– Innganger

INNGANGER

• Sju timer per dag til massemedier
• Lesing 4 % av dette. Spørs på def av lesing
• På tross av pc-ens inntogsmarsj ser ikke lesing ut til å avta
• Folk vil ha billigbøker, og salg via nettbokhandel har økt sterkt
• ”Den egentlige formidling”. Ikke-instrumentell.
• Alle slags tekster kan leses på ulike måter. Telefonkatalogen som underholdning.
• Leserens tilnærming til teksten viktig.
• Først i 2003: Universitetsstudium i yrkesretta litt.formidl.
• Bibliotekene har hatt nedgang i utlån. Mest på skjønn.litt.
• For mye fokus på ny teknologi og for lite på bib.medarbeideren som formidler?
• Formidling er knytta opp til samfunssutv, kulturpolitikk, litteraturkunnskap.
• Boka handler om teorier og arb.metoder for å få tekst og leser til å møtes.
• Littformidl en tverrfaglig aktivitet. Holder ikke sin teoretiske sti ren.
• Støtt på et mangfold av begrunnelser for å lese.
• God formidler blir man mest gjennom praksis

 

KAP 1: KULTUR, LITTERATUR OG FORMIDLING

• Kultur er foredling.
• Kulturarv. Klassikere i nye versjoner. Adaptasjoner.
• Kultur som verdiorientert begrep. Hva er god kultur, hva er gode bøker og filmer?
• Kultur om hvordan mennesker lever og samvirker. F.eks, vi lever i et multikulturelt samfunn.
• Kultur som samfunnsvitenskap: Strukturer som står i smh med, påvirker og påvirkes av økonomiske, demografiske, ideologiske og historiske forh.
• Kultur i humanistisk trad: Den estetiske verdien.
• Skillet mellom sam.vit og hum trad er også skillet mellom beskrivende og normativ
• Bourdieu: kartlegger og fortolker kulturelle mønstre i forh til økomomi. Sier mye om maktstrukturer.
• Kultur et uryddig landskap. Utenfor forskningsmiljøene snakkes det ofte om kultur i et nytteperspektiv. Hvorvidt de konkrete kulturuttrykk er gode eller nyskapende, har liten relevans i en sosialpolitisk begrunnelse for kulturstøtte. De er nyttige hvis de har bred folkelig støtte, fører til integrering osv.
• Likevel brukes det normative begrep ofte i kulturpolitiske debatter. Innkjøpsordninger.
• Dermed kan kollisjoner oppstå. Smalt mot bredt. Høyt mot lavt. Finkultur mot folkekultur.
• I statlige kulturmeldinger kan både kulturens kvalitet og sosiale funksjon vektlegges.
• I meldinga Kulturpolitikk fram mot 2014 er begge tilstede. Det estetiske og kvalitetsmessige holdes fram. Samtidig skal kultur brukes som metode i forebyggende helsearbeid.
• I en kamp vil sannsynligvis nytteperspektivet vinne. Lettere å få støtte til litt som får pasienter til å sove godt om natten, enn til litt som gir pasientene rystelser i nervene.
• Kan både ses som et angrep på kunstens autonomi, men det går også an å tenke at det er bra at kunsten har kraft til å bety en forandring til det bedre i msk.livet. (Men naturbilder er det beste.)
• Litt.formidling har trad vært mest prega av det normative.
• Hva som var litterær kvalitet var lenge relativt uproblematisk.
• Ordet litteratur betyr ”bokstavskrift”.
• Bruken av ordet må forstås ut fra smh.
• Litteratursosiologien: Beskrivende. Litt i samfunnskontekst. Eks: Bok-Norge.
• Normativt: Trad humanistisk litt.forskning med div former for analyse
• Gjennom fritid og utdanning leer folk mye, men ikke nødvendigvis bøker.
• Skjermtekster voksende andel. Også dette er litt.
• 2003: 12 min til boklesning, 32 min til avis.
• Litt har kraft til å skape bilder hos den som leser. Har mulighet for å påvirke, gi opplevelser, bidra til erkjennelse.
• Bærer i seg potensial som gjør den livsviktig, livsfarlig og livgivende
• Leseren er herre over litt i en grad som lytteren til musikk eller den galleribesøkende ikke er i nærheten av. (Er alle enige om dette?)
• Litt er ekstremt fleksibel. Kan enkelt lagres og medbringes. Kan sendes over store avstander på et øyeblikk. Kan høres eller leses, kan slukes eller inntas langsomt, ulike lesestier. Kan skrives på toalettpapir. Kan memoreres. Kan smugles ut. Demonstrerer en sterk meddelestrang. Viser tro på litt sin evne til å engasjere, bety en forskjell.
• Alt dette gir mening til arb med litt.formidling.
• De som arb med litt venner seg raskt til å skille mellom sakprosa og skjønn.litt. (nåja…)
• Sjangerapartheid.
• Hvor står biografi, hvor står biografisk roman?
• Hvor står kunstfaglige framstillinger?
• Behovet for en formidler, en veileder, en stifinner er tilstede.
• Datateknologi ikk e en erstatning men et supplement til veileeren.
• Å lese en stille og pers aktivitet. Derfor et sjansespill å spørre: Kan du anbefale en bok?
• Å kunne svare krever både god litt.kunnskap og god msk.kunnskap.
