Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘lesing’

Har du tenkt på hvor stor del av livet ditt du bruker på å lese? Det er ingen uvesentlig aktivitet, akkurat.

Jeg snakker ikke bare om bøker, selv om det kanskje er det første man tenker på i forbindelse med lesing. Leser du ikke også skilt? Brosjyrer? Reklame? Instrukser? E-post? Tekst på klær? Tekst på handleposer? Tekst på te-poser? Tekst på forkostblandingspakka? Tekst på tv?

Med det utvidede tekstbegrep kan vi også snakke om å lese bilder, ja, en film kan også sees på som en tekst, og dermed leses. Det samme gjelder for en dans. Alt kropps-språk, egentlig. Ansiktsuttrykk kan fortelle mye når de leses. Noen vil også si at mote og arkitektur er språk. Dermed burde det også kunne leses. Enkelte leser jo også i kaffegrut og innvoller.

I det følgende skal det handle mest om lesing av verbaltekst. Verbaltekst kan nemlig leses på mange forskjellige måter, med mange ulike briller og med mange ulike mål for øyet.

Konformativ lesing. Vi leser for å få bekreftet oss selv og det vi «vet» fra før.

Formativ lesing. Vi lar det vi leser være med å forme oss.

Diversiv lesing. Denne lesingen er styrt av et ønske om å la seg avkoble, ta fri fra verden, drømme seg bort.

Ta nå en kokebok, for eksempel. Den kan leses konformativt (du får bekreftet dine formeninger og antagelser om hvordan verden egentlig er bygget opp. ) Den kan leses formativt (du får noen nye tanker, ny kunnskap, kanskje til og med noen nye meninger. Du ser verden rett og slett litt annerledes etter å ha lest i boka). Kokeboka kan også leses diversivt (du blar i den for å få en pause fra hverdagens tjas og mas. Du kikker på bildene og drømmer deg vekk).

En annen måte å kategorisere tekstlesing på tar utgangspunkt i hvilken dybde og nærhet du ønsker å møte teksten med.

Skumlesing. Når man ønsker å få overblikk over en tekst. Fanger særlig opp overskrifter, uthevede ord og begynnelsen av avsnitt. (Noen mener at dette er den skumleste formen for lesing. Alt til sitt bruk, sier nå jeg.)

Punktlesing. Fokuserer på spesielle punkter i teksten, f.eks. i en rutetabell eller en kokebok.

Nærlesing. Grundig lesing av teksten, når man ønsker å fordype seg i den.

«Noen bøker bør en smake på – andre bør en sluke – noen kan tygges og fordøyes.» Hvem det var som var så opptatt av hvordan bøker «spises»? Francis med det kjøttfulle etternavnet Bacon.

Det finnes de som har tatt slike råd litt for bokstavelig. Den amerikanske bok- og kulturhistorikeren Robert Darnton forteller endatil om en bokstavtro dame i Hampshire i England. Hun spiste et nytestamente, side for side, dag etter dag, som medisin.

Kanskje kan man snakke om mannlig og kvinnelig lesing også? Denne artikkelen i Dagbladet, som inkluderer et bilde av en lesende Marilyn Monroe, framholder iallfall en slik inndeling.

Høyt eller stille er også en måte å dele inn lesing på:

På Cuba har man praktisert høytlesing på arbeidsplassen som et populært tiltak. Mange av arbeidernes kunne ikke lese selv. Ved at det ble leid inn høytlesere, fikk arbeiderne med seg både kunnskap, dannelse og personlig utvikling. Alberto Manguel forteller mer om dette i boka «Lesningens historie».

Manguel viser i denne boka at måten vi leser på er nøkkelen til vår forståelse av verden rundt oss. Det er altså ikke småtterier vi snakker om.

Har du tanker om andre lesemåter? Legg gjerne igjen en kommentar.

