Noen gir seg aldri. Noen går rett på samma hva de støter på. Noen godtar både pest og kolera, bare de kan tjene penger på det.
Noen vil suge opp absolutt all olje de kan finne, om de så skal slurpe til seg de siste dråpene. Eller fiske dem opp med en klut. Norske politikere står for en slik tankegang.
Jeg blir redd.
Redd på vegne av menneskeheten. Redd for framtiden til min sønn på to år. Redd for hans barn igjen. Redd for framtiden til en klode som var grønn og blå og vakker. Nå er den redusert til noe svart og grumsete og kapitalistisk.
50 til 100 års perspektiv er et langt perspektiv mener norske oljepolitikere. Jøye meg!
Bellonas nestleder uttaler seg i klare ordelag og svært fornuftig i VG Nett i dag:
«USA har lagt ned forbud mot leteboring og EU vurderer å gjøre lignende ting. I det lyset blir det absurd at Norge nå kjører på som om ingenting har skjedd,» sier Bellona-nestleder Marius Holm.
De norske petroholikerpolitikerne på sin side er stolt av det de gjør. Hva skal vi med stolte klossmajorer som klusser det til for kommende generasjoner? Hva skal vi med ultranærsynte populistpolitikere som ikke ser lenger enn til egen nesetipp, og knapt nok det?
Hva skal vi med politikere som har øynene klistret igjen av en seig, svart guffe? Det er på tide å gi denne politikergenerasjonen den siste olje. La ansvarlig ungdom med øyne for en frisk klode overta.
Kjetils faglitterære blogg 