeg noen gang har skrevet er dette portrettintervjuet med Douste Blazy. Det heter «Verdensbalansen på spill». Ta deg tid til å lese teksten og lær mer mellom forholdet makt – bakkekontakt.

På reportasjereise til Kamerun med UNITAID.

Til slutt er det naturlig å spørre hva du kan gjøre. – Du kan fortsette å late som ingenting. At så mange barn og kvinner dør helt unødvendig har ingenting med deg å gjøre. – Du kan gå inn på UNITAIDS Facebook-side og trykke liker. På den måten kan du utyrykke støtte til ideen om at alle mennesker i utgangspunktet er like mye verdt. – Du kan gi pengestøtte gjennom UNITAIDS partner UNICEF. På mine reiser i Afrika har jeg sett UNICEF drive veldig mye godt arbeid. Du kan lett gi din støtte ved å trykke her. Hvorfor ikke redde et liv nettopp i dag?

Read Full Post »

Bøk er ingen spøk, ordfører Gleditsch!

Dette bøkebildet er hentet fra Flickr

Et par steinkast fra der jeg bor finnes den lille perlen Fokserød naturreservat. Det er omtrent det eneste vakre å se i dette strøket, blant kjøpesentre, grustak, motorveier og bensinstasjoner. Her har man klart å verne en liten bøkeskog, en grønn liten oase i en ellers asfaltbefengt og skitten industrivirkelighet.

Nå vil ordfører Bjørn Ole Gleditsch ha vei i vellinga.

Til lokalavisa, Sandefjords Blad, sier han at: Personlig mener jeg at det er latterlig at fredede bøketrær – som ikke er spesielt sjeldne i verken Sandefjord eller Vestfold – skal kunne stoppe en smidig avvikling av trafikken til og fra dette området

Mitt svar til ordføreren blir da: Personlig mener jeg det er latterlig med en ordfører som ikke har mer respekt for naturen enn som så. Dessuten er det latterlig og dumt at han ikke har større respekt for at andre har mer kunnskap enn han om hva som bør vernes og ikke vernes.

Kanskje vet ikke ordføreren at den mest kjente bøkeskogen i Vestfold, den i Larvik, er truet av soppen Phytophthora? I så fall understreker det mitt poeng om at ordførere ikke har noe med å mene om vern av visse naturområder er «latterlige» eller ikke. For hva er det som skjer nå? Denne lille soppen er i stand til å ta kverken på store trær i løpet av kort tid. Og i stort omfang. Nå er den altså på plass i Bøkeskogen i Larvik, som et resultat av at noen har kastet hageavfall i skogen, der denne soppen fulgte med som en nisse på lasset. Man er i gang med å forske på denne bøke-sykdommen, melder Vestfold Blad. All den tid vi ikke vet hvilke konsekvenser det kan få, framstår det som galskap å hugge bøkeskog andre steder i Vestfold.

Kanskje bare later ordføreren som han ikke vet alt dette? I så fall gjør det ikke akkurat saken noe bedre.

Heldigvis er det ikke ordførere som bestemmer hva som skal vernes. Da ville næringspolitiske interesser fort komme til å ta knekken på norsk natur. Det kan virke som ordførere ofte ikke tenker lenger enn den kommersielle nesa deres rekker. Mens myndigheter som har ansvaret for naturvern også tenker på hva som skal stå igjen etter oss til kommende generasjoner.

I fredningsbestemmelsene for Fokserød naturreservat står det: Motorisert ferdsel er forbudt unntatt i politi-, rednings-, brannvern-, skjøtsels-, forvaltnings- og oppsynsøymed.

Hvordan tenker Herr Ordføreren seg at det skal kunne bygges vei her, når så å si all motorisert ferdsel er forbudt?

Åja, – jeg skjønner! Man skal bare, enkelt og greit, og etter sitt eget forgodtbefinnende, gi blaffen i tidligere vernebestemmelser! Det får meg til å undres på hva vernebestemmelser egentlig er verdt? Null og niks, kan det se ut til.

Sånn blir det lett i et samfunn som har gjort Effektivitet og Kommersialisme til avguder man tilber.

Spørsmålet er hvilke verdier som skal råde grunnen. Spørsmålet er hvor langt man skal tenke.

For man kan saktens spørre seg hva som er viktigst: At travle bilister sparer noen minutter, eller at vi fører videre en klode der også det saktmodige og langsomtvoksende, som trær, kan ha en framtredende plass. Hvis næringsinteresser alltid skal vinne, blir det en stygg og tom klode vi gir fra oss.

Også ordførere og bilister trenger vel å puste? Vel, det blir ingen pust uten blomster og trær.

Read Full Post »

Da jeg møtte presidenten av Liberia

Askeladden og Johnson Sirleaf

Jeg har nylig vært i Liberia. Som eneste norske journalist fikk jeg følge tre norske stortingsrepresentanter på deres studietur til dette ekstra-ordinære landet. Jeg har allerede laget mye stoff fra turen. I Vestfold Blad har jeg publisert artikkelen Fra Vestfold til Liberia.

Hovedstikkordene for studieturen: Helse og skole.

Under en mottagelse i utenriksdepartementet, fikk jeg hilse på president Ellen Johnson Sirleaf.

Først ble jeg to ganger holdt tilbake av livvaktene hennes. Men siden det bor ikke så rent lite Askeladd i meg, bestemte jeg meg for å prøve en tredje gang. Nå allierte jeg meg med en stedlig representant for UNICEF som jeg hadde blitt kjent med. Isabel het hun. Isabel kjente presidenten godt. Hun fortalte presidenten at jeg er en dedikert lærer som burde få hilse på henne. Presidenten vinket da på meg, og jeg kunne slite meg løs fra den grobianaktige livvakten som hadde tatt tak i nakke-kraven min.

Til presidenten sa jeg at jeg hadde sans for tankene hennes om å bygge egne internatskoler for jenter, slik at de kan være trygge mens de utdanner seg. Liberia er nemlig et land hvor kjønnsrelatert vold er uhyre utbredt. Dette er en vond arv og tradisjon som Liberia bærer med seg, ikke minst fra den langvarige borgerkrigen som utspilte seg på 90-tallet.

Det raser et kappløp i Liberia nå. Noen av deltagerne heter heter Håp, Desperasjon, Etnisitet og Gjeld.Med nyinnsettelsen av Johnson Sirleaf har Håp fått et lite forsprang. For at Håp skal vinne, må alle gode krefter stå sammen.

Du kan gi din støtte gjennom for eksempel UNICEF eller Flyktningehjelpen. Tenk på at kronene du gir kan være med å gjøre livet bedre for jenter og kvinner som er trakassert på det voldsomste.

Read Full Post »