• En bok er ikke lenger noe entydig begrep. Kanskje leseren trenger en lydbok?
• Å formidle: overføre. Eller være mellomledd. Ikke helt det samme. Det siste mer aktivt. Fra en mer teknisk side til det som krever engasjement.
• En viktig funksjon for formidlere. Det utvalget han gjør.
• Å indeksere er å formidle ved at man peker på en tekst
• Men det er først i et direkte møte at formidleren kan bli et mellomledd. Mange former for slike møter.
• Begrepet formidling har en historie som i dag til dels har gitt det en negativ klang. En gammeldags modell for læring.
• I litteraturfaglig smh er formidling et positivt ladet begrep. Den vil informere, synliggjøre, skape leselyst, veilede, gi leseren akkurat det han har behov for.
• Litt som vare og verk. Det kommerse griser til oppfatningen av litt som kunstverk?
• I en ikke-kommers sfære blir skole og bibliotek viktige.
• Forlags og bilioteksarb ligner på hverandre. Vurdere kvalitet, velge ut, synliggjøre.
• Også bibliotek blir mer etterspørselstyrt.
• Formidlere i mange deler av prod.prosessen. Forfatterne. Deretter forlaget so m et raffineri. Markedavd. Reklame. Bokhandlere. Pressedekning.
• Litt.formidlingens næringskjede. Side 19.
• Boka handler videre mest om formidlerne i publikumsavd i bokhandel og bibliotek.
• Forfatteren beheftet med mange myter. Avmystifisert, til en viss grad, i dag. Forfatterne er langt mer enn bare produsenter av litt. Foredragsholdere m.m. De færreste kan leve av sitt forfatterskap.
• Forfatteren kan bruke seg selv som inngang til sine egne tekster. Det kan ingen andre gjøre.
• Kritikerne. Slett ikke all ny litt blir anmeldt. Barnelitt. Ingen egen utd. Litt.kritikk ingen entydig sjanger. Å angi varefakta eller uttrykke egen opplevelse er ytterpunktene. Anmeldelser brukes av mange som infokilde.
• Bibliotekarer. Forskjellige bib med ulike opg. Folkebib. Høyskolebib.
• Lærerne. Den gode norsklæreren som engasjert anbefalte. Spilte på egne opplevelser. Lærere har en nøkkelpos. Litt skummelt. Mange lærere leser ikke. Uansett vil lesing i skolen være en plikt.
• Bokhandelens formidlere. Romslige og travle. Interiøret er en slags litt.formidling. Utstillinger. Noen ansatte har bokhandlerskolen, eller Fagskolen for bok og papir.
• Forskerne. Formidlernes formidlere.
• Leserne. Også blant leserne finnes formidlere, kanskje de beste? Anbefalinger. Word of mouth.
• Formidleren kan ikke bare ha litt.sos kunnskaper. Må også lese selv. En god leser leser mye, grundig og bredt. Oppfatte tekstens kompleksitet. Sette den inn i kontekst. Lese med tekstens potensielle mottakere for øye. Vurdere ulike kvaliteter, litterære, underholdningsmessige, nytteaspekt. Å lese godt vil også si å kunne sammenfatte, vurdere, tolke.
• Formidleren må vurdere både kompleksitetsnivå i teksten og kompetansenivå hos leseren.
• Må også kunne lese litt ytre signaler. Paratekster.
• Formidleren som trøffelsvin. Side 24
• I det kundesamf som utv seg er nisjetenking og spesialisering viktig.
• Du er sjefen
• Skal formidleren oppmuntre den smale interessen, eller forsøke å oppmuntre til bredere lesning? Gi leseren det hun ikke visste at hun ville ha.
• Leseren ikke passiv mottaker, ikke pasient. Ny pasienttype. Krever mer.
• Det foregår en ensretting. Færre titler i høye opplag. Moguler har et ansvar. Som en reaksjon: undergrunnsfora. Poesislam. Biografislam
• Antall nye titler oppgitt til 1 500. Side 25.
• Teknoutv fører til endringer  i sosiale atferdsmønstre. Formidleren må enda mer enn før reflektere over hvem publikum er. Hva ønsker de? Da kan han også vite noe om hvordan han kan anbefale og peke på litt de ennå ikke vet at de ønsker seg. Oppdragelse. Formidleren har nøkkelen til å låse opp skattkister.
• Formidleren som brobygger. Danbolt bruker metaforen i Blikk for bilder. Metaforen kan tilsløre. Hvis det bygges bro oppfatter vi det som at leseren kommer fram til verket slik det objektivt er, at han møter det med åpent og uhildet blikk. Men slik er det jo aldri. Det som sies i formidlingssituasjonen vil være styrende.
• I skolesmh: elevene kan være med å bygge brua, men læreren er arkitekt, byggeleder.
• Kunstformidling: alt det som kan åpne et kunstverk og gjøre det meningsfullt for betrakteren.
• Viktige deler av formidlingen ligger i arbeidet som gjøres med utvelgelse. Solhjell. Har med formidlingsmakt å gjøre.
• Formidleren i samtale: Verken snakke over hodet på, eller for banalt. Vsk balanse.
• En som informerer om tungt tilgjengelig litt trenger ikke være tungt tilgjengelig i sin form. Høres selvsagt ut, men…
• Formidleren kan komme i skade for å skygge for teksten.

