Det er merkverdig, synes jeg, at ordet «tekst» er bakt inn to ganger i et ord som skal uttrykke at noe er utenfor teksten.
Teksteksternt. For meg ble første dag av Norsk biografisk selskaps seminar, for teksteksternt. Det ble altfor mye historietime. Det ble altfor lite om Stemmen, om fortellerinstansen, om det litterære. Det ble nevnt, nærmest i forbifarten, og i bisetninger. De ble aldri drøftet og analysert på skikkelig vis. Jeg mener dette burde vært gjort, også på et biografiseminar med den politiske biografi i fokus. For også politikerbiografen har språk og tekst som formidlingsredskap.
Hvis jeg husker riktig var det én innleggsholder som nevnte Walton, Egeland og Åmås. Det var ingen som nevnte Clifford, Woolf og Backsheider. Ingen drøfting av hva disse biografiteoretikerne har tenkt og ment var å spore.
Vi fikk høre om det faglige, faktaorienterte og objektive. Men hvordan gjør man dette i tekst? Har ikke Norsk biografisk selskap interesse av sakprosaprofessor Tønnessons jakt på den ikke-retoriske ytringen? Eller er det det at de har utdebattert dette allerede? Eller synes de dette seminaret skal være så politisk at det ikke blir rom for slikt?
Uansettt hvor politisk, faglig, faktaorientert og objektivt selskapet vil ha seminaret sitt, så finnes ikke den ikke-retoriske ytring. Og enhver retorisk ytring appellerer både til fornuft og følelser. Professor Tønnesson sier nærmest at den ikke-retoriske ytring ikke finnes. Dette burde vært drøftet langt grundigere.
Det ble mye om HVA som skal med i en biografipå dette seminaret. Litt ble det også om HVORFOR det skal med. Lite ble sagt om HVORDAN det skal med.
Så en avsporing: For meg virket det som en del av «spørsmålsstillerne» etter et innlegg, var usedvanlig klønete til nettopp å stille spørsmål. Ikke rart biografiene deres blir lange hvis de trenger så mye plass på å få stilt spørsmål. Kanskje hadde de egentlig en annen agenda? Kanskje ville de, mer enn å stille spørsmål, profilere seg selv og vise hvor flinke de var, gjennom lange, snirklete og detaljerte utelgninger av historisk art.
Nok en avsporing: 180 kroner for den lunsjen? Dagens dårligste vits!
Tilbake på sporet: Det virkelig spennende spørsmålet ble stilt så å si i det dagen var slutt, symptomatisk nok av en dame med spinkel stemme: «Med hvilken fortellerstemme vil du fortelle om fri kjærlighet?» Svaret var: «Foreløpig har jeg hatt nok med kildematerialet.» Og: «Jeg vil fortelle det litt sånn nøytralt.»
Read Full Post »