Verdens beste mamma finnes ikke!

Jeg er ikke verdens beste pappa! Det er ingen andre menn heller! Og din pappa, uansett hvor glad du måtte være i han, er heller ikke verdens beste pappa! Verdens beste pappa finnes ikke! Ikke verdens beste mamma heller.

I dag, på morsdagen, renner det inn med statusoppdateringer på min Facebook-side der den ene etter den andre hyller sin mor som verdens beste. Så langt har jeg tellet opp intet mindre enn 13 verdens beste mor.

Jeg lurer på hvor denne trangen til å rangere alt og alle og altmulig kommer fra. Hvorfor i all verden føler noen trang til å fremheve den eller den mammaen som verdens beste? Jeg forstår at det er en talemåte, og ikke bokstavelig ment, men denne talemåten har jo sitt opphav i noe. En måte å tenke på. En måte å lese verden på. Alt gjøres til en konkurranse. Alt skal måles og veies og graderes.

Kan det ikke holde at mammaen er aldeles god og snill og glad i barnet sitt?

Hvorfor må hun på død og liv være best?

For meg har talemåten «verdens beste mamma» eller “verdens beste pappa”noe å gjøre med vårt samfunns ubendige trang til konkurranse, effektivitet og kontrast-tenking. Jeg er ikke sikker på at det er de viktigste ingrediensene det å være en god forelder. For meg holder det lenge at min sønn, Leo, opplever meg som aldeles god. Hvordan min godhet stiller seg i forhold til andre foreldres godhet rundt omkring i verden, er for både meg og Leo revnende likegyldig. Det språklige bildet «verdens beste pappa» er slik jeg ser det språklig mislykket. Det henleder oppmerksomheten på andre, der man heller burde konsentere seg om forholdet mellom de to det gjelder.

Reklame

Read Full Post »

Verdens beste pappa finnes ikke!

Ikke verdens beste. Bare en pappa som går ved siden og støtter opp.

Jeg er ikke verdens beste pappa! Det er ikke du heller! Og din pappa, uansett hvor glad du måtte være i han, er heller ikke verdens beste pappa!

Verdens beste pappa finnes ikke!

Jeg lurer på hvor denne trangen til å rangere alt og alle og altmulig kommer fra. Hvorfor i all verden føler noen trang til å fremheve den eller den pappaen som verdens beste?

Jeg forstår at det bare er en talemåte, og ikke bokstavelig ment, men denne talemåten har jo sitt opphav i noe. En måte å tenke på. En måte å lese verden på. Alt gjøres til en konkurranse. Alt skal måles og veies og graderes.

Kan det ikke holde at pappaen er aldeles god og snill og glad i barnet sitt?

Hvorfor må han på død og liv være best?

Jeg er glad i pappakoppen min. Det står ikke «verdens beste» på den. Men legg merke til den fine symbolikken i fotsporene. Leo skal slippe å følge i mine fotspor. Alle burde slippe å følge i sin fars fotspor. De fotsporene vil enten være for store, for små, eller for skjeve. En god far skal gå ved siden av, følge med og støtte opp. Det er fint hvis faren har tid til mange turer med sitt barn, korte, såvel som lange.

For meg har talemåten «verdens beste pappa»noe å gjøre med vårt samfunns ubendige trang til konkurranse, effektivitet og kontrast-tenking. Jeg er ikke sikker på at det er de viktigste ingrediensene i det å være en god pappa.

Read Full Post »

Verdens beste pappa

Ikke verdens beste. Bare en pappa som går ved siden og støtter opp.

Verdens beste pappa finnes ikke.

Dessuten lurer jeg på hvor denne trangen til å rangere alt og alle og altmulig kommer fra. Hvorfor i all verden føler noen trang til å fremheve den eller den pappaen som verdens beste?

Jeg forstår at det bare er en talemåte, og ikke bokstavelig ment, men denne talemåten har jo sitt opphav i noe. En måte å tenke på. En måte å lese verden på. Alt gjøres til en konkurranse. Alt skal måles og veies og graderes.

Kan det ikke holde at pappaen er aldeles god og snill og glad i barnet sitt?

Hvorfor må han på død og liv være best?

Jeg er glad i pappakoppen min. Det står ikke «verdens beste» på den. Men legg merke til den fine symbolikken i fotsporene. Leo skal slippe å følge i mine fotspor. Alle burde slippe å følge i sin fars fotspor. En god far skal gå ved siden av, følge med og støtte opp. Det er fint hvis faren har tid til mange turer med sitt barn, korte, såvel som lange.

For meg har talemåten «verdens beste pappa»noe å gjøre med vårt samfunns ubendige trang til konkurranse, effektivitet og kontrasttenking. Jeg er ikke sikker på at det er de viktigste ingrediensene i det å være en god pappa.

Read Full Post »