 

KAP 2: FORMIDLING PÅ VERDIBØRSEN

• Manglende leseferdighet hindrer demokrati. Problem i Norge også. Minst 500 000.
• Hva er verdien av litt.formidling? For skolen: Bidrar til lesetrening. Biblioteket: Estetiske opplevelser. Utbre kunnskap.
• For alle grupper: Gi folk gode, sterke, morsomme, opplysende, rystende, erkjennelsesutvidende leseropplevelser.
• Evne til å gjennomskue tekst.
• Tekstkulturer. Foregår en tekstliggjøring. Samtidig vekt på bilder.
• Leseerfaringer utruster oss som msk. Gir kvalitativt bedre liv som msk. Men det gjør vel også rørleggerkunnskaper?
• Folkebib er faktisk de eneste kommunale kulturinstitusjoner som er underlagt en egen lov.
• Stortingsmelding 1999: Kjelder til kunnskap og oppleving. Formidling i høysetet. Det endelige målet. Aktiv og utadrettet formidling nødv i et demokratiperspektiv.
• Fra lovproposisjonen: ”Lesing er en aktiv og skapende prosess som utv språk, abstraksjonsevne og selvstendig tankevirksomhet.” Altså både instrumentell og eksistensiell begrunnelse.
• Ved å lese kan vi leve med i livet til andre msk. Utv empati.
• Felles ref.ramme. Virke sammenbindende.
• Litt kan også tydeliggjøre skiller
• Allmenndannelse. Gir ikke mening hvis ikke noe er felles.
• Folkeopplysning. Utdatert? Møllspist.
• Kunnskapsformidling et bedre ord.
• For bokhandleren ingen nasjonale direktiver. Men en bransjeavtale. Fastpris.
• Momsfritak. Da må bokhandelen framstå som seriøs kulturspreder. Gjør den det i dag?
• Studenter vektlegger faglærers engasjement når de bedømmer kvalitet på underv.
• Formidlere må ha en evne til å artikulere fagkunnskapen sin.  Vilje til å gi av seg selv.
• Sterkt formidlerengasjement henger forbausende ofte sammen med sneversyn.
• Smak. Utfordring for formidlere med sterkt syn på hva som er kvalitet. Toleranse er nødv. Lære seg å lytte.
• Fra et språklig og ped synspunkt er det mulig å hevde at noe litt er bedre enn annen, men andre hensyn må veie tyngre.
• Det finnes mange kunst- og litt.interesserte despoter. Lesing er altså ingen garanti.
• Hva med å luke vekk bøker på moralsk grunnlag? Hva hvis disse er en del av det samtidslitt. Bildet? Pornopung. Amputasjon.
• Selve formspråket i en god tekst vil være av en slik karakter at det krever refleksjon og konsentrasjon og innbyr til stillingstaken. Vsk å tenke seg religiøs og politisk propaganda i litterært sett glimrende framstilling.
• Varierer hvor god leseren er til å skille mellom fortellerstemmen og verkets norm.
• Drammen bib: Omstridte emner bør om mulig være representert med ulike synspunkt.
• Litt vil noe. Skrevet ut fra et indre trykk. Da kan den også provosere.
• At litt kan bety en forskjell ser man ved å se på enkelttitler. Onkel Toms hytte. Krigslyrikk
• Litt kan åpne for ny innsikt i eget liv, klargjøre egne verdier, gi nye perspektiver. Kan utfordre oss ideologisk, skjerpe vår tanke, gi nytelse.
• Litt kan ikke være nøytral. Formidling av litt kan ikke være nøytral.
• Engasjement kan vippe over i agitasjon.
• Fra formynderi til kundebehandling.
• Kulturpolitikken fra starten preget av paternalisme. Man skulle gi folk det de hadde godt av å lese. Det de ikke visste at de ikke ville ha?
• Og det fantes bøker de ikke hadde godt av. Tvedt i Stavanger for 100 år siden.
• Statens bibliotektilsyn 1949.
• 50-tallet: Riksteater, Rikskonserter.
• 70-tallet: Bredere kulturbegrep. Travhester er nå kultur. Ikke lenger så mye statens oppgave å def kultur. Enkeltmsk frigjøring.
• Aktivitetskvalitet.
• Nye små forlag kommer. Debattbøker/hefter.
• Fra 80-t: postmoderne. Manglende helhet. Akselererende tekno-utv. Markedstenking. Kunnskap som vare.
• Dannelse nesten ubrukelig begrep? (Hm!)
• Relativisering av kvalitet.
• Forskjell på unge og eldre bibliotekarer. De yngre r mer åpne for etterspørselstyring.
• Fare for ensretting. Kjedlige og forutsigbare samlinger.
• En løsning er å redusere sin rolle til en ekspeditør av hva som helst. Eller bli Barry. Eller noe midt imellom.

