Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars 2009

Hvor ille er det å bli kalt «en feiging» av en løgner? Jeg synes Stoltenberg kan ta det med ro.

FRP har en lei tendens til å overforenkle. Å overforenkle er å skjule. Å skjule er langt på vei å lyve. Iallfall når det er helt essensielle momenter som skjules.

FRP tilbyr det enkle og simple. Heldigvis er det ikke sant at dette er noe «folk flest» vil ha.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=542036

Read Full Post »

Det er merkverdig, synes jeg, at ordet «tekst» er bakt inn to ganger i et ord som skal uttrykke at noe er utenfor teksten.

Teksteksternt. For meg ble første dag av Norsk biografisk selskaps seminar, for teksteksternt. Det ble altfor mye historietime. Det ble altfor lite om Stemmen, om fortellerinstansen, om det litterære. Det ble nevnt, nærmest i forbifarten, og i bisetninger. De ble aldri drøftet og analysert på skikkelig vis. Jeg mener dette burde vært gjort, også på et biografiseminar med den politiske biografi i fokus. For også politikerbiografen har språk og tekst som formidlingsredskap.

Hvis jeg husker riktig var det én innleggsholder som nevnte Walton, Egeland og Åmås. Det var ingen som nevnte Clifford, Woolf og Backsheider. Ingen drøfting av hva disse biografiteoretikerne har tenkt og ment var å spore. 

Vi fikk høre om det faglige, faktaorienterte og objektive. Men hvordan gjør man dette i tekst? Har ikke Norsk biografisk selskap interesse av sakprosaprofessor Tønnessons jakt på den ikke-retoriske ytringen? Eller er det det at de har utdebattert dette allerede? Eller synes de dette seminaret skal være så politisk at det ikke blir rom for slikt?

Uansettt hvor politisk, faglig, faktaorientert og objektivt selskapet vil ha seminaret sitt, så finnes ikke den ikke-retoriske ytring. Og enhver retorisk ytring appellerer både til fornuft og følelser. Professor Tønnesson sier nærmest at den ikke-retoriske ytring ikke finnes. Dette burde vært drøftet langt grundigere.

Det ble mye om HVA som skal med i en biografipå dette seminaret. Litt ble det også om HVORFOR det skal med. Lite ble sagt om HVORDAN det skal med.

Så en avsporing: For meg virket det som en del av «spørsmålsstillerne» etter et innlegg, var usedvanlig klønete til nettopp å stille spørsmål. Ikke rart biografiene deres blir lange hvis de trenger så mye plass på å få stilt spørsmål. Kanskje hadde de egentlig en annen agenda? Kanskje ville de, mer enn å stille spørsmål, profilere seg selv og vise hvor flinke de var, gjennom lange, snirklete og detaljerte utelgninger av historisk art.

Nok en avsporing: 180 kroner for den lunsjen? Dagens dårligste vits!

Tilbake på sporet: Det virkelig spennende spørsmålet ble stilt så å si i det dagen var slutt, symptomatisk nok av en dame med spinkel stemme: «Med hvilken fortellerstemme vil du fortelle om fri kjærlighet?» Svaret var: «Foreløpig har jeg hatt nok med kildematerialet.» Og: «Jeg vil fortelle det litt sånn nøytralt.»

Read Full Post »

http://www.vg.no/sport/fotball/norsk/artikkel.php?artid=571888

Tippeligaen og Adeccoligaen må være de to mest kjente ligaene i Norge. Det til tross for at de er to B-gjenger begge to. lallfall i verdensmålestokk, og iallfall i forhold til hvor mye oppmerksomhet de får.

Begrepet “norsk kultur” er problematisk. Det som er norsk for deg er ikke nødvendigvis norsk for meg. Men om det i det hele tatt finnes noe som er typisk norsk så må det være dette:

* Ta en idrett som landet ditt egentlig ikke er spesielt dyktig til engang. Gi denne idretten UHEMMET oppmerksomhet. Dag ut. Dag inn.

* La mediedekningen av denne idretten gå over alle støvleskaft.

* La oppmerksomheten rundt denne idretten fortrenge alt annet. Gi blaffen i om det foregår store idrettsbegivenheter andre steder i verden. Fullt fokus på de norske ligaer! Gi enda mer blaffen i det som måtte foregå av verdensbegivenheter på andre kulturområder. Kan du fortelle at Steffen Iversen har fått et lite tupp i leggen, så glem at norske operastjerner, som faktisk trener seriøst, og langt flere timer per dag, opptrer  iNew York og Sidney.

* La en skokk med usiviliserte, overbetalte, playstationavhengige unggutter få sykelig mye oppmerksomhet.

* Si høylytt fra dersom en fotballspiller har mistet en tånegl, eller dersom marsvinet hans har avgått ved døden.

* Repeter en fire-fem ganger hver kveld at en fotballspiller har mistet en tånegl, og at marsvinet hans har avgått ved døden. Det er fint om det i Kveldsnytt kan komme en egen tilleggsreportasje om det døde marsvinet.

