PARATEKSTER – BINDER INN OG LØSER OPP
Har du tenkt på at du neppe ville forstått det grann, det dugg, ikke så mye som et fnugg, nei, ikke det døyt av en roman dersom den ikke var utstyrt med paratekster? For at det skal gå opp for deg med full tyngde, bør jeg kanskje peke på hva paratekster egentlig er.
Alt som har en påpekende funksjon overfor en tekst, uten å være en fullstendig integrert del av den, er paratekst.
Hva kan så det være, i praksis? Veldig mye forskjellig. Det er vanlig å dele de mangslungne formene for paratekster i hovedgruppene peritekst og epitekst.
Peritekst
Forord, titler og mellomtitler, innholdsliste, baksidetekst, forfatternavn og tilegnelser kan være eksempler på denne typen paratekster.
Epitekst
Forlagets omtaler av boka. Intervjuer med forfatteren, boktips på bibliotekets sider, til og med indeksering, ja, ikke minst indeksering hører med til epitekstene.
Den observante leser vil ha lagt merke til at peritekster er strukturer som hører til inne i boken, uten å være en fullstendig integrert del av selve brødteksten. Epitekster derimot er tekster utenfor selve boken, men de er skapt nettopp for å peke tilbake på boken.
Enten de nå befinner seg inni eller utenfor boken, er oppgavene til paratekstene å:
- Peke på bokas brødtekst og gjøre det tydelig for leseren hva den dreier seg om.
- Forberede leseren på hva som skal komme.
- Styre forventninger
- Sette i kontekst, skape forståelsesbetingelser og rammer.
Vi er kanskje blitt så vant med disse paratekstene at vi slett ikke tenker på hvor mye de egentlig styrer oss. Min påstand er at dersom du kun fikk brødteksten av en roman, altså det vi vanligvis tenker på som selve boka, opp i fanget, uten at du kunne forholde deg til, eller få hjelp av, noen form for paratekst, så ville du ikke forstå det grann, det dugg, ikke så mye som et fnugg, nei, ikke det døyt.
Avsnittet over er tankespinn. Det lar seg ikke gjøre å få uberørt tilgang til en tekst. Ikke er det ønskelig heller. Leseren vil da mangle en inngang til teksten. Ja, nettopp en inngang.
En paratekst er en terskel, og en terskel blir en terskel ved å være knytta både til rommet utenfor og rommet innenfor. Paratekstene er randsonetekster. De er overganger, soner mellom boka og leseren som er flytende og ikke klart definerte. Derfor kan vi faktisk si, som Store norske leksikon gjør:
Teksten blir dermed ikke mulig å forstå som et lukket, autonomt objekt.
I henhold til vanlig tankegang er det intet mindre enn oppsiktsvekkende.
Gerard Genettes paratekstbegrep gir også utgangspunkt for andre spennende spørsmål og tankeutflukter:
- Fungerer en gitt paratekst som pedagogisk tilrettelegging eller påprakkende markedsføing?
- Hvem står bak parateksten og hvilken intensjon har vedkommende med parateksten?
- Hvem er parateksten rettet mot?
En paratekst kan på en god måte fungere som en sklie som sender leseren inn i en bok han ikke kjente fra før, og kanskje aldri ville blitt kjent med uten parateksten.
En paratekst kan også fungere som et skjold som teksten gjemmer seg bak. Parateksten kan manipulere leseren bort fra tekstens opprinnelige intensjoner.
Med dagens utvidede tekstbegrep må det presiseres at paratekstbegrepet ikke er reservert for boken, altså den tradisjonelle papirboken, men også er et gangbart og nyttig begrep med tanke på alskens ebokformater, skjermtekster og andre former for bok.
Ordet ”bok” kan nemlig også problematiseres, uten at det skal gjøres til noen hovedsak i denne artikkelen. La meg bare avslutningsvis sitere fra ”The future of the book in the digital age”:
A book is not a thing. It is a textual form, a way of communicating. A book is not a product. It is an information architecture.
Bokas form er viktig. Bokas form og innhold kan like lite skilles som de to sidene av et papirark. Forandrer man formen, forandrer man innholdet med det samme.
Paratekstene hjelper oss, selv om de også kan forvirre oss, til å gripe bokas form og innhold.
[…] Ingen bok vil la seg lese på en adekvat måte uten paratekster! Nysgjerrig på hva det skal bety? Lysten på å gå litt mer i dybden. Da kan du lese min innføringsartikkel i paratekster her. […]
Hei Ketil,
I dag kom jeg inn på siden din fordi jeg ikke helt forsto hva man mener med paratekst, og jeg har blitt mye klokere. Tusen takk for denne flotte bloggen, jeg har vært innom tidligere også, men ikke før denne midnattsstunden har jeg tenkt på å legge igjen en kommentar.