 

KAP 3: MARKEDSFØRING AV LITTERATUREN OG FORMIDLINGSTJENESTEN

• Branding i kulturlivet. Markedsføring: all aktivitet so mgår utpå å dirigere varer og tjenester fra prod fram til forbruker.
• Def av markedsføring kan minne om def av formidling.
• Mer tilpasning av produktet i markedsføring.
• En formidler overlater også til leseren å gjøre seg opp en egen mening.
• Formidling ser på litt som verk, markedsføring som vare.
• Mange kanaler i vårt samf. Den som vil nå bestemte grupper msk få finne rette kanaler.
• En bokhandel kan tenke smalt, bibliotek må tenke bredt. Vinduskampanjer.
• I det litterære system er priser en viktig måte for bransjen å gi anerkjennelse og oppmerksomhet til utvalgte forfattere.
• It is impossible not to communicate.
• De som får ting til å skje, de som ser på at ting skjer, de som lurer på hva som skjedde.
• Velger en å ikke markedsføre tjenestene eller varene, er det det samme som å kommunisere sin irrelevans.
• Intro – vekst – modenhet – nedgang. Kairos.
• Nøkkelen til suksess i vår digitale verden er å dyrke kunderelasjonene, gjøre kunden til partner, et forh begge parter har nytte av.
• Forskjell på markedsføring av kulturprodukter og andre varer. Side 50.
• 1, Institusjonens fokus. På produktet, altså kunstverket, eller på markedet og kjøperne.
• 2. Produksjonen og hvordan den foregår. Enten unikt kunstverk eller masseprod.
• 3. Hvilken posisjon i samf institusjonen har. Lovstyrt eller subkulturell. De siste er mer kritiske.
• 4. Institusjonens størrelse. Fra Disney til Færder forlag.
• I trad markedsføring er startpunktet markedets behov. I markedsføring av kulturprodukter, begynner prosessen et annet sted, med det kunstneriske produktet.
• Viktig å unngå konflikt mellom de salgsfremstøt som gjøres og institusjonens grunnverdier.
• Er bibliotek gratis? Reiseveg. Parkering. Trapper som må forseres.
• Sørvis viktig. Å møte leseren med vennlighet og respekt, være raus med kunnskap og tid, det vil alltid være god markedsføring.

 

