Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘metafor’

Mange, ikke minst i disse valgtider, vil gjerne kalle en spade for en spade. Det blir for enkelt.

Read Full Post »

Interessant metaforbruk i denne artikkelen om KRFs landsmøte. Særlig er det uttrykket «dolke i ryggen» jeg merker meg.

En ung representant føler seg dolket i ryggen av den eldre og verdikonservative garde. La oss se nærmere på dolk og dolking egentlig handler om. Det kan kanskje hjelpe oss å bedre forstå hva som sies ved hjelp av metaforen også.

 En dolk er et kort stikkeredskap, ofte tveegget. Ikke nok med at våpenet er tveegget, det stikkes også i ryggen. BAkholdsangrem med dolk. Den unge representanten føler seg altså utsatt for et dobbelt svik, minst. Hvordan de som angivelig skal ha dolket føler det, sier artikkelen ingenting om. Sannsynligheten for at de vil bruke andre ord og uttrykk er høy. Skulle jeg tippe, vil jeg tro at de også klom til å ta i bruk ord og uttrykk relatert til kamp og krig.

Read Full Post »

Dette innlegget handler om overskriften i VGs reportasje, og ikke selve artikkelen. Det handler om reporternes misbruk av uttrykket «slakt» i avisartikler. Først litt om hva slakting er på ordentlig:

Reinsdyr slaktes på gamlemåten ved at en krumkniv stikkes inn i hjernen. Dette fungerer som bedøvelse. Deretter snittes pulsåren i halsen og dyret blør i hjel.

 Også gris slaktes ved at de først bedøves. Som oftest brukes CO2. Grisene senkes ned i et gasskammer før de henges opp, og snittes med kniv i halsen.

 Storfe bedøves med en boltepistol som skyter en bolt inn i hjernen på dyret. Dette gjøres for at dyret ikke skal føle smerte ved selve avlivningen som foregår ved “stikking”, det vil si å kutte de store blodårene som går fra hjertet. Ved selvsyn har jeg sett at man rett som det er trenger både to og tre skudd med boltepistolen. Den ene gangen jeg selv fikk lov til å prøve, gikk oksen ned på ett skudd.

 Dyrene må transporteres fra gården til slakterier. Det er alltid en stressfaktor. På slakteriet “innkvarteres” de i dødens forgård, slakteriets eget fjøs. Fra bingen eller båsen sin her må dyrene før eller senere drives fram til avlivningsstasjonen. Særlig gris liker dårlig å bli drevet på denne måten. Derfor har man ofte brukt noe som kalles “elektrisk drivstav.” Den har blitt mindre vanlig etter hvert.

 Jeg er ingen motstander av slakterier. Jeg har selv over et halvt års arbeidserfaring fra et slakteri. Men jeg er svært opptatt av at dette foregår på så skånsomt vis som mulig for dyrene, og at man kontinuerlig arbeider med de etiske aspektene ved slakting. Bare på den måten vil man få en god og praktisk slakting. Noe praktslakt vil verden dog aldri se. Slakting er og blir en blodig business.

 La meg derfor nedsable media. De hiver seg ut i det og slakter utide:

  • – Idol-trioen blir slaktet
  • – Leserne slaktet Oslo
  • – Slaktet i rapport
  • – Professor-Norge slakter bankene. Les slakten lenger ned i saken.
  • – I 2004 fikk veivesenet slakt for slurv
  • – Slaktet Åsne – får refs
  • – I dagens VG slakter helseminister Sylvia Brustad Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune
  • – Norges klimapolitikk slaktes
  • – Slaktes for kjønnskommentar
  • – Slakt stopper ikke kinogjengerne
  • – Jobbtrening for innvandrere slaktes
  • – Slaktet av Slemme-Tor

 Det er ikke måte på hva eller hvem som kan slaktes av hva eller hvem. Det har gått inflasjon i slakting. Slakte, men sikkert, har det gått opp for meg hvor usedvanlig stort omfang slakt har i Norge. Lenge trodde jeg at VG var verst av alle slakte-aktørene. Selve slakte-baronene. De slakter for et godt ord. De går over blod og gørr for en god overskrift. Men så fant jeg denne overskriften i Aftenposten: “Slakter Normans slakt av Statskonsult.”  Snakk om slakt! Jommen sa jeg blod!

