http://www.dagbladet.no/2009/04/21/nyheter/innenriks/aker/aker_solutions/kjell_inge_r/5838948/
Dette innlegget handler om overskriften i Dagbladets reportasje, og ikke selve artikkelen:
Reinsdyr slaktes på gamlemåten ved at en krumkniv stikkes inn i hjernen. Dette fungerer som bedøvelse. Deretter snittes pulsåren i halsen og dyret blør i hjel.
Også gris slaktes ved at de først bedøves. Som oftest brukes CO2. Grisene senkes ned i et gasskammer før de henges opp, og snittes med kniv i halsen.
Storfe bedøves med en boltepistol som skyter en bolt inn i hjernen på dyret. Dette gjøres for at dyret ikke skal føle smerte ved selve avlivningen som foregår ved “stikking”, det vil si å kutte de store blodårene som går fra hjertet. Ved selvsyn har jeg sett at man rett som det er trenger både to og tre skudd med boltepistolen. Den ene gangen jeg selv fikk lov til å prøve, gikk oksen ned på ett skudd.
Dyrene må transporteres fra gården til slakterier. Det er alltid en stressfaktor. På slakteriet “innkvarteres” de i dødens forgård, slakteriets eget fjøs. Fra bingen eller båsen sin her må dyrene før eller senere drives fram til avlivningsstasjonen. Særlig gris liker dårlig å bli drevet på denne måten. Derfor har man ofte brukt noe som kalles “elektrisk drivstav.” Den har blitt mindre vanlig etter hvert.
Jeg er ingen motstander av slakterier. Jeg har selv over et halvt års arbeidserfaring fra et slakteri. Men jeg er svært opptatt av at dette foregår på så skånsomt vis som mulig for dyrene, og at man kontinuerlig arbeider med de etiske aspektene ved slakting. Bare på den måten vil man få en god og praktisk slakting. Noe praktslakt vil verden dog aldri se. Slakting er og blir en blodig business.
La meg derfor nedsable media. De hiver seg ut i det og slakter utide:
- – Idol-trioen blir slaktet
- – Leserne slaktet Oslo
- – Slaktet i rapport
- – Professor-Norge slakter bankene. Les slakten lenger ned i saken.
- – I 2004 fikk veivesenet slakt for slurv
- – Slaktet Åsne – får refs
- – I dagens VG slakter helseminister Sylvia Brustad Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune
- – Norges klimapolitikk slaktes
- – Slaktes for kjønnskommentar
- – Slakt stopper ikke kinogjengerne
- – Jobbtrening for innvandrere slaktes
- – Slaktet av Slemme-Tor
Det er ikke måte på hva eller hvem som kan slaktes av hva eller hvem. Det har gått inflasjon i slakting. Slakte, men sikkert, har det gått opp for meg hvor usedvanlig stort omfang slakt har i Norge. Lenge trodde jeg at VGt var verst av alle slakte-aktørene. Selve slakte-baronene. De slakter for et godt ord. De går over blod og gørr for en god overskrift. Men så fant jeg denne overskriften i Aftenposten: “Slakter Normans slakt av Statskonsult.” Snakk om slakt! Jommen sa jeg blod!
Er nå egentlig “slakt” et så suverent ord som den massive bruken kan tyde på? Nei, mener jeg.
** Slakt er såpass blodig at det bør reserveres for det domene det opprinnelig hører hjemme på. Det er en dårlig metafor.
** Den massive bruken er i seg selv et argument for å avstå fra ytterligere slakting. Det har i mediesammenheng blitt en forslitt frase, en gedigen klisjé, å slakte. Overbetalte journalister burde kunne finne et annet, og mer dekkende, alternativ. God “jakt”!
Read Full Post »
Skrivemasterbloggen