KAP 4: FORMIDLINGENS DØRSTOKKER

• I litt som i kjærlighet blir vi forbauset over andres valg.
• Paratekstbegrepet gjør ”formidling” mindre flytende.
• Fem typer transtekstualitet
• De terskler og konvensjoner som omgir et litt verk, enten koblet direkte til verket (peritekst) eller står utenfor (epitekst).
• Terskler blir terskler ved å være knytta til et rom utenfor et innenfor.
• Paratekst er rammetekster eller tekster i randområdet for verket.
• Forord, fotnoter, epiloger, titler, dedikasjoner.
• Forlagets omtaler av boka. Intervjuer med forfatteren, boktips på bibliotekets sider. Til og med indeksering. Finnes offentlige og private epitekster.
• All tekst som har påpekende funksjon overfor en annen tekst uten å være en fullstendig integrert del av den.
• Korte bokomtaler er påpekende. Grundige kritikker har for mange andre funksjoner i tillegg til å regnes som paratekst. Har sin egen distinkte stemme.
• Paratekster viktige. Baksidetekst essensielt.
• Forbereder leseren på hva som kommer. Virker altså styrende på forventningene.
• Paratekst peker på, setter i kontekst, skaper forståelsesbetingelser og rammer.
• Nesten ikke mulig å tenke seg at en leser kan få ren uberørt tilgang til en tekst.
• Ikke ønskelig heller. Da mangler leseren en inngang til teksten.
• Litt uten paratekst er en elefant uten ører.
• Noen ganger forsvinner paratekster. Hvorfor?
• Hvem står bak parateksten, og hvem er den rettet mot?
• Hvilken funksjon har den`Pedagogisk tilrettelegging, eller markedsføring?
• Paratekster er mellom verket og leseren.
• Tveit kobler paratekster til ytringsbegrepet og Bakhtin. Side 57.
• At noe utgjør en ytring, viser seg særlig ved at den avgrenses ved skifte av talende subjekt.
• Den har et tematisk innhold. Den har et ekspressivt moment. Det tredje kjennetegnet gjelder posisjonen i komm.sfæren.
• Omkring ytringen er en kontekst av tidligere ytringer.
• Ved å analysere formidlerens ytringer tydeliggjøres hans litterære påvirkningskraft. Posisjonen han inntar overfor litt tydeliggjøres. Analysene kan vise hva som fungerer og ikke fungerer i formidlinger.
• Et biblioteks bokomtale (paratekst) kan fungere som en sklie der leseren fanges inn og sendes inn i en bok han ikke kjente fra før.
•  Det er mer i et emneord enn man kanskje først tenker. De bærer ikke sjelden med seg en subjektiv holdning til det tematiske innholdet.  F.eks emneordet triviallitteratur om tegneserier. Emneordet er en paratekst som ikke fungerer. Det peker ikke på teksten, men forbi den og på noe annet.
• Hav av tid. Pekt på med mange emneord. Viser romanens relevans for msk med ulikt utg.punkt.
• Det finnes brukerorienterte nettbaserte tjenester som whichbook.net.
• Flertallet bruker ikke emneord, sier Tveit. Kan være i endring. Søkefunk på nettet.
• Skilting. Bøker kan plasseres ”feil” med vilje, som ironisk kommentar, eller som bevisst sjangernedbryting
• Skilting må ikke alltid gjøres etter fag. Kan gjøres etter tema. F.eks India som tema med både skjønnlitt, faglitt, film osv.
• Bevisstheten om føringene som legges med paratekster, er en oppvurdering av formidlingsarbeidets viktighet.

KAP 5: HVORFOR LESER VI?

• 22 % leser bøker på fritida.
• Motivet vil ofte være å oppnå noe. Det kan være bestemte følelsesmessige eller intellektuelle opplevelser.
• Lesingen kan også være motivert av søken etter mer kunnskap, eller litterære opplevelser av mer estetisk karakter.
• Noe av det viktigste ved leserens valg av skjønnlitt er dagsform og humør.
• Opplever man stress, søker man kanskje ”trygg” litt.
• Viktig at ikke formidleren en gang for alle plasserer leseren i én kategori.
• Det viktigste er hva slags erfaring leseren søker.
• Valget påvirkes også av hva slags infokilder leseren bruker for å orientere seg i den litteraturen som finnes.
• Leserens generelle preferanser eller krav han stiler til litt. Noen leser bare bøker om andre verdskrigen. Noen leser bare bøker av en bestemt forfatter. Noen vil at bøker skal være tjukke og grundige, andre vil ha det kort og greit.
• Sjanger, forfatter, tittel, omslag, design forlag kan være viktige elementer.
• Tilgjengeligheten. På det intellektuelle plan. Prismessig. Kø på biblioteket.
• En og samme tekst fyller ulike behov hos ulike lesere, og kan også variere hos en og samme leser avh av dagsform og livsfase. Tveit lister opp tre ulike lesemåter.
• Den konformative lesemåten. Leseren kjenner seg styrket i og med bekreftelse av egne holdninger. Bøker KAN motsette seg konformativ lesning. Brudd på konvensjoneri krimsjangeren.
• Den formative. Tilnærming til teksten preget av åpenhet. Bokhyllen er den stige der fører til at blive overmannens lige.
• Den diversive. Styrt av et ønske om å la seg avkoble, ta fri fra verden, drømme seg bort. Alt fra biografier til kokebøker kan anvendes på denne måten.
• Leseerfaringen kan godt influeres av de tre lesemåtene samtidig.
• Mukarovskys fire funksjoner. Side 72.
• Vi omgir oss med ting som forteller noe om hvem vi er. Så også med bøker. Litt har en viktig sosial funksjon. Bestselgerlesere.
• ”Bøkene folk snakker om”.
• Litt som stolpesko til å klatre sosialt
• Bøker som møbel.
• Viktige motiver for å lese: glede, avslapning, kommunikasjon, økt samfunnsmessig bevissthet, utdanning, informasjon, egenutvikling, unnslippe hverdagens mas, hjelp til å løse personlige eller praktiske problemer.
• Eskapisme kan være så mangt. Side 73
• Mange leser for å leve opp til krav fra omgivelsene rundt dem. Hva har dy på nattbordet? DN
• Den modne leser. Det finnes redskaper som kan bedømme en lesers nivå.