 Er nå egentlig “slakt” et så suverent ord som den massive bruken kan tyde på? Nei, mener jeg.

 ** Slakt er såpass blodig at det bør reserveres for det domene det opprinnelig hører hjemme på. Det er en dårlig metafor.

 ** Den massive bruken er i seg selv et argument for å avstå fra ytterligere slakting. Det har i mediesammenheng blitt en forslitt frase, en gedigen klisjé, å slakte. Overbetalte journalister burde kunne finne et annet, og mer dekkende, alternativ. God “jakt”!

Read Full Post »

http://www.vg.no/sport/fotball/norsk/artikkel.php?artid=571888

Tippeligaen og Adeccoligaen må være de to mest kjente ligaene i Norge. Det til tross for at de er to B-gjenger begge to. lallfall i verdensmålestokk, og iallfall i forhold til hvor mye oppmerksomhet de får.

Begrepet “norsk kultur” er problematisk. Det som er norsk for deg er ikke nødvendigvis norsk for meg. Men om det i det hele tatt finnes noe som er typisk norsk så må det være dette:

* Ta en idrett som landet ditt egentlig ikke er spesielt dyktig til engang. Gi denne idretten UHEMMET oppmerksomhet. Dag ut. Dag inn.

* La mediedekningen av denne idretten gå over alle støvleskaft.

* La oppmerksomheten rundt denne idretten fortrenge alt annet. Gi blaffen i om det foregår store idrettsbegivenheter andre steder i verden. Fullt fokus på de norske ligaer! Gi enda mer blaffen i det som måtte foregå av verdensbegivenheter på andre kulturområder. Kan du fortelle at Steffen Iversen har fått et lite tupp i leggen, så glem at norske operastjerner, som faktisk trener seriøst, og langt flere timer per dag, opptrer  iNew York og Sidney.

* La en skokk med usiviliserte, overbetalte, playstationavhengige unggutter få sykelig mye oppmerksomhet.

* Si høylytt fra dersom en fotballspiller har mistet en tånegl, eller dersom marsvinet hans har avgått ved døden.

* Repeter en fire-fem ganger hver kveld at en fotballspiller har mistet en tånegl, og at marsvinet hans har avgått ved døden. Det er fint om det i Kveldsnytt kan komme en egen tilleggsreportasje om det døde marsvinet.

* Fortell alt dette i et sammensauset språk. Det kan aldri bli nok krydder. Det beste krydderet heter “tanketomme og utdaterte klisjeer.”

Dette er sagt av en som er glad i fotball.

Read Full Post »

http://www.dagbladet.no/2009/04/21/nyheter/innenriks/aker/aker_solutions/kjell_inge_r/5838948/

Dette innlegget handler om overskriften i Dagbladets reportasje, og ikke selve artikkelen:

Reinsdyr slaktes på gamlemåten ved at en krumkniv stikkes inn i hjernen. Dette fungerer som bedøvelse. Deretter snittes pulsåren i halsen og dyret blør i hjel.

 Også gris slaktes ved at de først bedøves. Som oftest brukes CO2. Grisene senkes ned i et gasskammer før de henges opp, og snittes med kniv i halsen.

 Storfe bedøves med en boltepistol som skyter en bolt inn i hjernen på dyret. Dette gjøres for at dyret ikke skal føle smerte ved selve avlivningen som foregår ved “stikking”, det vil si å kutte de store blodårene som går fra hjertet. Ved selvsyn har jeg sett at man rett som det er trenger både to og tre skudd med boltepistolen. Den ene gangen jeg selv fikk lov til å prøve, gikk oksen ned på ett skudd.

 Dyrene må transporteres fra gården til slakterier. Det er alltid en stressfaktor. På slakteriet “innkvarteres” de i dødens forgård, slakteriets eget fjøs. Fra bingen eller båsen sin her må dyrene før eller senere drives fram til avlivningsstasjonen. Særlig gris liker dårlig å bli drevet på denne måten. Derfor har man ofte brukt noe som kalles “elektrisk drivstav.” Den har blitt mindre vanlig etter hvert.