* Fortell alt dette i et sammensauset språk. Det kan aldri bli nok krydder. Det beste krydderet heter “tanketomme og utdaterte klisjeer.”

Dette er sagt av en som er glad i fotball.

Read Full Post »

Aftenposten og Dagbladet forteller om en stortingsrepresentant fra FRP som skjeller ut en lastebilsjef og foreningsmann via e-post. Jeg synes språkbruken i denne mailen var såpass interessant, og ufin, at jeg skrev et brev til herr Andersen fra FRP:

Så du liker ikke at noen skjærer alle over én kam, – ikke når det går utover deg selv? Fra utsiden synes det som det partiet du representerer er ekstra flinke til nettopp det. Vi kan kalle dette å smake sin egen medisin.Ikke alltid like behagelig, men av og til svært nyttig.
 
Fra utsiden synes det som det er du, og ikke lastebilsjefen, som har driti på draget.Det aller dummeste du gjør er, i skriftlig form, å be noen holde kjeft. Det kunne vært moro å høre litt nærmere om ditt syn på ytringsfrihet? Å be noen holde kjeft er så å så aldri noen god løsning.
 
Du ber din meningsmotstander om å være konstruktiv, for så å avslutte din mail med «ikke vennlig hilsen». Hvor konstruktivt er det? Siden du tydeligvis ikke ser klart i denne saken selv, la meg opplyse deg: Det er ikke konstruktivt i det hele tatt. Det er bare barnslig.
 
Et eksempel til på slik barnslig diskusjonsform kunne være å si: Hvorfor i all verden skal skattebetalernes penger (et av FRPs favorittuttrykk?) gå til å betale representanten Andersens lønn? Det kan være fristende å gjøre det, men ikke spesielt saklig eller konstruktiv. Derfor stryker vi den setningen, og kjenner den død og maktesløs.
 
Å si ting som at «jeg blir fort engasjert og da renner det raskt over», er slik jeg ser det svært usaklig. Politikere uten impulskontroll har jeg ikke sans for. Dessuten er det forskjell på å uttrykke noe muntlig og skriftlig.
 
«For å si det rett ut kan du og lastbileierne ikke forvente mer sympati og støtte fra meg i hvert fall!»  Hva er dette? En hevnaksjon? En personlig vendetta? Leser jeg riktig? Er det en seriøs STORTINGSREPRESENTANT som sier dette i skriftlig form?
 
Hvis jeg ikke ser at du kommer med en unnskyldning og uttrykker anger over såpass uklok oppførsel, kommer jeg til å bruke saken videre i mitt arbeid som faglitterær skribent.
 
Med hilsen
Kjetil Dybvik, faglitterær skribent

 

Til dette svarte Andersen kort, og ugodt:

Ser hva du mener!

Read Full Post »

Ja til det som ser best ut ved første øyekast.

Ja til det som er best for meg selv til enhver tid, uten noen dypere ettertanke.

Ja til egoisme.

Ja til kortsiktige løsninger.

Ja til frykten for det fremmede.

Ja til en alkoholsyn som vil drukne Norge i enda mer vold og problemer.

Ja til bløff og uetterrettelige forenklinger.

Ja til dumhet.

 Gi din stemme til FRP du også!

http://www.dagbladet.no/2009/03/12/nyheter/fremskrittspartiet/politikk/innenriks/arbeidsledighet/5263333/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=561072

Read Full Post »

Tornfulle FRP

Nestformann i FRP forsøker å være poetisk. Eller er det noe annet han prøver på? Et ønske, en trang, en impuls har fått han til å sammenligne innvandring med en rosebusk:

Jeg registrerer at flere ønsker å snakke om rosene og ikke tornene

Det kan da umulig være så galt, Sandberg? FRP snakker jo selv bare om tornene. Nå møter han noen som snakker om rosene.

Sandberg spør seg selv heller ikke hvorfor evolusjonen har latt rosebusken utvikle torner.

Helhetssyn, Sandberg, helhetssyn. Kunne det være noe?

Read Full Post »

I Norge i dag opereres det med sterk nesetippmentalitet når det gjelder miljø. Vi “høster” det vi trenger fra naturen her og nå. Helhetstenking og langtidsperspektiver, ja det driter vi i. La oss gasse oss i olje. La oss brøyte ned skog. La oss gjøre akkurat som det passer oss, i øyeblikket.

Om noen titalls insektsarter, et og annet pattedyr og et ukjent antall sjødyr dør ut, hva så? Det er nok å ta av!

Naturen er et finstemt, intrikat, sårbart og helhetlig system. Ødelegger menneskene én del, vet vi ikke hvilke konsekvenser det får for andre deler. Skal vi bruke hue, eller skal Markedet få råde her også? I så fall vil Markedet til slutt ha kjørt hele kloden i grøfta. Av og til må faktisk mennesket holde seg selv litt tilbake. Vi kan ikke alltid dure og ture fram som vi lyster. Dette er opplagt en slik sak. Dette revet trenger vern. Her skal det IKKE bores etter olje!