–          Det å være bredt orientert

–          Gå i dybden på ett eller flere områder

–          Evne til å tilpasse sin lesning til den aktuelle teksten

–          Evne til å fortolke

–          Aktiv interesse for andre msk, steder og aktuelle problemer utenfor egen privatsfære.

–          Samfunnsinteresserte. Uttrykte interesse for det å søke etter et bedre liv og samfunn.

• Myten om den asosial lesehesten får seg her en knekk.
• Modne lesere har hatt god nytte og nær kontakt med litteraturformidlere.

 

KAP 6: VEILEDNING

• Folkebib på Gjørvik: 200 000 bøker. Ingen kjenner til alt dette. De fleste kjenner til veldig lite av det. Opplagt behov for veiledning.
• Spesialiserte lesere. Ikke like lett å være veileder og formidler lenger? Bibliotekaren er for mye av en generalist?
• Blir heller den som gjør presise søk og effektiv gjenfinning.
• Veilede gjennom tilrettelegging av lokalene
• Veilede gjennom Internett
• Veilede gjennom personlig sørvis. ”Lei en bibliotekar.”
• Veilede i gruppe. Guidet tur i årets biografier. Bokprat kan være klokt å satse på.
• Mindre happenings bedre enn svære bokdager?
• Fokusere på det folk ikke kjenner fra før. Eller kombinere en hit med noe lenger ned på halen.
• Barn kan formidle til andre barn
• Veilederen må ha tro på det som formidles
• Ordene og formuleringene sekundære i starten. Da hører ikke publikum hva du sier, de bruker tida på å scanne deg. (Vel, vel…)
• Gi tilhørerne en lystpreget opplevelse. Det er det som får dem til å handle.
• Herlitz: Det talte ord står for 20 % av det vi kommuniserer.
• Filmopptak av seg selv,
• Gjøre seg kjent med lokalet og publikum på forhånd.
• Snakke langsomt. Tankesekunder.
• Utnytte stemmens register
• Begynne med en egen erfaring, relatere denne til boka man presenterer.
• Skap bilder i tilhørernes hoder.
• Ikke fortelle for mye. Legge ut agn.
• Litteraturutvalget skal være en blanding av kjent og ukjent.
• Hva ønsker gruppa? Klargjøre dette på forhånd.
• Individuell veiledning. En person ber om boktips. Sannhetens øyeblikk. Må handles ganske fort. Spørre hva kunden har lest tidligere. Bruke sammenlignende kataloger. Side 83.
• Bruke boktips fra Amazon og lignende.
• Kan bli en status quo-formidling. Noen kunder er mer åpne for nye impulser enn andre.
• I skolen: La elevene anbefale for hverandre. Omtaler av gromme bøker = GROMTALER. Funker bra!
• Reader development
• Sørge for at leserne hele tida kan få tilbud om nye opplevelser, noe å strekke seg etter, noe som overrasker.
• Gleden ved å være med å skape en egen ”bestsller” i en bokhandel.
• Hviskebøker
• Frittgående bibliotekar
• Gjenfinneren, kommunikatoren, oppdrageren

 

KAP 7: UTSTILLINGER

• Vi ser ikke tingene slik de er, vi ser dem slik vi er.
• Utstilling er både kunstgalleri og butikkvindu.
• I norsk smh har museene vært sterkt knyttet til tanken om nasjonsbygging.
• Vindusutstillinger vanlig siden midten av 1800-t.
• Bibliotek har trad ikke hatt store utstillingsvinduer. Tvert imot har bygningene signalisert utilgjengelighet. Arkitektur som lukker seg rundt litt.
• Ny generasjon bib.bygg etter 1990. Mer åpenhet. Tønsberg som eks.
• En utstilling er en enhet av form, formål, innhold og omgivelser. Alt som noen velger å kalle en utstilling.
• Et område der publikum forholder seg sansende, opplevende til det som er stilt ut.
• Lys og bevegelse er noe av det som gjør at utstillingen oppdages.
• Lesningen av en utstilling er uforutsigbar og preges av medskapning og betrakterens forutforståelse.
• Den som stiller ut må gjøre et utvalg. Ikke bli fristet til å stille ut alt.
• Viktig med luft. Ikke fullstappe. Da vet ikke øyet hvor det skal se.
• Bib, og til dels bokhandel, kan lære mye av dekoratører.
• Trenger en mer helhetlig strategi.
• Hvis en bib.utstilling av bøker tømmes, er det grunn til å være fornøyd.
• En utstilling sier noe mer enn sitt tema. Den er også en profilering av virksomheten. Sier noe om hva den ønsker å framstå som i de besøkendes bevissthet.
• Hva gjør bib med populære bøker? Kjøpe mange eks. Hurtiglånsordninger.
• Utstillinger kan gå i dialog med leserne. De kan oppfordres til å sette fram bøker.
• Kortere tekster kan leses i utstillingen. ”Dikt underveis”. Ikke mer enn 50 – 60 ord.
• Forsiden fram. Øker utlån, og salg. Man oppdager bøker man ikke før har kjent til.
• En utstiling gjør synlig noe som tidligere har vært usynlig.
• Vise fram ting der folk er. Genialt å reklamere på tbanen og på venterom.
• Boklister. Kan være knyttet til temautstillinger. Alt kan ikke stilles ut, men så å si alt kan listes.
• Biblioteksentralen selger boklister. Lister kan også lages selv. Formatet bør være hendig.