Reklamer

Read Full Post »

VG Nett kan melde om en bjørnunge som har satt hodet fast i en glasskrukke.

Jeg mener at mange mennesker har stukket hodet i slike glasskrukker, uten å være klar over det. Det fører til at de ikke får skikkelig næring.

Livet er for kort til å lese Se og Hør. Det er søppelkost. Ikke skikkelig næring i det hele tatt. Alle som leser Se og Hør har stappet hodet i en glasskrukke.

Livet er for kort til ikke å lese i det hele tatt. Å lese en god bok er som å kle på seg livet til en annen person og se om det passer eller ikke. Å lese en god bok er godt for kropp og sjel. Tenk på det, at boklesing er godt for kroppen din! En god bok inneholder hele pakka: Vitaminer, mineraler, karbohydrater, protein og sunt fett. Dessuten sunt bondevett. Pluss filosofiske og kloke tanker, silt og destillert, gjennom et språkmektig menneskes temperament. De som ikke leser bøker i det hele tatt, har hodet i en diger glasskrukke.

Gode fagbøker bør man også få i seg rikelig av. Det er verdt å legge merke til at enhver bok, enhver tekst, enhver fagbok også, er subjektiv. Mer eller mindre. De beste fagbøkene er de som er personlige og ikke legger skjul på det, synes jeg. De verste er de som later som de er hundre prosent objektive og saklige. Den slags finnes ikke. De som ikke leser fagbøker, også utenom sitt eget smale fag, er glasskrukkebærere.

Livet er for kort til bare å lese VG. Det finnes andre og mye bere aviser. Noe av hovedproblemet med VG er at de blander høyt og lavt uten noe tilsynelatende system. En artikkel om at i år er det inn med saftige rumper settes side ved side om at i Pakistan er millioner av mennesker i nød. Det finnes mer matnyttige aviser. Aviser som Morgenbladet har opplagsøkning. Det er et sunnhetstegn. Aviser som Dag og Tid og Vårt Land er det også verdt å merke seg. De som hovedsaklig holder seg til VG er omsluttet av en glasskrukke.

Livet er for kort til at man skal forpeste seg selv ved bare å se mainstream underholdningsfilm fra Hollywood. Helt greit å gjøre det innimellom, men et ensidig kosthold bygd på reinspikka hollywood er jevngodt med hyppige besøk på fastfoodkjedene. De som ikke ser et bredt spekter av kvalitetsfilm sliter med en glasskrukke av dimensjoner.

Har du satt fast hodet? Rykk det løs. Kjenn hvor deilig det skal bli å spise noe annet enn tynn suppe og graut. Få i deg noe med fiber!

Merk deg også at det finnes ulike lesemåter. Enhver lesemåte kan brukes på enhver tekst. Det er fint å variere litt mellom lesemåter.

1. Formativ lesemåte. Her lar du seg forme og forandre av det du leser. Det er en lesemåte preget av åpenhet.

2. Konformativ lesing. Her får du konfirmert og bekrefet det du allerede visste fra før. Holdninger sementeres. I uttrykket «som Fanden leser Bibelen» vil Fanden være en utpreget konformativ leser.

3. Diversiv lesing. Her leser du får å la deg avkoble, drømme deg bort, ta fri fra verden.

4. Analystisk lesing. Her leser du med et metablikk på teksten. Det er mer givende enn mange først tror. Livet handler jo om tolkning hele tiden. Du tolker medmenneskene rundt deg ustoppelig. Prøv deg som teksttolker også.

Read Full Post »

I dagens papirutgave av Aftenposten har jeg fått et debattinnlegg ¨på trykk. Tittel: Leselyst, leselast, leselist. Det handler om hva ulike leseagenter gjør, eller ikke gjør, for å stimulere menn og gutters lesing.

Aftenposten har allerede fått lagt innlegget ut på nett også. Finn ut hvilke leseagenter som får ros og hvem som får ris.

 

Read Full Post »