Har du tenkt på hvor stor del av livet ditt du bruker på å lese? Det er ingen uvesentlig aktivitet, akkurat.
Jeg snakker ikke bare om bøker, selv om det kanskje er det første man tenker på i forbindelse med lesing. Leser du ikke også skilt? Brosjyrer? Reklame? Instrukser? E-post? Tekst på klær? Tekst på handleposer? Tekst på te-poser? Tekst på forkostblandingspakka? Tekst på tv?
Med det utvidede tekstbegrep kan vi også snakke om å lese bilder, ja, en film kan også sees på som en tekst, og dermed leses. Det samme gjelder for en dans. Alt kropps-språk, egentlig. Ansiktsuttrykk kan fortelle mye når de leses. Noen vil også si at mote og arkitektur er språk. Dermed burde det også kunne leses. Enkelte leser jo også i kaffegrut og innvoller.
I det følgende skal det handle mest om lesing av verbaltekst. Verbaltekst kan nemlig leses på mange forskjellige måter, med mange ulike briller og med mange ulike mål for øyet.
Konformativ lesing. Vi leser for å få bekreftet oss selv og det vi «vet» fra før.
Formativ lesing. Vi lar det vi leser være med å forme oss.
Diversiv lesing. Denne lesingen er styrt av et ønske om å la seg avkoble, ta fri fra verden, drømme seg bort.
Ta nå en kokebok, for eksempel. Den kan leses konformativt (du får bekreftet dine formeninger og antagelser om hvordan verden egentlig er bygget opp. ) Den kan leses formativt (du får noen nye tanker, ny kunnskap, kanskje til og med noen nye meninger. Du ser verden rett og slett litt annerledes etter å ha lest i boka). Kokeboka kan også leses diversivt (du blar i den for å få en pause fra hverdagens tjas og mas. Du kikker på bildene og drømmer deg vekk).
En annen måte å kategorisere tekstlesing på tar utgangspunkt i hvilken dybde og nærhet du ønsker å møte teksten med.
Skumlesing. Når man ønsker å få overblikk over en tekst. Fanger særlig opp overskrifter, uthevede ord og begynnelsen av avsnitt. (Noen mener at dette er den skumleste formen for lesing. Alt til sitt bruk, sier nå jeg.)
Punktlesing. Fokuserer på spesielle punkter i teksten, f.eks. i en rutetabell eller en kokebok.
Nærlesing. Grundig lesing av teksten, når man ønsker å fordype seg i den.
«Noen bøker bør en smake på – andre bør en sluke – noen kan tygges og fordøyes.» Hvem det var som var så opptatt av hvordan bøker «spises»? Francis med det kjøttfulle etternavnet Bacon.
Det finnes de som har tatt slike råd litt for bokstavelig. Den amerikanske bok- og kulturhistorikeren Robert Darnton forteller endatil om en bokstavtro dame i Hampshire i England. Hun spiste et nytestamente, side for side, dag etter dag, som medisin.
Kanskje kan man snakke om mannlig og kvinnelig lesing også? Denne artikkelen i Dagbladet, som inkluderer et bilde av en lesende Marilyn Monroe, framholder iallfall en slik inndeling.
Høyt eller stille er også en måte å dele inn lesing på:
På Cuba har man praktisert høytlesing på arbeidsplassen som et populært tiltak. Mange av arbeidernes kunne ikke lese selv. Ved at det ble leid inn høytlesere, fikk arbeiderne med seg både kunnskap, dannelse og personlig utvikling. Alberto Manguel forteller mer om dette i boka «Lesningens historie».
Manguel viser i denne boka at måten vi leser på er nøkkelen til vår forståelse av verden rundt oss. Det er altså ikke småtterier vi snakker om.
Har du tanker om andre lesemåter? Legg gjerne igjen en kommentar.