 

KAP 8: LITTERÆRE ARRANGEMENTER

• Amor Librorum Nos Unit.
• Litt.arr vekstnæring for tida.
• Forfattere reisende i egne tekster
• Forfattermøter på utesteder og lignende. Avslappet, uhøytidelig. Publikumstrivsel og sosialt samvær viktig.
• Debattene kan også bli mer temperamentsfulle.
• Signering på messer og i bokhandler.
• Festivaler. Dei nynorske Festspela er ikke i Førde som Tveit skriver, men i Ørsta/Volda.
• Festivaler trenger ikke for mye stæsj. Litt skal få være litt.
• Rommets størrelse, akustikk, belysning og interiør viktig. En god setting gir bedre konsentrasjon.
• Målgruppetenking er viktig. Også viktig å vite hva man vil med arrangementet.
• Mange har forsøkt å etterlikne bokbadmodellen. Kan funke bra. Kan bli gørr kjedelig. Det er en krevende form.
• Lettere å blande flere uttrykk.
• Nærhet gjør det lettere for publikum å ta ordet. Også hjelpemidler som trådløs mikrofon.
• Forfattere kan oppleve seg presset av egne foreninger til å stille opp.
• Verdt å huske at det ikke alltid er slik at forfatteren er den beste formidler av egen bok.
• Fint med pause. Kan sette i gang samtaler.
• En inviterende og åpen forfatter hjelper. Det samme gjør et levende og interessert publikum.
• En vel forberedt møteleder hjelper.
• I vurderingen av om et arr var vellykket må man spørre: For hvem?
• Det viktigste for forfatterne er å bli godt mottatt og at arr er godt forberedt
• Arrangøren vil gjerne ha forfattere som byr på seg selv. Frykten for lite publikumsoppmøte gjør at de kanskje litt for ofte holder seg til det kjente?
• Publikum ønsker å høre noe som treffer dem. Gode opplevelser ofte knytta til overraskelser.
• Litt arr har effekt. Ukjente og glemte forfattere lånes igjen, eller de selger mer. Ringvirkninger.
• Går an å invitere to forfattere samme kveld, et kjent trekkplaster og en mindre kjent nybegynner.

 

KAP 9: LITTERATURGRUPPER – LESESIRKLER

• Viktig å dele leseropplevelser. Bare tenk selv, hvor mange bøker leser du uten å snakke med andre om dem?
• Lesesirkler var utbredt under andre verdskrigen.
• Finnes ingen oversikt over hvor mange som er med i dag. Definitivt flest kvinner.
• Medlemmene synes de oppdager mye nytt ved å diskutere litt. med andre
• Leser også annerledes, mer oppmerksomt, når de leser for å forberede seg til gruppa.
• Ved at det går på omgang å velge bøker, får en også lest bøker enn ellers ikke vill ha kommet over.
• Gruppene har ulik intensjon. Fra rene studiegrupper til rene kaffegrupper.
• Å diskutere litt. blir ofte sterkt personlig. Medlemmene kan bli bedre kjent, eller få nok av hverandre.
• Valg av litt er det som skaper mest problemer. Tilgjengelighet. Omfang. Stil.
• ”Fra det populærvitenskapelige til det eksperimentelle” Side 112. (Hm! Kan ikke pop.vit være eksperimentelt?)
• Ofte er det ikke det nyeste og mest populær som velges. Ikke tilgjengelig på bib. For dyrt i bokhandel.
• Hvis noen av medlemmene i gruppa mener seg å ha enerett på vurderingen av en bok blir det lett vsk.
• Man leser med ulike briller, bruker ulike kriterier. Så lenge det er greit og avklart, virker gruppa berikende.
• Få grupper har formell tilknytning til bibliotek eller bokhandel.
• Agder fylkesbib har gode støttetjenester. Side 115.
• Read it – share it. Side 116.
• Opening the book. Side 116.