 Jeg er ingen motstander av slakterier. Jeg har selv over et halvt års arbeidserfaring fra et slakteri. Men jeg er svært opptatt av at dette foregår på så skånsomt vis som mulig for dyrene, og at man kontinuerlig arbeider med de etiske aspektene ved slakting. Bare på den måten vil man få en god og praktisk slakting. Noe praktslakt vil verden dog aldri se. Slakting er og blir en blodig business.

 La meg derfor nedsable media. De hiver seg ut i det og slakter utide:

  • – Idol-trioen blir slaktet
  • – Leserne slaktet Oslo
  • – Slaktet i rapport
  • – Professor-Norge slakter bankene. Les slakten lenger ned i saken.
  • – I 2004 fikk veivesenet slakt for slurv
  • – Slaktet Åsne – får refs
  • – I dagens VG slakter helseminister Sylvia Brustad Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune
  • – Norges klimapolitikk slaktes
  • – Slaktes for kjønnskommentar
  • – Slakt stopper ikke kinogjengerne
  • – Jobbtrening for innvandrere slaktes
  • – Slaktet av Slemme-Tor

 Det er ikke måte på hva eller hvem som kan slaktes av hva eller hvem. Det har gått inflasjon i slakting. Slakte, men sikkert, har det gått opp for meg hvor usedvanlig stort omfang slakt har i Norge. Lenge trodde jeg at VGt var verst av alle slakte-aktørene. Selve slakte-baronene. De slakter for et godt ord. De går over blod og gørr for en god overskrift. Men så fant jeg denne overskriften i Aftenposten: “Slakter Normans slakt av Statskonsult.”  Snakk om slakt! Jommen sa jeg blod!

 Er nå egentlig “slakt” et så suverent ord som den massive bruken kan tyde på? Nei, mener jeg.

 ** Slakt er såpass blodig at det bør reserveres for det domene det opprinnelig hører hjemme på. Det er en dårlig metafor.

 ** Den massive bruken er i seg selv et argument for å avstå fra ytterligere slakting. Det har i mediesammenheng blitt en forslitt frase, en gedigen klisjé, å slakte. Overbetalte journalister burde kunne finne et annet, og mer dekkende, alternativ. God “jakt”!

Read Full Post »

Det har blitt forbausende populært i det siste å sette foten ned. Særlig blir føtter satt ned dersom noen skulle finne på å sette på seg en hijab. Et søk i Google på «sette foten ned hijab» vil gi titusenvis av treff. Alt og alle setter foten ned, eller blir bedt om å sette ned foten. Ikke minst er det FRP som setter ned foten. De setter ned foten over en lav sko.

Enda merkeligere blir denne saken når man kan lese at allerede i 2004 ville FRP sette hijabfoten ned: http://www.dagbladet.no/kultur/2004/05/08/397810.html

Og her et eksempel mer up–to-date:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=547399

Metaforer er en god ting, stort sett. Men av og til virker de, skal vi si, tilslørende. Det synes jeg har skjedd i denne saken. Jeg skulle gjerne sett uttrykt i mer kongruent språk hva FRP egentlig mener når de sier at nå må foten settes ned.

Read Full Post »

http://www.dagbladet.no/2009/02/10/nyheter/drap/martine_vik_magnussen-drapet/jemen/4780002/

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=540735

Overskriftene i Dagbladet har varierende kvalitet. Denne synes jeg er god: «Rettferdighet handler ikke om å navigere mellom lover.» For meg er det sant. Det går ikke alltid an å si at lov og rettferdighet er ensbetydende.

Metaforen «navigere» mellom lover synes er godt brukt her. Hvis du er interessert i metaforer, finner du mer her.

https://kdybvik.wordpress.com/2009/01/28/heller-behnsin-pa-balet-enn-tanken-pa-balet/

Hva vil det si å være på rett ferd gjennom livet? Hva er det å leve et rettferdig liv? Jeg spør mine lesere: Hva er rettferdighet for deg? Hva forbinder du med dette ordet

Read Full Post »

Older Posts »