Read Full Post »

Jeg har vært i en liten avisdebatt i Vårt Land. Først leste jeg dette innlegget av Gølin Kringen som jeg fant grunn til å ta til motmæle mot. Her er mitt svar.

Read Full Post »

http://www.dagbladet.no/2009/04/21/nyheter/innenriks/aker/aker_solutions/kjell_inge_r/5838948/

Dette innlegget handler om overskriften i Dagbladets reportasje, og ikke selve artikkelen:

Reinsdyr slaktes på gamlemåten ved at en krumkniv stikkes inn i hjernen. Dette fungerer som bedøvelse. Deretter snittes pulsåren i halsen og dyret blør i hjel.

 Også gris slaktes ved at de først bedøves. Som oftest brukes CO2. Grisene senkes ned i et gasskammer før de henges opp, og snittes med kniv i halsen.

 Storfe bedøves med en boltepistol som skyter en bolt inn i hjernen på dyret. Dette gjøres for at dyret ikke skal føle smerte ved selve avlivningen som foregår ved “stikking”, det vil si å kutte de store blodårene som går fra hjertet. Ved selvsyn har jeg sett at man rett som det er trenger både to og tre skudd med boltepistolen. Den ene gangen jeg selv fikk lov til å prøve, gikk oksen ned på ett skudd.

 Dyrene må transporteres fra gården til slakterier. Det er alltid en stressfaktor. På slakteriet “innkvarteres” de i dødens forgård, slakteriets eget fjøs. Fra bingen eller båsen sin her må dyrene før eller senere drives fram til avlivningsstasjonen. Særlig gris liker dårlig å bli drevet på denne måten. Derfor har man ofte brukt noe som kalles “elektrisk drivstav.” Den har blitt mindre vanlig etter hvert.

 Jeg er ingen motstander av slakterier. Jeg har selv over et halvt års arbeidserfaring fra et slakteri. Men jeg er svært opptatt av at dette foregår på så skånsomt vis som mulig for dyrene, og at man kontinuerlig arbeider med de etiske aspektene ved slakting. Bare på den måten vil man få en god og praktisk slakting. Noe praktslakt vil verden dog aldri se. Slakting er og blir en blodig business.

 La meg derfor nedsable media. De hiver seg ut i det og slakter utide:

  • – Idol-trioen blir slaktet
  • – Leserne slaktet Oslo
  • – Slaktet i rapport
  • – Professor-Norge slakter bankene. Les slakten lenger ned i saken.
  • – I 2004 fikk veivesenet slakt for slurv
  • – Slaktet Åsne – får refs
  • – I dagens VG slakter helseminister Sylvia Brustad Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune
  • – Norges klimapolitikk slaktes
  • – Slaktes for kjønnskommentar
  • – Slakt stopper ikke kinogjengerne
  • – Jobbtrening for innvandrere slaktes
  • – Slaktet av Slemme-Tor

 Det er ikke måte på hva eller hvem som kan slaktes av hva eller hvem. Det har gått inflasjon i slakting. Slakte, men sikkert, har det gått opp for meg hvor usedvanlig stort omfang slakt har i Norge. Lenge trodde jeg at VGt var verst av alle slakte-aktørene. Selve slakte-baronene. De slakter for et godt ord. De går over blod og gørr for en god overskrift. Men så fant jeg denne overskriften i Aftenposten: “Slakter Normans slakt av Statskonsult.”  Snakk om slakt! Jommen sa jeg blod!

 Er nå egentlig “slakt” et så suverent ord som den massive bruken kan tyde på? Nei, mener jeg.

 ** Slakt er såpass blodig at det bør reserveres for det domene det opprinnelig hører hjemme på. Det er en dårlig metafor.

 ** Den massive bruken er i seg selv et argument for å avstå fra ytterligere slakting. Det har i mediesammenheng blitt en forslitt frase, en gedigen klisjé, å slakte. Overbetalte journalister burde kunne finne et annet, og mer dekkende, alternativ. God “jakt”!

Read Full Post »

I skrivende stund leder Nina Skramstad Finnmarksløpet. Blant de fem beste, er tre kvinner. Her snakker vi om verdens nest lengste hundekjørerløp. I en slik konkurranse er det ikke få ting som skal være på plass for å bli best:

– Fysisk form

– Evnen til å takle lite søvn

– Evnen til å tenke taktisk

– Samspill med resten av «flokken», altså hundene

Med denne litt spesielle innfallsvinkelen vil jeg gratulere med kvinnedagen.

Jeg minner også om dagens internasjonale perspektiv. I et land som Tanzania er det fortsatt brudepris. Kvinner blir altså kjøpt av sine ektemenn, og blir derfor på sett og vis deres «eiendom».

Det er nok å engasjere seg i. Det er vel ikke blitt slik at norske kvinner sitter med hendene i fanget og tvinner tommeltotter..?

http://www.dagbladet.no/2009/03/08/nyheter/innenriks/kvinnedagen/kvinnekamp/politikk/5189296/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=551298

Read Full Post »

Older Posts »