 

KAP 10: SKRIFTLIG FORMIDLING

• Kan det være noen sak å skrive? Riktig staving og alt det der er en ting. Den som skriver skal også ville noe.
• Originalitet verdsettes.
• Å skrive er å skjerpe tankene.
• Disposisjon. Den måten å tenke på kan kastes på skraphaugen? De fleste skriver bitvis.
• Begynn å skrive der det er noe, der du kjenner engasjement.
• Formidleren skriver også. Må ha høy grad av mottakerorientering.
• Formidleren bør få fram det som ikke alle andre skriver om.
• Noe kjent kan bruks for å få fram noe mindre kjent.
• Lokalavisa et fint forum
• Litteraturomtaler i ulike blader og magasiner er ofte veldig forutsigbare i sitt utvalg og i sin måte å omtale på. Det trenger de kanskje ikke å være?
• Formidlingstekster skal komme leserne i møte, snakke med dem.
• Hvis boka som presenteres er tung og vsk tilgjengelig er det ingen grunn til å legge skjul på det.
• En formidler kan komme i skade for både å forvanske og forenkle for mye.
• En bokomtale er påpekende. Skal gjøre leseren oppmerksom på at boka finnes. Gir ikke rom for velbegrunnede kvalitetsvurderinger. Subjektive meninger kommer sjelden sterkt til uttrykk.
• Bør inneholde en interessevekker, en kort karakteristikk av handling av tematikk og handling. At boka anbefales uttrykkes mer eller mindre eksplisitt. Bokfakta skal også være med.
• Orienter deg, men vær varsom med å overta andres leseerfaringer.
• Minner boka om noe annet du har lest? Fortell hvorfor.
• Forsøk å aktualisere boka.
• Hva er god språkbruk? Side 124.
• Kanskje er de store anstrengelsene ved lesningen selve virkningen av teksten noen ganger. Forfattere kan ha et annet forhold til hensiktsmessighet enn formidlere bør ha.
• En formidler bør alltid skrive enkelt. Det betyr ikke naivt eller banalt, bare at teksten er interessert i å komme leseren i møte.
• Jeg-stemmen bør få komme til uttrykk. Ellers begynner man å lure på hvem det er som snakker.
• I en formidlingstekst som henvender seg veldig tydelig til en klart definert målgruppe, kan det fungere å bruke ”du”. Det gir nærhet og ber om reaksjon.
• Tveit skriver at netttekster må være korte. Det er etter mitt syn en grov forenkling. Referansen hennes til Jacob Nielsen er litt gammel. (2000)
• Hun fremmer mulighetene som ligger i hyperkobling. Potensialet er enormt, sier hun.
• Mye skumlesing på nett.
• Mediets egenart fremelsker en rastløs lesemåte.
• Tette blokker av tekst, uten luft, virker enda mer massive på skjerm
• Punktlister er bra.

 

KAP 11: ELEKTRONISKE FORMIDLINGSTJENESTER

• Det mest usympatiske med datamaskiner er at de bare kan si ja eller nei, ikke kanskje.
• Japanerne er i ful gang med å tilby mobillitt. Også lesere som i utgangspunktet ikke er glad i å lese, kjøper disse mininovellene på 1600 tegn.
• Forfatterne kan få mer direkte og hurtigere tilbakemelding på tekstene sine, de kan sogar endre dem på bakgrunn av leserresponser, men litt er nå engang ikke demokrati. Kommer også an på hva slags syn forfatteren har på litt. Er en tekst avsluttet og ferdig en gang for alle?
• Hyperfiksjonen Dark Lethe. Side 129.
• Det kan være spennende å se hvordan noen vil bruke ens egen tekst som utgangspunkt for videre skriving.
• Elektroniske hjelpemidler kan gi oss skreddersydde tjenester. Tanum og Deichmanske nevnes som eksempler.
• Blir det for effektivt? Oppdager man ikke lenger noe nytt? Man får hele tiden anbefalt litt som ligner på det man har lest før.
• Populære romanserier på uendelig mange bind, tyder på at gjenkjennelse selger. Ikke alle lesere ønsker seg overraskelse i like sterk grad.
• Et problem kan være at terminologien hos bibliotekar og bruker ikke er på samme nivå. Dermed kan f.eks søkeord bli ubrukbare.
• I stedet for å begynne med den overveldende mengden bøker ,begynner whichbook.net” med leseren. Side 131. Tveit nevner det ikke, men noe lignende finnes også på norsk: www.onskebok.no. (Jeg søkte på en bok som skulle ha høy grad av storslagenhet (liten grad av jordnærhet), høy grad av brutalitet (liten grad av mildhet) og høy grad av motbydelighet (liten grad av nydelighet). Søket returnerte da Rosens navn, Innvielse av Gunnar Kopperud og Prost Gotvins geometri av Gert Nygårdhaug.
• Få ting stimulerer leselysten mer enn sterke meninger.
• Teknologien er ikke bokens fiende, men dens medspiller.
• Bokbegrepet er blitt utvidet.

Reklame